Mange arbeidsgivere forskutterer sykepenger eller foreldrepenger og får dette refundert av NAV. Ved utbetalingen fra arbeidsgiver til de ansatte skal det beregnes arbeidsgiveravgift av sykepengene/foreldrepengene på samme måte som ved utbetaling av ordinær lønn.   Refusjon sykepenger mm Når arbeidsgiver får refundert sykepengene, foreldrepengene m.m. fra NAV, skal grunnlaget for arbeidsgiveravgift reduseres med det refunderte beløpet.   Visma Lønn - Brukertips   Huldt & Lillevik - Brukertips   Refusjon feriepenger De samme reglene gjelder også for feriepengene av sykepenger m.m. som arbeidsgiver forskutterte i 2018. NAV har refundert disse feriepengene til arbeidsgivere i mai 2019. På samme måte som du har redusert grunnlaget for arbeidsgiveravgift når du har fått refundert sykepenger m.m. i 2018, skal du redusere arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget av refunderte feriepenger i mai 2019.   Rapport K27 Feriepenger av sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, pleiepenger og omsorgspenger beregnes i mai året etter opptjeningsåret. Informasjon om refusjon av feriepenger finner du på rapport K27 - Utbetaling av refusjoner til arbeidsgiver.   Kodeverdier for feriepenger på rapport K27 E: Foreldrepenger adopsjon feriepenger F: Foreldrepenger fødsel feriepenger G: Svangerskapspenger feriepenger H: Sykepenger feriepenger I: Forsikret i arbeidsgiverperioden feriepenger J: Stort sykefravær feriepenger K: Gravide feriepenger M: Omsorgs og pleiepenger feriepenger ... View more

Det er flere utfordringer knyttet til ansettelse av sommervikarer, og det er viktig at din bedrift har gode rutiner for ansettelse. Midlertidig ansettelse og hvilke arbeidsoppgaver ungdom kan utføre, er sentrale spørsmål. Videre er det viktig å legge til rette for at «lønningskontoret» har tilstrekkelige opplysninger for å innhente skattekort og sende a-melding. Vi har laget en oversikt med råd og tips til virksomheten.   Adgang til midlertidig ansettelse Arbeidsmiljøloven § 14-9 åpner for at man kan ansette personer for et bestemt tidsrom - midlertidig ansettelse. To aktuelle grunnlag for ansettelse av sommervikarer er:   Sesongarbeid - Forutsetter at arbeidet bare kan utføres til bestemte tider av året, for eksempel frukthøsting, arbeid i turistsesongen og servering ved utesteder om sommeren. Vikariater - Forutsetter er at den midlertidige ansatte trer inn for en eller flere andre som er syke, har ferie eller er i permisjon. Arbeidsavtale Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold jf Arbeidsmiljøloven § 14-5. Dette gjelder uavhengig av om det er en fast stilling eller en midlertidig ansettelse, og uavhengig av arbeidsforholdets varighet, også om arbeidet bare varer i en dag. Det gjelder ingen unntak fra denne regelen. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at det inngås en skriftlig arbeidsavtale.   Hvis arbeidsforholdet skal vare mer enn en måned, skal avtalen inngås snarest mulig, og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte. For kortere arbeidsforhold må avtalen inngås umiddelbart.   Arbeidsavtalens innhold Arbeidsmiljøloven § 14-6 setter minimumskrav til innholdet i avtalen:   a) partenes identitet, b) arbeidsplassen. Dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder, og oppgi forretningsadressen eller eventuelt hjemstedet til arbeidsgiver, c) en beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori, d) tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse, e) forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig, samt grunnlaget for ansettelsen, jf. § 14-9, f) eventuelle prøvetidsbestemmelser, jf. § 15-3 sjuende ledd og § 15-6, g) arbeidstakerens rett til ferie og feriepenger og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet, h) arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister, i) den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, for eksempel pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse, utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling, j) lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstid, k) lengde av pauser, l) avtale om særlig arbeidstidsordning, jf. § 10-2 andre, tredje og fjerde ledd, m) opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Dersom avtale er inngått av parter utenfor virksomheten skal arbeidsavtalen inneholde opplysninger om hvem tariffpartene er. Informasjon etter bokstav g) til k) kan gis ved å henvise til lover, forskrifter eller tariffavtaler som regulerer disse forholdene.   Merk at er arbeidsforholdet midlertidig, så skal arbeidsavtalen inneholde forventet varighet, samt grunnlaget for ansettelsen, jf. § 14-9.   Alder Arbeidsmiljøloven kapittel 11 setter grenser for arbeidsgivers mulighet til å ansette barn og ungdom. Begrensningene er begrunnet i at barn og ungdom har behov for et særlig vern, og ikke utsettes for skadelig arbeid, eller at arbeidet går ut over deres skolearbeid.   Barn under 13 år   Barn under 13 år kan som hovedregel ikke ta arbeid. Hvis familien driver gård, kan barn under 13 år hjelpe til med for eksempel potethøsting, bærplukking og lett stell av dyr. Dette regnes ikke som arbeid i lovens forstand. Aldersgrensen på 13 år gjelder heller ikke når ungdom for eksempel skal være med i filminnspilling eller teater, men bare hvis det tas tilstrekkelig hensyn til dens sikkerhet, helse, utvikling og skolegang. Det må også gis skriftlig tillatelse fra foreldre eller andre foresatte, og det må foreligge forhåndssamtykke fra Arbeidstilsynet.   