avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
Mine områder

Logg inn

Logg inn eller registrer en ny bruker for å automatisk få tildelt relevante områder i Mine områder.

Brukertips i Visma.net ERP

Sorter etter:
av Edvard Berntzen VISMA
Noen kan oppleve problemer med å opprette leveranse på salgsordrer som inneholder flere lagersteder, når salgsordren allerede har en leveranse. Denne artikkelen viser deg hva du bør være klar over i forbindelse med dette.    En salgsordre har status Levering når det er koblet en ubekreftet leveranse til den. Har salgsordren status Levering kan du kun opprette nye leveranser på salgsordrelinjer med lagersteder som det ikke ligger en ubehandlet leveranse på.    Eksempel   En salgsordre har to varelinjer med forskjellig Lagersted. I dette tilfellet: lagersted 1 og lagersted 2.     Vi oppretter først leveranse for varelinjen som har lagersted 1, på 2 stk (varelinjen på salgsordren hadde 3 stk).      Salgsordren har nå status Levering ettersom det ligger en ubehandlet leveranse tilknyttet. Merk: Kolonnen I rest står fortsatt som 3 ettersom leveransen ikke er bekreftet enda.      Når salgsordren har status Levering kan du kun opprette nye leveranser på de lagerstedene det ikke ligger en ubehandlet leveranse på. I dette tilfellet kan du altså kun opprette leveranse på lagersted 2, ikke lagersted 1.   Ønsker du å opprette leveranse på det resterende antallet på lagersted 1 (1. stk), må du først bekrefte denne leveransen. Da vil salgsordren få status Restantall.    
Vis hele artikkelen
Sist oppdatert av Edvard Berntzen VISMA ‎19-06-2019 12:52
Bruker man automatiseringsplaner (tidsplaner) er det viktig at man ikke har flere automatiseringsplaner på samme skjermbilde, som også har like innstillinger. Dette kan føre til at man får importert samme data flere ganger. Et eksempel på dette kan være at en innbetalingsbunt fra Autopay innboks (CA50400S) blir opprettet dobbelt.    På Automatiseringsplaner (M205030) har man oversikt over automatiseringsplanene som er satt opp.     At det ligger en automatiseringsplan to ganger på samme Vindusnr (skjermbilde) er i utgangspunktet ikke noe problem. Problemet oppstår hvis informasjonen som er lagt inn under fanene er identisk for de to automatiseringsplanene.      Hvis man har helt identiske automatiseringsplaner for samme Vindusnr, med identiske innstillinger for de fire fanene vist over, må den ene slettes. Dette gjør du ved å klikke på Vindusnr på den linjen du ønsker å slette.      Klikk deretter på sletteikonet og lagre.  
Vis hele artikkelen
Sist oppdatert av Ingvild Jamt VISMA ‎05-12-2018 13:57
Vi skal i denne artikkelen gå gjennom hvordan du kan knytte eier opp mot en salgsordre. Da kan du bruke noe som heter "Eier". Denne koblingen er koblet til den innloggede brukeren. Det du gjør er å skape en "Ansatt" i systemet, og den ansatte er knyttet til et brukernavn. Når brukeren oppretter en salgsordre, kobles den automatisk til som "Eier" til salgsordren. Dette vil vises i fanen regnskapsinnstillinger på salgsordren.      Åpne skjermbilde EP20300. Meny- Konfigurasjon- Organisasjon-Ansatte. Legg til en ny ansatt( dette vil senere bli eier) og fyll ut minst etternavn, epost, ansattprofil, Avdeling og Kalender. Ansattprofil og Avdeling kan opprettes ved å klikke på blyanten ( et nytt skjermbilde vil da åpnes).  For å få tilgang til ansattinnlogging må epost fylles ut. Det er er den som er knytningen.         Åpne skjermbilde SM201010. Meny- Flere valg- Brukersikkerhet- Registre- Brukere. I feltet Logg på- brukernavn velger du brukernavn og i feltet Tilknyttet enhet velger du bruker.       Hvis du går tilbake til ansatte ser du nå at ansattinnlogging er fylt ut automatisk.      Når jeg nå oppretter en salgsordre vil systemet legge meg til som en Eier ( basert på min bruker som er knyttet til ansatte). Du kan selvfølgelig endre Eier hvis det er flere eiere/ansatte  som er lagt til i systemet. Eier vil legge seg i fanen Regnskapsinnstillinger på salgsordren.       
