Fra 1. januar 2019 trådte nye trekkregler i kraft for beregning av diettgodtgjørelse på reiser som varer utover hele døgn. Det betyr at Skattedirektoratets (SKD`s) trekkfrie satser og statens satser for diettgodtgjørelse på slike reiser nå er forskjellig. Statens satser Har du som arbeidsgiver forpliktet deg til å følge satsene i Statens reiseregulativ ved dekning av diettgodtgjørelse? Avhengig av type reise, har denne avtalen forskjellige beregningsmåter for diett. En reisetype er reise med overnatting. På slike reiser skal diettgodtgjørelsen beregnes etter døgnsatsen, kr. 780,- pr. døgn. En annen reisevariant er reiser med overnatting, men hvor reisen avsluttes seks timer eller mer inn i det påfølgende døgnet. I det påfølgende døgnet vil den ansatte ha krav på diettgodtgjørelse etter satsene som gjelder for dagsreiser. Dette medfører at satsen for det påfølgende døgnet vil variere, avhengig av om reisen varer over eller under tolv timer inn i påfølgende døgn. I praksis betyr dette følgende:   Eks 1: Ansatt på reise med overnatting fra mandag kl. 08.00 - tirsdag kl. 16.00 Reisens varighet: 1 døgn + 8 timer Krav på diett etter statens satser: kr. 780 + kr. 307 (dagsats, reise med varighet 6 -12 timer) = kr. 1 087 Eks 2: Ansatt på reise med overnatting fra mandag kl. 08.00 - tirsdag kl. 21.00 Reisens varighet: 1 døgn + 13 timer Krav på diett etter statens satser: kr. 780 + kr. 570 (dagsats, reise med varighet over 12 timer) = kr. 1 350 Skattedirektoratets trekkfrie satser Som en følge av de nye reglene er det overnattingstypen som bestemmer den trekkfrie diettsatsen for det påfølgende døgnet. Det betyr at hvis den ansatte eksempelvis har overnattet på hotell, vil den trekkfrie diettsatsen for både overnattingsdøgnet og det påfølgende døgnet være hotellsatsen, kr. 578.    Eks 1: Ansatt på reise med overnatting på hotell fra mandag kl. 08.00 - tirsdag kl. 16.00 Reisens varighet: 1 døgn + 8 timer Trekkfri diettgodtgjørelse: kr. 578 + kr. 578 = kr. 1 156   Eks 2: Ansatt på reise med overnatting på pensjonat fra mandag kl. 08.00 - tirsdag kl. 16.00 Reisens varighet: 1 døgn + 8 timer Trekkfri diettgodtgjørelse: kr. 161 + kr. 161 = kr. 322   Eks 3: Ansatt på reise med overnatting privat fra mandag kl. 08.00 - tirsdag kl. 21.00 Reisens varighet: 1 døgn + 13 timer Trekkfri diettgodtgjørelse: kr. 89 + kr. 89 = kr. 178     Som eksemplene viser, har det ingen betydning for den trekkfrie diettsatsen hvor mange timer utover seks timer inn i det påfølgende døgnet reisen varer. Det er kun overnattingstypen døgnet foran, som bestemmer den trekkfrie diettsatsen for siste del av reisen.   Måltidstrekk påfølgende døgn Dersom arbeidsgiver har forpliktet seg til å følge statens satser, og dekker ett eller flere måltider, skal måltidstrekket gjennomføres i både statens sats og SKD`s trekkfrie sats - dette gjelder også når måltider dekkes i det påfølgende døgnet.   Eks: Ansatt på reise med overnatting privat fra mandag kl. 08.00 - tirsdag kl. 16.00 Påspandert lunsj tirsdag. Reisens varighet: 1 døgn + 8 timer Krav på diett etter statens satser: kr. 780 + kr. 307                                      = kr. 1 087 Måltidstrekk (grunnlag for måltidstrekk er alltid døgnsats): kr. 780 * 30% = kr.    234 Diettgodtgjørelse etter statens sats                                                               = kr.   853   Trekkfri diettsats: kr. 89 + kr. 89                                        = kr. 178 Måltidstrekk (grunnlag for trekk; faktisk sats): 89 * 30% = kr.  27 Trekkfri diettgodtgjørelse                                                   = kr. 151 Trekkpliktig fordel: kr. 853 - kr. 151 = kr. 702   Trekkfri- og trekkpliktig fordel Følger arbeidsgiver statens satser, betyr det at diettgodtgjørelsen må splittes i en trekkfri- og en trekkpliktig fordel, også for det påfølgende døgnet.   Ønsker du å lære mer om dette temaet, delta på vårt Lønnsforum vår 2019 For Visma Lønn klikk her   For Huldt & Lillevik Lønn klikk her ... View more

Følger din arbeidsgiver statens reiseregulativ for dekning av reiseutgifter? Etter at ny særavtale trådte i kraft 22. juni har det vært usikkerhet knyttet til hvordan diettgodtgjørelse og måltidstrekk skal behandles riktig av arbeidsgiver. Som en følge av dette har du kanskje flere ubesvarte spørsmål rundt dette temaet? I denne artikkelen skal vi ved hjelp av eksempler, gi en veiledning på hvordan dagens regler for diettgodtgjørelse og måltidstrekk skal gjennomføres i praksis.     Vi minner om at kommentarene til statens særavtale ikke er publisert. Det kan derfor komme endringer i avtalereglene når kommentarene blir offentliggjort. Det er også viktig å presisere at Skattedirektoratet stadig jobber med regelverket og at endringer i den skatterettslige behandlingen av diettgodtgjørelse og måltidstrekk kan forekomme.   Ved utbetaling av diettgodtgjørelse er det viktig å skille mellom statens satser som følger av statens reiseregulativ, og Skattedirektoratets (SKD`s) trekkfrie satser. I tillegg er det viktig å skille mellom reiser med og uten overnatting. Nedenfor gir vi deg en oversikt over statens satser og SKD`s trekkfrie satser for diettgodtgjørelse. I tillegg forklarer vi hvordan måltidstrekk skal beregnes etter avtale- og skatteregler.     Diettgodtgjørelse på reiser med overnatting - statens særavtale Når de ansatte er på reiser med overnatting gir statens særavtale kr. 754,- i diettgodtgjørelse pr. døgn. På reiser som varer mer enn 6 timer inn i påfølgende døgn gis diettgodtgjørelse etter dagsatsene:   Reiser med overnatting Kr. 754,- Påfølgende døgn 6 - 12 timer Kr. 297,- Påfølgende døgn over 12 timer uten overnatting Kr. 552,-   Måltidstrekk Dersom den ansatte får dekket måltider på reiser for arbeidsgiver, skal det beregnes måltidstrekk. Måltidstrekket foretas i diettgodtgjørelsen tilsvarende 20% trekk for frokost, 30% trekk for lunsj og 50% trekk for middag.   