Fra 1. januar 2018 ble skattereglene ved arbeidsgivers dekning av kostnader til mat for ansatte som overnatter utenfor hjemmet endret. I noen situasjoner er det nå ulike regler avhengig av om en ansatt er på yrkesopphold eller på pendleropphold.   Overnatting på hotell eller pensjonat For ansatte som overnatter på hotell eller pensjonat (og hybel/brakke uten kokemuligheter), vil arbeidsgiver kunne dekke kostnader til mat etter samme satser, enten arbeidstaker har yrkesopphold eller pendleropphold. (Unntak for utenlandske pendlere som har standardfradrag i skattekortet).   Hotellopphold: Kr 569,- trekkfri døgndiett. Pensjonat, hybel/brakke uten kokemuligheter: Kr 159,-. I begge tilfeller gjelder fradrag av aktuell sats for inkludert/påspanderte måltid(er). 20% frokost 30% lunsj 50% middag Yrkesopphold - overnatting privat For ansatte som overnatter privat eller på hybel/brakke med kokemuligheter når de er på yrkesopphold, kan arbeidsgiver trekkfritt utbetale døgndiett på kr 88,- pr døgn. Det kan også skattefritt refunderes kostnader til mat etter bilag. Her gjelder ikke beløpsgrensen på kr 88,-.   Pendleropphold - overnatting privat Ansatte som overnatter privat eller på hybel/brakke med kokemuligheter når de er på pendleropphold, kan ikke motta skattefri diett. Dette gjelder også når det refunderes kostnader til mat etter bilag.   Det er derfor viktig at du som arbeidsgiver tar stilling til om ansatte er på yrkesopphold eller pendleropphold. Avgrensningen kan i enkelte tilfeller være vanskelig.   Grensen mellom pendleropphold og yrkesopphold I det følgende ser vi må noen eksempler på hva som anses å være pendleropphold og hva som anses å være pendleropphold, og når det vil kunne være tvil og vanskelig for arbeidsgiver å avgjøre hvilken type opphold de ansatte er på.   PENDLEROPPHOLD Når en arbeidstaker bare har én arbeidsgiver og ett arbeidssted i et varig arbeidsforhold, og dette medfører at skattyter må bo utenfor hjemmet på grunn av arbeidet, anses oppholdet normalt som pendleropphold fra første dag uavhengig av arbeidsoppholdets lengde. To arbeidssteder Dersom arbeidstaker er i et arbeidsforhold hvor vedkommende: har to arbeidssteder som en varig ordning, regelmessig bytter mellom arbeidsstedene og overnatter utenfor hjemmet ved arbeidsopphold på det ene arbeidsstedet, vil dette oppholdet også i utgangspunktet anses å være et pendleropphold. Dette gjelder for eksempel en arbeidstaker som ved en varig ordning har to arbeidsdager i uken ved et kontor på hjemstedet, og tre arbeidsdager i uken ved et annet kontor og overnatter utenfor hjemmet.   YRKESOPPHOLD Har arbeidstaker ett vanlig arbeidssted og blir sendt ut på en enkeltstående kortvarig reise under utøvelse av tjenesten, er oppholdet utenfor hjemmet et yrkesopphold.   Blir en arbeidstaker under et pendleropphold utenfor hjemmet sendt på for eksempel et ukeskurs et annet sted med opphold med overnatting både utenfor hjemmet og pendlerboligen, vil oppholdet på kursstedet være yrkesopphold.   Grensedragning I tilfeller hvor arbeidet foregår utenfor arbeidstakerens vanlige arbeidssted.vil grensedragningen mellom yrkesopphold og pendleropphold være vanskelig,. Dette gjelder f.eks. når en arbeidstaker for en periode må bo utenfor hjemmet mens han/hun arbeider på et anlegg tilhørende arbeidsgiver eller arbeidsgiverens oppdragsgiver.   