Streik og lockout - betydning for arbeidsforholdet

[#1]

Det pågår lønnsforhandlinger i norsk arbeidsliv i disse dager. Der partene ikke oppnår enighet, er det særlig to kollektive “kampmidler” som etter nærmere vilkår kan benyttes - streik og lockout, men det finnes også andre former som for eksempel dagsing, gå sakte-aksjon og nekte å utføre visse arbeidsoppgaver.

I forbindelse med tariffoppgjør, sendes en kollektiv plassoppsigelse. Dette er en del av den prosedyren som er nødvendig for å iverksette en arbeidskonflikt. Plassoppsigelse finner sted når enten arbeidstakerne eller arbeidsgiverne sier opp arbeidsavtalene i den hensikt å sette i gang en lovlig streik eller lockout.

Du finner nærmere definisjon av disse begrepene i arbeidstvistlovens §1 bokstav f og g. 

I privat sektor regulerer arbeidstvistloven adgangen til arbeidskamp, mens det i statlig sektor er tjenestetvistloven som gjelder. Disse lovene har blant annet regler for hvor lang tid i forveien en arbeidskamp skal varsles, og hvordan den skal gjennomføres.

I denne artikkelen skriver vi om hvordan en eventuell streik eller lockout vil kunne påvirke arbeidsforholdet. 

Arbeidsforholdet består - ikke krav på lønn

En plassoppsigelse i forbindelse med iverksettelse av streik og lockout innebærer ikke at arbeidsforholdet opphører. Arbeidstaker er fortsatt ansatt, men har ingen plikt eller rett til å utføre arbeid i streik- og/eller lockout-perioden. Konsekvensen av at det ikke utføres arbeid i perioden er at arbeidstaker heller ikke vil ha krav på lønn eller eventuelt øvrige ytelser som måtte følge av arbeidsavtalen.  

I en virksomhet som i utgangspunktet er omfattet av streik og lockout, kan situasjonen være slik at ikke alle arbeidstakere omfattes av streik og lockout. Disse har da både arbeidsrett og plikt samt krav på lønn mm på vanlig måte.

Ikke rett til omsorgspenger ved stengt skole og barnehage 

Der skole og barnehage stenger på grunn av streik, gir ikke dette en ansatt rett til fri eller lønn/omsorgspenger. Dette er altså anderledes enn der skolen/barnehgen er stengt på grunn av koronaepedemien. 

I disse tilfellen må den ansatte henvende seg til arbeidsgiver og be om at det tilrettelegges slik at den ansatte kan være hjemme med barna. Tilrettelegging her kan jo være hjemmekontor, endre arbeidstiden midlertidig osv. Det er likevel verdt å merke seg at en slik tilrettelegging ikke er noe den ansatte kan kreve, men opp til arbeidsgiver å vurdere hva som er praktisk mulig og hvor langt man vil strekke seg for å hjelpe den ansatte her.  

Ferieavvikling for arbeidstakere som streiker

Under lovlig arbeidskamp kan feriedager etter ferieloven fastsettes og kreves avviklet i samsvar med reglene i ferieloven §§ 6 og 7, jf §9 nr.4. 

Arbeidsgiver vil også kunne fastsette ferien etter at arbeidstaker har fratrådt i forbindelse med arbeidskamp. Det er et vilkår at det er en lovlig arbeidskamp og at arbeidsgiver overholder drøftingsplikten og underretningsplikten (2 måneder) etter ferielovens § 6.

Arbeidsgiver må også fastsette ferie i henhold til reglene om hovedferieperiode i ferielovens §7. Ellers er det verdt å merke seg at en lovlig arbeidskamp ikke er en ”særlig grunn” som kan gi arbeidsgiver grunnlag for å gi varsel om feriefastsettelse med kortere frist.

Dersom ferie etter ferieloven er fastsatt på forhånd og senere viser seg å falle sammen med en periode som omfattes av streik eller lockout, vil arbeidstaker ha rett til å avvikle ferie og kreve feriepenger etter alminnelige regler i ferielovens §11. Unnlater arbeidsgiver å utbetale feriepenger i disse tilfelle, anses heller ikke ferie for avviklet, jf ferielovens §11 nr.4.

