Vi har utarbeidet en oversikt over de fleste a-meldingsnumrene i Visma Lønn. I Visma Lønn er inntektskombinasjonene som skal identifisere de ulike ytelsene i a-meldingen spesifisert med et a-meldingsnummer.  For at du lettere skal vite hvilke a-meldingsnummer du skal bruke på lønnsartene har vi utarbeidet et kodespeil. Kodespeilet viser de gamle lønns- og trekkodene og hvilke inntektskombinasjoner og a-meldingsnummer som erstatter disse.  Du kan laste ned denne oversikten under.   Vær oppmerksom på at Altinn.no også har et kodespeil som kan være til hjelp. Denne oversikten er oppdatert pr. 24. januar 2020.    Vær oppmerksom på at det kan komme nye inntektskombinasjoner. Det er ikke alltid disse vil passe til en gammel LT-kode. Det kan derfor være mer hensiktsmessig å "glemme" gamle LT-koder og isteden forholde seg til veiledningen for A-ordningen. Hva trenger du å tenke på hvis du har en innektskombinasjon som du ikke finner i oversikten? - Det som er viktig er, skal det beregnes arbeidsgiveravgift eller ikke.  Skal beløpet rapporteres som trekkpliktig eller ikke.  Det er primært disse to spørsmålene du må ta stilling til.    Relaterte brukertips: Lønnsart - beskrivelse av felter A-ordningen i Visma Lønn ... View more

Har arbeidsgiver og arbeidstaker inngått en nettolønnsavtale betyr det i praksis at det er inngått en avtale om at arbeidstaker skal ha en fast netto utbetalt lønn. Samtidig har arbeidsgiver påtatt seg en forpliktelse til helt eller delvis å betale arbeidstakers skatter.  En slik nettolønnsavtale rokker ikke ved det faktum at grunnlaget for skattetrekk og arbeidsgiveravgift skal baseres på bruttolønn. Det samme gjelder det som skal rapporteres i a-meldingen. Arbeidsgiver har således et ansvar for å grosse opp avtalt nettolønn til en bruttolønn (oppgrosset beløp). Nettolønnsordninger er ikke lovfestet i norsk skatte- og avgiftsrett, men baserer seg på praksis.  Grunnlag for skattetrekk og arbeidsgiveravgift  Arbeidsgiver må som sagt grosse opp nettolønnen til en brutto størrelse.  Oppgrosset beløp er grunnlag for arbeidsgiveravgift. Differansen mellom oppgrossingsgrunnlaget og oppgrosset beløp er skatten. Denne skatten skal arbeidsgiver betale inn som forskuddstrekk.  Oppgrossing må foretas for hver lønnsperiode.  Alle trekk- og skattepliktige ytelser fra arbeidsgiver skal inngå i grunnlaget for oppgrossingen. Her snakker vi om avtalt nettolønn, trekkpliktige naturalytelser og trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser.  Eksempel En ansatt har følgende nettolønnsavtale pr mnd:  Fastlønn Kr 75.000 Forsikringer   Kr 10.000 Mobiltelefon Kr      366 Sum Kr 85.366 Grunnlaget for oppgrossing er her kr 85.366.  Rapportering i a-meldingen  Innrapporteringen i a-meldingen er ganske spesifikk. Hver ulik ytelse må rapporteres. De ulike ytelser i nettolønnsordningen rapporteres slik i a-meldingen:  Type fordel Lønns-beskrivelse Grunnlag for skattetrekk Grunnlag for arbeidsgiver-avgift A-meldings-nummer i Visma Lønn Spesifikasjon Tilleggsinformasjon Kontantytelse Fastlønn Ja Ja/Nei 3716 Opptjeningsland (landkode)   Kontantytelse Beregnet skatt Ja Ja/Nei 2101 Opptjeningsland (landkode)   Kontantytelse  Betalt utenlandsk skatt  Ja Ja/Nei 2450 Opptjeningsland (landkode)   Naturalytelse Bolig Ja Ja/Nei 2605 Opptjeningsland (landkode)   Naturalytelse Bil Ja Ja/Nei 2505 Opptjeningsland (landkode) Listepris  Registreringsnummer/ bilpool Naturalytelse Annet Ja Ja/Nei 1324 Opptjeningsland (landkode)   Utgiftsgodtgjørelse Annet Ja Ja/Nei 1325 Opptjeningsland (landkode)   I tillegg må det på hver inntektskombinasjon over gis opplysninger om at ytelsene skal følge skatte- og avgiftsregel Nettolønn.  Bruttolønnen er her summen av alle ytelser. Det er også det samme beløpet som er grunnlag for skattetrekk og arbeidsgiveravgift. * Med utenlansk skatt menes betalt skatt i utlandet. Dersom det ikke er kjent hva som er betalt av skatt i utlandet, skal feltet her angis med beløp 0.  Visma Lønn  I dette brukertipset får du en oversikt over hvordan nettolønn håndteres i Visma Lønn.  ... View more

