Når arbeidstaker starter, så må arbeidsgiver på noen områder vite hva den nyansatte gjorde før oppstart i det nye arbeidsforholdet. Her ser vi nærmere på noen områder der det er viktig at arbeidsgiver har kontrollen.
Omsorgspenger
Dersom arbeidstakeren har krav på omsorgspenger, er det viktig å være oppmerksom på at antall dager med omsorgspenger man har krav på i løpet av et kalenderår følger arbeidstaker, ikke arbeidsgiver. Det betyr at man ikke får ny kvote med omsorgspenger ved bytte av arbeidsgiver.
Dager med omsorgspenger som er brukt hos tidligere arbeidsgiver går til fradrag i hvor mange dager man kan bruke hos ny arbeidsgiver
Eksempel
Kari har 10 dager med omsorgspenger. Disse var brukt opp ved utgangen av juli. I september bytter Kari jobb. Hun har da ingen dager igjen med omsorgspenger å benytte hos den nye arbeidsgiveren.
Når en arbeidstaker skifter arbeidsgiver, kan den nye arbeidsgiveren kreve at arbeidstaker leverer en erklæring fra tidligere arbeidsgiver som viser hvor mange dager arbeidstaker har fått omsorgspenger i det kalenderåret ansettelsen finner sted.
Sykepenger
Opptjening - sykepenger i arbeidsgiverperioden
Det er et vilkår for rett til sykepenger fra arbeidsgiver at arbeidstakeren har vært ansatt i 4 uker. Dette kalles opptjeningstiden og er regulert i folketrygdloven § 8-18.
Opptjeningen begynner å løpe fra den dag lønn beregnes, men det er ikke et vilkår at den ansatte faktisk har vært på arbeid i hele opptjeningsperioden. Gyldig fravær, som avtalt ferie, permisjon eller avspasering vil for eksempel ikke avbryte opptjeningen.
Opptjening - egenmelding
Det er også en opptjeningstid for å kunne benytte egenmelding som dokumentasjon for eget sykefravær. Arbeidstaker må ha arbeidet hos arbeidsgiver i minst to måneder før opptjeningstiden er oppfylt.
Egenmeldinger for å dokumentere eget sykefravær som er benyttet hos annen arbeidsgiver, telles ikke med når man ser hvor mange dager, og hvor mange tilfeller arbeidstaker kan benytte hos ny arbeidsgiver.
Forskuttering
Dersom ny arbeidsgiver forskutterer sykepenger, så er det viktig å være sikre på at arbeidstaker faktisk har rett på sykepenger før man forskutterer. Refusjon er avhengig av at arbeidstaker har rett på sykepenger.
Dette betyr for eksempel at dersom arbeidstaker har brukt opp sine sykepengerettigheter hos den gamle arbeidsgiveren, men ikke rukket å opptjene seg ny rett til sykepenger, så vil ikke arbeidsgiver få refusjon selv om de har forskuttert sykepenger i god tro.
Eksempel
Per har jobbet hos “Knall og Fall” i 5 år. Det siste året har han vært sykmeldt. Han når maksdato for sykepenger 31. juli. 1. oktober starter han i ny jobb hos “Opp og ned”. 3. november blir han sykmeldt ut måneden.
Arbeidsgiver utbetaler sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dette har Per krav på da han har opptjent seg rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Etter arbeidsgiverperioden forskutterer arbeidsgiver sykepenger for resten av november. Når arbeidsgiver søker refusjon, vil de få avslag. Grunnen til dette er at Per hadde brukt opp sine sykepengerettigheter 31. juli. Han har ikke rukket å opptjene seg ny rett til sykepenger, derfor vil heller ikke arbeidsgiver få refusjon.
Ferie
Feriedager
Hvor mange feriedager arbeidstaker har krav på hos ny arbeidsgiver avhenger både av når på året man blir ansatt, og av om det er avviklet ferie hos tidligere arbeidsgiver.
En nyansatt som tiltrer ny jobb senest 30. september har rett til full feriefritid (4 uker og 1 dag), i løpet av ferieåret. Hvis den nyansatte tiltrer 1. oktober eller senere, har vedkommende kun rett til ferie i én uke. Dette gjelder også der den ansatte kommer fra et annet arbeidsforhold, men ikke har avviklet ferie i det hele tatt hos tidligere arbeidsgiver.