På reiser med overnatting beregnes det prosentvise trekket av døgnsatsen på kr. 754,-. Vær oppmerksom på at måltidstrekk i påfølgende døgn, også skal beregnes ut ifra døgnsatsen på kr. 754,- .       Eks: Ansatt på reise fra mandag kl. 10.00 - tirsdag kl. 17.00, med påspandert frokost og middag: Diettgodtgjørelse: 1 døgn + påfølgende døgn: kr. 754,- + kr. 297,-                  = kr. 1 051,- Minus måltidstrekk for frokost, 20% trekk av kr. 754,-       = kr. 151,- Minus måltidstrekk for middag, 50% trekk av kr. 754,-      = kr. 377,- Krav på diettgodtgjørelse                                                     = kr. 523,-   Diettgodtgjørelse på reiser med overnatting - skatteregler Når de ansatte er på reiser med overnatting gir skattereglene følgende trekkfri diettgodtgjørelse pr. døgn:   Hotell Kr. 569,- pr. døgn Pensjonat eller hybel/brakke u/kokemuligheter Kr. 159,- pr. døgn Privat eller hybel/brakke m/kokemuligheter Kr. 88,- pr. døgn 6 - 12 timer inn i påfølgende døgn Kr. 297,- Over 12 timer inn i påfølgende døgn u/overnatting Kr. 552,-   Måltidstrekk Dersom de ansatte får dekket måltider på reiser med overnatting, skal måltidstrekket gjennomføres i både statens sats og SKD`s trekkfrie sats.   Eks : Ansatt på reise fra mandag kl. 10.00 - tirsdag kl. 14.00, med overnatting på hotell. Påspandert frokost.   Statens sats Måltidstrekk Krav diettgodtgj. SKD`s trekkfri sats Måltidstrekk Trekkfri diettgodtgj. Trekkpliktig diettgodtgj. Kr. 754,- 754 x 20%= 151 Kr. 603,- Kr. 569,- 569 x 20%= 114 Kr. 455,-   kr. 603,- - kr. 455,- = kr. 148,-   Måltidstrekk påfølgende døgn - siste fra Skattedirektoratet På reiser hvor den ansatte får dekket måltider i det påfølgende døgnet, vil den trekkfrie satsen som legges til grunn for måltidstrekket styres av type overnatting døgnet før. Det betyr at den trekkfrie diettsatsen vedkommende kan få for det påfølgende døgnet - og den trekkfrie diettsatsen som måltidstrekket skal beregnes ut ifra, vil være forskjellig.   Hvis den ansatte er på reiser med varighet 6 - 12 timer inn i påfølgende døgn, vil den trekkfrie diettsatsen for det påfølgende døgnet bli kr. 297,-. Har vedkommende overnattet på et hotell, vil den trekkfrie diettsatsen måltidstrekket skal beregnes ut ifra bli kr. 569,-. Varer derimot en reise over 12 timer inn i påfølgende døgn, men uten overnatting, vil den trekkfrie diettsatsen for det påfølgende døgnet bli kr. 552,-. Eventuelle måltidstrekk skal fortsatt trekkes fra diettsatsen for overnatting på hotell, altså kr. 569,-.  Under viser vi en oversikt over diettgodtgjørelse med tilhørende måltidstrekk, når reisen varer 6 - 12 timer inn i påfølgende døgn. Reiser med overnatting Trekkfri diettsats Grunnlag måltidstr. Påfølgende døgn Trekkfri diettsats Grunnlag måltidstr. Hotell Kr. 569,- Kr. 569,- 6 - 12 timer Kr. 297,- Kr. 569,- Pensjonat/ hybel/brakke u/kokem. Kr. 159,- Kr. 159,- 6 - 12 timer Kr. 297,- Kr. 159,- Privat eller hybel/brakke m/kokem. Kr. 88,- Kr. 88,- 6 - 12 timer Kr. 297,- Kr. 88,-   Hvorvidt måltidet som dekkes serveres i det første eller det påfølgende døgnet, vil ikke påvirke den trekkfrie satsen som måltidstrekket skal gjennomføres i. Eks: Ansatt på reise fra mandag kl. 10.00 - tirsdag kl. 17.00, med overnatting på hotell. Påspandert frokost og middag: Diettgodtgjørelse: 1 døgn + påfølgende døgn: kr. 569,- + kr. 297,-                       = kr. 866,- Minus måltidstrekk for frokost, 20% trekk av kr. 569,-            = kr. 114,- Minus måltidstrekk for middag 50% trekk av kr. 569,-          = kr. 285,- Trekkfri diettgodtgjørelse                                                          = kr. 467,-   Diettgodtgjørelse på reiser uten overnatting - statens særavtale og skattereglene På reiser uten overnatting gir statens særavtale og SKD de samme satsene for diettgodtgjørelse.   Følgende diettgodtgjørelse gjelder i 2018: Reisens varighet Statens sats SKD`s trekkfri sats 6 - 12 timer Kr. 297,- Kr. 297,- Over 12 timer uten overnatting Kr. 552,- Kr. 552,-   Måltidstrekk Dersom de ansatte får dekket måltider på reiser uten overnatting, skal måltidstrekket alltid gjennomføres i døgnsats, som er kr. 754,-.   Eks: Ansatt på reise med varighet 6 - 12 timer, med påspandert lunsj: Diettgodtgjørelse:                                                            = kr. 297,- Minus måltidstrekk for lunsj, 30% trekk av kr. 754,-   = kr. 226,- Krav på diettgodtgjørelse                                               = kr. 71,- Siden SKD følger statens satser på reiser uten overnatting, vil derfor hele diettgodtgjørelsen på kr 71,- være trekkfri.      Dersom du ønsker å lære mer om de nye reglene for diettgodtgjørelse og måltidstrekk, delta på Lønnsforum høst 2018. Vi besøker 18 byer i tidsrommet 15. oktober - 13. desember. Meld deg på her:    ... View more