Barn fra 13 til 15 år Har barnet fylt 13 år kan det utføre "lett" arbeid. Forutsatt at arbeidet er lett, kan barnet for eksempel ta jobb som avisbud eller utføre kontor- og butikkarbeid.   Har barnet fylt 14 år, kan det også ha annet arbeid som ledd i skolegang eller i praktisk yrkesorientering. Slike opplæringsprogram skal være godkjent av skolemyndighetene.   Dersom barnet er under 15 år, eller er skolepliktig, kreves det skriftlig samtykke fra foreldre eller andre foresatte før det kan begynne i arbeid   Ungdom 15 - 18  år Ungdom mellom 15 - 18 år kan ha arbeid som ikke er til skade for deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang. Det betyr at de f eks kan ta butikkarbeid og rydde- og vedlikeholdsarbeid i parker. Arbeidsgiveren må i hvert enkelt tilfelle ta standpunkt til om arbeidet kan være til skade for ungdommen og plikter og gjøre det som er nødvendig for å ivareta dennes sikkerhet, helse og utvikling.   Personer som er fylt 18 år Ungdom som har fylt 18 år kan de ta de aller fleste jobber. I noen jobber er det likevel egne aldersgrenser. De må for eksempel ha fylt 20 år for å ha lov til å selge brennevin.   Skattekort - frikort Arbeidsgiver må bestille skattekort for alle ansatte. Dette kan gjøres via skatteetaten.no eller direkte i lønnssystemet. Ungdom som skal ha skattekort/frikort, må selv bestille dette. Har de flere arbeidsgivere, kan de selv fordele fribeløpet mellom dem. Det vil forenkle arbeidet på «lønningskontoret» hvis bedriften informerer sommervikaren om rutiner vedrørende skattekort/frikort ved ansettelsen.   Forberedelse/rutiner Arbeidsgiver må vite arbeidstakers fødsels- eller d-nummer for å kunne innhente skattekortopplysninger. For korrekt innrapportering mv. i a-meldingen bør arbeidsgiver innhente følgende opplysninger, gjerne på et standardskjema:   Fødselsnummer Sommervikarens navn og adresse (gjerne også tlf nummer og mail-adresse) Bankkontonummer Startdato og evt sluttdato for arbeidsforholdet Hva slags arbeid som skal utføres (yrkeskode) ... View more

Ved utbetaling av feriepenger er det blant annet viktig å skille mellom opptjeningsår og ferieår. I tillegg må man skille mellom ansatte med fast månedslønn og ansatte med timelønn, siden vilkårene om trekkfritak her er forskjellige.   Rammer for trekkfritaket Feriepengene kan ikke overstige 12,34 % av arbeidsvederlaget som er utbetalt i opptjeningsåret, dersom trekkfritaket skal gjelde. Velger arbeidsgiver å benytte høyere feriepengeprosent, vil det overskytende av 12,34 % anses som en trekkpliktig fordel, uavhengig av om utbetalingen skjer i opptjeningsåret eller ferieåret.   Opptjeningsår og ferieår Skattereglene skiller på opptjeningsår og ferieår. Dersom feriepengene utbetales i det året de opptjenes skal det beregnes ordinært forskuddstrekk av beløpet.   Utbetales feriepengene i ferieåret, altså året etter opptjeningsåret, vil trekkfritaket som hovedregel gjelde.   Dersom en ansatt f.eks. slutter i virksomheten i løpet av 2018, og arbeidsgiver utbetaler feriepengene som er opptjent fra januar og fram til sluttdato, vil feriepengene være trekkpliktig og forskuddstrekk skal beregnes. Avventer arbeidsgiver med å utbetale feriepengene til 2019 vil trekkfritaket gjelde.   Månedslønnede   Dersom ansatte med månedslønn har naturalytelser, som f.eks. fri bil, elektronisk kommunikasjon, forsikringsordninger osv., kan trekkfritaket omfatte disse ytelsene. Dette fordrer at den ansatte har full opptjeningsår, dvs. at vedkommende har vært ansatt i arbeidsforholdet gjennom hele opptjeningsåret. Har den ansatte vært i arbeidsforholdet deler av opptjeningsåret skal det beregnes ordinært forskuddstrekk av naturalytelsen ved feriepengeutbetalingen.   Trekkfritaket gjelder ikke variable ytelser. Utbetales overtid, bonus, provisjon ol. sammen med feriepengene, skal ordinært forskuddstrekk beregnes av disse ytelsene. Trekkfritaket gjelder heller ikke for trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser. Det betyr at bilgodtgjørelse eller kostgodtgjørelse utover skattedirektoratets forskuddssatser, eller andre trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser som utbetales, skal inngå i trekkgrunnlaget også i feriemåneden.   Timelønnede       Ansatte med uke-, dag- eller timebetaling har trekkfritak kun på ordinære feriepenger. Trekkfritaket på naturalytelser i feriemåneden gjelder ikke for timelønnede, selv om de har full opptjening. Har den ansatte tabelltrekk anbefales det at tabelltypen endres fra tabell- til prosenttrekk, avhengig av opptjeningsperioden ved beregning av forskuddstrekk, i den måneden ferien tas ut.   Feriepenger til arbeidstakere som har fylt 60 år Ferieloven gir arbeidstakere som fyller 60 år eller mer i ferieåret, rett på en ekstra ferieuke. På grunn av en ekstra ferieuke vil disse ansatte få utbetalt 2,3 % ekstra i feriepenger. Denne delen av feriepengene omfattes ikke av trekkfritaket og vil være trekkpliktige selv om de utbetales i ferieåret.   Frikort Det er viktig å være oppmerksom på at for ansatte med frikort, omfattes feriepengene av fribeløpet på samme måte som lønn. Det betyr at feriepengene medregnes i frikortbeløpet. Overstiger feriepengene frikortbeløpet, skal det derfor beregnes forskuddstrekk av beløpet, selv om feriepengene utbetales i ferieåret.   