5 ofte stilte spørsmål om sykepenger

[#1]

1: Har arbeidstaker krav på sykepenger fra arbeidsgiver etter foreldrepermisjon?

Dette avhenger av lengden på permisjonen arbeidstaker har hatt.

Retten til sykepenger fra arbeidsgiver, uavhengig av ansettelsestid, kan bortfalle dersom en ansatt har et midlertidig avbrudd i arbeidsforholdet på mer enn 14 dager.

Dersom permisjonen varer 14 dager eller mindre, så vil det ikke regnes som et avbrudd, og arbeidstaker vil ha rett på sykepenger, under forutsetning at opptjeningstiden på 4 uker hos arbeidsgiver er oppfylt.

Har arbeidstaker hatt permisjon som varer i mer enn 14 dager, kreves det ny opptjeningstid hos arbeidsgiver før retten til sykepenger fra arbeidsgiver vil foreligge.

Merk at selv om arbeidstaker ikke har rett på sykepenger fra arbeidsgiver, så kan man ha rett på sykepenger fra NAV.

Eksempel:
Eva har vært ansatt hos “Freidig hatt” i 3 år. Hun har fått barn, og har hatt 100% foreldrepermisjon med foreldrepenger i 6 måneder. Hun er tilbake på jobb 1. september. 18. september får hun lungebetennelse, og blir sykmeldt i en måned.

Her har hun hatt et midlertidig avbrudd på mer enn 14 dager. Det kreves da ny opptjeningstid på 4 uker for å ha rett på sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dette kravet er ikke oppfylt her. Hun vil derfor ikke ha rett på sykepenger fra arbeidsgiver.

2: Når kan arbeidsgiver få fritak for arbeidsgiverperioden?

I noen tilfeller er det mulig å søke om fritak fra arbeidsgiverperioden. Dette kan gjøres både av arbeidstaker og arbeidsgiver, men det er nok mest vanlig at arbeidsgiver gjør dette.

I følgende tilfeller kan det søkes om fritak fra arbeidsgiverperioden:

• arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær
• arbeidstaker har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode
• arbeidstaker er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig

Fritak kan søkes her:

• Arbeidstaker som har en langvarig eller kronisk sykdom 
• Gravid arbeidstaker 

3: Hvordan finne sykepengegrunnlaget for en ansatt som har meget varierende inntekt i løpet av året?

Arbeidsgiver beregner sykepengegrunnlag

Når arbeidsgiver skal beregne sykepengegrunnlaget, så har det ingen betydning om arbeidstaker har varierende eller fast lønn, sykepengegrunnlaget fastsettes på lik måte uavhengig av dette.

Hovedregelen for fastsetting av sykepenger i arbeidsgiverperioden er at sykepengene skal beregnes på bakgrunn av inntekt innrapportert i a-meldingen de siste tre kalendermånedene før den ansatte ble syk.

Det er to unntak fra hovedregelen:

• Arbeidsforhold som har vart kort
  • Ved arbeidsforhold som har vart så kort tid at det ikke er rapportert inntekt til a-ordningen for tre kalendermåneder, er det fastsatt at det kortere tidsrommet skal legges til grunn.
• Varig lønnsendring
  • Der arbeidstaker har fått varig lønnsendring i løpet av, eller etter beregningsperioden, men før arbeidsuførhetstidspunktet skal tidsrommet etter lønnsendringen danne grunnlaget for beregningen.
    
    

NAV beregner sykepengegrunnlag

Når NAV beregner sykepenger, kan det være at de kommer frem til et annet grunnlag enn arbeidsgiver dersom arbeidstaker har varierende inntekt. Dette sykepengegrunnlaget vil da først gjelde etter arbeidsgiverperioden.

Når NAV yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den aktuelle månedsinntekten arbeidsgiver har rapportert på inntektsmeldingen, som omregnes til årsinntekt. Dersom omregnet årsinntekt avviker mer enn 25 prosent fra rapportert inntekt til a-ordningen de siste tolv kalendermånedene før arbeidsuførheten inntraff, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn ut fra den årsinntekten som kan godtgjøres på det tidspunktet arbeidsuførheten inntraff.

Målet med en slik skjønnsmessig vurdering er å komme frem til en årsinntekt som er mest mulig representativ for inntektstapet til arbeidstaker. Det vil si å finne den inntekten personen ville hatt om vedkommende ikke hadde blitt sykmeldt.

4: Teller fridager med i arbeidsgiverperioden?

Arbeidsgiverperioden regnes fra og med første hele fraværsdag som skyldes arbeidsuførhet, og som arbeidsgiveren plikter å betale sykepenger for. Den varer varer i 16 kalenderdager, men arbeidsgiveren plikter kun å betale sykepenger for dager det ellers skulle ha vært utbetalt lønn.

Søndager, lovbestemte helge- og høytidsdager og andre fridager medregnes i en løpende arbeidsgiverperiode.

Eksempel:
Per jobber vanligvis mandag - fredag. Han skal ta ut avspasering tirsdag 2/11 og onsdag 3/11. Mandag 1/11 blir han sykmeldt til og med 20/11.

Arbeidsgiverperioden starter her 1/11. Den løper til og med 16/11. Arbeidsgiver plikter kun å utbetale sykepenger på dager det ellers skulle vært utbetalt lønn.

5: Hvor mange arbeidsgiverperioder må arbeidsgiver dekke?

Det finnes ingen begrensning på antall ganger eller dager som arbeidsgiveren er forpliktet til å betale sykepenger for i løpet av ett kalenderår.

Det vil også være slik at i tilfeller arbeidstakeren ikke har rett til sykepenger fra NAV fordi det er utbetalt sykepenger i maksimal stønadstid, kan det påløpe en ny arbeidsgiverperiode ved nye sykefravær dersom arbeidstakeren har opptjent seg rett til sykepenger i en ny arbeidsgiverperiode.

Det er viktig å merke seg at når arbeidsgiver først har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode, skal det ikke inntre noen ny arbeidsgiverperiode ved sykdom som inntreffer innen 16 dager etter at vedkommende arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet.

Det ligger altså en viss begrensning i at arbeidstaker må opptjene seg rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden på nytt etter at en full arbeidsgiverperiode er utbetalt.

Eksempel:
Anna har mottatt sykepenger fra NAV i maksimal stønadsperiode. Hun kommer tilbake fullt på jobb 1. mars. 28. mars blir hun på nytt sykmeldt i 4 uker.

Anna vil her motta sykepenger i arbeidsgiverperioden, da hun har opptjent seg rett til sykepenger i en ny arbeidsgiverperiode. Dette fordi hun har gjenopptatt arbeidet i henhold til sin stillingsprosent, og vært arbeidsfør i mer enn 16 kalenderdager.

Etter arbeidsgiverperioden er over, vil hun ikke motta sykepenger fra NAV da hun ikke har vært tilbake i arbeid lenge nok til å ha opptjent seg nye sykepengerettigheter fra folketrygden.

Er det noe tema som handler om sykepenger du ønsker vi skal skrive mer om? Tips oss gjerne i kommentarfeltet!

Høstens fagkonferanse med årsavslutning

Oppdater deg på nye og endrede regler i 2023 og 2024 og hvordan du håndterer årsavslutning korrekt på høstens fagkonferanse. Les mer og meld deg på her.