I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem av Regjeringen 15. mai, foreslås det flere endringer knyttet til skattlegging av utvalgte naturalytelser. En av endringene som er foreslått gjelder hvordan overtidsmat skal håndteres skattemessig. Hvorfor endringer? Bakgrunnen for endringsforslaget er at Finansdepartementet ønsker å modernisere og forenkle skattereglene for blant annet overtidsmat. Dagens regler Dersom de ansatte jobber overtid og derfor har et sammenhengende fravær fra hjemmet på mer enn 12 timer, kan arbeidsgiver dekke overtidsmat skattefritt.   Skattefri overtidsmat kan dekkes på tre ulike måter: Naturalytelse - arbeidsgiver kjøper inn mat til de ansatte. Benyttes denne ordningen gjelder ingen beløpsmessige begrensninger, utover at måltidet skal være rimelig. Refusjonsordning - de ansatte kjøper mat selv, og får refundert faktiske utgifter ved å levere kvittering eller bilag. Dekkes overtidsmat på denne måten, gjelder en beløpsmessig begrensning på kr. 90,- pr. måltid. Det betyr at ved refusjon utover kr. 90,- vil overskytende beløp anses som en skattepliktig fordel for den ansatte. Utgiftsgodtgjørelse - de ansatte får matpenger skattefritt, uten at kvittering eller bilag leveres. På samme måte som ved refusjon gjelder en beløpsmessig begrensning på kr. 90,- pr. måltid. Godtgjørelse utover kr. 90,- anses som en skattepliktig fordel for den ansatte. Forslag til nye regler Kravet om fravær fra hjemmet på mer enn 12 timer for å kunne motta overtidsmat skattefritt, fjernes. Etter de nye reglene kan overtidsmat dekkes skattefritt innenfor en beløpsmessig begrensning, dersom de ansatte arbeider minimum 10 timer sammenhengende. Beløpsmessig begrensning vil bli gitt av departementet i statsbudsjettet for 2019. Måltidet kan spises før den ansatte har arbeidet 10 timer, så lenge den totale arbeidstiden oppfyller kravet til varighet. De nye reglene vil gjelde uavhengig av om arbeidsgiver kjøper inn måltidet og tilbyr det som naturalytelse, eller om den ansatte kjøper inn måltidet selv og får refundert de faktiske utgiftene. Benyttes refusjon vil det fortsatt være krav om kvittering eller bilag for at skattefritaket skal gjelde. Når de nye reglene trer i kraft vil skattefritaket på matpenger som godtgjøres uten kvittering eller bilag oppheves. Når vil endringene gjelde fra? Regjeringen legger opp til at endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2019. ... View more

Følgende endringer gjelder innenlandsavtalen: Kilometergodtgjørelse Satsen for km.godtgjørelse reduseres fra kr. 4,10,- pr. km. til kr. 3,90,- pr. km. Satsen gjelder uavhengig av antall kjørte km, kjøring i inn- og utland, og for alle type biler. Det vil si at egen km. sats for el-bil fjernes. I tillegg oppheves skillet på kjøring over og under 10 000 km. Tillegg for tjenestekjøring i Tromsø Tillegget for tjenestekjøring i Tromsø er opphevet. I stedet gis et tillegg på kr. 0,10,- pr. km. dersom den ansatte fyller drivstoff et sted hvor bomavgiften er inkludert i drivstoffprisen. Det må redegjøres nærmere for denne utgiften. Satser for kostgodtgjørelse Reiser over 12 timer med overnatting - satsen økes fra kr. 733,- til kr. 754,- Reiser over 12 timer uten overnatting - satsen økes fra kr. 537,- til kr. 552,- Reiser f.o.m. 6 timer t.o.m. 12 timer - satsen økes fra kr. 289,- til kr. 297,- Reiser som varer ut over hele døgn (“6-timersregelen”) På reiser med varighet 6 timer eller mer inn i neste døgn, fikk de ansatte tidligere full kostsats for et ekstra døgn. Dette er endret til: 6 - 12 timer inn i neste døgn: kr. 297,- 12 timer eller mer inn i neste døgn: kr. 552,- Måltidstrekk Måltidstrekk på 20% for frokost, 30 % for lunsj, 50% for middag skal alltid trekkes fra satsen for reiser over 12 timer med overnatting - kr. 754,-. Slik vi forstår det vil dette gjelde selv om den ansatte har krav på en av de andre satsene for dagsreiser. Mobilt arbeidssted Arbeidstakere med mobilt arbeidssted kan i særskilte tilfeller få dekket måltider etter regning på reiser uten overnatting. Makssats overnatting på hotell Øvre grense på kr. 1 800,- for dekning av overnatting på hotell eller lignende fjernes. Nattillegg Nattillegget er uendret. Satsen for 2018 vil fortsatt være kr. 430,-.   Følgende endringer gjelder utenlandsavtalen: Kilometergodtgjørelse Ved bruk av egen bil i utlandet gjelder samme satser som i innenlandsavtalen. Det betyr kr. 3,90,- uavhengig av antall kjørte km. I tillegg gjelder denne satsen ved bruk av el-bil i utlandet. Satser for kostgodtgjørelse Reiser f.o.m 6 timer inntil 12 timer - satsen reduseres fra ⅔ av satsen i det aktuelle landet/byen, til 50% av gjeldende sats. Reiser som varer ut over hele døgn (“6-timersregelen”) 6 - 12 timer inn i neste døgn: 50% av kostsats for det aktuelle landet/byen. 12 timer eller mer inn i neste døgn: full kostsats for det aktuelle landet/byen. Måltidstrekk Måltidstrekk gjennomføres med samme trekk som ved reiser i Norge - 20% trekk for frokost, 30% trekk for lunsj, og 50% trekk for middag. Slik vi forstår det skal trekket alltid gjøres med utgangspunkt i satsen for døgnreiser. Dette gjelder selv om den ansatte kun har krav på 50% av kostsatsen. Kompensasjonstillegg Kompensasjonstillegget økes fra kr. 491,- pr. døgn til kr. 515,- pr. døgn. Kostsats for hvert enkelt land Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) skal via ECA heretter beregne kostsatsene for hvert enkelt land. Tidligere har dette blitt gjort av utenrikstjenesten. Nærmere informasjon kommer når statens særavtaler med kommentarer er publisert. ... View more

