Her er en kort oversikt over de viktigste forslagene innenfor lønn, skatt og personal i statsbudsjett for 2023. Du kan lese mer om Statsbudsjettet på regjeringens nettsider.
Lønn/skatt
Arbeidsgiveravgift
Regjeringen foreslår å innføre ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnstakere som har over 750 000 kroner i lønnsinntekt. Tiltaket er situasjonstilpasset og kan bidra til å dempe presset i arbeidsmarkedet.
Brakkesats – kost på brakker
Regjeringen foreslår at pendlere, som bor på brakke, får rett til fradrag for, og skattefri dekning av, merkostnader til kost uavhengig av om det er kokemulighet på brakka, eller ikke.
Fagforeningskontingent
Regjeringen foreslår å øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent fra 5 800 kroner til 7 700 kroner.
Finnmarksfradraget
Regjeringen foreslår å øke finnmarksfradraget fra 20 000 kroner til 20 550 kroner.
Firmabil
Regjeringen foreslår å likestille elbiler og andre biler i beskatningen av firmabiler. Det vil si at regjeringen foreslår å fjerne verdsettingsrabatten for elbiler, som per 2022 er på 20 prosent.
Forskuddssatser
Regjeringen foreslår at enkelte satser for utgiftsgodtgjørelse og fradrag ved personbeskatningen skal fastsettes som forskuddssatser før inntektsåret, med virkning også for skattefastsettingen. De aktuelle satsene fastsettes i dag ved inntektsårets slutt.
Satsene dette gjelder er:
- kostgodtgjørelse for langtransportsjåfører
- utgiftsgodtgjørelse for barnepassere
- utgiftsgodtgjørelse for losji ved opphold i egen brakke/campingvogn
- utgiftsgodtgjørelse for kost på besøksreiser for skattepliktige som har fri kost på arbeidsstedet
- fradrag for representasjon
Forslaget gjelder kun tidspunktet for fastsettelse av disse satsene, ikke endring i selve satsene.
Frikortgrense for skatt
Regjeringen foreslår ingen endringer i frikortgrensen for skatt.
Pensjon – særskilt skattefradrag
Regjeringen foreslår at det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister settes til 33 250 kroner. Innslagspunktene for nedtrapping justeres med anslått pensjonsvekst.
Personfradrag
Regjeringen foreslår et løft i personfradraget på drøyt 25 prosent, fra 58 250 kroner til 73 100 kroner.
Reisefradrag
Regjeringen foreslår å prisjustere kilometersatsen og bunnbeløpet i reisefradraget. Kilometersatsen økes fra 1,65 til 1,70 kroner, og bunnbeløpet fra 14 000 til 14 400 kroner.
Skatt på alminnelig inntekt
Regjeringen foreslår at skattesatsen på alminnelig inntekt videreføres på 22 prosent. Innslagspunktet for skatt på alminnelig inntekt av lønn/trygd økes fra om lag 108 000 kroner i 2022 til 135 000 kroner i 2023 gjennom økt personfradrag.
Skattlegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet
Regjeringen foreslår endringer i særregelen for skattlegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet (ettårsregelen). Antall tillatte oppholdsdager i Norge skal beregnes innenfor hvert inntektsår. Videre skal opsjonsinntekter i arbeidsforhold holdes utenfor. Forslaget er i tråd med forslaget som har vært på høring.
Trinnskatt
Regjeringen foreslår at satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten videreføres uendret, mens satsene i trinn 3 til 5 økes med 0,1 prosentenhet.
Regjeringen foreslår å justere innslagspunktene i trinn 1 og 2 med forventet lønnsvekst. Innslagspunktet i trinn 3 økes til 644 700 kroner, mens innslagspunktene i trinn 4 og 5 videreføres uendret fra 2022.
Trygdeavgift
Regjeringen foreslår å redusere satsene for trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet til henholdsvis 7,9 og 11,1 prosent. Satsen på pensjon videreføres på 5,1 prosent. Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås videreført uendret på 64 650 kroner.