Ved vurderingen av om det foreligger et pendleropphold eller yrkesopphold må det bl.a. legges vekt på oppholdets varighet på det enkelte stedet. Eksempelvis må opphold på mer enn et halvt år på samme sted som oftest anses som pendling fra første dag. Er oppholdet under et halvt år, må tilfellet vurderes konkret.   Skatterettslig pendler Ikke alle pendlere blir ansett som skatterettslige pendlere. Familiependlere, dvs de som har ektefelle og/eller forsørger egne barn på hjemstedet, anses som skatterettslig pendlere. For enslige pendlere, dvs de som ikke er gift eller forsørger egne barn, er alder et viktig moment. I tillegg stilles det krav til boforhold, antall døgn i pendlerboligen og boligen på hjemstedet og antall besøksreiser.   Les mer om Lønnsforum vår 2018 ... View more

Fordelen ved rimelig lån i arbeidsforhold blir i dag beskattet ved hjelp av en normrentesats som fastsettes av Skattedirektoratet seks ganger i året. Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for mai og juni 2018 er fastsatt til 2,20%. Rentesatsen er dermed videreført på samme nivå som i mars og april. Normrente for juli og august fastsettes i begynnelsen av mai. ... View more

Privat avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffbasert pensjonsordning for ansatte i privat sektor. Ytelsen er livsvarig og kan tas ut fra fylte 62 år, forutsatt at vilkårene i AFP-vedtektene er oppfylt.   Oppdaterte lønnsdata Den nye premiemodellen for privat AFP benytter oppdaterte lønnsdata fra Skattedirektoratet for inneværende kalenderår, basert på innsendte a-meldinger. Dette vil medføre at fakturaene hvert kvartal får ulik størrelse i løpet av året, men fjerner behovet for beregningsmetoder der lønnsgrunnlaget har manglet.   Ny modell gir derfor en enklere premieberegning for nyansatte, sesongarbeidere, vikarer og andre ansatte hvor det ikke har vært fullstendige lønnsdata for foregående inntektsår.   Premiesats uendret Premie for privat AFP faktureres i prosent av den enkelte ansattes lønnsutbetalinger mellom 1 og 7,1G (aldersgruppen 13-61). Dette er uendret i ny modell og premiesatsen på 2,5% er også uendret fra 2017 til 2018.   Variasjonen mellom kvartalene Den nye modellen baserer seg på inntekt i inneværende kalenderår, og det faktureres etterskuddsvis per kvartal. Siden det kun faktureres lønn i intervallet mellom 1 og 7,1 G, innebærer dette at fakturaene vil ha ulik størrelse i løpet av året. Variasjonen mellom kvartalene kan til dels være store. Den totale premien for året vil som hovedregel være omtrent på samme nivå som tidligere, selv om ny modell kan slå ut forskjellig for ulike bedrifter.   Faktura i april Fakturering basert på oppdaterte lønnstall innebærer også at faktureringstidspunktet forskyves en måned. Faktura vil bli sendt ut måneden etter kvartalsslutt. Faktura etter ny premiemodell sendes ut for første kvartal 2018 i april.   Lønnsforum vår 2018 ... View more

Det er ikke enkelt å sette seg inn i pensjonsreglene. Hva er pensjonsgrunnlag og hvordan beregner vi de forskjellige pensjonsgrunnlagene? Må din bedrift ha en AFP- eller OTP- ordning? Kan ansatte ta ut pensjon fra folketrygden, og/eller ta ut AFP/OTP, og allikevel ha full lønn? Arbeidsgivers tilskudd til en kollektiv pensjonsordning er ikke skattepliktig for de ansatte, men skal inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Ikke minst så er det viktig å vite hvordan grunnlaget skal beregnes.   Pensjon Pensjon består av 3 elementer. Pensjon fra folketrygden, obligatorisk tjenestepensjon (OTP) eller avtalefestet pensjon (AFP) og egen sparing.   