Fra 1. november 2017 ble det innført strengere praksis for når ansatte på reise for arbeidsgiver kan få dekket utgifter til mat skattefritt. Skattedirektoratets innskjerpelser medfører at arbeidstakere som tidligere har mottatt trekkfri diettgodtgjørelse, ikke nødvendigvis kan få denne godtgjørelsen trekkfritt lenger. Det er viktig å understreke at refusjon etter bilag også omfattes av disse endringene.   Reglene for dekning av utgifter til mat skiller på dagsreiser og reiser med overnatting. Endringene gjelder arbeidstakere som er på dagsreiser. Ut ifra momentene nedenfor må arbeidsgiver avgjøre hvorvidt den enkelte ansatte kan få utbetalt diettgodtgjørelse/refundert mat etter bilag trekkfritt eller ikke: Er arbeidstaker på en yrkesreise? Tilsier arbeidstakers normal-arbeidssituasjon at det må påregnes reising for å utføre ordinære arbeidsoppgaver og har den ansatte derved ikke merkostnader til mat? Har arbeidstaker stedbunden arbeidsplass?        Arbeidsgiver har tre muligheter til å dekke arbeidstakers utgifter til mat: Diettgodtgjørelse Refusjon etter bilag Naturalytelse Som nevnt innledningsvis gjelder endringene både diettgodtgjørelse og ved refusjon etter bilag. Som en følge av dette har spørsmålet hvorvidt arbeidsgiver bør innføre firmakort-ordning kommet opp. Dersom de ansatte betaler utgifter til mat med et firmakort, vil dekningen anses som en naturalytelse og reglene for fri kost kommer til anvendelse.     Reiser med overnatting Det har også kommet endringer knyttet til reiser med overnatting. For 2018 er statens satser og Skattedirektoratets forskuddssatser ulike, uavhengig av type overnatting. Det betyr at satsen for trekkfri diettgodtgjørelse er lavere enn statens sats, også ved overnatting på hotell. I tillegg er trekkfri diettsats for overnatting på pensjonat eller hybel/brakke betydelig redusert fra 2017.   Drøftinger og svar på spørsmålene rundt de nye reisereglene, får du på vårt to-dagers kurs i Reiseregninger.   Siste kurs før sommeren holdes i Oslo 30. - 31. mai.     Les mer om kurs i Reiseregninger og meld deg på her   ... View more

Ved utbetaling av feriepenger er det viktig å skille på opptjeningsår og ferieår. I tillegg må man skille på ansatte med fast månedslønn og ansatte med timelønn, siden vilkårene om trekkfritak her er forskjellig. Feriepengene kan ikke overstige 12,34 % av arbeidsvederlaget som er utbetalt i opptjeningsåret, dersom trekkfritaket skal gjelde. Velger arbeidsgiver å benytte høyere feriepengeprosent, vil det overskytende av 12,34 % anses som en trekkpliktig fordel, uavhengig av om utbetalingen skjer i opptjeningsåret eller ferieåret.   Opptjeningsår og ferieår Skattereglene skiller på opptjeningsår og ferieår. Dersom feriepengene utbetales i det året de opptjenes skal det beregnes ordinært forskuddstrekk av beløpet. Utbetales feriepengene i ferieåret, altså året etter opptjeningsåret, vil trekkfritaket som hovedregel gjelde.   Dersom en ansatt f.eks. slutter i virksomheten i løpet av 2018, og arbeidsgiver utbetaler feriepengene som er opptjent fra januar og fram til sluttdato, vil feriepengene være trekkpliktig og forskuddstrekk skal beregnes. Avventer arbeidsgiver med å utbetale feriepengene til 2019 vil trekkfritaket gjelde.   Månedslønnede   Dersom ansatte med månedslønn har naturalytelser, som f.eks. fri bil, elektronisk kommunikasjon, forsikringsordninger osv., kan trekkfritaket omfatte disse ytelsene. Dette fordrer at den ansatte har full opptjening, dvs. at vedkommende har vært ansatt i arbeidsforholdet gjennom hele opptjeningsåret. Har den ansatte vært i arbeidsforholdet deler av opptjeningsåret skal det beregnes ordinært forskuddstrekk av naturalytelsen ved feriepengeutbetalingen. Trekkfritaket gjelder ikke variable ytelser. Utbetales overtid, bonus, provisjon ol. sammen med feriepengene, skal ordinært forskuddstrekk beregnes av disse ytelsene. Trekkfritaket gjelder heller ikke for trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser. Det betyr at bilgodtgjørelse eller kostgodtgjørelse utover skattedirektoratets forskuddssatser, eller andre trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser som utbetales, skal inngå i trekkgrunnlaget også i feriemåneden.   Timelønnede        Ansatte med uke-, dag- eller timebetaling har trekkfritak kun på ordinære feriepenger. Trekkfritaket på naturalytelser i feriemåneden gjelder ikke for timelønnede, selv om de har full opptjening. Har den ansatte tabelltrekk anbefales det at tabelltypen endres fra tabell- til prosenttrekk, avhengig av opptjeningsperioden ved beregning av forskuddstrekk, i den måneden ferien tas ut.   Feriepenger til arbeidstakere som har fylt 60 år Ferieloven gir arbeidstakere som fyller 60 år eller mer i ferieåret, rett på en ekstra ferieuke. På grunn av en ekstra ferieuke vil disse ansatte få utbetalt 2,3 % ekstra i feriepenger. Denne delen av feriepengene omfattes ikke av trekkfritaket og vil være trekkpliktige selv om de utbetales i ferieåret.   Frikort Det er viktig å være oppmerksom på at for ansatte med frikort, omfattes feriepengene av fribeløpet på samme måte som lønn. Det betyr at feriepengene medregnes i frikortbeløpet. Overstiger feriepengene frikortbeløpet, skal det derfor beregnes ordinært forskuddstrekk av beløpet, selv om feriepengene utbetales i ferieåret.   A-melding   Husk å sende a-melding også i feriemåneden! Selv om enkelte ytelser er trekkfrie i forbindelse med feriepengeutbetalingen, er de ikke fritatt fra rapporteringsplikten. Det betyr at a-melding skal sendes på ordinær måte, også denne måneden. ... View more

