Vi har utarbeidet en oversikt over de fleste a-meldingsnumrene i Visma Lønn. I Visma Lønn er inntektskombinasjonene som skal identifisere de ulike ytelsene i a-meldingen spesifisert med et a-meldingsnummer.  For at du lettere skal vite hvilke a-meldingsnummer du skal bruke på lønnsartene har vi utarbeidet et kodespeil. Kodespeilet viser de gamle lønns- og trekkodene og hvilke inntektskombinasjoner og a-meldingsnummer som erstatter disse.  Du kan laste ned denne oversikten under.   Vær oppmerksom på at Altinn.no også har et kodespeil som kan være til hjelp. Denne oversikten er oppdatert pr. 21. desember 2022.    Vær oppmerksom på at det kan komme nye inntektskombinasjoner. Det er ikke alltid disse vil passe til en gammel LT-kode. Det kan derfor være mer hensiktsmessig å "glemme" gamle LT-koder og isteden forholde seg til veiledningen for A-ordningen. Hva trenger du å tenke på hvis du har en innektskombinasjon som du ikke finner i oversikten? - Det som er viktig er, skal det beregnes arbeidsgiveravgift eller ikke.  Skal beløpet rapporteres som trekkpliktig eller ikke.  Det er primært disse to spørsmålene du må ta stilling til.    Relaterte brukertips: Lønnsart - beskrivelse av felter A-ordningen i Visma Lønn ... View more

Har arbeidsgiver og arbeidstaker inngått en nettolønnsavtale betyr det i praksis at det er inngått en avtale om at arbeidstaker skal ha en fast netto utbetalt lønn. Samtidig har arbeidsgiver påtatt seg en forpliktelse til helt eller delvis å betale arbeidstakers skatter.  En slik nettolønnsavtale rokker ikke ved det faktum at grunnlaget for skattetrekk og arbeidsgiveravgift skal baseres på bruttolønn. Det samme gjelder det som skal rapporteres i a-meldingen. Arbeidsgiver har således et ansvar for å grosse opp avtalt nettolønn til en bruttolønn (oppgrosset beløp). Nettolønnsordninger er ikke lovfestet i norsk skatte- og avgiftsrett, men baserer seg på praksis.  Grunnlag for skattetrekk og arbeidsgiveravgift  Arbeidsgiver må som sagt grosse opp nettolønnen til en brutto størrelse.  Oppgrosset beløp er grunnlag for arbeidsgiveravgift. Differansen mellom oppgrossingsgrunnlaget og oppgrosset beløp er skatten. Denne skatten skal arbeidsgiver betale inn som forskuddstrekk.  Oppgrossing må foretas for hver lønnsperiode.  Alle trekk- og skattepliktige ytelser fra arbeidsgiver skal inngå i grunnlaget for oppgrossingen. Her snakker vi om avtalt nettolønn, trekkpliktige naturalytelser og trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser.  Eksempel En ansatt har følgende nettolønnsavtale pr mnd:  Fastlønn Kr 75.000 Forsikringer   Kr 10.000 Mobiltelefon Kr      366 Sum Kr 85.366 Grunnlaget for oppgrossing er her kr 85.366.  Rapportering i a-meldingen  Innrapporteringen i a-meldingen er ganske spesifikk. Hver ulik ytelse må rapporteres. De ulike ytelser i nettolønnsordningen rapporteres slik i a-meldingen:  Type fordel Lønns-beskrivelse Grunnlag for skattetrekk Grunnlag for arbeidsgiver-avgift A-meldings-nummer i Visma Lønn Spesifikasjon Tilleggsinformasjon Kontantytelse Fastlønn Ja Ja/Nei 3716 Opptjeningsland (landkode)   Kontantytelse Beregnet skatt Ja Ja/Nei 2101 Opptjeningsland (landkode)   Kontantytelse  Betalt utenlandsk skatt  Ja Ja/Nei 2450 Opptjeningsland (landkode)   Naturalytelse Bolig Ja Ja/Nei 2605 Opptjeningsland (landkode)   Naturalytelse Bil Ja Ja/Nei 2505 Opptjeningsland (landkode) Listepris  Registreringsnummer/ bilpool Naturalytelse Annet Ja Ja/Nei 1324 Opptjeningsland (landkode)   Utgiftsgodtgjørelse Annet Ja Ja/Nei 1325 Opptjeningsland (landkode)   I tillegg må det på hver inntektskombinasjon over gis opplysninger om at ytelsene skal følge skatte- og avgiftsregel Nettolønn.  Bruttolønnen er her summen av alle ytelser. Det er også det samme beløpet som er grunnlag for skattetrekk og arbeidsgiveravgift. * Med utenlansk skatt menes betalt skatt i utlandet. Dersom det ikke er kjent hva som er betalt av skatt i utlandet, skal feltet her angis med beløp 0.  Visma Lønn  I dette brukertipset får du en oversikt over hvordan nettolønn håndteres i Visma Lønn.  ... View more