OTP Loven om obligatorisk tjenestepensjon pålegger bedrifter å ha en pensjonsordning for sine ansatte. Kravet om å ha en tjenestepensjonsordning gjelder for foretak som har: Minst to ansatte som har 75 % stilling eller mer Minst én ansatt uten eierinteresser i foretaket, med 75 % stilling eller mer Et antall ansatte som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk, og som hver har minst 20 prosent stilling Innskuddspensjon Innskuddsbaserte tjenestepensjoner kommer som sagt i tillegg til folketrygdens alderspensjon, og er regulert av lov om innskuddspensjon. Ordningen innebærer at arbeidsgiver betaler inn en viss prosent, eller et visst beløp i pensjonspremie, beregnet på grunnlag av den ansattes lønn. Ansatte kan også i ordningen spare selv, ved at arbeidsgiver trekker i lønn. Dersom foretaket velger innskuddspensjon, skal arbeidsgivers innskudd minst tilsvare 2 % av medlemmenes lønn mellom 1 G og 12 G, jf. OTP-loven § 4 (1). Det som skal være med i premiegrunnlaget er kontant fastlønn eller timelønn, mens arbeidsgiver i avtalen med pensjonstilbyder kan velge å ikke ta med godtgjørelse for overtid, variable tillegg og skattepliktige naturalytelser som for eksempel verdien av fri bil i grunnlaget.   Ytelsespensjon (foretakspensjon) Foretakspensjon er en ytelsesbasert pensjonsordning som i all hovedsak beregnes ut ifra sluttlønnen og gir en lovnad om en gitt ytelse i tillegg til pensjonen fra folketrygden ved oppnådd pensjonsalder. Ordningen skal gi rett til alderspensjon, og det kan også bestemmes at den skal gi rett til uførepensjon og/eller etterlattepensjon.   Tjenestepensjon Oppretter et foretak en pensjonsordning etter tjenestepensjonsloven, skal foretaket etter pensjonsplanen hvert år betale innskudd til alderspensjon for medlemmene. Årlig innskudd skal minst utgjøre 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G som det enkelte medlem mottar fra foretaket i løpet av året, jf. tjenestepensjonsloven § 4-3.​ Det som må være med er kontant fastlønn, mens arbeidsgiver kan velge at godtgjørelse for overtid, variable tillegg og skattepliktige naturalytelser som for eksempel verdien av fri bil ikke skal være med. Denne pensjonsordningen er en "hybrid", med elementer både fra innskuddspensjon og foretakspensjon.   Arbeidsgiveravgift Arbeidsgivers tilskudd til kollektiv pensjonspremie er ikke skattepliktig for ansatte, det er ikke opplysningsplikt, men tilskuddet skal inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.   Mange arbeidsgivere er usikre på regelverket og automatikken i lønnssystemet knyttet til obligatorisk tjenestepensjon. Dette er derfor et tema på vårens Lønnsforum. Bli med på Lønnsforum Vår 2018 Visma Lønn Bli med på Lønnsforum Vår 2018 Huldt & Lillevik ... View more

Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene brøt onsdag 31. januar forhandlingene om særavtalene for inn- og utland. Begge særavtalene går nå til nemndsbehandling.   Alle de fire hovedsammenslutningene gikk til brudd onsdag. Forhandlingene skulle ha vært avsluttet før jul, og har foregått på overtid. Inntil en særskilt nemd har kommet med en kjennelse, videreføres gjeldende særavtaler.   De to særavtalene forhandles mellom partene i staten, men benyttes i stor grad av de fleste virksomhetene i andre sektorer også. ... View more