Har arbeidsgiver og arbeidstaker inngått en nettolønnsavtale betyr det i praksis at det er inngått en avtale om at arbeidstaker skal ha en fast netto utbetalt lønn. Samtidig har arbeidsgiver påtatt seg en forpliktelse til helt eller delvis å betale arbeidstakers skatter.  En slik nettolønnsavtale rokker ikke ved det faktum at grunnlaget for skattetrekk og arbeidsgiveravgift skal baseres på bruttolønn. Det samme gjelder det som skal rapporteres i a-meldingen. Arbeidsgiver har således et ansvar for å grosse opp avtalt nettolønn til en bruttolønn (oppgrosset beløp). Nettolønnsordninger er ikke lovfestet i norsk skatte- og avgiftsrett, men baserer seg på praksis.  Grunnlag for skattetrekk og arbeidsgiveravgift  Arbeidsgiver må som sagt grosse opp nettolønnen til en brutto størrelse.  Oppgrosset beløp er grunnlag for arbeidsgiveravgift. Differansen mellom oppgrossingsgrunnlaget og oppgrosset beløp er skatten. Denne skatten skal arbeidsgiver betale inn som forskuddstrekk. Oppgrossing må foretas for hver lønnsperiode. Alle trekk- og skattepliktige ytelser fra arbeidsgiver skal inngå i grunnlaget for oppgrossingen. Her snakker vi om avtalt nettolønn, trekkpliktige naturalytelser og trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser.  Oppgrossingstabeller kan du finne her på skatteetatens sine sider: htps://skort.skatteetaten.no/skd/nettolonn2016/nettolonn Eksempel En ansatt har følgende nettolønnsavtale pr mnd:  Fastlønn Kr 50.000 Fri bolig Kr 15.000 Mobiltelefon Kr 366 Fast bilgodtgjørelse Kr 5.000 Sum Kr 70.366 Grunnlaget for oppgrossing er her kr 70.366.  Rapportering i a-meldingen  Innrapporteringen i a-meldingen er ganske spesifikk. Hver ulik ytelse må rapporteresDe ulike ytelser i nettolønnsordningen rapporteres slik i a-meldingen:  Type fordel Lønnsbeskrivelse Grunnlag for skattetrekk Grunnlag for arbeidsgiver-avgift A-meldings-nummer i Visma Lønn Tilleggsinformasjon Kontantytelse Fastlønn Ja Ja/Nei 3711 Oppgrossingstabellnr. Kontantytelse Beregnet skatt Ja Ja/Nei 2100 Oppgrossingstabellnr. Naturalytelse Bolig Ja Ja/Nei 2604 Oppgrossingstabellnr. Naturalytelse Bil Ja Ja/Nei 2504 Oppgrossingstabellnr. Listepris Reg nr Naturalytelse Annet Ja Ja/Nei 1317 Oppgrossingstabellnr. Utgiftsgodtgjørelse Annet Ja Ja/Nei 1323 Oppgrossingstabellnr. I tillegg må det på hver inntektskombinasjon over gis opplysninger om at ytelsene skal følge skatte- og avgiftsregel Nettolønn.  Bruttolønnen er her summen av alle ytelser. Det er også det samme beløpet som er grunnlag for skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Visma Lønn  I dette brukertipset får du en oversikt over hvordan nettolønn håndteres i Visma Lønn.  ... View more

Når A-ordningen innføres fra 1. januar 2015 blir det endringer i innrapportering av næringsinntekt (selvstendig næringsdrivende). Tidligere skulle vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art innberetts i lønns- og trekkode 401. Når A-ordningen innføres fra 2015 skal slike honorarer ikke innrapporteres i A-meldingen. Hva skal innberettes som næringsinntekt i A-meldingen?  Det er kun enkelte ytelser til næringsdrivende som skal innrapporteres i A-meldingen:  Type honorar Tidligere kode Honorar eller annen godtgjøring som er utbetalt til opphavsmann til åndsverk 401 Godtgjørelse til dagmamma som passer barnet i dagmammaens hjem 404 Lott eller part (herunder minstelott) til fisker 446 Se også artikkel "A-opplysningsloven innføres 1.januar 2015".  ... View more

Hvert år får vi flere spørsmål om arbeidstakers rettigheter knyttet til påskeavviklingen. Dette kan være retten til lønn, antall feriedager eller sykdom. Her får du en liten oversikt. Retten til lønn  Det er ikke lovfestet rett til lønn for de bevegelige helligdagene i påsken.Det vil si at man ikke har krav på lønn dersom ikke det motsatte følger av lov, forskrift eller inngått avtale.  De fleste tariffavtaler har bestemmelser om lønnsutbetalinger på bevegelige helligdager. Man må være fagorganisert, eller på annen måte omfattet av tariffavtalens regler dersom man skal kunne gjøre gjeldende krav på lønn etter denne. Dersom man ikke omfattes av slike tariffavtaler, vil spørsmålet om man har krav på lønn på slike dager avgjøres av arbeidsavtalen, eller praksis i den virksomheten man arbeider i.  Når det gjelder lønn på bevegelige helligdager må man som hovedregel skille på de arbeidstakerne som har månedslønn, og de som har timelønn. Arbeidstakere som har avtale om fast månedslønn vil som regel ha avtale om fast lønn utbetalt hver måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager/fridager det er i hver enkelt måned. Har arbeidstaker slik avtale skal man heller ikke trekke de i lønn for bevegelige helgedager. Timelønnede derimot vil i utgangspunktet kun få lønn for de timene de faktisk er på jobb. Det fleste spørsmålene vi får om arbeidstakers rett på lønn i påsken gjelder arbeidstakere som har timelønn.  Feriedager i påsken  Dersom en av påskedagene faller sammen med avvikling av ferie regnes de ikke som feriedager.  Dersom man velger å ta fri hele påskeuka, fra og med mandag etter palmesøndag til og med mandag 2.påskedag vil man dermed ha avviklet 3 dager ferie, fra mandag til og med onsdag før skjærtorsdag. Påskeaften regnes ikke her med som virkedag. Følger man ferielovens regler om virkedager har man benyttet seg av 4 feriedager. Påskeaften regnes da med som virkedag. ' Sykdom i påsken  Hva så om man er syk i påsken? Fra arbeidsgiver får man sykepenger de dagene man faktisk skulle ha arbeidet. Trygden yter sykepenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag, jf. Folketrygdloven § 8-11. ... View more