Vis hele artikkelen
Sist oppdatert av Ingvild Jamt VISMA ‎01-10-2018 12:39
I denne artikkelen skal vi gå gjennom hvordan du utfører lagertelling på hele lageret. Altså full vareopptelling. Vi skal se på  hvordan dette gjøres og hva man bør tenke på ved en varetelling.     Lagersted På lagersteder kan du aktivere knappen “ frys lager”  Når varetelling da er igang får du ikke gjort noen transaksjoner eller oppdatert noen mottak. Du kan f.eks lage en innkjøpsordre og lagre et varemottak. Men ikke oppdatere. Du får en feilmelding hvis du prøver å gjøre noe da. Denne innstillingen kan overstyres, men vi anbefaler på det sterkeste at man har rutiner internt på plass slik at når man foretar en varetelling så foregår ikke lagertransaksjoner parallelt. Dersom man gjør det vil det være svært vanskelig å registrere det faktiske lageret man har.   Ikke aktivert: Velger de Ikke frys så kan de levere/motta, men da må de manuelt holde styr på dette og kalkulere det inn når de velger å oppdatere opptalt antall. Da må det som er telt på lager justeres med det som har skjedd av lagerbevegelser i mellomtiden.       Når vi skal i gang med vareopptelling må vi først opprette en "Vareopptellingstype" Her fyller du ut typenr, beskrivelse og på genereringsmetode velger vi hele fysiske lager.     Typenr: Hva vareopptellingen din skal hete. Metode:  Hvilken metode skal brukes til å generere listen over lagervarer for vareopptelling: Hele fysisk lager, Per lager, Per omløpsklasse, Per ABC-kode, Per syklus eller Per vareprofil. Lagersted: Det spesielle lageret hvor vareopptellingen vil finne sted. Du kan la feltet stå tomt for å bruke vareopptelling på ethvert lager. Hvis du velger Lagersted kan du også velge lokasjon hvor vareopptelling skal skje og velge plukkprioritet. Tilordningsrekkefølge: Fanen tilordningsrekkefølge viser bare rekkefølgen du kan sette opp på rapporter. Du kan sortere etter lokasjon, per varenr, per parti/serienummer om dette er satt på varen eller per lagerbeskrivelse.     Neste steg er å klargjøre vareopptellingen.  Etter vi har lagret så går vi til skjermbildet "Klargjør vareopptelling"  Her setter vi gang en vareopptelling .  På typenr velger vi den vareopptellingstypen vi lagde i sted, og så velger vi lagersted.     Under blanke linjer å legge til kan vi velge f.eks. 5. Linjer.   Det som er greit å vite i dette bildet er at varene som kommer i tellingen her er kun varer som har hatt lagertransaksjoner. Saldoen kan være 0, men de må ha hatt lagertransaksjon. Så hvis vi har en vare og ikke har hatt noen lagertransaksjon på den, så skal den per default ikke komme med her. Hvis vi da ønsker saldo på denne fordi vi har en på lager så kan vi legge til denne varen på den blanke linjen. Når vi trykker på "generer fysisk lager” så vil lageret fryses om du har aktivert knappen “ frys lager” under lagersteder. Vi kan lagre varemottaket ol, men ikke oppdatere. Da vil vi få en feilmelding. Når vi trykker på “ generer fysisk lager” kommer vi til skjermbildet godkjenn vareopptelling Ved så å klikke på Generer fysisk lager starter vi prosessen aktivt og går over i skjermen "Godkjenn Vareopptelling".    Vi har også ulike rapporter vi kan bruke i vareopptellingen.  Tellelister- Kan brukes til de som teller lageret. Her kan vi se hvor mange varer som er realisert antall og her kan vi telle hva som fysisk er på lager og skrive ned.   Forhåndsvis avvik på lagertellig: I denne rapporten fyller vi ut avvik om det finnes.   3. Vareopptelling: (VALGFRITT)   Når vi har satt i gang vareopptellingen og skal legge inn data kan vi bruke bildet vareopptelling eller gå rett til godkjenn vareopptelling å legge inn der.       Her ser vi antall før telling og her kan vi skrive inn opptalt antall.  Kan også velge på lokasjon slik at hver person får ansvaret får å telle hver sin lokasjon/hylleplass. Hvis opptalt antall er ulikt antall før telling så ser vi en differanse her. Bildet vareopptelling brukes av de som er ute på lageret. Her kan de filtrere etter lokasjon f.eks lokasjon 1 og lokasjon 2 som kan gjøre vareopptellingen lettere å registrere. Legger du f.eks inn 15 stk på “opptalt antall” vil dette vises i bildet “ godkjenne vareopptelling” Alt som du legger inn her vises i dette bildet. Referansenr kommer fra lagerinnstillinger og “nummerserie for varetelling” Godkjenn vareopptelling:   Her ser vi de 15 vi la inn fra bildet vareopptelling. Kan også ta ut denne listen i excel og legge inn verdier der.     