Ferie som har vært avviklet hos tidligere arbeidsgiver vil gå til fradrag i hvor mange dager ferie arbeidstaker kan kreve å få avviklet hos ny arbeidsgiver.
Eksempel
Stian skal bytte jobb. Han avslutter oppsigelsestiden sin med å avvikle resten av ferien sin. 1. august starter han i ny jobb. Han har da ingen feriedager igjen å avvikle hos ny arbeidsgiver, da han allerede har avviklet all årets feriedager.
Merk at disse reglene gjelder for ferielovens feriedager. Har man avtalefestet ferie, så er det opp til avtalen hvordan disse skal håndteres.
Overført ferie
I noen tilfeller kan det være at arbeidstaker har hatt overført ferie til gode hos den tidligere arbeidsgiveren. Disse dagene blir ikke overført til ny arbeidsgiver. Det vil si at det er kun årets feriedager arbeidstaker eventuelt kan kreve å få avviklet.
Eksempel
Vanja har vært ansatt hos "Fotballsalg" i flere år. Hun er syk siste halvdel av 2022. Hun har ikke rukket å avvikle noe ferie, og får dermed overført 4 uker og 1 dag ferie til neste ferieår. Hun har da 8 uker og 2 dager ferie hos "Fotballsalg" i 2023. I april skifter hun arbeidsgiver. Hun har ikke avviklet noe ferie så langt i 2023. Hun har da kun krav på 4 uker og 1 dag ferie hos ny arbeidsgiver, ( pluss eventuell avtalefestet ferie).
Feriepenger
Et av spørsmålene som kan oppstå når man får en nyansatt, er om denne personen må avvikle ferie i løpet av året. Som hovedregel må arbeidstaker avvikle alle ferielovens feriedager de har krav på i løpet av ferieåret. Det er likevel åpnet i ferieloven for at enkelte ansatte kan motsette seg å avvikle full ferie, jf. ferielovens §5 nr.5.
Denne retten til å motsette seg ferieavvikling gjelder kun de ansatte som ikke har såkalt “full opptjening” av feriepenger. “Ikke full opptjening” skal forstås slik at feriepengene de har opptjent ikke dekker lønnsbortfallet under ferien. Disse arbeidstakerne må ikke ta ut mer ferie enn de har opptjent feriepenger til. En ansatt som for eksempel ikke har opptjent seg feriepenger i 2022, kan, som hovedregel, motsette seg å avvikle lovbestemt ferie i sin helhet i 2023.
Det er viktig å merke seg at det er den ansatte selv som må “motsette seg” ferieavvikling. Retten til å motsette seg ferie er med andre ord noe arbeidstaker må kreve, og ikke noe arbeidsgiver må ta initiativ til.
Firmabil
Hvis arbeidstaker dokumenterer med elektronisk kjørebok at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret, reduseres den skattepliktige fordel med 25 %. Det er skattyterens samlede kjøring i yrket med den/de bilene som det fordelsbeskattes for, som skal legges til grunn for 40 000-kilometersgrensen. Dette gjelder selv om skattyteren har brukt flere biler og har forskjellige arbeidsgivere.
Elektronisk kommunikasjon
Skattemessig fordel ved tilgang på arbeidsgivers mobiltelefon eller dekning av bredbånd er maks kr 4 392 per inntektsår. Arbeidsgiver skal bare forholde seg til ytelser fra seg, og ikke om den ansatte har dekning fra tidligere eller andre arbeidsgivere. Når flere arbeidsgivere har innberettet fordel ved elektronisk kommunikasjon på samme person, og samlet fordel er over 4 392 kroner, vil skatteetaten korrigere dette på den ansatte sin skattemelding.
Skattekort
Som arbeidsgiver er du pliktig til å lese inn skattekortopplysninger elektronisk. For ansatte med frikort, må arbeidstaker fordele frikortbeløpet mellom de arbeidsgiverne vedkommende har. Det vil være god personalpolitikk å informere om dette ved ansettelse.
Høstens fagkonferanse med årsavslutning
Få med deg høstens fagkonferanse der vi oppdaterer deg på nye og endrede regler i 2023 og 2024. Her får blant annet høre mer om hva man bør tenke på ved årsavslutning, hva som er nytt i arbeidsmiljøloven, og at det er endringer på gang i ferieloven. Les mer her.
Visma Danmark
Visma Finland
Visma Latvia
Visma Nederland
Visma Norge
Visma Sverige
Visma Developers & Partners
Visma Latin-Amerika