Visma Kompetansesenter Lønn og HR arrangerer en rekke kurs for lønns- og personalmedarbeidere og ledere. Våre kursholdere har høy kompetanse innen fagområdene lønn og personal. Alle våre kurs arrangeres også bedriftsinternt. Som kunde oppnår du en fordelaktig pris ved å arrangere kurset internt! Du velger selv hvor mange som skal delta. Sjekk prisen nedenfor.  Velger du et bedriftsinternt kurs kan du sette sammen dagen slik du selv ønsker. Du kan velge mellom en rekke temaer innen fagområdene lønn og personal.  Under ser du et utvalg av de temaer du kan velge mellom: Reiseutgifter, - reiseregninger og særavtaler (statens satser) Ferie og feirepenger Sykepenger - oppfølging av sykmeldte Naturalytelser - skatteregler Sykefravær og rettigheter - egen og barns sykdom Foreldrepenger og foreldrepermisjon  Arbeidsrett og arbeidsmiljøloven - oppsigelse, ansettelsesavtaler, permitteringer, m.m. Regeloppdatering - lønnsinnberetning + +  Temaene over er ikke uttømmende - vi har mer på lager! Du ”skrur” selv sammen det kurset du ønsker.  Kursene holdes av jurist og/eller skatterevisor Priser  Kurs  Pris  Kursmateriell pr deltaker  Bedriftsinternt – 1/1 dagskurs  Kr 15.000 Kr 300 pr deltaker Bedriftsinternt – 1/2 dagskurs Kr 7.500 Kr 200 pr deltaker       Reise og opphold kommer i tillegg. Faktiske utlegg. Statens satser for bruk av bil.  Har du spørsmål til ovennevnte eller ønsker å planlegge intern opplæring - kontakt Visma Kompetansesenter Lønn og HR ved Nils Petter Andersen på: Telefon:  92 88 51 16 eller  E-post:  nils-petter.andersen@visma.no.  ... View more

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for korrekt beregning av sykepenger og foreldrepenger. I tillegg har arbeidsgiver de siste årene fått et større ansvar for oppfølging av virksomhetens sykmeldte. Reglene rundt dette er under stadig endring, kan oppleves som vanskelige og er ikke alltid enkelt tilgjengelige. Kurset Sykepenger og foreldrepenger gir deg en praktisk og god oversikt over alle aktuelle regler på disse områdene. Kurset passer enten du er lønnsmedarbeider, lønningsansvarlig, personalansvarlig eller rådgiver innen lønn og personal. Kursdagen inneholder de viktigste elementene innen sykepenger og foreldrepenger: Arbeidsgiverperioden – nytt fravær – ny arbeidsgiverperiode? Når har man rett eller ikke rett på sykepenger og foreldrepenger?  Hvordan skal sykepengene og foreldrepengene beregnes – hva utbetales? Hvilken periode og inntekt skal legges til grunn for beregning? Oppfølging av sykmeldte – Viktige tidspunkter – unngå bøter Øvrige rettigheter for småbarnsforeldre – stønader ved barn og barnepassers sykdom Reglene for ferieavvikling og overføring av ferie i forbindelse med sykdom og foreldrepermisjon blir også gjennomgått på kurset. Les mer om kurset og meld deg på her. Er du regnskapsfører gir dette kurset 7 timer etterutdanning. ... View more