Kildeskattekort Trekkfritak for feriepenger gjelder ikke for ansatte som har skattekort med kildeskatt. Se egen artikkel om ansatte med kildeskattekort.   Utbetaling av feriepenger etter dødsfall Feriepenger som utbetales til avdødes bo er trekkfritt og inngår ikke i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Innberettes som: Kontantytelse - Lønn etter dødsfall .   A-melding   Husk å sende a-melding også i feriemåneden! Selv om enkelte ytelser er trekkfrie i forbindelse med feriepengeutbetalingen, er de ikke fritatt fra rapporteringsplikten. Det betyr at a-melding skal sendes på ordinær måte, også denne måneden.   Du kan sende a-melding for to måneder fram i tid. Skal du ta ferie i juli og august, kan du sende a-melding for juli og august allerede i juni. ... View more

Lov om allmengjøring av tariffavtaler Reglene om minstelønn finner du i lov om allmenngjøring av tariffavtaler. I denne loven er det bestemt at innen spesifikke bransjer skal tariffavtalens bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår gjelde for alle som utfører arbeid innenfor dette området.  Reglene gjelder altså selv om arbeidsgiver ikke er bundet av tariffavtalen.​ Alle forskriftene trer i kraft fra 1. juni 2019. I følgende bransjer er det inngått avtaler om ny minstelønn: Bygg Renhold Overnatting, restaurant og catering Skips- og verftsindustrien Jord bruk og gartnerier ndustribedrifter Fiskeindustribedrifter Elektrofagene Det er nå publisert ny minstelønnssats som gjelder fra 1. juli for: Godstransport på vei Persontransport med turbil ... View more

Veilederen gir avklaring på følgende områder:   Klargjøring av skatteplikten og rapporteringsansvaret for ytelser som den ansatte mottar i arbeidsforholdet gjennom tredjeparter. Med tredjepartsytelser menes ytelser den ansatte mottar gjennom andre enn arbeidsgiver. Skatteplikt forutsetter at det er tilstrekkelig tilknytning mellom ytelsen og arbeidsforholdet. Klargjøring av reglene for verdsettelse av naturalytelser. Utgangspunktet er at alle naturalytelser skal verdsettes til omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet. Klargjøring av reglene for skattefrie personalrabatter. Med personalrabatter menes ytelser fra arbeidsgiver eller arbeidsgivers kunder eller leverandører, når det som ytes gjelder varer eller tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet. Har har du tilgang til Skattedirektoratets veileder . I tillegg har Skattedirektoratet publisert en side med spørsmål og svar . ... View more

Opptjening av feriepenger for ekstra ferie Feriepengene opptjenes året før ferieåret, dvs året arbeidstakeren fyller 59 år. Feriepengeprosenten er 2,3 %. Det er de samme ytelsene som inngår i feriepengegrunnlaget for den ekstra ferieuken som for ferielovens øvrige dager. Arbeidstaker kan imidlertid ikke kreve høyere grunnlag enn 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for denne uken. Du kan lese mer om feriepenger på Arbeidstilsynet sine sider.   2. Utbetaling av feriepenger Feriepengene skal utbetales siste vanlig lønningsdag før ferien avvikles. Arbeidstaker kan kreve feriepengene utbetalt senest 1 uke før ferien avvikles.   Det er i ferieloven åpnet for at alle feriepenger kan utbetales i juni når det er fastsatt i tariffavtale. Utbetales alle feriepenger samtidig, blir trekk i lønn for ferie slik: I bedrifter med 4 uker + 1 dag ferie, blir ferietrekket for ansatte over 60 år 31/26, 26/22 eller 26/21,67 deler av fastlønn. I bedrifter med 5 uker avtalefestet ferie, blir ferietrekket for ansatte over 60 år 36/26, 30/22 eller 30/21,67 deler av fastlønn.   Når bedriften følger denne måten å utbetale feriepenger og trekk i lønn for ferie, vil de ansatte ha sin ordinære lønn når de avvikler ferie.   Les også: Feriepenger – hva får jeg utbetalt?   3. Trekkpliktig Ekstra feriepenger for arbeidstakere over 60 år er trekkpliktige og skal inngå i trekkgrunnlaget på utbetalingstidspunktet. Dette følger av skattebetalingsforskriften § 5-6-1 (1) bokstav b).   Les også: Skattetrekk i feriepengene   4. Ferieavvikling Arbeidstakere har rett og plikt til å avvikle full ferie, dette gjelder også den ekstra ferien som gis til arbeidstakere som fyller 60 år. Arbeidsgiver er pliktig til å sørge for at arbeidstakere tar ut full ferie.   Arbeidstaker bestemmer selv når ekstra-ferien skal avvikles. Den kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen. Arbeidsgiver skal varsles minst 2 uker før ferien skal avvikles. Dette følger av ferieloven § 6.   All ferie skal avvikles innen ferieårets utgang. Det er imidlertid gitt anledning til å avtale overføring av inntil 2 uker ferie til neste ferieår. Den ekstra ferien for eldre arbeidstakere gir ikke noen utvidet mulighet for å avtale flere dager overført.   Ferie som ikke er avviklet grunnet 100 % arbeidsuførhet eller foreldrepermisjon, skal overføres til neste ferieår. Dette gjelder også ekstra ferie for eldre arbeidstakere.   5. Motsette seg avvikling I bedrifter som har begrensning på 6 (G) på opptjening av feriepenger til ekstra ferien for arbeidstakere over 60 år, kan feriepengene for denne ferieuken være lavere enn lønn for en uke. Arbeidstaker kan da motsette seg avvikling i den grad feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet. Dette følger av ferieloven § 5 nr 5.   Eksempel: Per har i 2018 et feriepengegrunnlag på kr 850 000. Det er begrensning på 6 (G) på 2,3 % feriepenger i bedriften. Feriepenger for den ekstra ferieuken i 2019 er 2,3 % av kr 581 298 (6 (G)), som tilsvarer kr 13 370 kroner. Per har nå en daglønn på kr 3 300. Feriepengene dekker lønnsbortfallet i 4 dager, og Per kan motsette seg avvikling av den siste dagen av ekstra-ferien for eldre arbeidstakere.   Jobber du med lønn? Nettkurset – Ferie – kjente utfordringer gir deg en gjennomgang av kjente utfordringer i forbindelse med ferielovens regler om feriefritid og feriepenger. Etter kurset skal du være i stand til å løse de vanligste problemstillinger om feriefritid og feriepenger.   ... View more

Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for juli og august er fastsatt til 2,20 %. Rentesatsen er dermed økt fra 2,10 % i mai og juni. Normrente for september og oktober fastsettes i begynnelsen av mai. ... View more

Naturalytelser som arbeidsgiver gir sine ansatte er som hovedregel en skattepliktig fordel. Enkelte ytelser er imidlertid helt eller delvis skattefrie.   Dersom arbeidsgiver dekker behandlingsutgifter Vi ser at det ikke er uvanlig at arbeidsgiver dekker ansattes utgifter til behandling. Arbeidsgivers dekning av ansattes kostnader til behandling av sykdom eller skade, er skattepliktig som lønn. Fysikalsk behandling for ansatte som arbeidsgiver betaler for, vil derfor som hovedregel også falle inn under opplysnings- og skatteplikten.   Massasje - unntak fra skatteplikt Massasje og behandling som er rettet mot å redusere muskelspenninger, vil i konkrete tilfeller kunne være tiltak for å forebygge skader og belastningslidelser som er forårsaket av selve arbeidssituasjonen, og vil derved kunne være skattefrie tiltak.   Skattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse, BFU 60/07 , gitt føringer for hvilke krav som stilles til at massasje betalt av arbeidsgiver skal være et skattefritt tiltak.   Sammenheng For at en ordning hvor arbeidsgiver betaler for massasje til de ansatte ikke skal innebære skattepliktig fordel, må det være er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjonen og den forebyggende behandlingen. Videre er det en forutsetning at ordningen ikke omfatter mer og flere behandlingstyper enn det som er nødvendig for å forebygge arbeidsfremkalte skader og sykdom hos den ansatte.   Utdannet massør Skattedirektoratet legger i forhåndsuttalelsen til grunn at massasjen i dette tilfellet utføres på profesjonelt grunnlag, dvs av en utdannet massør.   I bedriftens lokaler Den forebyggende behandlingen skjer i nær tilknytning til arbeidssituasjonen når den utføres i arbeidsgivers kontorlokaler.   Ut i fra opplysningene ovenfor mener Skattedirektoratet at massasjen ikke fremstår som et ensidig tilbud til arbeidstakerne, men like mye i arbeidsgivers interesse. Et slikt tilbud vil erfaringsmessig forebygge/helbrede belastningsplager og forebygge mer langvarige skader og sykefravær.   Når arbeidsgiver iverksetter tiltak med sikte på å avhjelpe de problemene som er forårsaket av selve arbeidet, innebærer dette i utgangspunktet ikke noen skattepliktig fordel for de ansatte.   Bedriftshelsetjeneste Arbeidstakers fordel ved å delta i bedriftshelsetjeneste/bedriftslegeordning er ikke skattepliktig når ordningen hovedsakelig omfatter forebyggende helseundersøkelser og ikke behandling av sykdom. Mindre tiltak, for eksempel reseptutstedelse som ledd i en ellers vanlig forebyggende bedriftshelsetjeneste, vil også være skattefrie. Det samme gjelder behandling av yrkesskader.   Trening i arbeidstiden Fordel ved at arbeidsgiver finansierer treningsordninger for ansatte er i utgangspunktet skattepliktig som lønn. For bedrifter som har ansatte med spesielt belastende arbeidsoppgaver, vil ordningene som skal forebygge skader og belastningslidelser, kunne gjennomføres uten fordelsbeskatning.   For at slike ordninger ikke skal innebære skattepliktig fordel, er det en forutsetning at det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjonen og treningsopplegget. Videre er det en forutsetning at ordningen ikke omfatter mer og flere treningsformer enn det som er nødvendig for å forebygge skader og sykdom hos den ansatte som har sammenheng med arbeidet.   Husk å rapportere i a-meldingen Det er bedriftens ansvar å innrapportere i a-meldingen fordel på skattepliktige naturalytelser. Eventuell skattepliktig fordel skal tas med i trekk- og avgiftsgrunnlaget i den måneden fordelen oppstår. Det er viktig at arbeidsgiver skaffer deg en oversikt over hvilke regler som gjelder, og derved innrapporterer fordeler slik at dette kommer med på de ansatte sin skattemelding.   Lønnsforum vår 2019 Naturalytelser er et tema på kurset Lønnsforum vår 2019 . Her kan du få svar på dine spørsmål om blant annet de nye reglene som gjelder personalrabatter, gaver i arbeidsforhold og overtidsmat. ... View more

