@Nils: Dette har jeg jobbet med tidligere (da jeg var med på å utvikle Payroll), for jeg også sa at dette er den vanligste måten som benyttes. Problemet med dette er at det er ingen standard måte for hvordan dette skal gjøres dersom man deler opp måneden. La meg gi deg noen eksempler for å vise utfordringene med den måten å regne på: Ett selskap har ansatte som bytter prosjekt opptil 5-6 ganger i måneden. Dvs at de skal ha kostnaden fordelt iht hver gang den ansatte bytter et prosjekt. Hvis vi tar utgangspunkt i mars og den ansatte jobber 23 dager: hvordan skal du få riktig fordeling av kostnaden for 23 arbeidsdager hvis du kun tar utgangspunkt i 21,67 dager? Si at den ansatte har følgende fordeling og månedslønn 25.000: 5 arbeidsdager på prosjekt A 2 arbeidsdager på prosjekt B 4 arbeidsdager på prosjekt C 6 arbeidsdager på prosjekt D 5 arbeidsdager på prosjekt E 1 arbeidsdag på prosjekt F Hvilken/hvilke avdelinger skal få høyere eller lavere kostnad? Kan selvfølgelig være mulig å foreta det prosentvis, men det blir jo ikke nødvendigvis korrekt allokering av kostnader og hvordan vet man at den allokeringen Payroll velger er det alle selskaper ønsker? Det gjelder også hvis man ser på deler av en måned. Hvis den ansatte er syk uten lønn 1-25 mars: skal man trekke lønn for fraværet eller utbetale lønn for antall dager den ansatte jobber? Hvis fastlønn er 25.000 så blir dagsats: 1.153,67 Trekk for 1-25 mars: 19 arbeidsdager = 21.919,73 Hva den ansatte får i lønn: 25.000 - 21.919,73 = 3.080,27 Gjenstående arbeidsdager: 4 dager (som normalt ville gitt følgende lønn: 4.614,68) Her "taper" den ansatte 1500 kr. Hvordan skal dette egentlig fordeles? Når skal man velge mellom å utbetale for faktiske arbeidsdager og trekke for fraværsdager? Ser vi på timetrekk så vil en dag (7,5t) utgjøre en dagsats på kr 1.153,84 Dette er nesten det samme som 21,67 og derfor har man per i dag valgt å bruke trekk av timer på fravær fra Calendar istedenfor å hensynta valgt proratametode. Dette vil gi nærmest resultat som 21,67 metoden. Men per nå så vil jo dette medføre at man trekker mer (eller mindre) enn faktisk månedslønn dersom den ansatte er fraværende hele måneden. Dette kan håndteres i systemet ved å sjekke om man er fraværende hele måneden eller ikke slik at trekket tilpasses der hvor det er fravær hele måneden, husker ikke om dette gjøres per i dag eller ikke. Selv om Nav bruker 21,67 så får jo ansatte dagsats for mandag til fredag uansett hvor lang måneden er. Det vil jo ikke matche hva som gjøres i systemet. For i f.eks. mars med 23 arbeidsdager så vil jo ikke du at en ansatt skal få mer enn månedslønnen: det vil si at hvis arbeidsgiver forskutterer sykepenger og den ansatte er borte hele måneden så vil den ansatte motta 25.000. Bedriften vil fra Nav motta: 25.000/21.67*23=26.534,37 eller om den ansatte hadde fått lønn direkte fra Nav, så ville personen fått mer fra Nav enn fra arbeidsgiver. Hvordan skal dette håndteres? Skal vi ta utgangspunkt i eksemplet du kom med, så påfører jo du bedriften en ekstra kostnad ved å bruke 21,67. Hvis alle selskaper ønsker å ta denne ekstra kostnaden, så er jo det greit nok. Men det er store utfordringer forbundet med denne metoden, og jeg tror ikke nødvendigvis alle bedrifter er inneforstått med de utfordringene dette gir eller hva det innebærer i praksis. Du sier at den ansatte skal få lønn for 10-31 mars. Men det betyr jo at kostnaden for at måneden er lengre enn 21,67 pålegges bedriften helt og holdent. Hadde den ansatte jobbet 1-31 mars ville han fått 50.000 kr, ikke (50.000/21,67*23=) 53.068,76. Siden du sier at han skal få lønn for 16 dager, mens månedstotalen er 23 dager, så betyr jo det at kostnaden for at måneden er 1,33 dager lengre legges utelukkende på bedriften. Hadde man fratrukket 7 arbeidsdager istedenfor, så ville jo den ansatte fått: 50.000 - (50.000/21,67*7=16.151,36) = 33.848,63. Altså at den ansatte hadde fått månedslønn minus de dagene han ikke er tilstede, dvs den ansatte tar kostnaden istedenfor bedriften. Dette gir en differanse på 3.074,36 mot ditt eksempel. Tar vi 50.000/21,67*1,33 = 3.068,76 som er nesten det samme. Hvordan skal egentlig denne kostanden allokeres? Er det riktig at Payroll velger dette for alle kunder? Skjønner kunder at de ved å regne på denne måten i praksis har en høyere månedslønn i startmåneden enn det som er avtalt? La oss også endre litt på eksemplet - den ansatte starter 2 mars istedenfor 10 mars. Det vil si 22 arbeidsdager. Skal vi bruke ditt forslag, så vil den ansatte få mer i lønn ved å starte 2 mars enn ved å starte 1 mars: 50.761,42 (50.000/21,67*22). Eller skulle vi i dette tilfellet bare trukket en dag? Slik at den ansatte bærer kostnaden istedenfor bedriften? Hvor går grensen for når man skal trekke eller når man skal kalkulere arbeidsdager jobbet? Hvordan skal man lage en automatisk løsning for dette som alle bedrifter forstår og er enige i? Her er det jo også forenklet, siden vi kun snakker om fastlønn. Men dette vil jo potensielt gjelde alle faste tillegg i tillegg til fastlønnen. I teorien er jeg enig med deg, men i praksis så byr denne kalkuleringen på veldig store utfordringer. Så med mindre man har noen konkrete retningslinjer for hvordan dette skal håndteres, så tror jeg det blir vanskelig å utforme i praksis. Men hvis du har konkrete løsninger på disse problemene, så er jeg veldig interessert i å høre de.
... View more