Når kan julegaver og julebord gis skattefritt til ansatte? Julegratiale og julegaver En hver utbetaling fra arbeidsgiver er som hovedregel skattepliktig. Dersom det utbetales et julegratiale eller julebonus er dette skattepliktig fullt ut, og arbeidsgiver må innberette dette i kode 111-A som vanlig lønn. Gis julegratiale i form av gave kan dette imidlertid være skattefritt under følgende forutsetning: Gaven består av en naturalytelse Gaven gis som en generell ordning i bedriften Arbeidsgivers utgifter ikke overstiger kr 1.000 pr år Arbeidsgiver ikke krever fradrag i regnskapet for utgiften Alle disse vilkårene må være oppfylt for at gaven skal anses skattefri for mottakeren. Er vilkårene oppfylt skal gaven ikke innberettes på lønnsoppgaven. Julebord – hvilke skatteregler gjelder? Julebordsesongen er nok snart på hell, men vi får stadig spørsmål om hvilke skatteregler som gjelder for de ansatte. I Norge er det tradisjon for å bruke ganske mange kroner på velferdstiltak for de ansatte, og det er mange som gir arbeidstakerne påkostede julebord. Ofte dekker også arbeidsgiver utgifter for ledsagere. Norske skatteregler bygger på at norske bedrifter kan gjøre stas på de ansatte, og at tradisjonelle julebord med jobben er skattefrie. Arbeidsgiver bør likevel være litt på vakt med hensyn til de skattemessige fellene man kan gå i. Et velferdstiltak for eksempel i form av julebord er skattefritt når: Alle eller en betydelig gruppe av de ansatte får tilbud om å være med Det dreier seg om naturalytelser Tiltaket er rimelig De totale kostnadene for velferdstiltak på årsbasis er innen grensen «rimelig» Alle må få tilbud om å være med Begrunnelsen for skattefritaket er at slike arrangementer kan skape bedre samhold, motivasjon og arbeidsglede. Det er derfor en forutsetning at alle får tilbud om å være med på julebordet. Hva om partnere er med? Tradisjonelle julebord med jobben er skattefrie, som nevnt over. Det er også skattefritak for utgifter som dekkes for partnere/ledsagere. Overnattingsreiser Det er helt greit å reise bort, både i Norge og i utlandet, med eller uten partner.   Arbeidsgiver kan dekke maksimalt to overnattinger, for eksempel fra fredag til søndag. Det har ingen betydning om turen er lagt til midtuke, det må ikke være i helgen (det var et krav tidligere).  Ved opphold i utlandet bør man sjekke prisen ikke overstiger kostnaden på et tilsvarende opphold i Norge. Normalt aksepteres det inntil to slike turer i året   Bedriften kan gjerne legge opp til lengre opphold enn to overnattinger, men da må resten av oppholdet ha et faglig opplegg. Det faglige opplegget må dokumenteres. Deltar ledsagere/partnere på en slik forlenget tur blir det skatteplikt for andelen av kostnader som faller på ledsageren.  Hold et øye med de totale kostnadene Selv om det kan dekkes relativt høye kostnader må arbeidsgiver likevel ha et øye på de totale kostnadene. Summen av velferdstiltakene må være «rimelig». Det er ikke gitt noen klare grenser, men begrepet rimelig må måles mot hva som til enhver tid er vanlig i arbeidslivet. Vær klar over at det ikke er noen skattemessige begrensninger når det gjelder servering av alkohol. Likevel setter de fleste arbeidsgivere en grense for dette. Hva om det deltar andre enn egne ansatte på julebordet? De gunstige reglene om skattefrie velferdstiltak gjelder for de som er knyttet til bedriften. Som tilknyttet bedriften anses i tillegg til den ansatte også den ansattes familie, eiere, styremedlemmer, aksjonærer som jobber i bedriften, deltidsansatte og korttidsansatte. Valgt revisor anses også i denne sammenheng som knyttet til bedriften. Forretningsforbindelser anses ikke som tilknyttet bedriften. Dette kan for eksempel være; ekstern regnskapsfører, konsulenter, forhandlere, leverandører og selgere. Kostnadene for disse anses som representasjon, og er ikke fradragsberettiget for bedriften. Det gis fradrag for den forholdsmessige delen av utgiftene som faller på de som er knyttet til bedriften. ... View more