Nå nærmer påsken seg, og hvert år får vår supportavdeling mange spørsmål om arbeidstakers rettigheter knyttet til påsken. Dette kan være rett på lønn, antall feriedager som avvikles i påskeuka eller sykepenger ved sykefravær i påsken. Her får du en liten oversikt over de mest aktuelle temaene. Rett på lønn Det er ikke lovfestet rett til lønn for de bevegelige helligdagene i påsken. Det vil si at man ikke har krav på lønn dersom dette ikke følger av tariffavtale eller bedriftsintern avtale. De fleste tariffavtaler har bestemmelser om lønnsutbetalinger på bevegelige helligdager. Man må være fagorganisert, eller på annen måte omfattet av tariffavtalens regler dersom man skal kunne gjøre gjeldende krav på lønn etter denne. Dersom man ikke omfattes av slike tariffavtaler, vil spørsmålet om man har krav på lønn på slike dager avgjøres av arbeidsavtalen, eller praksis i den virksomheten man arbeider i. Når det gjelder lønn på bevegelige helligdager må man som hovedregel skille på de arbeidstakerne som har månedslønn, og de som har timelønn. Arbeidstakere som har avtale om fast månedslønn vil som regel ha avtale om fast lønn utbetalt hver måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager/fridager det er i hver enkelt måned. Har arbeidstaker slik avtale skal man heller ikke trekke de i lønn for bevegelige helgedager. Timelønnede derimot vil i utgangspunktet kun få lønn for de timene de faktisk er på jobb. Det fleste spørsmålene vi får om arbeidstakers rett på lønn i påsken gjelder arbeidstakere som har timelønn. Feriedager i påsken Hvor mange feriedager bruker man egentlig når man har påskeferie? Hvis man legger til grunn at den ansatte avvikler ferie fra og med mandag i påskeuka til og med 2. påskedag har den ansatte etter ferielovens bestemmelser avviklet 4 feriedager. At man i et slikt tilfelle har forbrukt flere feriedager enn antallet arbeidsdager i samme periode henger sammen med ferielovens virkedagsbegrep. I ferielovens § 5 defineres virkedag som “alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager”. Dette innebærer at lørdag regnes som virkedag etter ferielovens system uavhengig av om arbeidstaker faktisk har arbeidsdag på lørdag. I henhold til ferieloven består følgelig en ferieuke som hovedregel av 6 virkedager, mens antallet arbeidsdager i løpet av en uke som regel er 5 dager. Virkedager er med andre ord ikke det samme som en faktisk arbeidsdag. Hvorvidt man beregner ferie etter virkedager eller arbeidsdager har ingen betydning for feriefritiden forutsatt at samme begrep legges til grunn både i forhold til opptjente og avviklede feriedager. Sykdom i påsken Hva med arbeidstakere som er syke i påsken, hvordan løses utbetalingen av sykepenger?   Fra arbeidsgiver får man i arbeidsgiverperioden sykepenger for de dagene man faktisk skulle ha arbeidet. Dersom det er NAV som yter sykepengene, så utbetales sykepenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag, jf. folketrygdloven § 8-11. Dette gjøres uavhengig av om det er røde dager i løpet av uken, eller ikke. Det vil si at når NAV utbetaler sykepenger for en uke, så teller dette som 5 stønadsdager, uavhengig av både sykmeldingsgrad og faktiske arbeidsdager denne uken. ... View more

Når arbeidsgiver gir klær eller refunderer kostnader til klær som de ansatte skal bruke på jobben, vil dette i noen tilfeller være skattefritt, i andre tilfeller skattepliktig.   Skattereglenes behandling av arbeidstøy skiller mellom hva slags type tøy arbeidsgiver dekker, og på hvilken måte det dekkes.   Det skilles mellom: Spesielt arbeidstøy/verneutstyr Uniform Annet arbeidstøy (herunder privat tøy)   Spesielt arbeidstøy/verneutstyr Spesielt arbeidstøy eller verneutstyr omfatter blant annet klær som arbeidsgiver gir arbeidstaker pga stor slitasje, smuss, eller av hygieniske årsaker. Når arbeidsgiver gir slikt arbeidstøy til ansatte, vil det ikke være noen skattepliktig fordel.   Eksempler på spesielt arbeidstøy: Kjeledresser og varmedresser Hjelmer, arbeidshansker og vernesko Oljehyre Frakker på sykehus mv   Uniform Arbeidsgiver kan dekke ansattes uniform uten at dette blir skattepliktig for den ansatte. Men hvilke typer arbeidsantrekk er omfattet av begrepet uniform? Spørsmålet må vurderes konkret hvor det blant annet legges vekt på utforming, farge og hvor mange som bruker antrekket. Arbeidstøy som bare brukes i arbeidet og er lite egnet til privat bruk, er utstyrt med godt synlig logo som ikke uten videre kan fjernes, vil normalt bli ansett som uniform. Slikt arbeidstøy som er pålagt brukt, er godtatt som uniform.   Skattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse fra  2007 kommet til at også bankansatte kan komme inn under regelen om skattefri uniform fra arbeidsgiver. Denne vurderingen vil også kunne gjelde for andre kontoransatte.   I Skattedirektoratet sin vurdering er det lagt vekt på at firmaets merke er påsydd/trykket på arbeidstøyet slik at det ikke kan fjernes. Merket er plassert på de enkelte hoveddeler av antrekket (jakke, bukse, skjørt, bluse og skjorte) på en slik måte at det vil være lett synlig. Samtlige ansatte i firmaet, bortsett fra vaktmester og kantinemedarbeidere, skal bruke arbeidsantrekket hvor formålet er å profilere selskapet og gi et enhetlig inntrykk av de ansatte. Antrekket skal ikke brukes utenfor jobbsammenheng.   Ut i fra disse forutsetningen anså Skattedirektoratet at arbeidstøyet kunne anses som uniform, og at det derved kunne deles ut til de ansatte uten at det medførte skattepliktig fordel.   Eksempel på at Skattedirektoratet ved konkrete henvendelser har lagt til grunn at arbeidstøy er uniform: Bindende forhåndsuttalelse avgitt 06.10.2006 til et privat selskap hvor sko ble ansett som en del av uniformen.   