Døgn vs 24 timer og uke vs 7 dager

[#1]

I ulike sammenhenger i lovverket møter vi “avregningsperioder” med hensyn til timer, døgn, uke og år. I denne artikkelen gir vi deg en kort oversikt overom hvordan dette skal forståes med hensyn til arbeidstidsregler.

Døgn vs 24 timer

I forbindelse med arbeidstidsregler benyttet tidligere versjon av arbeidsmiljøloven begrepet “døgn”. Dette ble endret til “24 timer” etter forslag fra arbeidslivslovutvalget NOU -2004-5. Dette er i samsvar med ordlyden i arbeidstidsdirektivet.

Tidligere arbeidsmiljølov definerte “døgn” til perioden mellom kl. 00.00 til kl. 24.00, med mulighet for å avtale en annen døgndefinisjon i tariffavtale eller «annet grunnlag som ikke ensidig kan endres av den ene part i arbeidsforholdet»

Dagens arbeidsmiljølov inneholder ikke noen bestemmelse om når skillet mellom to 24-timers perioder går, eller hvordan det skal fastsettes. Det kan være gode grunner for likevel å ta utgangspunkt i tidligere lovs definisjon. 

24 timer skal ikke forståes slik at det relaterer seg til “enhver løpende periode”, men en periode med en “fast angitt start og slutt”.

Arbeids og inkluderingsdepartementet har tidligere gitt uttrykk for at partene står fritt til å avtale klokkeslettet for 24-timers-periodens start. Det er med andre ord mulig å avtale en annen inndeling enn tidligere arbeidsmiljølovs utgangspunkt, f.eks med døgnskille kl 22.00. 

Dersom tidspunktet for døgnskillet ikke er bestemt ved avtale, antas her at det ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett å fastsette tidspunktet for skillet mellom to perioder i forbindelse med opprettelse av arbeidsplanen etter arbeidsmiljølovens §10-3.  

Forutsetningen må imidlertid være at skillet praktiseres konsekvent overfor den arbeidstakergruppe det gjelder, og at eventuelle endringer i tidspunktet for skillet er saklig begrunnet. 

Uke vs «syv dager»

Tidligere arbeidsmiljølov definerte «uke» til å vare fra mandag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00, med mulighet for å avtale en annen ukedefinisjon i tariffavtale eller «annet grunnlag som ikke ensidig kan endres av den ene part i arbeidsforholdet».

Dagens lov inneholder ikke noen tilsvarende bestemmelse, men det benyttes “i løpet av sju dager” som angivelse, uten at dette defineres ytterligere. 

Ukeskille definert etter tidligere definisjon kan fortsatt sies å være et utgangspunkt, men med mulighet til å avtale et annet ukeskille. En uke som varer fra mandag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00, kan blant annet være en utfordring å praktisere i forhold til enkelte skift- turnusordninger. 

“I løpet av sju dager” skal ikke forståes slik at det relaterer seg til “enhver løpende sju dagers periode”, men en periode med en “fast angitt start og slutt”. For eksempel kan det avtales at sjudagersperioden skal regnes regnes fra mandag kl. 06.00 til mandag kl. 05.59. 

Kalenderår vs 52 uker

Det følger blant annet av arbeidsmiljølovens §10-6 (4) at overtidsarbeidet ikke skal overstige 200 timer i løpet av en “periode på 52 uker”.

Når det gjelder 52 ukers perioden har Arbeids- og inkluderingsdepartementet uttalt følgende:

“Når det gjelder referanseperioden på ett år så var det i den tidligere bestemmelsen i 1977-loven brukt betegnelsen “kalenderår” og det var da klart at det ikke dreide seg om løpende periode, men en periode fra 1. januar til 31. desember.

Departementet viser til at ordlyden “innenfor en periode på 52 uker” ikke i seg selv gir noe entydig svar, men trekker i retning av at det dreier seg om en fast periode. 

Når det fremgår av ovennevnte forarbeider at det har vært meningen å gjeninnføre de tidligere rammene, mener departementet at formuleringen “innenfor en periode på 52 uker” i § 10-6 må forstås slik at det kan legges til grunn en fast definert periode på 52 uker.”