for å automatisk få tildelt relevante områder i Mine områder.
for å automatisk få tildelt relevante områder i Mine områder.
En databrille er en brille som kun brukes til arbeid ved dataskjermen. Som regel er dette en énstyrkebrille. Briller med progressive glass, som egner seg til daglig bruk, anses normalt ikke som databriller.
Dataskjerm er definert av Arbeidstilsynet som en større, frittstående skjerm som er koblet til en datamaskin, dette kan f.eks være et moderne kasseapparat. De skriver også i sin veileder at det avgjørende er størrelsen på skjermen og at arbeidet stort sett går på å utføre arbeidet foran skjermen, og ikke hva slags programvare datamaskinen benytter. Små skjermer, slik som f.eks. mobiltelefon vil ifølge Arbeidstilsynet ikke regnes som dataskjerm.
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 14-4 gir arbeidstaker som “jevnlig og som en betydelig del av sitt arbeid, utfører arbeid ved dataskjerm”, rett til å få dekket databriller av arbeidsgiver. Det vil alltid måtte foretas en konkret vurdering av om arbeidstaker har slikt arbeid foran skjerm som utløser retten til databriller.
Det er ikke noe krav om at den ansatte jobber daglig foran skjerm, det er nok at slik arbeid skjer jevnlig. Retten til en databrille gjelder i utgangspunktet alle arbeidstakere i virksomheten.
Arbeidstakere skal få tilbud om øyeundersøkelse og synsprøve foretatt av en person med nødvendige kvalifikasjoner:
Arbeidstakerne har rett til undersøkelse hos øyespesialist dersom utfallet av undersøkelsen og prøvene nevnt over gjør det nødvendig.
Utgifter i tilknytning til syns- og øyeundersøkelser skal dekkes av arbeidsgiver. Det er ikke satt noen beløpsgrense for slike undersøkelser, det vil si at arbeidsgiver må dekke det som er nødvendig.
Dersom synsundersøkelsen viser at arbeidstaker har behov for en databrille, er arbeidsgiver forpliktet til å dekke kostnadene til slike briller.
Arbeidsgiver må da dekke utgifter til brilleglass, innfatning og tilpasning av brille.
Det angis ingen øvre beløpsgrense for hva arbeidsgiver må dekke av utgifter til kjøp av databrille. Arbeidsgiver må dekke det beløpet som er nødvendig for at arbeidstaker skal få kjøpt databrille.
Dersom arbeidstakeren ønsker en dyrere løsning enn det som er nødvendig, er ikke arbeidsgiver forpliktet til å dekke slike merutgifter. Eksempel på merutgifter arbeidsgiver ikke må dekke kan være utgifter til en særskilt montering, valg av en annen type dyrere glass eller innfatning.
I praksis setter mange arbeidsgivere en øvre beløpsgrense for brilleinnfatningen - dette antas å være lovlig så lenge det dekker minimum av hva en innfatning vil koste. Vi erfarer at mange setter beløpsgrensen til innfatning rundt 1000 til 1500 kroner.
Databriller som arbeidsgiver plikter å dekke for ansatte på grunn av arbeid ved dataskjerm skal ikke beskattes. Skattefritak forutsetter:
Er vilkårene for skattefritak ikke oppfylt, vil hele ytelsen være skattepliktig etter hovedregelen om inntekt i Skatteloven § 5-1 som fordel vunnet ved arbeid.
Dersom den ansatte får dekket kostnader til databriller skattefritt, vil også alle kostnader som arbeidsgiver dekker for synsundersøkelser, herunder oppfølging hos spesialist, og nødvendige synshjelpemidler være skattefrie.
Linser og solbriller vil som hovedregel ikke kunne dekkes skattefritt.
Når ytelsen er skattefri skal det ikke foretas forskuddstrekk eller beregnes arbeidsgiveravgift.
Når arbeidsgiver bestiller og betaler direkte til leverandøren skal det ikke foretas lønnsinnrapportering.
Når arbeidsgiver refunderer arbeidstakers utgifter til innkjøp av slike briller, skal beløpet ikke lønnsinnrapporteres forutsatt at originalbilaget vedlegges regnskapet.
Les mer om databriller på nettsidene til Arbeidstilsynet.
Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD her: høre podcast
Visma Software AS
Karenslyst allé 56
0277 Oslo, Norge
Tlf: 09101