Som hovedregel må du betale skatt av en firmabil som du også bruker privat, men det finnes visse unntak. Håndverkere med biler som er spesialtilpasset deres yrke vil i noen tilfeller måtte betale skatt, og i andre tilfeller ikke. Undersøk om du må betale skatt av firmabilen og hvilke fallgruver du må se opp for. Disposisjon utløser som hovedregel skatteplikt Arbeidstakere som disponerer ordinære firmabiler skattlegges etter standardiserte regler (disse kalles ofte sjablonregler). Beskatning av firmabiler foretas fordi arbeidstaker disponerer denne til privat bruk. Som privat bruk regnes også at arbeidstaker bruker bilen til kjøring mellom hjem og arbeidssted. Det er imidlertid noen yrkesgrupper som disponerer biler som er noe annerledes enn vanlige personbiler. Vi tenker da spesielt på håndverkere som har yrkesbiler som er spesialinnredet, men det kan også være andre yrkesgrupper hvor ansatte disponerer spesialbiler. Håndverkere som har slike yrkesbiler tar disse ofte med seg hjem etter at arbeidsdagen er over. De kjører ofte også rett ut til kunde/oppdrag når dagen starter. Forholder man seg da til hovedregelen skal disse bilene skattlegges som om de er helt ordinære firmabiler. Imidlertid er det laget spesielle regler som gjør at slike biler kan unntas fra alminnelig firmabilbeskatning. For å komme inn under disse unntaksreglene er det visse betingelser som må oppfylles: Bilen defineres som lite egnet til privat bruk Bilen ikke er ment å brukes privat Bilen ikke brukes til private reiser ut over kjøring mellom hjemmet og arbeidsstedet Er disse betingelsene oppfylt unntas arbeidstakeren for skatteplikt etter de vanlige reglene for firmabil. Men, de må tåle beskatning av kjøringen som foretas mellom hjemmet og arbeidsstedet. Denne kjøringen skattlegges slik: De første 4.000 km i året: kr 3,30 pr km Overskytende km i året: kr 1,50 pr km Når er en bil lite egnet til privat bruk? En av forutsetningene er at bilen anses som lite egnet til privat bruk. Ved vurderingen av om bilen er lite egnet er det bilens konstruksjon og/eller innredning som er avgjørende. F eks vil biler med innredninger, skuffer og skap, mye verktøy og utstyr og som ikke lett lar seg fjerne av hensyn til privat bruk, normalt falle inn under begrepet lite egnet. Typisk biler som brukes av rørleggere, elektrikere, snekker, og lignende. Det er ikke nok at bilen har grønne skilter. Bilen må i tillegg være av en slik beskaffenhet som nevnt over. Skattedirektoratet har i Lignings-ABC laget en fin oversikt over hvilke kriterer som må vurderes. Hvordan dokumentere at bilen ikke er brukt til privatkjøring? Det må også være slik at bilen rent faktisk ikke er benyttet privat, ut over kjøringen mellom hjemmet og arbeidsstedet. Det er ofte her problemet oppstår, da mange misforstår nettopp dette punktet. For at skattemyndighetene skal tro deg på at du ikke har brukt bilen privat krever de at dette kan sannsynliggjøres. En godt utfylt kjørebok tillegges stor vekt, erfaringsmessig også i rettsavgjørelser og i kontrollsammenheng. Det finnes ikke regler som kan pålegge noen å føre kjørebok og skattemyndighetene kan heller ikke kreve dette. Men de kan kreve at du sannsynliggjør bruken av bilen, og det er vanskelig å se for seg løsninger som gir en bedre oversikt over dette enn en kjørebok. Konsekvenser av å ikke følge reglene Dersom det er slik at arbeidstakeren faktisk bruker yrkesbilen til privat kjøring, ut over kjøring mellom hjem og arbeidssted, utløses alminnelig beskatning etter sjablonreglene. Oppdages dette i ettertid, f eks ved en kontroll, risikerer arbeidstaker å få økt sin skattepliktige inntekt med fordel av firmabilen. Det kan også ilegges tilleggsskatt. For arbeidsgiver vil manglende innberetning kunne medføre ansvar for skattetrekket som skulle vært foretatt. Det må også betales arbeidsgiveravgift av den innberetnings- og skattepliktige fordelen. Det er ikke uvanlig at det ilegges tilleggsavgift på ikke betalt arbeidsgiveravgift. ... View more

Som hovedregel må du betale skatt av en firmabil som du også bruker privat, men det finnes visse unntak. Håndverkere med biler som er spesialtilpasset deres yrke vil i noen tilfeller måtte betale skatt, og i andre tilfeller ikke. Undersøk om du må betale skatt av firmabilen og hvilke fallgruver du må se opp for. Disposisjon utløser som hovedregel skatteplikt Arbeidstakere som disponerer ordinære firmabiler skattlegges etter standardiserte regler (disse kalles ofte sjablonregler). Beskatning av firmabiler foretas fordi arbeidstaker disponerer denne til privat bruk. Som privat bruk regnes også at arbeidstaker bruker bilen til kjøring mellom hjem og arbeidssted.   Det er imidlertid noen yrkesgrupper som disponerer biler som er noe annerledes enn vanlige personbiler. Vi tenker da spesielt på håndverkere som har yrkesbiler som er spesialinnredet, men det kan også være andre yrkesgrupper hvor ansatte disponerer spesialbiler.   Håndverkere som har slike yrkesbiler tar disse ofte med seg hjem etter at arbeidsdagen er over. De kjører ofte også rett ut til kunde/oppdrag når dagen starter. Forholder man seg da til hovedregelen skal disse bilene skattlegges som om de er helt ordinære firmabiler. Imidlertid er det laget spesielle regler som gjør at slike biler kan unntas fra alminnelig firmabilbeskatning.   For å komme inn under disse unntaksreglene er det visse betingelser som må oppfylles: Bilen defineres som lite egnet til privat bruk Bilen ikke er ment å brukes privat Bilen ikke brukes til private reiser ut over kjøring mellom hjemmet og arbeidsstedet Er disse betingelsene oppfylt unntas arbeidstakeren for skatteplikt etter de vanlige reglene for firmabil. Men, de må tåle beskatning av kjøringen som foretas mellom hjemmet og arbeidsstedet. Denne kjøringen skattlegges slik: De første 4.000 km i året: kr 3,30 pr km Overskytende km i året: kr 1,50 pr km Når er en bil lite egnet til privat bruk? En av forutsetningene er at bilen anses som lite egnet til privat bruk. Ved vurderingen av om bilen er lite egnet er det bilens konstruksjon og/eller innredning som er avgjørende. F eks vil biler med innredninger, skuffer og skap, mye verktøy og utstyr og som ikke lett lar seg fjerne av hensyn til privat bruk, normalt falle inn under begrepet lite egnet. Typisk biler som brukes av rørleggere, elektrikere, snekker, og lignende.   Det er ikke nok at bilen har grønne skilter. Bilen må i tillegg være av en slik beskaffenhet som nevnt over.   Skattedirektoratet har i Lignings-ABC laget en fin oversikt over hvilke kriterer som må vurderes. Hvordan dokumentere at bilen ikke er brukt til privatkjøring? Det må også være slik at bilen rent faktisk ikke er benyttet privat, ut over kjøringen mellom hjemmet og arbeidsstedet. Det er ofte her problemet oppstår, da mange misforstår nettopp dette punktet.   For at skattemyndighetene skal tro deg på at du ikke har brukt bilen privat krever de at dette kan sannsynliggjøres. En godt utfylt kjørebok tillegges stor vekt, erfaringsmessig også i rettsavgjørelser og i kontrollsammenheng. Det finnes ikke regler som kan pålegge noen å føre kjørebok og skattemyndighetene kan heller ikke kreve dette. Men de kan kreve at du sannsynliggjør bruken av bilen, og det er vanskelig å se for seg løsninger som gir en bedre oversikt over dette enn en kjørebok. Konsekvenser av å ikke følge reglene Dersom det er slik at arbeidstakeren faktisk bruker yrkesbilen til privat kjøring, ut over kjøring mellom hjem og arbeidssted, utløses alminnelig beskatning etter sjablonreglene.   Oppdages dette i ettertid, f eks ved en kontroll, risikerer arbeidstaker å få økt sin skattepliktige inntekt med fordel av firmabilen. Det kan også ilegges tilleggsskatt.   For arbeidsgiver vil manglende innberetning kunne medføre ansvar for skattetrekket som skulle vært foretatt. Det må også betales arbeidsgiveravgift av den innberetnings- og skattepliktige fordelen. Det er ikke uvanlig at det ilegges tilleggsavgift på ikke betalt arbeidsgiveravgift. Har du all den kompetanse du trenger innenfor lønnsfaget? Visma tilbyr ikke bare et lønnssystem, men også et kompetansemiljø rundt lønnsfaget. Vi arrangerer flere kurs som både kunder og ikke-kunder kan delta på.   Lønn Update 2013 er et aktuelt kurs hvor vi blant annet går gjennom reglene for firmabiler, og viser hvordan dette skal lønnsinnberettes.   ... View more

