avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
Mine områder

Logg inn eller registrer en ny bruker

for å automatisk få tildelt relevante områder i Mine områder.

Alt om EUs standard kompensasjonsgebyr

av emiliedamaas (Oppdatert ‎26-04-2021 14:13 av emiliedamaas VISMA )
Du har kanskje hørt om begrepet kompensasjonsgebyr, eller forsinkelsesgebyr? I denne artikkelen forklarer vi opphavet til kompensasjonsgebyret, nærmere kjent som EUs standardkompensasjonsgebyr. Har du vurdert å ta i bruk kompensasjonsgebyr i ditt innfordringsløp? Vi gir deg et innblikk i vår tekniske løsning for denne gebyrordrningen, og hvilke fordeler kompensasjonsordningen kan ha for din virksomhet. 

 

Direktivet for standardkompensasjon ble opprinnelig introdusert tilbake i 2011 for å beskytte europeiske virksomheter, ettersom "hele den europeiske økonomien påvirkes negativt av forsinkede betalinger", sitert fra EU-kommisjonens offisielle hjemmeside; 

 

"For å beskytte europeiske virksomheter, særlig SMB, mot forsinket betaling og for å forbedre deres konkurranseevne, ble Direktiv 2011/7/EU om bekjempelse av forsinket betaling i kommersielle transaksjoner vedtatt 16. februar 2011 og skal integreres i nasjonal lovgivning av EU-landene senest 16. mars 2013. Dette direktivet innfører strenge tiltak som, når de er riktig implementert av EU-land, vil bidra betydelig til sysselsetting, vekst og forbedring av virksomheters likviditet."

 

Hovedbestemmelsene i direktivet lyder

- Offentlige myndigheter skal betale for varene og tjenestene de anskaffer innen 30 dager eller, i svært eksepsjonelle omstendigheter, innen 60 dager

- Bedrifter skal betale fakturaene innen 60 dager, med mindre de uttrykkelig er enige om annet og forutsatt at det ikke er grovt urettferdig

- Automatisk rett til renter for sen betaling og € 40 minimum som kompensasjon for påløpte innkrevingskostnader lovbestemt rente på minst 8% over Den europeiske sentralbankens referanserente

- EU-land kan fortsette å opprettholde eller sette i kraft lover og regler

 

Etter at den norske inkassoforskriften ble revidert høsten 2020, ser vi at flere og flere norske bedrifter beveger seg bort fra den tradisjonelle gebyrmodellen og over i retning av standardkompensasjon. Endringen i inkassoforskriften medførte blant annet en halvering av purregebyret, som for mange virksomheter har ført til en betydelig reduksjon i gebyrinntekter. Se full oversikt over de nye gebyrsatsene her


Med EUs standardkompensasjonsordning står du fritt til å belaste kunden et høyere gebyr for sen betaling sammenlignet med et tradisjonelt purregebyr.
Bedrifter som beveger seg mot EU-avgiften forventer også at denne alternative avgiftsordningen vil ha en oppdragende effekt på kundene som betaler for sent -Og dermed ganske enkelt forbedre bedriftens likviditet gjennom at kunder betaler på et tidligere tidspunkt. 
I tillegg tillater EU-direktivet også utsendelse av inkassovarsel med gebyr på et tidligere tidspunkt. Du er ikke lenger bundet av de minimum 14 ventedagene etter forfall på faktura for å sende et inkassovarsel med gebyr. Dette åpner for en mer aggressiv tilnærming til innfordring.

 

I 2020 ble vi utfordret på å utvikle støtte for denne typen gebyrordning i våre systemer. I henhold til EU-direktivet kan du kreve et maksimumsgebyr på 40 euro per krav eller tilsvarende i lokal valuta, uavhengig av størrelsen på den opprinnelige fakturaen. Vi ser at flere andre selskaper opererer med en fast avgift uavhengig av størrelsen på hovedstol, eksempelvis kr. 199. Vi har imidlertid utviklet en trappetrinnsmodell i 3 trinn hvor du kan regulere nivået på avgiften ut fra størrelsen på hovedstolen. Illustrert med et eksempel: Hvis hovedbeløpet er NOK 100 - NOK 500, så skal det ilegges et forsinkelsesgebyr på kr. 150. Hvis hovedstolen er NOK 500- 1000, skal forsinkelsesgebyret være kr. 300, osv., hvor den maksimale satsen er 40 Euro eller tilsvarende beløp i NOK. Vår tekniske løsning støtter med andre ord at du som klient selv kan velge nivået på gebyret, noe som i praksis betyr at det er du som fordringshaver, som kjenner dine kunder best, som bestemmer hvor mye dine kunder skal belastes ved forsinket betaling. Vi mener at dette er en fleksibel løsning som ivaretar kundepleien.

 

For å oppsummere kan vi si at formålet med EUs kompensasjonsgebyr er lik som for det tradisjonelle purregebyret; gebyret er ment som en kompensasjon for at kunden betaler for sent, og kunden belastes for ulempene (kostnadene) forbundet med sen betaling. Hovedargumentet for hvorfor flere norske selskaper i større grad nå enn før velger å ta i bruk denne ordningen, er størrelsen på gebyret, og at du ikke lenger er forpliktet til å vente 14 dager på å sende et inkassovarsel med gebyr. EUs kompensasjonsordning kan hjelpe selskaper med å opprettholde inntektsnivået for kompensasjon (gebyrer) og forbedre konkurranseevnen gjennom forbedret likviditet. Vi vil også understreke at Direktivet for kompensasjonsavgift kun gjelder B2B-markedet. 

 

Vurderer du å ta i bruk denne gebyrmodellen og er interessert i å høre mer? Ta gjerne kontakt med oss på support.vfs.no@visma.com for rådgivning. 

 

Kilder:

https://ec.europa.eu/growth/smes/sme-strategy/late-payment_en