Hei
Det er mange artikler på nettet om konsernbidrag.
Og for å vurdere konsernbidrag eller utbytte i ditt selskap, må jeg be deg kontakte en regnskapsfører. Vi har dessverre ikke muligheten til å gå så langt inn i deres regnskap her i dette forumet.
Konsernbidrag er overføring av penger, driftsmidler eller aktiva uten vederlag til andre selskap i konsernet.
Den faktiske overføringen må ikke skje samme år, men giver selskapet må påta seg en ubetinget forpliktelse, og kan ikke reversere denne. I det følgende skal det redegjøres for hovedreglene i aksjeloven, og kort vise til – skatterettslige forhold.
Hvorfor gi konsernbidrag?
Formålet med konsernbidrag er ofte skattemotivert, men må ikke være det.
Hvis det ikke er skattemessig motivert, kan det være for å sikre det andre selskapet en bedre egenkapital, eller av andre grunner sikre selskapets økonomiske bilde.
Dette kan igjen medføre større mulighet for å utbetale utbytte hos mottaker.
Uansett vil det medføre en utjevning av skatten innad i et konsern ved at giver kan få fradrag på skatten tilsvarende konsernbidraget, da overskudd reduseres, samtidig som mottakerens inntekt vil da øke tilsvarende.
Dette medfører at overskuddet reduseres i et selskap og tilsvarende blir underskuddet redusert i det andre selskapet.
Nedenfor vil en gå gjennom aksjelovens regler for konsernbidrag, men de rent skatterettslige sider vil ikke bli nærmere gjennomgått.
Hvilke selskaper kan gi og motta konsernbidrag?
Skattereglene sier at dette bare gjelder “aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning”.
Vi ser bare på tilfelle hvor giver og mottaker er norske aksjeselskaper.
Hvilke krav er det til konserntilknytning?
Det settes følgende krav i skattelovgivningen:
Selskapet som gir og det selskapet som mottar konsernbidrag må være i samme konsern etter reglene i aksjeloven §1-3.
Loven setter som krav at morselskapet har “bestemmende innflytelse” over et annet selskap, dvs mer enn 50% av stemmene på generalforsamlingen.
Morselskapet må eie mer enn 90 % av aksjene i datterselskapet, samt ha en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen..
Dette påvirker blant annet tolkningen av kravet om mer enn 90 % eierskap.
Ved beregningen av eierkravet teller både direkte og indirekte eierandeler, det kan derved være mange selskapet involvert, og de kan tilhøre forskjellige grener av konsernet.
Det kan også gis bidrag på tvers “søstre” og “kusiner” i konsernet, så lenge selskapet på toppen har ‘’kontrollen ‘’ og er et aksjeselskap.
Ligger ‘’ kontrollen’’ i et KS eller ANS kommer reglene ikke til anvendelse
– Kravene må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret, 31,12, i det året bidraget blir gitt.
Hvis du synes dette innlegget besvarte spørsmålet ditt med en god løsning, vennligst trykk Godta som løsning
Visma Danmark
Visma Finland
Visma Latvia
Visma Nederland
Visma Norge
Visma Sverige
Visma Developers & Partners
Visma Latin-Amerika