Overtid og merarbeid, definisjon og vilkår

[#1]

Hva er overtid?

Arbeidsmiljøloven (aml) § 10-6 inneholder bestemmelser om overtid. Bestemmelsen benytter begrepet «overtid» der det arbeides utover arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid.

Arbeidet skal altså regnes som overtidsarbeid når grensen for alminnelig arbeidstid pr. løpende sju dager eller pr. 24 timer er overskredet. Hvorvidt arbeidet skjer på hverdager eller helgedager, er i denne sammenheng uten betydning.

 

Hva er mertid/merarbeid?

Arbeid utover avtalt arbeidstid defineres gjerne som «merarbeid/mertid». Merarbeid regnes ikke som overtidsarbeid i henhold til arbeidsmiljølovens grenser for antall timer lovlig overtidsarbeid og skal heller ikke etter loven godtgjøres som overtidsarbeid.

 

Må overtid være pålagt?

Arbeidstid utover alminnelig arbeidstid trenger ikke være eksplisitt pålagt av arbeidsgiver for å regnes som overtid med rett til godtgjørelse etter arbeidsmiljøloven. Høyesterett tok stilling til dette i Rt. 1998 s. 1357 (Furuseth). Saken dreide seg om en sykepleier med heltidsstilling i en bydel i Oslo kommune som i tillegg hadde deltidsstilling i en annen bydel i samme kommune. Her uttalte førstvoterende i Høyesterett blant annet følgende:

«Selv om det skulle være i strid med arbeidstakerens ønske, kan arbeidsgiveren i visse tilfeller pålegge ham å arbeide overtid. Tilsvarende kan arbeidsgiveren i kraft av sin styringsrett bestemme at det ikke skal arbeides overtid. Utgangspunktet må være at en arbeidstaker ikke på eget initiativ kan arbeide overtid, uten å innhente arbeidsgivers aksept. På den annen side utløser en avtale med arbeidsgiver om å arbeide overtid krav på overtidsbetaling, selv om initiativet skulle komme fra arbeidstakeren. Det avgjørende er at arbeidsgiveren har samtykket i at det arbeides overtid. Det samme vil gjelde uten avtale hvis det foreligger en sedvane eller et akutt behov uten at det er anledning til å kontakte arbeidsgiveren. At Furuseths ekstraarbeid på kveldstid var organisert som en annen stilling adskilt fra hans hovedstilling, kan ikke tillegges betydning i denne sammenheng. […] Det vil vanskelig kunne tenkes at det foreligger press fra arbeidsgiveren om ta arbeid i en etat hvor styringsretten utøves av andre personer.»

Frostating lagmannsretts dom LF-1996-00507 (sykepleier RiT) inneholder også uttalelser om ovennevnte tema:

«Det avgjørende synes å være om overtidsarbeidet utføres etter avtale med arbeidsgiver. Avtalt overtidsarbeid må i utgangspunktet sidestilles med pålagt overtidsarbeid.»

 

Når kan arbeidsgiver pålegge overtid og mertid/merarbeid

I dagligtale brukes overtidsbegrepet både når det er snakk om arbeid utover arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid og ofte også når det arbeides utover den arbeidstid som er avtalt for den enkelte arbeidstaker, enten ved tariffavtale eller arbeidsavtale.

Overtidsvilkåret i aml. § 10-6 (1) gjøres også gjeldende for at arbeidsgiver skal kunne pålegge arbeidstaker å jobbe utover vedkommendes avtalte arbeidstid - altså ved mertid/merarbeid. 

Arbeidsmiljøloven forbyr overtid som en fast ordning. Det vil som hovedregel ikke være lovlig etter arbeidsmiljølovens regler å inngå en arbeidsavtale om fast bruk av overtid mot ekstra lønn. Overtid er noe ekstraordinært og skal kun finne sted der det foreligger «et særlig og tidsavgrenset behov», jf. aml. § 10-6 (1).

Overtids- og merarbeid vil utfra dette blant annet kunne være aktuelt i følgende tilfelle:

• Når uforutsette hendelser eller forfall blant arbeidstakerne har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift.”Typisk ved sykdom, strømbrudd mm., som gjør at det oppstår et særskilt arbeidspress.
• Når overtidsarbeid og merarbeid er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade. Her er overtid begrenset til det arbeid som består i å hindre skade.
• Når det har oppstått uventet arbeidspress. Det er mao ikke nok at bedriften har et stort arbeidspress, men dette må i tillegg ha oppstått uventet.
• Når det pga. mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse, sesongmessige svingninger, e.l. har oppstått særlig arbeidspress Typisk varehandelens behov for overtid i julestria og bedrifter som mangler særlig kvalifisert arbeidskraft og dette går utover den jevne drift.»

Dersom arbeidskraftsbehovet i virksomheten medfører et mer permanent behov for overtids- eller merarbeid, forutsettes dette løst ved å øke bemanningen.

 

Viktig å skille på overtid og merarbeid

Når det gjelder merarbeid er det slik at timene den ansatte jobber utover sin avtalte arbeidstid og opp til lovens grense for alminnelig arbeidstid, ikke skal telle med i forhold til avregning av antall timer faktisk arbeidet overtid. Disse timene skal heller ikke etter loven godtgjøres som overtid. Arbeidstakeren vil altså kun ha krav på ordinær timelønn for disse timene med mindre det foreligger en avtale som gir bedre rettigheter.

Drøftingsplikt

Før overtid benyttes, skal arbeidsgiver, dersom det er mulig, drøfte nødvendigheten med de ansattes tillitsvalgte, jf. aml. § 10-6 (3). Er det ikke praktisk mulig å gjennomføre drøftelser før overtid iverksettes, må det konfereres så snart det faktisk er mulig. Dette kan gjelde i tilfeller hvor det ikke er noen tillitsvalgte til stede, eller der uforutsette hendelser medfører et øyeblikkelig behov for ekstrainnsats.

Dersom det er tale om overtid av kortvarig karakter, er det ikke nødvendig med forutgående drøftinger. I forarbeidene, Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) kapittel 25, nevnes som eksempel en situasjon der kassen ikke stemmer, og arbeidstaker får beskjed om å arbeide en halv time ekstra for å finne ut av dette.

Overtid og A-melding

Overtidsgodgjørelse skal rapporteres i a-meldingen. Hvordan kan du lese mer om her.

Høstens fagkonferanse - 2024 

Agenda for dag 1 - lover og regler for høstens fagkonferanse er klar.  Her tar vi blant annet opp tema deltidsansattes rett til overtidsbetalt, der praksis i Norge nå kanskje må endres.

Les mer om årets tema, og meld deg på her.