Vask eller rens av tøy Dersom tøyet anses som spesialtøy eller uniform, kan arbeidsgiver dekke kostnader til rens eller vask skattefritt.   Annet tøy Fordelen med at arbeidsgiver dekker kostnader til arbeidstøy som ikke er spesialtøy eller uniform er skattepliktig. Dette gjelder f eks skjorter, bluser, jakker eller jeans hvor det ikke er logo på klærne.   Tøy som gave Tøy som gis ansatte kan i noen sammenhenger være skattefritt etter reglene om gaver i arbeidsforhold. Fra 2019 er verdien av gaver ansatte kan få økt fra kr 1 000 til kr 2 000 pr inntektsår.   Har ansatte krav på å få arbeidstøy dekket? Som hovedregel er arbeidsklær og spørsmålet om utgiftsdekning basert på avtale. Noen bedrifter har bestemmelser om dette i tariffavtale, personalreglementet eller at det er interne avtaler i bedriften.   I enkelte bransjer og yrker krever regelverket at arbeidsgiver sørger for arbeidsklær til arbeidstaker. Dette gjelder i bransjene renhold, bygg og skips- og verftsindustrien gjennom delvis allmenngjøring av tariffavtaler. Kravet i de tre bransjene er at arbeidsgiver skal holde nødvendig arbeidstøy og skotøy tilpasset arbeidsplassen og arbeidet.   Innrapportering i a-meldingen Nedenfor finner du en tabell som viser hvordan fordelene skal/ikke skal innberettes i a-meldingen.   A-melding   Type fordel Lønnsbeskrivelse Trekkplikt Arbeidsgiveravgift Fri uniform eller spesialtøy, innkjøpt av arbeidsgiver Ingen innberetning - - - Fri uniform eller spesialtøy, utgiftsgodtgjørelse fastsatt i tariffavtale Utgiftsgodtgjørelse Annet Nei Nei Fri uniform eller spesialtøy, utgiftsgodtgjørelse ikke fastsatt i tariffavtale Utgiftsgodtgjørelse Annet Ja Ja Fri uniform eller spesialtøy, refusjon Ingen innberetning - - - Annet tøy, refusjon Kontantytelse Annet Ja Ja Annet tøy, innkjøpt av arbeidsgiver Naturalytelse Annet Ja Ja   Behandling naturalytelser er et tema på kurset  Lønnsforum vår 2019.  Her kan du få svar på dine spørsmål om de nye reglene som gjelder personalrabatter og overtidsmat. ... View more

De nye reglene fra 1 januar Fra 1 januar ble det altså innført en ny regel om at ansatte som har "tjenstlig behov" for abonnement på en eller flere aviser eller nyhetstjenester på grunn av sitt arbeid, skal kunne få dem dekket skattefritt av arbeidsgiver.   Vilkåret om at ansatte må holde eget abonnement, for å kunne få dekket abonnement av arbeidsgiver skattefritt, er fjernet.   Tjenstlig behov Vilkår for skattefritak er endret fra “et spesielt informasjonsbehov” til “tjenstlig behov”.   Skattedirektoratet viser til at det skal være en lav terskel for å anse at det foreligger tjenstlig behov, og at det anses oppfylt så lenge det er relevant for arbeidstakerens stilling å holde seg oppdatert om nyhetsbildet eller innholdet i den eller de avisene eller nyhetstjenestene arbeidsgiver dekker.   Avis i papirutgave Aviser i papirutgave levert hjemme hos arbeidstaker, eller på arbeidsstedet, inngår i regelverket om skattefritak.   Elektronisk nyhetstjeneste Elektronisk nyhetstjeneste skal forstås på samme måte som i merverdiavgiftsloven, jf. merverdiavgiftsforskriften § 6-2-1.   Med elektroniske nyhetstjenester menes elektroniske tjenester som: a) i hovedsak inneholder en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff b) er rettet mot allmennheten c) har en ansvarlig redaktør d) publiseres ukentlig eller oftere.   I hovedsak gjelder dette aviser i elektronisk format.   For ansatte som ikke fyller vilkåret om tjenstlig behov, vil tilgangen (ikke faktisk bruk) utenfor arbeidssituasjon, utløse skatteplikt, og skattepliktig fordel fastsettes til omsetningsverdi av et individuelt abonnement på avisen eller nyhetstjenesten.   Fagblader/tidsskrifter Arbeidsgivers dekning av arbeidstakers kostnader til faglitteratur/tidsskrifter er som hovedregel bare skattefri når anskaffelsen er foretatt for at arbeidstakeren skal kunne følge med i utviklingen innen sitt yrke.   Skattefri fordel, ingen opplysning i a-meldingen Når fordelen med arbeidsgivers dekning av aviser, nyhetstjeneste eller faglitteratur ikke anses å være skattepliktig, skal det ikke beregnes forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift av fordelen. Skattefri fordel skal ikke være med i a-meldingen.   Skattepliktig fordel skal det gir opplysninger om i a-meldingen Når fordelen med arbeidsgivers dekning av aviser, nyhetstjeneste eller faglitteratur anses å være skattepliktig, skal det beregnes forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift av fordelen. Arbeidsgiver har også opplysningsplikt via a-meldingen.   Fordelen innberettes slik når arbeidsgiver er abonnent og betaler direkte til utgiver: Beløp: x kroner Type lønn eller ytelse: Naturalytelse, annet Trekkplikt: Ja Grunnlag for arbeidsgiveravgift: Ja/nei Fordelen innberettes slik når arbeidsgiver refunderer kostnadene til arbeidstaker: Beløp: x kroner Type lønn eller ytelse: Kontantytelse, annet Trekkplikt: Ja Grunnlag for arbeidsgiveravgift: Ja/nei   Behandling naturalytelser er et tema på kurset Lønnsforum vår 2019. Her kan du få svar på dine spørsmål om de nye reglene som gjelder personalrabatter og overtidsmat.   ... View more

