Arbeidstakers rettigheter i påsken

[#1]

Med påsken kommer en rekke spørsmål om arbeidstakers rettigheter når det gjelder rett til fri, lønn, ferie og sykepenger. Her gir vi deg en kort oversikt over de viktigste reglene.

Feriedager i påsken

Hvor mange feriedager brukes egentlig når arbeidstaker har påskeferie?

Eksempel:
Ivar arbeider vanligvis mandag - fredag. I påsken skal han ha ferie. Han avvikler ferie fra og med mandag i påskeuka til og med 2. påskedag.

Han har da etter ferielovens bestemmelser avviklet 4 virkedager ferie.

Som vi ser på eksempelet, har Ivar brukt flere feriedager enn antallet arbeidsdager han skulle hatt i samme periode. Dette henger sammen med ferielovens virkedagsbegrep.

I ferielovens § 5 defineres virkedag som “alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager”. Dette innebærer at lørdag regnes som virkedag etter ferielovens system uavhengig av om arbeidstaker faktisk har arbeidsdag på lørdag. I henhold til ferieloven består følgelig en ferieuke som hovedregel av 6 virkedager, mens antallet arbeidsdager i løpet av en uke som regel er 5 dager. Virkedager er med andre ord ikke det samme som en faktisk arbeidsdag.

Hvorvidt man beregner ferie etter virkedager eller arbeidsdager har ingen betydning for feriefritiden forutsatt at samme begrep legges til grunn både i forhold til opptjente og avviklede feriedager.

Rett på fri

Onsdagen før påske skal det være arbeidsfri fra klokken 18.00. På påskeaften skal det være arbeidsfri fra klokken 15.00. Dersom man skal arbeide etter klokken 18.00 onsdag før påske, eller etter kl. 15.00 på påskeaften, må «arbeidets art gjør det nødvendig».

Skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag er helligdager. Arbeid er kun tillatt i den grad «arbeidets art gjør det nødvendig».

Rett på lønn

Det er ikke lovfestet rett til lønn på fridagene i påsken. Det vil si at arbeidstaker i utgangspunktet ikke har krav på lønn dersom dette ikke følger av tariffavtale eller bedriftsintern avtale. Det er viktig å skille mellom månedslønnede, og timelønnede når det gjelder retten til lønn.

De som har avtale om fast månedslønn vil som regel ikke berøres av hvor mange arbeidsdager/fridager det er i hver enkelt måned. Da skal man heller ikke trekkes i lønn for bevegelige helligdager.

Timelønnede derimot vil i utgangspunktet kun få lønn for de timene de faktisk jobber. Mange tariffavtaler gir imidlertid rett til betaling på helligdagene i påsken – uavhengig av om det utføres arbeid eller ikke. En tilsvarende rett kan også følge av den enkeltes arbeidsavtale.

Dersom en arbeidstaker arbeider i påsken dukker ofte spørsmålet om hva de har rett på i lønnstillegg opp. Det er ikke lovregulert hvilken lønn, og hvilke tillegg man har krav på, men stort sett så er slike tillegg regulert i avtaler.

Du kan lese mer om retten til lønn, og reglene for arbeidstid her.

Sykdom i påsken

Hvilke dager skal det utbetales sykepenger ved sykdom i påsken? Dette vil, blant annet, avhenge av om fraværet er i arbeidsgiverperioden, eller ikke.

Fra arbeidsgiver får arbeidstaker sykepenger i arbeidsgiverperioden på dager som det skulle ha vært utbetalt lønn. Det vil si at spørsmålet om arbeidsgiver skal utbetale sykepenger på de røde dagene i påsken, eller ikke, avgjøres av om det skulle vært utbetalt lønn, eller ikke.

Dersom det er NAV som yter sykepengene, så utbetales sykepenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag, jf. folketrygdloven § 8-11. Dette gjøres uavhengig av om det er røde dager i løpet av uken, eller ikke. Når NAV utbetaler sykepenger for en uke, så telles dette altså som 5 stønadsdager. Dette er uavhengig av både sykmeldingsgrad, og faktiske arbeidsdager denne uken.

Kan man få påskegave skattefritt?

I utgangspunktet er gaver mottatt av arbeidsgiver skattepliktig fordel for arbeidstaker. Det finnes imidlertid unntak. Hva som skal til for at påskegaven fra arbeidsgiver skal være skattefri, kan du lese her.

Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også

Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.

Hør RegelPOD her.

Rett til fri fra jobb og lønn ved feiring av religiøse høytider?

Arbeidstaker som ikke er medlem av den norske stats kirke, har i medhold av arbeidsmiljølovens § 12-15, som igjen viser til lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven), § 18, rett til permisjon fra arbeid, skole og øvrig tjeneste i inntil to selvvalgte dager hvert år i forbindelse med religiøse høytider etter vedkommendes religion.

Har arbeidstakers religion mer enn to religiøse høytidsdager hvert år, kan arbeidstaker selv velge hvilke to dager han ønsker å benytte sin permisjon.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt arbeidstaker skal trekkes i lønn for fraværet, er utgangspunktet at arbeidsgiver kan kreve at fridagene innarbeides på et senere tidspunkt. Der arbeidsgiver ikke krever at dagene innarbeides, vil permisjonen være lønnet. Krever arbeidsgiver at dagene innarbeides, utbetales det lønn for fridagene, men det utbetales ikke lønn for dagene når man innarbeider timene.

Fagkonferansen våren 2024

Vårens fagkonferanse er en dag fylt med nyheter og spennende tema. Den arrangeres både digitalt, og i lokalene til Visma på Skøyen.

Du kan lese mer og melde deg på her.