for å automatisk få tildelt relevante områder i Mine områder.
for å automatisk få tildelt relevante områder i Mine områder.
For å få svaret på om arbeidstaker har krav på lønn for helligdagene julen, må man skille på om arbeidstaker er på jobb eller ikke. Er arbeidstaker på jobb vil det foreligge et lønnskrav for tid man arbeider, men har man for eksempel krav på helligdagstillegg? Hva hvis helligdagen fører til at man får fri på det som ordinært hadde vært en arbeidsdag - har man da rett på lønn?
Ansatte som har fri på helligdagene ved jul og nyttår har i utgangspunktet ikke krav på lønn.
Rett til lønn for slike dager kan imidlertid følge av avtale eller praksis i den enkelte virksomhet.
Når arbeidstakers rett på lønn for bevegelige helligdager skal vurderes er det viktig å skille på om arbeidstaker har månedslønn eller timelønn.
Arbeidstakere som har avtale om fast månedslønn vil som hovedregel ha avtale om et gjennomsnittlig fast kronebeløp utbetalt hver måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager/fridager det er i hver enkelt måned. Har arbeidstaker en slik avtale skal man ikke trekke arbeidstaker i lønn for bevegelige helligdager.
Timelønnede arbeidstakere vil derimot i utgangspunktet kun få lønn for de timene de faktisk er på jobb. En timelønnet vil derfor som hovedregel kun ha krav på lønn for bevegelige helligdager i julen dersom vedkommende faktisk har arbeidet, med mindre man har en avtale om noe annet.
De fleste tariffavtaler har bestemmelser om lønnsutbetalinger på bevegelige helligdager. For å gjøre gjeldende krav på lønn etter en slik avtale må arbeidstakeren være fagorganisert, eller på annen måte omfattet av tariffavtalens regler. For arbeidstakere som ikke er omfattet av slike tariffavtaler, vil spørsmålet om krav på lønn for bevegelige helligdager måtte avgjøres av arbeidsavtalen, eller av praksis i virksomheten.
Det er mange arbeidstakere som er på arbeid i julen. De som er på arbeid har selvfølgelig krav på lønn, men hva har de krav på i tillegg fordi de arbeider på bevegelige helligdager i julen. Dersom arbeidstaker f.eks. må arbeide natt til 2. juledag, hvilke tillegg i lønnen vil dette gi ham rett på?
Retten til lønn for arbeid på bevegelige helligdager i julen er ikke lovregulert. Hva arbeidstaker vil ha krav på i lønn for arbeid på slike dager vil derfor måtte avgjøres på bakgrunn av arbeidsavtalen eller av tariffavtalen dersom virksomheten er bundet av en slik. Det er altså ikke regulert noe eget helligdagstillegg, nattillegg, helgetillegg eller lignende i lovgivningen.
Det eneste tillegget som er regulert i arbeidsmiljøloven, er overtidstillegget. Har arbeidstaker arbeidet overtid på en bevegelig helligdag, vil arbeidsmiljølovens alminnelige regler om overtidsarbeid komme til anvendelse. I henhold til arbeidsmiljøloven § 10-6 (11), så skal det for overtidsarbeid betales et tillegg til den lønn arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Tillegget skal være minst 40 prosent. Dette er altså det eneste lovpålagte tillegget arbeidstaker kan ha krav på.
Det vanlige er likevel at arbeidstaker får tillegg for å jobbe i julen. Dette tillegget vil da være regulert i avtale, det kan for eksempel være tariffavtale, eller en bedriftsintern avtale.
Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes.
Legg gjerne inn ønsker i kommentarfeltet dersom det er tema du ønsker vi skal snakke om i vår podcast i 2024.
Hør Regelpod her: høre podcast
Visma Software AS
Karenslyst allé 56
0277 Oslo, Norge
Tlf: 09101