Arbeidsgiver vil ikke ha rett til å endre ferien med begrunnelse i streik eller lockout situasjonen, jf. ferielovens §9 nr. 4 annet punktum.

Dersom arbeidstaker blir tatt ut i streik eller omfattes av lockout, gir ikke dette rett til å kreve feriepenger utbetalt etter ferielovens regler om opphør av arbeidsforhold.

Trekk i lønn ved arbeidsnedleggelse

Arbeidsmiljøloven § 14-15 (2), bokstav f), gir adgang til trekk i lønn i forbindelse med arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning.

Trekk i lønn og feriepenger kan i slike tilfelle ikke gjøres unntatt når det pga. gjeldende rutiner for beregning og utbetaling av lønn, ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær pga. arbeidsnedleggelse/stengning i avregningsperioden. Det vil f.eks. kunne være tilfelle dersom fraværet skjer etter at bedriften har foretatt lønnskjøring for vedkommende måned.

Permittering

I de tilfelle der arbeidsgiver ikke kan sysselsette de ansatte i en begrenset periode, kan de permitteres. Et grunnleggende vilkår for å kunne permittere er at "saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften”. Dette gjelder også for bedrifter som ikke er tariffbundet.

Streik i egen bedrift

Er noen av de ansatte i en bedrift i streik, og de øvrige ansatte derfor ikke kan beskjeftiges på en rasjonell måte, må man også kunne benytte seg av permittering. Dette følger forutsetningsvis av hovedavtalen § 7-5, som snakker om betinget varsel ved konflikt i egen bedrift.

Blir arbeidstaker permittert på grunn av arbeidskonflikt ved bedriften man er ansatt i, har arbeidstaker bare krav på dagpenger dersom lønns- eller arbeidsvilkårene ikke kan bli påvirket av utfallet av tvisten. Når det blir vurdert hvorvidt lønns- eller arbeidsvilkårene kan bli påvirket tar en hensyn til om:

• Dine lønns- eller arbeidsvilkår er nært knyttet til de streikendes lønns- eller arbeidsvilkår
• Du har samme eller liknende utdanning, stilling eller yrkespraksis som de streikende
• Din og de streikendes tariffavtaler blir regulert innen noenlunde samme tidsramme
• Det er tatt inn bestemmelse om reforhandling av de permittertes tariffavtaler dersom de streikende får bedre avtale

Streikebidrag blir ikke ansett som lønn og får derfor ikke konsekvenser for dagpengeutbetalingen.

Streik i annen bedrift

Dersom arbeidskonflikt i en bedrift fører til at arbeidstakerne i en annen bedrift ikke kan sysselsettes på rasjonell måte, kan også permittering benyttes. Som eksempel kan nevnes manglende leveranse av råvarer, som igjen forhindrer produksjon i en annen bedrift, eller det kan f.eks. være streik i renholdsbedriften som står for renholdet av en bestemt restaurant, som igjen gjør at restauranten må stenge og gå til permittering av sine ansatte. At konflikt i annen bedrift kan gi grunnlag for permittering følger også av hovedavtalen § 7-3 nr. 4.

Ansatte i bedrifter som blir rammet av en streik i en annen bedrift enn den de selv er ansatt i, vil kunne ha rett til dagpenger under permittering. For permitterte der streik ved en bedrift er en indirekte årsak til permittering i en annen bedrift, for eksempel ved at streiken fører til mangel på oppdrag i den andre bedriften, er det derfor ikke nødvendig å vurdere om lønns- eller arbeidsvilkårene må antas å bli påvirket.

Les mer om reglene for permittering her

Er du helt ajour på vårens regelendringer innen lønn og personal?

Hvis ikke, sjekk gjerne ut våre nyhetsmoduler der vi gir deg siste nytt! 

Huldt&Lillevik

Visma.net Payroll

Visma Lønn

RegelPOD

Du finner flere tips om ferie og feriepenger i Visma Software sin RegelPOD. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify, iTunes og YouTube. Du finner oversikt over faglige tema og episoder her.