Endringene ble vedtatt 3. april, og er gjeldende fra og med 1. januar i år. For fribilletter i transportnæringen, gjelder de nye reglene fra 1. juli 2019.   Finansminister Siv Jensen informerte onsdag 6. mars at det vil komme endringer i skattleggingen av personalrabatter.   Etter det som ble opplyst, vil det være 5 endringer på regelverket som ble innført fra 1. januar i år. Det er:   Grensen for hva som kan gis i skattefrie personalrabatter økes fra kr 7 000 til kr 8 000. At rabatten ikke kunne være over 50 % fjernes. Det betyr at ansatte kan få 100 % rabatt uten at det blir skattepliktig fordel når total rabatt er innenfor kr 8 000. Hvis bedriften tilbyr varer/tjenester med 50 % rabatt, vil verdien av varen da kunne være kr 16 000. Når det gjelder fribilletter i transportnæringen foreslås det at regelendringen først skal tre i kraft fra 1. juli 2019. Bakgrunnen for dette er at selskapene skal få tid til å gjennomgå nye fribillett-ordninger. Beløpsgrensen for generelle gaver i arbeidsforhold foreslås økt fra kr 1000 til kr 2 000. Det er også forslag om at Virke og NHO sammen med skatteetaten skal utarbeide en veileder. Vi antar at endringene vil gjelde fra 1. januar 2019.   Artikkelen blir oppdatert når forskriftene er endret. ... View more

Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for mai og juni er fastsatt til   2,10%. Rentesatsen er dermed uendret fra mars og april.   Normrente for juli og august fastsettes i begynnelsen av mai. ... View more

Om reiser en ansatt foretar er arbeidsreise eller yrkesreise, har betydning for utbetaling av skattefri bilgodtgjørelse og skattlegging for bruk av yrkesbil. Skattereglene er svært detaljerte når det gjelder klassifiseringen av arbeidsreise eller yrkesreise. Ofte kan det være vanskelig, både for arbeidsgiver og arbeidstaker, å vurdere om reisen som er foretatt er en arbeidsreise eller en yrkesreise. Det er imidlertid arbeidsgivers ansvar å ha kunnskap om regelverket og dermed foreta korrekte beregninger av skattefrie og skattepliktige fordeler, og innberette dette riktig i a-meldingene.   Bilgodtgjørelse Ett av vilkårene for utbetaling av skattefri bilgodtgjørelse er at reisen en ansatt foretar er en yrkesreise. Andre vilkår er korrekt utfylt reiseregning (kjørebok), og at satsen som utbetales er innenfor Skattedirektoratets forskuddssats. På Visma blogg kan du lese mer om bilgodtgjørelse. Du finner også vilkår for trekkfritak i skattebetalingsforskriften.   Yrkesbil Ansatte som disponerer yrkesbil, skal som hovedregel skattlegges etter en sjablonmodell. Er det installert elektronisk kjørebok kan ansatte skattlegges etter faktisk kjørte kilometer privat. På Visma blogg kan du lese mer om bruk av yrkesbil. Du finner også mer om firmabil i forskrift til skatteloven.   Hovedregel Arbeidsreise er privatkjøring og utbetaling av bilgodtgjørelse skal skattlegges. Bruk av yrkesbil er også skattepliktig når bilen benyttes på arbeidsreiser. Kjøring mellom hjem og fast arbeidssted er som hovedregel en arbeidsreise, mens kjøring mellom hjem og et ikke fast arbeidssted som hovedregel er en yrkesreise.   Fast arbeidssted Vurderingen av om det er et fast arbeidssted må foretas for hvert enkelt arbeidsforhold. Som fast arbeidssted anses det stedet hvor man normalt utfører sitt arbeid.   Har en ansatt i ett og samme arbeidsforhold bare ett arbeidssted, vil dette være det faste arbeidsstedet. Som utgangspunkt er dette gjeldende selv om den ansatte er der sjelden, uregelmessig og/eller mindre enn en halv dag, f.eks. fordi vedkommende har deltidsjobb.   Hvis man arbeider mindre enn 10 dager i inntektsåret på det aktuelle arbeidsstedet, skal arbeidsstedet likevel ikke anses som fast.   Har man flere arbeidssteder i samme arbeidsforhold som man fast arbeider på, vil kun ett av arbeidsstedene defineres som det faste arbeidsstedet. Dette vil være det arbeidsstedet hvor det meste av arbeidstiden tilbringes i den enkelte kalendermåneden. De andre arbeidsstedene vil denne måneden anses som ikke-faste arbeidssteder.   Eksempel: Bedriften har hovedkontor i Oslo, og avdelingskontor i Lillestrøm og i Drammen. Per jobber fast 3 dager i uken på Oslo-kontoret, 1 dag på kontoret i Lillestrøm og 1 dag i Drammen. Oslo-kontoret blir hans faste arbeidssted, mens avdelingskontorene i Lillestrøm og i Drammen blir ikke-faste arbeidssteder.   2-ukers-regelen Et arbeidssted hvor man normalt ikke utfører arbeid, blir et fast arbeidssted i tillegg til andre faste arbeidssteder, når man arbeider der sammenhengende i mer enn to uker. Er 2-ukers-kravet oppfylt, vil arbeidsstedet være fast fra første dag (ikke fra den dagen 2-ukers-kravet oppfylles). 2-ukers-perioden behøver ikke å ligge innenfor samme kalendermåned.   Eksempel: Nina jobber som systemkonsulent med fast arbeidssted på kontoret på Hadeland. I 3 sammenhengende uker i mars skal hun jobbe hos en kunde i Oslo. Kundens adresse i Oslo blir fra første dag hennes faste arbeidssted i tillegg til hennes faste kontorplass på Hadeland. All kjøring i mars er derved til faste arbeidssteder.   Fravær en dag for å utføre arbeid et annet sted, vil bryte 2-ukersfristen umiddelbart. Fravær fra arbeidet på inntil tre sammenhengende dager, pga. sykdom, ferie, avspasering mv., påvirker imidlertid ikke anvendelsen av 2-ukers-grensen. En som har fri lørdag og søndag, anses ikke å bryte den sammenhengende perioden om man også tar fri på fredag og mandag. Fravær på torsdag og fredag i én uke, og mandag og tirsdag uken etter, regnes som fravær i fire sammenhengende dager.   