På skattetrekksmeldingen (tidl skattekortet) for 2018 står det at når hovedarbeidsgiver utbetaler overtidsgodtgjørelse skal prosenttrekk benyttes. Dette er ikke riktig når perioden på opptjeningen av overtidsgodtgjørelsen ikke er vesentlig lenger (mer enn 3 dager) enn perioden for opptjening av lønn.   Overtid Overtid eller lignende tilleggsytelser som er opptjent i januar og utbetales sammen med lønn for februar, skal inngå i tabell-grunnlaget sammen med februar lønn. Dette følger av skattebetalingsforskriften § 5-10-1 2. ledd.   “Når akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse eller annen tilleggsytelse blir utbetalt samtidig med annen lønn eller godtgjørelse som det skal trekkes i etter tabell, og tilleggsytelsen ikke er opptjent over et vesentlig lengre tidsrom enn lønnsbeløpet, skal tilleggsytelsen undergis tabelltrekk sammen med lønnsbeløpet.”   Feil i skattetrekksmeldingen Det er i det siste skrevet flere artikler om “feil i skattetrekksmeldingen (tidl skattekortet)” for 2018, og at dette kan medføre for lite forskuddstrekk. Det er ikke feil i selve tabellen eller prosenten på skattetrekksmeldingen, disse opplysningene er korrekt. Feilen består i at det er gitt feil informasjon om når hovedarbeidsgiver skal benytte prosenten istedenfor tabellen når det utbetales overtidsgodtgjørelse.   Trekktabellene er basert på forskuddstrekk i 10,5 måneder. I enkelte artikler skrives det at dette er “årsaken til for lite forskuddstrekk”, dvs når %-trekk benyttes istedenfor tabell.   Trekkfritak på feriepenger og lønn før jul Ved utbetaling av feriepenger er det ikke trekkfritak på overtidsgodtgjørelse. Til jul er det halvt forskuddstrekk, også på overtidsgodtgjørelse når opptjeningstiden ikke er vesentlig lenger enn for lønnsbeløpet.   Ved utbetaling av feriepenger og trekk for full ferie, f eks 5 uker, vil fastlønn gi et negativt trekkgrunnlag. Evt overtid kan da motregnes i trekkgrunnlaget, men overskytende skal det beregnes forskuddstrekk av. Det betyr at overtid skal være med i trekkgrunnlaget i 11,5 måneder.   Eksempel Vi skal med eksempler vise hvordan forskuddstrekket blir, om det velges tabell- eller %-trekk på overtid. Vi har brukt Huldt & Lillevik Lønn og Skattedirektoratets kalkulator i beregningene. Ansatt har månedslønn på kr 45 000. Han har tabell nr 7102 og en prosent på 35 %, basert på en forventet årsinntekt på kr 550 000. Han har kr 2 000 i overtid hver måned, unntatt ved lønnsutbetalingen i august.   Overtidsgodtgjørelse inngår i tabellgrunnlaget   Måned Lønn Overtid Forskudds- trekk tabell Forskudds- trekk % Totalt forskudds- trekk Januar kr   45 000 kr   2 000 kr   14 825   kr   14 825 Februar kr   45 000 kr   2 000 kr   14 825   kr   14 825 Mars kr   45 000 kr   2 000 kr   14 825   kr   14 825 April kr   45 000 kr   2 000 kr   14 825   kr   14 825 Mai kr   45 000 kr   2 000 kr   14 825   kr   14 825 Juni lønn Trekk ferie Feriepenger kr   45 000 - kr 51 136 kr   61 000     kr   2 000 kr            0   kr            0          Juli kr   45 000   kr   14 028   kr    14028 August kr   45 000 kr   2 000 kr   14 825   kr    14825 September kr   45 000 kr   2 000 kr   14 825   kr    14825 Oktober kr   45 000 kr   2 000 kr   14 825   kr    14825 November kr   45 000 kr   2 000     kr   14 825   kr    14825 Desember kr   45 000 kr   2 000 kr     7 413   kr     7 413 Totalt kr 549 864 kr 22 000 kr 154 866   kr 154 866   Overtidsgodtgjørelse trekkes etter %   Måned Lønn Overtid Forskudds- trekk tabell Forskudds- trekk % Totalt forskudds- trekk Januar kr   45 000 kr   2 000 kr   14 028 kr     700 kr   14 728 Februar kr   45 