Har arbeidsgiver og arbeidstaker inngått en nettolønnsavtale betyr det i praksis at det er inngått en avtale om at arbeidstaker skal ha en fast netto utbetalt lønn. Samtidig har arbeidsgiver påtatt seg en forpliktelse til helt eller delvis å betale arbeidstakers skatter.  En slik nettolønnsavtale rokker ikke ved det faktum at grunnlaget for skattetrekk og arbeidsgiveravgift skal baseres på bruttolønn. Det samme gjelder det som skal rapporteres i a-meldingen. Arbeidsgiver har således et ansvar for å grosse opp avtalt nettolønn til en bruttolønn (oppgrosset beløp). Nettolønnsordninger er ikke lovfestet i norsk skatte- og avgiftsrett, men baserer seg på praksis.  Grunnlag for skattetrekk og arbeidsgiveravgift  Arbeidsgiver må som sagt grosse opp nettolønnen til en brutto størrelse.  Oppgrosset beløp er grunnlag for arbeidsgiveravgift. Differansen mellom oppgrossingsgrunnlaget og oppgrosset beløp er skatten. Denne skatten skal arbeidsgiver betale inn som forskuddstrekk. Oppgrossing må foretas for hver lønnsperiode. Alle trekk- og skattepliktige ytelser fra arbeidsgiver skal inngå i grunnlaget for oppgrossingen. Her snakker vi om avtalt nettolønn, trekkpliktige naturalytelser og trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser.  Oppgrossingstabeller kan du finne her på skatteetatens sine sider: htps://skort.skatteetaten.no/skd/nettolonn2016/nettolonn Eksempel En ansatt har følgende nettolønnsavtale pr mnd:  Fastlønn Kr 50.000 Fri bolig Kr 15.000 Mobiltelefon Kr 366 Fast bilgodtgjørelse Kr 5.000 Sum Kr 70.366 Grunnlaget for oppgrossing er her kr 70.366.  Rapportering i a-meldingen  Innrapporteringen i a-meldingen er ganske spesifikk. Hver ulik ytelse må rapporteresDe ulike ytelser i nettolønnsordningen rapporteres slik i a-meldingen:  Type fordel Lønnsbeskrivelse Grunnlag for skattetrekk Grunnlag for arbeidsgiver-avgift A-meldings-nummer i Visma Lønn Tilleggsinformasjon Kontantytelse Fastlønn Ja Ja/Nei 3711 Oppgrossingstabellnr. Kontantytelse Beregnet skatt Ja Ja/Nei 2100 Oppgrossingstabellnr. Naturalytelse Bolig Ja Ja/Nei 2604 Oppgrossingstabellnr. Naturalytelse Bil Ja Ja/Nei 2504 Oppgrossingstabellnr. Listepris Reg nr Naturalytelse Annet Ja Ja/Nei 1317 Oppgrossingstabellnr. Utgiftsgodtgjørelse Annet Ja Ja/Nei 1323 Oppgrossingstabellnr. I tillegg må det på hver inntektskombinasjon over gis opplysninger om at ytelsene skal følge skatte- og avgiftsregel Nettolønn.  Bruttolønnen er her summen av alle ytelser. Det er også det samme beløpet som er grunnlag for skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Visma Lønn  I dette brukertipset får du en oversikt over hvordan nettolønn håndteres i Visma Lønn.  ... View more

