Ferie og sykdom

[#1]

Ferielovens § 9 har bestemmelser om de situasjoner der sykdom faller sammen med ferieavvikling. Utgangspunktet er at arbeidsgiver fastsetter ferie også for arbeidstakere som er sykmeldt. Dersom arbeidstaker ikke oppfyller kravene til å få ferien utsatt eller ikke fremsetter krav om dette, vil arbeidstakeren måtte anses for å ha avviklet ferie under sykdom. 

Reglene gir den ansatte “rett” til utsettelse etter nærmere vilkår. Det er likevel slik at det er den ansatte selv som må “kreve” dette. Arbeidsgiver kan ikke motsette seg utsettelse dersom vilkårene er oppfylt.

Hel eller delvis sykmelding

Arbeidstaker kan kun  kreve ferien utsatt etter ferieloven ved 100 % arbeidsuførhet dokumentert ved legeerklæring. Verken egenmelding eller gradert sykmelding kvalifiserer  til å kreve ferie utsatt.

Ferieloven har ingen særregler for gradert sykmeldte. Dette innebærer at arbeidsgiver skal planlegge og påse at ferie avvikles på ordinær måte. En gradert sykmeldt kan ikke kreve å ta feriedager på de dagene vedkommende skulle vært på arbeid. Ferieloven har heller ingen særregler for overføring av feriedager for gradert sykmeldte. 

Syk før ferien

Ferieloven § 9 (1) første ledd regulerer det tilfellet at arbeidstaker blir helt arbeidsufør før ferien starter. I disse tilfellene kan arbeidstaker kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. 

Kravet om utsettelse skal dokumenteres ved legeerklæring som skal fremlegges for arbeidsgiver senest innen arbeidstidens slutt siste arbeidsdag før ferien. Det er ikke nok for å kunne kreve ferien utsatt at arbeidsgiver mottar en legeerklæring. Legeerklæringen vil kun være en dokumentasjon på at arbeidstaker er syk. Vedkommende arbeidstaker må i tillegg fremsette krav om utsettelse av ferien.

Ferieloven løser ikke direkte spørsmålet om arbeidstaker kan kreve hele eller bare deler av ferien utsatt. Det er likevel sikker praksis for at arbeidstakere ved sykdom før ferien kun kan kreve hele ferien utsatt etter fl. § 9 (1). 

Syk i løpet av ferien

Ferieloven § 9 (1) annet ledd regulerer det tilfellet at arbeidstaker blir helt arbeidsufør i løpet av ferien. Etter denne bestemmelsen kan den ansatte få ferien utsatt dag for dag dersom man er eller blir helt arbeidsufør i løpet av ferien.

Det er likegyldig om arbeidsuførheten oppstod før eller etter feriens start. Er først vilkårene for utsettelse til stede, kan arbeidstaker kreve at et tilsvarende antall virkedager gis som ny ferie senere i ferieåret. Dette innebærer at arbeidstaker kan kreve å få ny ferie som i lengde tilsvarer det antall virkedager som man var sykmeldt under sin ferie. Arbeidstaker kan ikke kreve å få ny ferie i hovedferieperioden, ved utsatt ferie er det arbeidsgiver som bestemmer tidspunkt for når den utsatte ferien avvikles. Arbeidsgiver plikter kun å gi utsatt ferie for det tidsrom som omfattes av legeerklæringen.

Legeerklæringen må fremsettes “uten ugrunnet opphold” etter at arbeidet er gjenopptatt. Det følger av forarbeider til bestemmelsen at departementet er av den formening at dette ikke bør tolkes for strengt. Arbeidstakeren bør imidlertid ha gode grunner for å vente mer enn 14 dager med å fremsette kravet. 

Overføring av ferie til neste år ved sykdom

Dersom sykdom gjør det umulig å avvikle ferie innen ferieårets utløp, skal ferien overføres til det påfølgende ferieår, jf. fl. § 7 (3) annet ledd.

Sykepenger ved utsatt ferie

Når ferieloven § 9 (1) første ledd og annet ledd bruker uttrykkene «utsettelse» og «ny ferie», så er dette blant annet for å poengtere at den tiden som var avsatt til ferie, ikke skal regnes som ferie. Det vil si at det er et sykefravær – ikke et feriefravær. I slike perioder vil arbeidstaker ha rett til sykepenger forutsatt at arbeidstakeren fyller vilkårene i folketrygdloven for rett til sykepenger, jf. ftrl. kapittel 8.  Arbeidstaker kan ikke kreve å få utbetalt både feriepenger og sykepenger for samme periode. Arbeidstaker vil således ha krav på sykepenger for de utsatte feriedagene og feriepenger når den utsatte ferien senere avvikles.

Feriepenger av sykepenger 

Ferielovens hovedregel er at det skal beregnes feriepenger av «arbeidsvederlag», jf. fl. § 10.

Ferieloven § 10 (4) slår fast at sykepenger utbetalt av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioder skal regnes som arbeidsvederlag. Dette innebærer at arbeidsgiver også skal betale feriepenger av sykepenger utbetalt i arbeidsgiverperioder, uavhengig av hvor mange arbeidsgiverperioder det har vært i løpet av opptjeningsåret. Det er altså ingen begrensninger på hvor mange dagers sykefravær arbeidsgiver skal betale feriepenger av i løpet av året.

Folketrygden skal betale feriepenger av de utbetalinger trygden foretar. Her har imidlertid loven selv satt visse begrensninger i trygdens betalingsplikt. Når det gjelder sykepenger, slår ferieloven § 10 (4) annet ledd bokstav a) fast at trygden skal betale feriepenger av sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår. Det er her sykepengedager det er snakk om, og ikke kalenderdager. Denne begrensningen innebærer at en arbeidstaker som har mottatt sykepenger fra folketrygden i mer enn 48 dager i et opptjeningsår, ikke vil få utbetalt feriepenger av det overskytende.

Begrensningen på 48 dager gjelder imidlertid pr. opptjeningsår, slik at en arbeidstaker som er sykmeldt over to opptjeningsår, likevel kan få feriepenger av 48 dager det første året og 48 dager det andre året. 

NAV betaler feriepenger av sykepenger med 10,2%.

RegelPOD

Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes.

Du finner alle episoder av RegelPOD her.