Ved fravær som avbryter fristen, anvendes 2-ukers-regelen særskilt for hver periode før og etter fraværet.   I forskrift til skatteloven kan du lese mer om klassifisering av reise som arbeidsreise eller yrkesreise.   Arbeidsreiser Følgende reiser uten overnatting skal som hovedregel behandles som arbeidsreiser: Reise mellom bolig og fast arbeidssted. Reise mellom faste arbeidssteder. Dette gjelder både når de faste arbeidsstedene er i samme arbeidsforhold og når de er i forskjellige arbeidsforhold. Yrkesreiser Følgende reiser skal som hovedregel behandles som yrkesreiser: Reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted. Dette er f eks reise mellom hjem og kunde, og det ikke er mer enn 2 uker sammenhengende reisevirksomhet til samme sted. Reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted. Dette er f eks reiser mellom kontoret og kunde, og det ikke er mer enn 2 uker sammenhengende reisevirksomhet til samme sted. Reise mellom ikke-faste arbeidssteder. Reiser mellom 2 kunder. Reise med overnatting utenfor boligen, når overnattingen skjer av hensyn til arbeidet. Reise fra hjem til fast arbeidssted er yrkesreise når man reiser direkte videre fra fast arbeidssted på en reise hvor det er overnatting utenfor hjemmet. (Besøksreiser, pendlerreiser, til hjemmet anses derimot ikke som yrkesreise). Reise mellom bolig og fast arbeidssted før man starter på en yrkesreise fra det faste arbeidsstedet. Det samme gjelder tilsvarende returreise. Vilkår for at reisen kan klassifiseres som yrkesreise (kort-stopp-regel): Ansatt oppholder seg kort tid på det faste arbeidsstedet og utfører ikke alminnelig arbeid under oppholdet. Reise mellom bolig og fast arbeidssted når arbeidet regelmessig gjør det påkrevet å frakte arbeidsutstyr, varer og lignende med bil. Hensyn som gjør det påkrevd å frakte arbeidsutstyr mv. mellom bolig og arbeidssted, det kan være at det ikke er lagringsmuligheter på arbeidsstedet, eller at lagring der er for usikkert med hensyn til tyveri, hærverk mv. Regelen kan også gjelde hvis ansatte av hensyn til beredskap i yrket må ha med seg utstyret til boligen. Reise ved tilkallinger utenom ordinær arbeidstid. Ved nødvendig tilkalling utenfor ordinær arbeidstid, regnes reisen mellom det stedet skattyter oppholder seg og det faste arbeidsstedet, som yrkesreise. Det samme gjelder for returreisen fra arbeidsstedet tilbake til det stedet skattyter ble tilkalt fra eller til boligen. Reise ved tilkalling i forbindelse med beredskapsvakt anses som yrkesreise. Når arbeidstaker har utført ordinære arbeidsoppgaver på sitt faste arbeidssted og i tillegg har vært på ikke faste arbeidssteder samme dag, vil yrkesreise slike dager være mer-reise utover hjem - fast arbeidssted - hjem. Eks.: Mellom hjem og kontoret er det 30 km. Fra kontoret til kunde er det 40 km. Fra kunde og hjem er det 60 km. Yrkesreise = mer-reise = 130 km minus 60 km = 70 km. Lønnsopplysninger Bilgodtgjørelse for yrkesreiser som fyller vilkårene for trekkfritak: Utgiftsgodtgjørelse - kilometergodtgjørelse bil Trekkpliktig: nei Grunnlag arbeidsgiveravgift: nei (Visma Lønn: a-meldingsnummer 4900)   Bilgodtgjørelse for reiser som ikke fyller vilkårene for trekkfritak: Utgiftsgodtgjørelse - kilometergodtgjørelse bil Trekkpliktig: ja Grunnlag arbeidsgiveravgift: ja (Visma Lønn: a-meldingsnummer 4901)   Bilgodtgjørelse for arbeidsreiser: Kontantytelse - annet Trekkpliktig: ja Grunnlag arbeidsgiveravgift: ja (Visma Lønn: a-meldingsnummer 1300)   Yrkesbil, fordelsbeskatning av privatkjøring, herunder arbeidsreiser: Naturalytelse - yrkesbil tjenestlig behov kilometer Trekkplikt: ja Grunnlag arbeidsgiveravgift: ja Tilleggsinformasjon: antall kilometer, bilens registreringsnummer (Visma Lønn: a-meldingsnummer 2512)   Ønsker du å lære mer om skattefri bilgodtgjørelse og skattefri bruk av yrkesbil? Reglene for dekning av ansattes reiseutgifter er under stadig endring. Sett deg inn i gjeldende regler på kurs i Reiseregninger. ... View more

Permitteringslønnsloven regulerer imidlertid ikke hva arbeidstaker skal ha utbetalt i den resterende del av permitteringsperioden. Dette reguleres av folketrygdlovens kap. 4 om dagpenger.   Loven etablerer en ordning hvor arbeidsgiver plikter å betale lønn i 15 arbeidsdager både ved hel og delvis permittering.   Hva skal arbeidsgiver betale? Beregningsgrunnlaget for hva arbeidsgiver skal betale er det samme som folketrygdloven kapittel 8 fastsetter for sykepenger.   «Sykepengegrunnlaget pr år kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet. Har arbeidstakeren flere arbeidsgivere, gjelder begrensningen i arbeidsgiverperioden bare i forhold til den enkelte arbeidsgiver.»   Saken som høyesterett har tatt stilling til er om begrensningen på 6 ganger grunnbeløpet også gjelder lønn etter permitteringslønnsloven.   Høyesterett mener spørsmålet om «beregningsgrunnlag» er noe annet enn maksimalgrense. «6 G-begrensningen gjelder ikke ved beregning av permitteringslønn». Dette betyr at når arbeidsgiver skal utbetale lønn etter permitteringsperioden i arbeidsgiverperioden, så kan ikke arbeidsgiver begrense utbetalingen til 6 G på samme måte som ved sykepenger i arbeidsgiverperioden.   Ønsker du å lære mer om permitteringer? Delta på vårt Lønnsforum vår 2019 For Visma Lønn klikk her For Huldt & Lillevik Lønn klikk her ... View more