Hvert år får vi flere spørsmål om arbeidstakers rettigheter knyttet til påskeavviklingen. Dette kan være retten til lønn, antall feriedager eller sykdom. Her får du en liten oversikt. Retten til lønn  Det er ikke lovfestet rett til lønn for de bevegelige helligdagene i påsken.Det vil si at man ikke har krav på lønn dersom ikke det motsatte følger av lov, forskrift eller inngått avtale.  De fleste tariffavtaler har bestemmelser om lønnsutbetalinger på bevegelige helligdager. Man må være fagorganisert, eller på annen måte omfattet av tariffavtalens regler dersom man skal kunne gjøre gjeldende krav på lønn etter denne. Dersom man ikke omfattes av slike tariffavtaler, vil spørsmålet om man har krav på lønn på slike dager avgjøres av arbeidsavtalen, eller praksis i den virksomheten man arbeider i.  Når det gjelder lønn på bevegelige helligdager må man som hovedregel skille på de arbeidstakerne som har månedslønn, og de som har timelønn. Arbeidstakere som har avtale om fast månedslønn vil som regel ha avtale om fast lønn utbetalt hver måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager/fridager det er i hver enkelt måned. Har arbeidstaker slik avtale skal man heller ikke trekke de i lønn for bevegelige helgedager. Timelønnede derimot vil i utgangspunktet kun få lønn for de timene de faktisk er på jobb. Det fleste spørsmålene vi får om arbeidstakers rett på lønn i påsken gjelder arbeidstakere som har timelønn.  Feriedager i påsken  Dersom en av påskedagene faller sammen med avvikling av ferie regnes de ikke som feriedager.  Dersom man velger å ta fri hele påskeuka, fra og med mandag etter palmesøndag til og med mandag 2.påskedag vil man dermed ha avviklet 3 dager ferie, fra mandag til og med onsdag før skjærtorsdag. Påskeaften regnes ikke her med som virkedag. Følger man ferielovens regler om virkedager har man benyttet seg av 4 feriedager. Påskeaften regnes da med som virkedag. ' Sykdom i påsken  Hva så om man er syk i påsken? Fra arbeidsgiver får man sykepenger de dagene man faktisk skulle ha arbeidet. Trygden yter sykepenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag, jf. Folketrygdloven § 8-11. ... View more

Som hovedregel må du betale skatt av en firmabil som du også bruker privat, men det finnes visse unntak. Håndverkere med biler som er spesialtilpasset deres yrke vil i noen tilfeller måtte betale skatt, og i andre tilfeller ikke. Undersøk om du må betale skatt av firmabilen og hvilke fallgruver du må se opp for. Disposisjon utløser som hovedregel skatteplikt Arbeidstakere som disponerer ordinære firmabiler skattlegges etter standardiserte regler (disse kalles ofte sjablonregler). Beskatning av firmabiler foretas fordi arbeidstaker disponerer denne til privat bruk. Som privat bruk regnes også at arbeidstaker bruker bilen til kjøring mellom hjem og arbeidssted. Det er imidlertid noen yrkesgrupper som disponerer biler som er noe annerledes enn vanlige personbiler. Vi tenker da spesielt på håndverkere som har yrkesbiler som er spesialinnredet, men det kan også være andre yrkesgrupper hvor ansatte disponerer spesialbiler. Håndverkere som har slike yrkesbiler tar disse ofte med seg hjem etter at arbeidsdagen er over. De kjører ofte også rett ut til kunde/oppdrag når dagen starter. Forholder man seg da til hovedregelen skal disse bilene skattlegges som om de er helt ordinære firmabiler. Imidlertid er det laget spesielle regler som gjør at slike biler kan unntas fra alminnelig firmabilbeskatning. For å komme inn under disse unntaksreglene er det visse betingelser som må oppfylles: Bilen defineres som lite egnet til privat bruk Bilen ikke er ment å brukes privat Bilen ikke brukes til private reiser ut over kjøring mellom hjemmet og arbeidsstedet Er disse betingelsene oppfylt unntas arbeidstakeren for skatteplikt etter de vanlige reglene for firmabil. Men, de må tåle beskatning av kjøringen som foretas mellom hjemmet og arbeidsstedet. Denne