Reglene for føring av reiseregninger oppleves av mange arbeidstaker og arbeidsgivere som kompliserte. I denne artikkelen gir vi deg en liten oversikt. Reise- og oppholdsutgifter kan dekkes på forskjellige måter: Etter satser Refusjon av utgifter Arbeidstaker må sørge for å enten skrive reiseregning eller levere originalbilaget for å få utgiftene dekket uten skattetrekk. Det er skattebetalingsloven som setter krav til hva som skal til for at utbetalingen skal være trekkfri. Dekning etter satser – utgiftsgodtgjørelser Velges denne måten å dekke utgifter på, stilles det krav til at arbeidstaker skriver en korrekt reiseregning. Grunnleggende krav til innhold på reiseregninger Kravene varierer avhengig av hvilken type godtgjørelse som kreves, men det er noen opplysninger som skal være med på alle reiseregninger hvor det kreves godtgjørelser: Navn og adresse på den ansatte Dato for både avreise og hjemkomst for hver tjenestereise Formålet med reisen Hvilket eller hvilke arrangement arbeidstaker har deltatt på Underskrift I tillegg er det noen spesifikke opplysninger som må være med på reiseregningen avhengig av hvilken type utgift det kreves godtgjørelse for. Diett for reiser med overnatting Her må følgende opplysninger oppgis på reiseregningen ut over de generelle opplysningene: Klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver reise Navn og adresse på overnattingsstedet - ved flere overnattingssteder skal datoene samt navn og adresse for hvert overnattingssted fremkomme - ved overnatting på en hybel/brakke uten kokemuligheter eller privat er det ikke noe krav til å føre opp navnet på overnattingsstedet Type losji Diett for reiser uten overnatting Her må følgende opplysninger oppgis på reiseregningen ut over de generelle opplysningene: Klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver reise Bilgodtgjørelse Her må følgende opplysninger oppgis på reiseregningen ut over de generelle opplysningene: Fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangspunkt og endepunkt på reisen Spesifisere lokal kjøring på oppdragsstedet Angi årsaken til eventuelle omkjøringer Navn på passasjer det kreves passasjertillegg for Totalt utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller Ulegitimert nattillegg i Norge Her må følgende opplysninger oppgis på reiseregningen ut over de generelle opplysningene: Klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver reise Type losji Vær klar over at det ikke er anledning til å gi ulegitimert nattillegg på tjenestereiser i utlandet. Krav til å følge angitte satser I tillegg til at reiseregningen må være korrekt utfylt er det også et krav til at godtgjørelsen ikke overstiger nærmere angitte satser. For en oversikt over satser kan du lese på Community Visma Lønn under Satser og beløpsgrenser. Refusjon av faktiske utlegg etter bilag – reise på regning Ved refusjon må arbeidstaker levere originalbilaget til arbeidsgiver som grunnlag for utbetaling. Det stilles også krav til ytterligere opplysninger enn de som fremgår av bilaget. Når det refunderes reise- og oppholdsutgifter skal følgende opplysninger angis: Navn på arbeidstaker Dersom utgiften gjelder andre skal navnene på disse også angis Formål Hvilket eller hvilke arrangement arbeidstaker har deltatt på Mange arbeidsgivere bruker også reiseregninger hvor bilagene heftes ved. Opplysningene over må i slike tilfeller fremgå av reiseregningen. Refusjon av utgifter hvor det ikke foreligger bilag Ved refusjon av utgifter til reise med offentlig kommunikasjon og nødvendige småutgifter er det åpnet for å få refundert utgifter uten at bilaget leveres til arbeidsgiver. Utgiftene må imidlertid spesifiseres enkeltvis på reiseregningen. Nødvendige småutgifter kan for eksempel være bompassering, parkometerutgifter, tunellavgift og lignende. I tillegg til å spesifisere arten av utgiften enkeltvis på reiseregningen må også følgende opplysninger fremgå: Navn på arbeidstaker Dersom utgiften gjelder andre skal navnene på disse også angis Formål Hvilket eller hvilke arrangement arbeidstaker har deltatt på ... View more