Vedtatte forslag
Klikk her for å se vedtatte forslag på lønnsområdet i egen artikkel datert 04.01.2023.
Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også
I vår RegelPOD snakker vi om hva statsbudsjettet 2023 innebærer for deg som jobber med lønn og HR. Lytt på denne episoden her.
Hør Regelpod her: høre podcast
Personal
Arbeidsliv – tiltak mot useriøsitet og sosial dumping
Regjeringen foreslår en styrket innsats mot useriøsitet og sosial dumping i arbeidslivet, med en samlet bevilgning på 30 millioner kroner.
Regjeringen presiserer at det viktigste vernet mot useriøse arbeidsforhold er en høy grad av faste ansettelser og et organisert arbeidsliv. Dette har regjeringen fulgt opp gjennom flere regelverksendringer for å redusere bruken av innleide og midlertidige arbeidstakere. Nå legger regjeringen frem forslag om midler til styrket tilsyn og kontroll med at virksomheter følger regelverket på innleieområdet.
Forslaget støtter opp under regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og regjeringens arbeid med en Norgesmodell om seriøsitetskrav i offentlige anskaffelser.
Det foreslås en styrking av Arbeidstilsynet på 25 millioner kroner, en bevilgningsøkning for Petroleumstilsynet på 2 millioner kroner, en treårig støtte til Fair Play Bygg på 2 millioner kroner årlig, samt 1 million kroner i tre år til veiledning og informasjon om seriøsitetskrav i offentlige anskaffelser og samarbeid med partene om å styrke det organiserte arbeidslivet.
Arbeidsliv – økt bruk av heltid
Regjeringen foreslår en heltidspott med søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for økt bruk av heltid og redusert bruk av deltid. Det foreslås en treårig satsing med søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid.
For å endre dagens praksis, bør kunnskapen omfatte konkrete forsøk som virksomhetene selv ønsker, og som partene har tro på at vil virke. Tildelingen av midlene skal skje i samarbeid med partene, og ordningen vil administreres av NAV. Satsingen innebærer også videre forskning for å få økt kunnskap og læring.
Dagpenger
Regjeringen foreslår å innføre et ferietillegg til dagpenger i 2023. Dagpengemottakere som har mottatt ytelsen åtte uker eller mer i 2022, vil i 2023 få 9,5 prosent av utbetalte dagpenger i 2022 som ferietillegg.
Regjeringen vil se nærmere på mulighetene for å innføre en varig ordning fra 2024 med ferietillegg til dagpenger som ligger nærmere ordningen med feriepenger for arbeidstakere.
Regjeringen foreslår å avvikle alternativet med lang opptjeningsperiode (inntekt siste 36 måneder), slik at bare inntekt de tolv siste avsluttede kalendermånedene kan legges til grunn. Dette vil bidra til at dagpengeordningen i større grad målrettes mot personer som har en aktuell tilknytning til arbeidslivet. Minsteinntektskravet vil fortsatt være 1,5 G.
For å hindre at personer som har vært syke, eller har pleiet syke, de siste tolv månedene før de søker om dagpenger, faller ut av dagpengeordningen, foreslås det at syke-, pleie-, opplærings-, og omsorgspenger inkluderes i arbeidsinntekten som vurderes i forbindelse med minsteinntektskravet. Regjeringen foreslår å bevilge 9,1 mrd. kroner. Det anslås samlet sett en utgiftsreduksjon fra 2022 til 2023. Det skyldes i hovedsak at antallet mottakere av dagpenger forventes å falle, og at gjennomsnittlig ytelse forventes å gå ned.
.gif "VISMA"){kind=icon}
Visma Danmark
Visma Finland
Visma Latvia
Visma Nederland
Visma Norge
Visma Sverige
Visma Developers & Partners
Visma Latin-Amerika