kjøringen skattlegges slik: De første 4.000 km i året: kr 3,30 pr km Overskytende km i året: kr 1,50 pr km Når er en bil lite egnet til privat bruk? En av forutsetningene er at bilen anses som lite egnet til privat bruk. Ved vurderingen av om bilen er lite egnet er det bilens konstruksjon og/eller innredning som er avgjørende. F eks vil biler med innredninger, skuffer og skap, mye verktøy og utstyr og som ikke lett lar seg fjerne av hensyn til privat bruk, normalt falle inn under begrepet lite egnet. Typisk biler som brukes av rørleggere, elektrikere, snekker, og lignende. Det er ikke nok at bilen har grønne skilter. Bilen må i tillegg være av en slik beskaffenhet som nevnt over. Skattedirektoratet har i Lignings-ABC laget en fin oversikt over hvilke kriterer som må vurderes. Hvordan dokumentere at bilen ikke er brukt til privatkjøring? Det må også være slik at bilen rent faktisk ikke er benyttet privat, ut over kjøringen mellom hjemmet og arbeidsstedet. Det er ofte her problemet oppstår, da mange misforstår nettopp dette punktet. For at skattemyndighetene skal tro deg på at du ikke har brukt bilen privat krever de at dette kan sannsynliggjøres. En godt utfylt kjørebok tillegges stor vekt, erfaringsmessig også i rettsavgjørelser og i kontrollsammenheng. Det finnes ikke regler som kan pålegge noen å føre kjørebok og skattemyndighetene kan heller ikke kreve dette. Men de kan kreve at du sannsynliggjør bruken av bilen, og det er vanskelig å se for seg løsninger som gir en bedre oversikt over dette enn en kjørebok. Konsekvenser av å ikke følge reglene Dersom det er slik at arbeidstakeren faktisk bruker yrkesbilen til privat kjøring, ut over kjøring mellom hjem og arbeidssted, utløses alminnelig beskatning etter sjablonreglene. Oppdages dette i ettertid, f eks ved en kontroll, risikerer arbeidstaker å få økt sin skattepliktige inntekt med fordel av firmabilen. Det kan også ilegges tilleggsskatt. For arbeidsgiver vil manglende innberetning kunne medføre ansvar for skattetrekket som skulle vært foretatt. Det må også betales arbeidsgiveravgift av den innberetnings- og skattepliktige fordelen. Det er ikke uvanlig at det ilegges tilleggsavgift på ikke betalt arbeidsgiveravgift. ... View more

Som hovedregel må du betale skatt av en firmabil som du også bruker privat, men det finnes visse unntak. Håndverkere med biler som er spesialtilpasset deres yrke vil i noen tilfeller måtte betale skatt, og i andre tilfeller ikke. Undersøk om du må betale skatt av firmabilen og hvilke fallgruver du må se opp for. Disposisjon utløser som hovedregel skatteplikt Arbeidstakere som disponerer ordinære firmabiler skattlegges etter standardiserte regler (disse kalles ofte sjablonregler). Beskatning av firmabiler foretas fordi arbeidstaker disponerer denne til privat bruk. Som privat bruk regnes også at arbeidstaker bruker bilen til kjøring mellom hjem og arbeidssted.   Det er imidlertid noen yrkesgrupper som disponerer biler som er noe annerledes enn vanlige personbiler. Vi tenker da spesielt på håndverkere som har yrkesbiler som er spesialinnredet, men det kan også være andre yrkesgrupper hvor ansatte disponerer spesialbiler.   Håndverkere som har slike yrkesbiler tar disse ofte med seg hjem etter at arbeidsdagen er over. De kjører ofte også rett ut til kunde/oppdrag når dagen starter. Forholder man seg da til hovedregelen skal disse bilene skattlegges som om de er helt ordinære firmabiler. Imidlertid er det laget spesielle regler som gjør at slike biler kan unntas fra alminnelig firmabilbeskatning.   