Skattedirektoratets satser for trekkfri bilgodtgjørelse  2017  Det kan gis trekkfri og skattefri kilometergodtgjørelse med kr 3,50 pr. kilometer.  Denne satsen gjelder for all kilometergodtgjørelse, også om det kjøres over 10.000 km. Satsen gjelder videre for elbil, ved tillegg for de med arbeidssted i Tromsø, samt ved kjøring i utlandet.  2016  Kjøring inntil 10.000 kilometer i Norge  Det kan gis trekkfri og skattefri kilometergodtgjørelse med følgende satsekr 3,80 pr. kilometer for de første 10.000 kilometrene. Hvis det utbetales en høyere sats enn dette, er overskytende beløp trekkpliktig. Den skattefrie grensen gjelder for kjøring med vanlig bil og med elbil.  Kjøring ut over 10.000 kilometer i Norge  For kjøring over 10.000 kilometer kan det utbetales kr 3,45 pr. kilometer trekk- og skattefritt. Utbetales det en høyere sats enn dette, er overskytende beløp trekk- og avgifts- og skattepliktig. Den skattefrie grensen gjelder for kjøring med vanlig bil og med elbil.  Kjøring i utlandet  Ved kjøring i utlandet kan det gis skattefri kilometergodtgjørelse med kr 3,80 uansett kjørelengde.  Tillegg til kilometergodtgjørelsen Passasjertillegg, tilhengertillegg og kjøring på skogs- og anleggsvei kan utbetales trekkfritt inntil satsene i statens særavtaler.  Dette gjelder også godtgjørelse for kjøring med andre transportmidler som moped, motorsykkel, snøscooter, ATV, båter og andre motoriserte fremkomstmidler, så fremt satsen ikke overstiger satsene i statens særavtaler.    Satsene i statens særavtaler  Reiser i Norge Når den ansatte har fått tillatelse til å benytte egen bil i tjeneste, kan bilgodtgjørelse utbetales med følgende satser i henhold til statens særavtaler: 2017 Antall kilometer Satser   Ordinær sats Sats Tromsø 0 – 10.000 km. Kr 4,10 Kr 4,20 Over 10.000 km. Kr 3,45 Kr 3,55 Tillegget for de med arbeidssted i Tromsø utgjør 10 øre pr km. 2016 Antall kilometer Satser   Ordinær sats Sats Tromsø 0 – 10.000 km. Kr 4,10 Kr 4,20 Over 10.000 km. Kr 3,45 Kr 3,55 Tillegget for de med arbeidssted i Tromsø utgjør 10 øre pr km.   Tillegg til bilgodtgjørelsen Type tillegg Satser 2017 Satser 2016 Passasjertillegg Kr 1,00 Kr 1,00 Tilhengertillegg Kr 1,00 Kr 1,00 Kjøring på skogs- og anleggsvei Kr 1,00 Kr 1,00 Andre skyssmidler 2017 Type tillegg Satser pr km 2017  Satser pr km 2016 Motorsykkel over 125 ccm Kr 2,95 Kr 2,95 Snøscooter og ATV Kr 7,50 Kr 7,50 Båt med motor Kr 7,50 Kr 7,50 Moped, motorsykkel, opp t.o.m. 125 ccm og andre motoriserte fremkomstmidler Kr 2,00 Kr 2,00 El-bil Kr 4,20 Kr 4,20 Reiser i utlandet 2016 og 2017  Når den ansatte har fått tillatelse til å benytte egen bil på tjenestereise til utlandet betales bilgodtgjørelse utbetales kilometergodtgjørelse etter samme satser som for reiser i Norge.  Dvs: kr 4,10 pr km inntil 10.000 km.  kr 3,45 pr km ut over 10.000 km.  Passasjertillegg utland Når det er tilstått kilometergodtgjørelse etter sats for bruk av egen bil på tjenestereise til utlandet, kan passasjertillegg gis med samme sats som i Norge, dvs.: kr 1,00 pr. passasjer pr km i 2017 kr 1,00 pr. passasjer pr km i 2016 ... View more