Om det er noen varer som ikke ligger her kan du trykke på “ legg til” og velge varen under varenr, velg lokasjon og antall. Det er kun manuelle tilføyde linjer du kan slette fra dette skjermbildet. Sett inn reell beholdning i feltet for Opptalt antall. Avvik i antall vil vise et kostnadsavvik basert på varens kostnad. Kolonnen for Årsakskode vil benytte standard årsakskode for varetelling, men her har man også muligheter til å lage egne årsakskoder for sporing, til eksempel brekkasje, tyveri, utdaterte varer eller annet som passer din bedrift. Årsakskoden på varelinjen hentes fra Lagerinnstillinger. Default er 4- lagerkorreksjon. Dette kan endres om du har en egen årsakskode du har laget.   Når du er ferdig med å legge inn antall har du valgene avslutt, annuller og fullfør:   Annuller: da avslutter du uten at noe blir gjort med verdiene. Da vil ingen varetelling bli gjort. Avslutt: da stenges skjermbildet vareopptelling, dvs at du ikke kan legge inn noe mer informasjon der. Du kan heller ikke oppdatere et varemottak. Fullfør: da skapes det en justering, lagerkorreksjon og et ref. Nr blir laget som vi kan gå inn å se på. Når vi nå prøver å trykke på fullfør får vi en feilmelding. Dette fordi kolonnen "status" på vareopptellingen står som “ikke angitt”. For å fullføre en vareopptelling må statusen være noe annet enn “ ikke angitt” . Dvs, de linjene med denne statusen har vi ikke lagt inn noe verdi/tall for. Da kan vi enten velge: Sette til null- da blir opptalt antall til 0. Hoppe over- da endres status til hoppet over, da vil ikke lagersaldo endre seg. I dette tilfelelt velger vi "hoppe over".  Når du da klikker på “ fullfør fysisk lager” skapes det en lagerkorreksjon for de varene som det er justert for.  Denne justeringen ligger under fanen Justeringsinformasjon. Du kan da klikke på denne, får å få opp detaljene og følge bokføringen av lagerkorreksjonen i regnskapet. Motkonto styres av årsakskoden som ligger på vareopptellingen. Hvis ingen årsakskode registreres benyttes Årsakskode for vareopptelling under Lagerinnstillingen.          
Vis hele artikkelen
Sist oppdatert av Ingvild Jamt VISMA ‎25-06-2018 13:01
Se her for å lese oversiktsartikkelen først:  Fordeling av innkjøpsprisavvik-oversiktsartikkel    I denne artikkelen skal vi gå gjennom hvordan et avvik blir registrert når vi velger Lagerkonto og årsakskode.   På innkjøpsinnstillinger (ScreenId=PO101000) må vi i feltet Allokeringsmodus velge Lagerkonto. Når vi velger Lagerkonto må vi også velge en Årsakskode. I dette eksempelet velger vi Lagerkorreksjon.     Vi starter med å lage en innkjøpsordre der vi bestiller 100 stk til en kostpris på 100,-.      Så lagrer vi denne og velger "Angi varemottak" under Behandlinger. Da kommer vi til skjermbildet Varemottak:      Når vi oppdaterer varemottaket kan vi gå til Lagersammendrag. Her ser vi at vi har fått varen inn på lager til en kostpris på 100,-     Men når vi får en inngående faktura er kostprisen blitt endret fra 100,- til 150,- Dvs at du får et avvik på 50,- Når vi oppdaterer den inngående fakturaen kan vi trykke på fanen Regnskapsdetaljer. Da vil det dukke opp et buntnr.      Når vi trykker på buntnummeret kommer vi til skjermbildet Hovedbokstransaksjoner. Hva skjer med den til 50,-?  Ved valg av lagerkonto blir det laget en lagerkorreksjon på avviket.      Hvis vi trykker på Meny i systemet og Vare og trykker på Justeringer ser vi at det har blir laget en Lagerkorreksjon i oversiktslisten. Her kan vi velge det aktuelle dokumentet og da ser vi at en justering har blitt laget på avviket. Her var avviket på 50 kr som blir en utvidet kostnad på 5000 siden vi hadde 100 stk av denne varen.      Hvis vi trykker på Fanen Regnskapsdetaljer ser vi Hovedbokstransaksjonene for dette avviket.      Vi ser også på lagersammendrag at kostprisen har blitt endret fra 100,- til 150,-.      Se her for å lese om hvordan et avvik blir registrert ved bruk av Konto for innkjøpsprisavvik:  Fordeling av innkjøpsprisavvik ved valg av Konto for innkjøpsprisavvik  
Vis hele artikkelen
av Nina Bredholt VISMA
Vi har tidligere beskrevet hvordan du kan registrere fritekst på ordrelinjer og skrive den ut på f.eks ordrebekreftelse.
Vis hele artikkelen
Aktuelt brukertips
Visma kursoversikt