For å komme inn under disse unntaksreglene er det visse betingelser som må oppfylles: Bilen defineres som lite egnet til privat bruk Bilen ikke er ment å brukes privat Bilen ikke brukes til private reiser ut over kjøring mellom hjemmet og arbeidsstedet Er disse betingelsene oppfylt unntas arbeidstakeren for skatteplikt etter de vanlige reglene for firmabil. Men, de må tåle beskatning av kjøringen som foretas mellom hjemmet og arbeidsstedet. Denne kjøringen skattlegges slik: De første 4.000 km i året: kr 3,30 pr km Overskytende km i året: kr 1,50 pr km Når er en bil lite egnet til privat bruk? En av forutsetningene er at bilen anses som lite egnet til privat bruk. Ved vurderingen av om bilen er lite egnet er det bilens konstruksjon og/eller innredning som er avgjørende. F eks vil biler med innredninger, skuffer og skap, mye verktøy og utstyr og som ikke lett lar seg fjerne av hensyn til privat bruk, normalt falle inn under begrepet lite egnet. Typisk biler som brukes av rørleggere, elektrikere, snekker, og lignende.   Det er ikke nok at bilen har grønne skilter. Bilen må i tillegg være av en slik beskaffenhet som nevnt over.   Skattedirektoratet har i Lignings-ABC laget en fin oversikt over hvilke kriterer som må vurderes. Hvordan dokumentere at bilen ikke er brukt til privatkjøring? Det må også være slik at bilen rent faktisk ikke er benyttet privat, ut over kjøringen mellom hjemmet og arbeidsstedet. Det er ofte her problemet oppstår, da mange misforstår nettopp dette punktet.   For at skattemyndighetene skal tro deg på at du ikke har brukt bilen privat krever de at dette kan sannsynliggjøres. En godt utfylt kjørebok tillegges stor vekt, erfaringsmessig også i rettsavgjørelser og i kontrollsammenheng. Det finnes ikke regler som kan pålegge noen å føre kjørebok og skattemyndighetene kan heller ikke kreve dette. Men de kan kreve at du sannsynliggjør bruken av bilen, og det er vanskelig å se for seg løsninger som gir en bedre oversikt over dette enn en kjørebok. Konsekvenser av å ikke følge reglene Dersom det er slik at arbeidstakeren faktisk bruker yrkesbilen til privat kjøring, ut over kjøring mellom hjem og arbeidssted, utløses alminnelig beskatning etter sjablonreglene.   Oppdages dette i ettertid, f eks ved en kontroll, risikerer arbeidstaker å få økt sin skattepliktige inntekt med fordel av firmabilen. Det kan også ilegges tilleggsskatt.   For arbeidsgiver vil manglende innberetning kunne medføre ansvar for skattetrekket som skulle vært foretatt. Det må også betales arbeidsgiveravgift av den innberetnings- og skattepliktige fordelen. Det er ikke uvanlig at det ilegges tilleggsavgift på ikke betalt arbeidsgiveravgift. Har du all den kompetanse du trenger innenfor lønnsfaget? Visma tilbyr ikke bare et lønnssystem, men også et kompetansemiljø rundt lønnsfaget. Vi arrangerer flere kurs som både kunder og ikke-kunder kan delta på.   Lønn Update 2013 er et aktuelt kurs hvor vi blant annet går gjennom reglene for firmabiler, og viser hvordan dette skal lønnsinnberettes.   ... View more