Det kan gis matpenger ved overtid med inntil: 2017 Kr 92 2016 Kr 89 Forutsetningen er at arbeidstaker den aktuelle dagen har et fravær fra hjemmet på minst 12 timer, og av denne grunn må spise et måltid utenfor hjemmet. Grensene ovenfor gjelder også ved refusjon av overtidsmat etter bilag. ... View more

Fra og med 2016. Bruspenger er tatt ut av Særavtale for reiser i Norge fra 2015, og fra 2016 i Særavtale for reiser i utlandet.  ... View more

Kompensasjonstillegg kan gis til  arbeidstakere på tjenestereise i utlandet med følgende satser: 2017 Kr 491 pr døgn 2016 Kr 478 pr døgn Beløpet gis for hele døgn og for påbegynte døgn på 12 timer og mer. Her finner du mer om kompensasjonstillegg. ... View more

Det skal beregnes arbeidsgiveravgift etter følgende satser: Sone Avgiftssats Kommentar 1 14,1%   1a 10,6% Satsen benyttes inntil fribeløpet er brukt opp. Fribeløpet er på kr 500.000. For godstransport på vei er fribeløpet kr 250.000.  Deretter skal det beregnes 14,1%. 2 10.6%   3 6.4%   4 5,1%   4a 7,9% Denne sonen gjelder Tromsø og Bodø. 5 0%   ... View more

Grunnbeløpet i folketrygden endrer seg normalt hvert år med virkning fra 1.mai. For inntektsåret 2016 gjelder følgende grunnbeløp: Grunnbeløp Beløp Grunnbeløp 1.1.16 – 30.4.16 Kr      90.068 Grunnbeløp 1.5.16 – 31.12.16 Kr      92.576 Gjennomsnittlig grunnbeløp Kr      91.740 6 ganger grunnbeløpet Kr    555.456 ... View more

Etter hovedregelen er gaver i ansettelsesforhold skattepliktig inntekt for mottaker, og verdsettes normalt til arbeidsgivers anskaffelseskost inklusive merverdiavgift. Det skal trekkes skatt av eventuell skattepliktig fordel. Unntak fra skatteplikt Det er gitt unntak fra skatteplikt for gaver i følgende anledninger: Anledning      Verdi         25, 40, 50 eller 60 års tjenestetid i bedriften Består gaven i gullklokke med inskripsjon er verdien når mottaker kr 8.000 kr 12.000 fyller 50, 60, 70 eller 80 år gifter seg går av med pensjon slutter etter minst 10 år i bedriften eller, bedriften har bestått i 25 år eller et år som er delelig med 25 kr 3.000 Har bedriften bestått i 50 år eller et år som er delelig med 50 kan det gis en gave med verdi inntil kr 4.500 Forslag til forbedring av organisasjon eller arbeidsmetoder i bedriften kr 2.500 Uavhengig av anledning Forutsetter at arbeidsgiver ikke fører utgiften til fradrag i regnskapet kr 1.000     HUSK! Det er et vilkår at gavene: består av en naturalytelse (gavekort som ikke kan innløses i kontanter er ok) gis som en generell ordning i bedriften ... View more

Satsene for kostbesparelse er: Inntektsår Sats for kostbesparelse 2017 kr 89 pr døgn 2016 kr 87 pr døgn Kostbesparelse beregnes for hvert døgn pendleren har hatt: fri kost som naturalytelse eller fri kost i form av refusjon ... View more

Måltid/losji Satser 2017 Satser 2016 Fritt opphold, kost og losji Kr 123 Kr 120 Fri kost, alle måltider Kr   89 Kr 87 Fri kost, to måltider Kr   70 Kr 68 Fri kost, ett måltid Kr   46 Kr 45 Fritt losji, eget eller delt rom Kr   34 Kr 33 ... View more

Finansdepartementet fastsetter normrente til bruk ved fordelsberegningen av rimelige lån i arbeidsforhold. Skattepliktig fordel utgjør forskjellen mellom normrenten og den rente og gebyr som faktisk betales på lånet. Normrente for 2017  Tidsperiode                   Normrentesats Januar og februar 2,20% Mars og april 2,20% Mai og Juni   Juli og August   September og oktober   November og desember     Normrente for 2016 Tidsperiode                   Normrentesats Januar og februar 2,50% Mars og april 2,30% Mai og Juni 2,30% Juli og August 2,20% September og oktober 2,20% November og desember 2,20% ... View more

Skattepliktig sjablonbeløp  Skattepliktig beløp utgjør kr 4.392, uavhengig av antall tjenester arbeidsgiver dekker. Naturalytelse  Ved dekning som naturalytelse skattlegges arbeidstaker for kr 366 pr hele og påbegynt måned.  Utgiftsgodtgjørelse/refusjon Dekkes elektronisk kommunikasjon som refusjon skattlegges arbeidstaker for faktisk refusjon, inntil sjablonbeløpet på kr 4.392.  Innholdstjenester De første kr 1.000 av innholdstjenester er skattefrie uavhengig av om det er private eller yrkesrelaterte innholdstjenester.  Hvis verdien av innholdstjenester overstiger kr 1 000, skal overskytende andel fordeles mellom yrkesmessig- og privat bruk. Arbeidsgivers dekning av privat bruk skal innrapporteres som lønn. ... View more