For å ivareta arbeidstakernes velferd og trivsel på arbeidsplassen kan arbeidsgiver arrangere skattefrie velferdsaktiviteter for sine ansatte. Et populært velferdstiltak er firmahytte som de ansatte kan benytte på fritiden.   Det nærmer seg påskeferie og du har kanskje ansatte som ønsker å benytte bedriftens firmahytte på fjellet? Dersom bedriftens hytte er disponibel for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, i tillegg til at alle ansatte har lik rett til å disponere firmahytta, vil en slik ordning anses som en skattefri naturalytelse.   Det bør lages vedtekter som viser hvem som kan benytte hytta og hvordan bruken fordeles mellom de ansatte. I tillegg anbefales det å føre en oversikt over den faktiske bruken av firmahytta.   Dersom bedriften har få ansatte, vil bruksretten for hver enkelt ansatt være så stor at fordelen for den enkelte vil anses som skattepliktig. Som utgangspunkt kan det legges til grunn at fordelen vil være skattepliktig dersom det er færre enn ti personer som har disposisjonsrett. Det betyr imidlertid ikke at mindre bedrifter ikke har mulighet til å tilby sine ansatte bruk av firmahytte. I bedrifter med færre enn ti ansatte, kan en firmahytte eies eller leies sammen med en eller flere andre bedrifter, slik at det til sammen vil være ti eller flere personer som har rett til å disponere hytta. De ansattes bruk av hytta er da skattefri.   Hvis bruken av firmahytte i hovedsak er forbeholdt bedriftens eiere eller et fåtall ansatte, vil bruken være en skattepliktig fordel for disse. Dette vil også gjelde dersom et fåtall har fortrinnsrett til særlig attraktive perioder, som for eksempel juli-måned for sommerhytte ved sjøen eller i påskeferien for en hytte på fjellet.   En eventuell skattepliktig fordel fastsettes mest mulig i overensstemmelse med hva leieverdien anses å være for tilsvarende hytter på stedet i det aktuelle tidsrommet (markedsleie). Verdien vil være skattepliktig, men ikke trekk- eller avgiftspliktig. Det betyr at fordelen av å benytte firmahytte anses som skattepliktig inntekt på skattemeldingen, og det blir derfor ikke innbetalt forskuddstrekk av fordelen i inntektsåret.   Arbeidsgiver innrapporterer en eventuell skattepliktig fordel som: ​Type: Naturalytelse ​Lønnsbeskrivelse: Annet ​Trekkplikt: Nei ​Grunnlag arbeidsgiveravgift: ​Nei Dersom vilkårene for skattefritak er oppfylt, vil de ansattes bruk av firmahytte være unntatt fra skatte- og rapporteringsplikten. ... View more

Har du ansatte som ønsker å utdanne eller videreutdanne seg? Som arbeidsgiver har du mulighet til å dekke kostnader til utdanning skattefritt for dine ansatte. For at skattefritaket skal gjelde må visse vilkår være oppfylt.   Ett av vilkårene som stilles for skattefri dekning, er at utdanningen gir relevant kompetanse for nåværende eller fremtidig arbeid hos nåværende arbeidsgiver.     Arbeidsgiver kan dekke utdanning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold. Dersom denne utdanningen gir relevant kompetanse i forbindelse med søking av nytt arbeid hos ny arbeidsgiver, vil dekning inntil 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp være skattefritt. Dette kan være aktuelt i forbindelse med nedbemanning, hvor arbeidsgiver ønsker å bidra til at de ansatte enklere kan skaffe seg nytt arbeid. Skattereglene skiller på reglene avhengig av om det er intern utdanning eller ekstern utdanning som dekkes av arbeidsgiver.   Intern utdanning For at dekning av utgifter til intern utdanning skal kunne skje skattefritt, gjelder kun vilkårene nevnt ovenfor. Intern utdanning er typisk utdanning arrangert av arbeidsgiver i arbeidsgivers egne lokaler og med egne lærerkrefter. Foregår utdanningen utenfor arbeidsgivers lokaler, for eksempel på høyskole eller universitet, er dette eksempler på ekstern utdanning hvor flere vilkår for skattefritak gjelder.   Ekstern utdanning Ved dekning av ekstern utdanning kan arbeidsgiver skattefritt dekke inntil fire semestre, eller maksimalt 20 måneder fulltidsstudium ved normert studietid. Normert studietid er tiden som Lånekassen legger til grunn for studietiden. Varer studietiden utover normert tid vil kostnadene for de første fire semestrene likevel kunne dekkes skattefritt.   Har utdanningen mer enn to måneders varighet, må arbeidstaker ha vært ansatt i en fulltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av utdanningen, for at skattefritaket skal gjelde. Det gjelder selv om utdanningen ble påbegynt hos en tidligere arbeidsgiver. Er vedkommende ansatt i en deltidsstilling forlenges arbeidsperioden forholdsmessig. Det betyr at en arbeidstaker som er ansatt i en 50 % stilling, må være ansatt i to år før arbeidsgiver kan dekke utdanningen skattefritt.   Får den ansatte dekket flere kurs etter hverandre og kursene hver for seg ligger innenfor tidskravet på fire semestre eller 20 måneder, vil dekningen være skattefri. Dette forutsetter at kursene ikke bygger på hverandre, eller at de alene eller sammen med andre kurs kan gi den ansatte en utdanningsgrad. Gir kursene samlet en utdanningsgrad, vil kursene ses under ett som en utdanning, og de første fire semestrene eller maksimalt 20 måneder kan dekkes skattefritt.      Hvilke utdanningskostnader kan arbeidsgiver dekke skattefritt? Arbeidsgiver kan dekke utgifter som knytter seg til utdanningen skattefritt. Dette er typisk studieavgift, skolepenger, eksamensavgift, kjøp av skolebøker og lignende. Andre utgifter knyttet til utdanningen kan være transportutgifter til/fra studiestedet, enten i form av bilgodtgjørelse eller dekning av billetter til kollektiv transport, fly eller lignende, dersom studiet medfører opphold utenfor hjemmet. Dekning av utgifter til bo og kost under studieoppholdet vil også kunne dekkes skattefritt, for eksempel hotellovernattinger på studiestedet.   Arbeidsgiver kan dekke kostnadene som naturalytelse eller refundere utgiftene etter bilag. Utgiftene kan også dekkes ved at den ansatte får en godtgjørelse eller et forskudd som avregnes mot bilag i etterkant av at kostnadene har oppstått. For at denne dekning skal kunne anses skattefri må arbeidstaker levere bilag i løpet av inntektsåret. Sitter den ansatte igjen med et overskudd etter at utgiftene er dekket, vil overskuddet anses som skattepliktig lønn. Det skal beregnes forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift av overskuddet.      ... View more