Reglene for føring av reiseregninger oppleves av mange arbeidstaker og arbeidsgivere som kompliserte. I denne artikkelen gir vi deg en liten oversikt. Reise- og oppholdsutgifter kan dekkes på forskjellige måter: Etter satser Refusjon av utgifter Arbeidstaker må sørge for å enten skrive reiseregning eller levere originalbilaget for å få utgiftene dekket uten skattetrekk. Det er skattebetalingsloven som setter krav til hva som skal til for at utbetalingen skal være trekkfri. Dekning etter satser – utgiftsgodtgjørelser Velges denne måten å dekke utgifter på, stilles det krav til at arbeidstaker skriver en korrekt reiseregning. Grunnleggende krav til innhold på reiseregninger Kravene varierer avhengig av hvilken type godtgjørelse som kreves, men det er noen opplysninger som skal være med på alle reiseregninger hvor det kreves godtgjørelser: Navn og adresse på den ansatte Dato for både avreise og hjemkomst for hver tjenestereise Formålet med reisen Hvilket eller hvilke arrangement arbeidstaker har deltatt på Underskrift I tillegg er det noen spesifikke opplysninger som må være med på reiseregningen avhengig av hvilken type utgift det kreves godtgjørelse for. Diett for reiser med overnatting Her må følgende opplysninger oppgis på reiseregningen ut over de generelle opplysningene: Klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver reise Navn og adresse på overnattingsstedet - ved flere overnattingssteder skal datoene samt navn og adresse for hvert overnattingssted fremkomme - ved overnatting på en hybel/brakke uten kokemuligheter eller privat er det ikke noe krav til å føre opp navnet på overnattingsstedet Type losji Diett for reiser uten overnatting Her må følgende opplysninger oppgis på reiseregningen ut over de generelle opplysningene: Klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver reise Bilgodtgjørelse Her må følgende opplysninger oppgis på reiseregningen ut over de generelle opplysningene: Fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangspunkt og endepunkt på reisen Spesifisere lokal kjøring på oppdragsstedet Angi årsaken til eventuelle omkjøringer Navn på passasjer det kreves passasjertillegg for Totalt utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller Ulegitimert nattillegg i Norge Her må følgende opplysninger oppgis på reiseregningen ut over de generelle opplysningene: Klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver reise Type losji Vær klar over at det ikke er anledning til å gi ulegitimert nattillegg på tjenestereiser i utlandet. Krav til å følge angitte satser I tillegg til at reiseregningen må være korrekt utfylt er det også et krav til at godtgjørelsen ikke overstiger nærmere angitte satser. For en oversikt over satser kan du lese på Community Visma Lønn under Satser og beløpsgrenser. Refusjon av faktiske utlegg etter bilag – reise på regning Ved refusjon må arbeidstaker levere originalbilaget til arbeidsgiver som grunnlag for utbetaling. Det stilles også krav til ytterligere opplysninger enn de som fremgår av bilaget. Når det refunderes reise- og oppholdsutgifter skal følgende opplysninger angis: Navn på arbeidstaker Dersom utgiften gjelder andre skal navnene på disse også angis Formål Hvilket eller hvilke arrangement arbeidstaker har deltatt på Mange arbeidsgivere bruker også reiseregninger hvor bilagene heftes ved. Opplysningene over må i slike tilfeller fremgå av reiseregningen. Refusjon av utgifter hvor det ikke foreligger bilag Ved refusjon av utgifter til reise med offentlig kommunikasjon og nødvendige småutgifter er det åpnet for å få refundert utgifter uten at bilaget leveres til arbeidsgiver. Utgiftene må imidlertid spesifiseres enkeltvis på reiseregningen. Nødvendige småutgifter kan for eksempel være bompassering, parkometerutgifter, tunellavgift og lignende. I tillegg til å spesifisere arten av utgiften enkeltvis på reiseregningen må også følgende opplysninger fremgå: Navn på arbeidstaker Dersom utgiften gjelder andre skal navnene på disse også angis Formål Hvilket eller hvilke arrangement arbeidstaker har deltatt på ... View more