Julen nærmer seg og da ønsker gjerne arbeidsgiver å gjøre ekstra stas på sine ansatte - kan du gi dine ansatte julegaver og arrangere julebord skattefritt?   Julebonus Dersom det utbetales et julegratiale eller en julebonus vil utbetalingen anses som en skattepliktig fordel for de ansatte. Det betyr beregning av både forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Men det betyr ikke at arbeidsgiver ikke har mulighet til å gi de ansatte en skattefri oppmerksomhet i forbindelse med julen.   Julegaver Dersom julegratiale gis i form av gave, vil gaven være skattefri når følgende vilkår er oppfylt: Gaven gis i form av naturalytelse Gaven gis som en generell ordning i bedriften Arbeidsgivers utgifter til tilsvarende gaver overstiger ikke kr. 1 000,- pr. ansatt pr. inntektsår Arbeidsgiver krever ikke fradrag i regnskapet for utgiften Alle vilkårene må være oppfylt for at skattefritaket skal gjelde. Er vilkårene innfridd anses julegaven som skattefri, og det skal derfor ikke beregnes forskuddstrekk eller arbeidsgiveravgift. I tillegg er skattefrie gaver unntatt rapporteringsplikten og skal ikke oppgis i a-meldingen.   Julebord Et julebord kan bidra til bedre samhold i bedriften, i tillegg til økt motivasjon og større arbeidsglede blant de ansatte. Skattereglene gir arbeidsgiver mulighet til å arrangere julebord, skattefritt. Vær imidlertid oppmerksom på hvilke krav som stilles for at skattefritaket skal gjelde: Alle eller en betydelig gruppe av de ansatte skal få mulighet til å delta på arrangementet Det skal være en naturalytelse Tiltaket skal være rimelig Totale velferdskostnader i løpet av inntektsåret skal være rimelig   Alle, eller en betydelig gruppe av, de ansatte må få tilbud om å delta på julebordet for at skattefritaket skal gjelde. Blir de ansatte invitert med følge på julebordet, vil også utgiftene som dekkes for partnere/ledsagere være skattefritt.   Noen julebord arrangeres med overnatting. Dette kan være i Norge eller til utlandet, og de ansatte kan ta med partner/ledsager uten at skattepliktig fordel oppstår, hvis vilkårene over oppfylles. Et tilleggsvilkår er at arbeidsgiver dekker maksimalt to overnattinger. Det er ingen krav til hvilke dager man kan reise, så det er opp til arbeidsgiver å bestemme hvilke dager arrangementet skal legges til. Normalt aksepteres det inntil to slike turer i året.   Bedriften kan legge opp til turer med lengre opphold enn to overnattinger, men da stilles det krav til faglig opplegg i løpet av reisen. Det faglige opplegget skal dokumenteres. Dersom man har med partner/ledsager på reiser med mer enn to overnattinger, vil merkostnaden for hele reisen for partner/ledsager bli skattepliktig.   Kostnadsgrense? Skattereglene gir ingen klare kostnadsgrenser for at et velferdstiltak som julebord skal være skattefritt. Kravet er at arrangementet skal være rimelig. Hva som ansees som rimelig må bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og hva som anses vanlig i arbeidslivet.     Skattemessig er det ingen begrensninger når det gjelder servering av alkohol, men det er viktig å huske på at den totale utgiften til velferdstiltaket, f.eks julebordet, skal være rimelig.   Hvem kan få julegave og delta på julebord skattefritt? Skattefritaket for julebord gjelder for de som er tilknyttet bedriften. Som tilknyttet bedriften anses i tillegg til den ansatte også den ansattes familie, eiere, styremedlemmer, aksjonærer som jobber i bedriften, deltidsansatte og korttidsansatte. Valgt revisor anses også i denne sammenheng som knyttet til bedriften.   Forretningsforbindelser anses ikke som tilknyttet bedriften. Dette kan for eksempel være; ekstern regnskapsfører, konsulenter, forhandlere, leverandører og selgere. Kostnadene for disse anses som representasjon, og er ikke fradragsberettiget for bedriften. Det gis fradrag for den forholdsmessige delen av utgiftene som faller på de som er knyttet til bedriften. ... View more

Har du ansatte som reiser i jobbsammenheng og som i den forbindelse benytter egen bil? Hva kan den ansatte kreve i bilgodtgjørelse og hvordan kan du som arbeidsgiver dekke denne type reisekostnader skattefritt?   Ved dekning av bilgodtgjørelse er det viktig å skille på hva den ansatte kan kreve og hva den ansatte kan få skattefritt. Utgangspunktet for hva som kan kreves er avtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Hva som kan utbetales trekk- og avgiftsfritt i bilgodtgjørelse, reguleres i skattebetalingsforskriften § 5-6-12 (5) og (6).   Avtale - Statens reiseregulativ Følger din virksomhet reglene i statens reiseregulativ vil denne avtalen definere hva dine ansatte kan kreve i bilgodtgjørelse når de er på reise for arbeidsgiver. Ved bruk av egen bil på reise, skal det innhentes forhåndssamtykke fra arbeidsgiver, jfr Statens reiseregulativ § 6. Forhåndssamtykke kan gis generelt for flere reiser eller for hver enkelt reise. Statens satser styrer hva den ansatte kan kreve i godtgjørelse og avtalen skiller på kjøring over og under 10 000 km. Statens satser for 2017:   Kilometergodtgjørelse Satser gjeldende fra 1. januar 2017 1 - 10 000 km. i Norge og utlandet kr. 4,10,- Over 10 000 km. i Norge og utlandet kr. 3,45,- El-bil, uansett kjørelengde i Norge kr. 4,20,- El-bil 1 - 10 000 km. i utlandet kr. 4,10,- El-bil 1 - 10 000 km. i utlandet kr. 3,45,-   I hvilke tilfeller kan bilgodtgjørelse kreves? Reglene gjelder når den ansatte er på reise for arbeidsgiver, altså en tjenestereise. I disse tilfellene kan vedkommende kreve bilgodtgjørelse etter statens reiseregulativ. Når man er på reise for arbeidsgiver gjelder følgende: Utgangs- og endepunkt for reisen avgjør hvilken strekning som anses som tjenestereise, og som den ansatte kan kreve bilgodtgjørelse for. Starter og slutter reisen ved egen bolig, vil hele reisen anses som en tjenestereise, og den ansatte kan kreve bilgodtgjørelse for hele strekningen. Dersom utgangs- og endepunkt for reisen er arbeidsstedet, altså den ansattes kontorsted, vil reisen mellom oppdragsstedet og arbeidsstedet anses som en tjenestereise. I disse tilfellene er det verdt å være oppmerksom på at arbeidsgiver i tillegg kan gi den ansatte bilgodtgjørelse for inntil 20 km. hver vei mellom bolig og arbeidsstedet. Starter reisen fra egen bolig, via oppdragssted og ender på arbeidsstedet, vil denne reisen anses som tjenestereise og bilgodtgjørelse for hele strekningen kan beregnes. Arbeidsgiver vil også her kunne utbetale godtgjørelse for inntil 20 km. fra arbeidsstedet og til den ansattes bolig.   Hva kan utbetales som skattefri bilgodtgjørelse? Når den ansatte er på en yrkesreise kan bilgodtgjørelse utbetales trekk- og avgiftsfritt, dersom godtgjørelsen er innenfor skattedirektoratets forskuddssatser og det leveres en korrekt utfylt reiseregning. Skattedirektoratets forskuddssatser for 2017:   Reiser i Norge og i utlandet (gjelder også el-bil og kjøring ved arbeidssted i Tromsø)   All kjøring (uansett antall km.) kr. 3,50,-   Reiseregningen skal ha minst følgende innhold:   arbeidstakerens navn, adresse og underskrift dato for avreise og hjemkomst for for hver yrkes- eller tjenestereise formålet med reisen hvilket arrangement arbeidstakeren har deltatt på reiseruten - angivelse av utgangs- og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer totalt utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens km.-teller ved begynnelsen og slutten av hver yrkes- eller tjenestereise navn på passasjer, dersom det kreves passasjertillegg   Utbetaler arbeidsgiver bilgodtgjørelse for arbeidsreiser, dvs. kjøring mellom den ansattes bolig og arbeidsstedet, eller annen privat kjøring vil denne dekningen anses som skattepliktig lønn. Benytter arbeidsgiver muligheten til å dekke bilgodtgjørelse inntil 20 km. hver vei mellom hjemmet og arbeidsstedet i forbindelse med yrkesreiser som starter eller slutter på arbeidsstedet, vil også denne dekningen være skattepliktig for den ansatte. Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal beregnes og godtgjørelsen skal innrapporteres som trekkpliktig utgiftsgodtgjørelse. Bilgodtgjørelse - a-melding Bilgodtgjørelse skal innrapporteres via a-meldingen, både når den er trekkfri og trekkpliktig.   Ønsker du å lære mer om reglene for bilgodtgjørelse, delta på vårt Webinar om Diett- og bilgodtgjørelse: https://www.visma.no/kurs/kursside/webinar-diett-og-bilgodtgjorelse/1452637/ ... View more

Fri telefon er en av de mest brukte naturalytelsene i norsk arbeidsliv. Måten arbeidsgiver dekker kostnadene på har betydning for hvordan fordelen beskattes. Bruker du riktig beskatningsmodell?   Modeller for fastsetting av skattepliktig fordel Arbeidsgivers dekning av ansattes telefonabonnement omfattes av reglene om elektronisk kommunikasjon (ek-tjeneste). Reglene omfatter også dekning av fasttelefon hjemme, bredbånd og IP-telefon.   Dekker arbeidsgiver den ansattes tilgang til tjenestene, er maksimal skattepliktig fordel begrenset til et sjablongbeløp hvert år. Maksimal skattepliktig fordel for ett år er 4.392 kroner. Dette gjelder uavhengig av hvor mange tjenester den ansatte får dekket. Du skal ikke ta hensyn til hvilken skattemessig fordel som er beregnet på ek-tjeneste hos andre arbeidsgivere.   Skattepliktig fordel den enkelte måned avhenger av hvordan arbeidsgiver dekker tilgangen til tjenestene.   En forutsetning for å kunne bruke reglene er at den ansatte har tjenstlig behov og at han har tilgang til privat bruk av tjenesten utenfor ordinær arbeidssituasjon.   Naturalytelse Hvis abonnementet står i arbeidsgivers navn, er skattepliktig fordel for den ansatte 366 kroner for hver måned han har tilgang til å bruke abonnementet. Fordelen er uavhengig av faktisk bruk, og det spiller derfor ingen rolle om den ansatte ringer mye eller lite. Det er også uten betydning om arbeidsgiver dekker hele regningen eller om den ansatte må dekke noe selv. Skattepliktig fordel er uansett 366 kroner hver måned. I a-meldingen rapporteres dette som “naturalytelse-elektronisk kommunikasjon”.   Eksempel naturalytelse: Arne, Per og Jan har avtalt med sine arbeidsgivere at de skal få dekket sine mobilutgifter. Abonnementene står i arbeidsgivers navn. Jan har i sin avtale at arbeidsgiver trekker i lønn hvis regningen overstiger 200 kroner pr mnd. I juni er Arne sin telefonregning på 1.454  kroner, mens Per sin telefonregning er på 199 kroner. Jan har ringt for 299 kroner, arbeidsgiver har betalt regningen, men trukket ham 99 kroner ihht. avtale.   Ansatt Mobilfaktura i juni Skattepliktig fordel i juni Rapportering i a-meldingen Arne 1.454 kroner 366 kroner “naturalytelse- elektronisk kommunikasjon” Per 199 kroner 366 kroner “naturalytelse-elektronisk kommunikasjon” Jan 299 kroner (99 kroner er trukket i lønn) 366 kroner “naturalytelse-elektronisk kommunikasjon”   Utgiftsgodtgjørelse Refunderer arbeidsgiver kostnadene til fri telefon etter bilag, er skattepliktig fordel det faktiske refunderte beløpet den enkelte måned begrenset oppad til 4.392 kroner per år. Faktisk forbruk har med denne modellen betydning for skattepliktig fordel den enkelte måned inntil maksimal skattepliktig fordel nås.  I a-meldingen rapporteres refusjonen som “utgiftsgodtgjørelse-elektronisk kommunikasjon”.   Eksempel utgiftsgodtgjørelse: Anne og Turid har avtalt med sin arbeidsgiver at de skal få refundert sine utgifter til mobilabonnement av arbeidsgiver. I juni er Anne sin telefonregning på 599 kroner, mens Turid sin telefonregning er på 249 kroner. Ingen har nådd maksimal skattepliktig fordel ennå.   Eksempel Ansatt Mobilfaktura i juni Skattepliktig fordel i juni Rapportering i a-meldingen Anne 599 kroner 599 kroner “utgiftsgodtgjørelse- elektronisk kommunikasjon” Turid 249 kroner 249 kroner “utgiftsgodtgjørelse-elektronisk kommunikasjon”   Beskatning av elektronisk kommunikasjon stanser når dekningen når 4.392 kroner.   Hva hvis en ansatt har begge deler? Blandingsmodell Ikke sjelden er det slik at ansatte har en EK-tjeneste som naturalytelse, og en som utgiftsgodtgjørelse. Et eksempel på dette er hvis den ansatte har fri telefon hvor abonnementet står i arbeidsgivers navn, mens arbeidsgivers dekning av bredbånd hjemme dekkes etter bilag. Hva gjør du da?   Ved kombinasjon beskattes 366 kroner som naturalytelse, pluss det faktisk refunderte beløpet som utgiftsgodtgjørelse, hver måned inntil dekningen samlet når 4.392 kroner i løpet av året.     Eksempel blandingsmodell: Jonas og Trine har begge avtalt med arbeidsgiver at de skal få benytte arbeidsgivers mobilabonnement og få refundert kostnader til bredbånd hjemme.   Faktura for mobilabonnement står i arbeidsgivers navn, mens bredbåndsfaktura dekker de først selv og får beløpet refundert over lønn. Jonas har ringt for 599 kroner i juni og har bredbånd som koster 899 kroner  per måned. Trine har ringt for 249 kroner og har et bredbånd som koster  699 kroner per måned. Ingen har nådd maksimal skattepliktig fordel ennå.   Ansatt Mobilfaktura i juni Bredbånd faktura i juni Skattepliktig fordel i juni Rapportering i a-meldingen Jonas 599 kroner 899 kroner 366 kroner + 899 kroner “naturalytelse-elektronisk kommunikasjon” “utgiftsgodtgjørelse- elektronisk kommunikasjon” Trine 249 kroner 699 kroner 366 kroner + 699 kroner “naturalytelse-elektronisk kommunikasjon” “Utgiftsgodtgjørelse- elektronisk kommunikasjon”   Mange opplever det som tungvint å måtte legge inn refusjonen hver måned. Hvorfor kan man ikke i denne situasjonen kun legge inn 366 kroner pr måned siden dette uansett vil bli 4.392 kroner  i løpet av ett år?   Å utelate refusjonen fra rapportering er ikke i tråd med regelverket for beskatning av elektronisk kommunikasjon. Videre vil man nå maksimal skattepliktig fordel tidligere i året ved å gjøre det på den måten regelverket foreskriver. Både forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift vil være innbetalt tidligere i året. Størst betydning har dette hvis den ansatte slutter i løpet av året.   Telefongodtgjørelse Noen arbeidsgivere utbetaler en telefongodtgjørelse til sine ansatte for å dekke de utgifter den ansatte har til telefonutgiftene på jobben. Utbetales slike godtgjørelser over lønn, uten at det leveres bilag, vil ikke ordningen være omfattet av reglene om elektronisk kommunikasjon. Velges denne måten å dekke telefonutgifter på, vil hele dekningen derfor være skattepliktig uten at fordelen begrenses hvis den overstiger 4.392 kroner. Innberettes som “kontantytelse-annet” i a-meldingen. Du får besvart dine spørsmål om elektronisk kommunikasjon på Lønnsforum høst. Finn ut mer om Lønnsforum høst. ... View more

Hvordan skattlegge den private bruken - kan du velge mellom sjablongbeskatning eller individuell verdsettelse?   Hovedregelen for beskatning av privat fordel ved bruk av yrkesbil er sjablongmetoden. Etter skattelovforskriften (FSFIN) § 5-13-1 fjerde ledd kan den skattemessige fordelen ved privat bruk av varebiler klasse 2 eller lastebil med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg, altså yrkesbiler, også fastsettes etter kilometersats for privat bruk. Det betyr at arbeidsgiver kan velge om man ønsker å benytte sjablongbeskatning eller individuell verdsettelse. Arbeidsgiver og arbeidstaker er i utgangspunktet bundet av valgt metode for verdsettelse av skattepliktig fordel for hele inntektsåret. Det er gitt unntak fra denne regelen i de tilfeller hvor det installeres elektronisk kjørebok i bilen. Det kan i slike tilfeller byttes fra sjablongbeskatning til km-beskatning fra måneden etter at elektronisk kjørebok har blitt installert. Denne metoden må da benyttes ut inntektsåret.   Sjablongbeskatning - Reduksjon av listepris for el-biler Utgangspunktet ved bruk av sjablongbeskatning er el-bilens listepris ved første gangs registrering i Norge, med en 50 % reduksjon av listepris før man beregner skattepliktig fordel, jfr FSFIN § 5-13-5. For yrkesbiler skal bilens listepris reduseres med 50 %, inntil et maks beløp på kr 150 000, før man beregner skattepliktig fordel. Benyttes sjablongbeskatning kan man ikke kombinere el-bil reduksjon og yrkesbil reduksjon før fordelen beregnes. Det er opp til arbeidsgiver å bestemme om man ønsker å benytte el-bil-reduksjon eller yrkesbil-reduksjon for å beregne den skattepliktige fordelen. Individuell verdsettelse Beskatning av privat fordel ved bruk av el-bil som yrkesbil, kan som alternativ beregnes etter individuell verdsettelse. Ved individuell verdsettelse stilles det krav til dokumentasjon ved bruk av elektronisk kjørebok. Den elektroniske kjøreboken skal hver måned dokumentere total kjørelengde, i tillegg til total kjørelengde for yrkeskjøring. Differansen mellom totalt antall kjørte kilometer og totalt antall kjørte kilometer knyttet til yrkeskjøring, utgjør antall kilometer bilen er benyttet privat. Faktisk kjørte kilometer privat multipliseres med kr 3,40,- som er den trekkpliktige forskuddssatsen for 2017.      ... View more