000 kr   2 000 kr   14 028 kr     700 kr   14 728 Mars kr   45 000 kr   2 000 kr   14 028 kr     700 kr   14 728 April kr   45 000 kr   2 000 kr   14 028 kr     700 kr   14 728 Mai kr   45 000 kr   2 000 kr   14 028 kr     700 kr   14 728 Juni lønn Trekk ferie Feriepenger kr   45 000 - kr 51 136 kr   61 000     kr   2 000 kr            0 kr     700 kr        700          Juli kr   45 000   kr   14 028   kr    14 028 August kr   45 000 kr   2 000 kr   14 028 kr     700 kr   14 728 September kr   45 000 kr   2 000 kr   14 028 kr     700 kr   14 728 Oktober kr   45 000 kr   2 000 kr   14 028 kr     700 kr   14 728 November kr   45 000 kr   2 000 kr   14 028 kr     700 kr   14 728 Desember kr   45 000 kr   2 000 kr     7 014 kr     700 kr     7 714 Totalt kr 549 864   kr 22 000     kr 147 294 kr  7 700 kr 154 994   Hvorfor er det da viktig å benytte tabelltrekk på overtid? I tabellen ansatt er tildelt fra Skatteetaten er det lagt inn forutsetninger som minstefradrag, reisefradrag, gjeldsrenter mm.   Marginal-prosenten er basert på forventet inntekt i forhold til de forskjellige trinnskatt-nivåene. I tillegg til 23 % skatt på alminnelig inntekt og 8,2 % trygdeavgift av personinntekt, kommer trinnskatt.   Trinn 1 kr 169 000 - kr 237 000 1,4 % Trinn 2 kr 237 900 - kr 598 050 3,3 % Trinn 3 kr 598 050 - kr 962 050 12,4 % Trinn 4 over kr 962 050 15,4 % Ansatt har altså en forventet inntekt i 2018 på kr 550 000, som er under trinnskatt trinn 3. Sum lønn, overtid og feriepenger for Sven er i 2018 kr 571 864, som stemmer med en marginal-prosent på 35 %.   Hvis ansatt f eks hadde hatt lønn og feriepenger på tilsammen kr 600 000, og i tillegg hatt overtidsgodtgjørelse på kr 22 000, ville han vært over trinnskatt 3 grensen, som det ikke er tatt høyde for i marginal-prosenten i skattetrekksmeldingen. Tabellen er progressiv, og “tar høyde for” en slik passering av trinn-grenser. Tabelltrekk ved passering av trinnskatt-grenser   Måned Lønn Overtid Forskudds- trekk tabell Forskudds- trekk % Totalt forskudds- trekk Januar kr   49 000 kr   2 000 kr  16 597   kr  16 597 Februar kr   49 000 kr   2 000 kr  16 597   kr  16 597 Mars kr   49 000 kr   2 000 kr  16 597   kr  16 597 April kr   49 000 kr   2 000 kr  16 597   kr  16 597 Mai kr   49 000 kr   2 000 kr  16 597   kr  16 597 Juni lønn Trekk ferie Feriepenger   kr    49 000 - kr  55 682 kr    67 682      kr   2 000 kr           0   kr           0          Juli kr   49 000   kr  15 621   kr  15 621 August kr   49 000 kr   2 000 kr  16 597   kr  16 597 September kr   49 000 kr   2 000 kr  16 597   kr  16 597 Oktober kr   49 000 kr   2 000 kr  16 597   kr  16 597 November kr   49 000 kr   2 000 kr  16 597   kr  16 597 Desember kr   49 000 kr   2 000 kr    7 921   kr     7 921 Totalt kr 600 000   kr 22 000    kr 172 915   kr 172 915     %-trekk ved passering av trinnskatt-grenser   Måned Lønn Overtid Forskudds- trekk tabell Forskudds- trekk % Totalt forskudds- trekk Januar kr 49 000 Kr 2 000 kr  15 621 kr     700 kr   16 321 Februar kr 49 000 Kr 2 000 kr  15 621 kr     700 kr   16 321 Mars kr 49 000 Kr 2 000 kr  15 621 kr     700 kr   16 321 April kr 49 000 Kr 2 000 kr  15 621 kr     700 kr   16 321 Mai kr 49 000 Kr 2 000 kr  15 621 kr     700 kr   16 321 Juni Lønn Trekk ferie Feriepenger kr 49 000 - kr 55 682 kr 67 682 Kr 2 000 kr           0 kr     700 kr        700          Juli kr 49 000   kr  15 621   kr    16 321 August kr 49 000 Kr 2 000 kr 15 621 kr     700 kr   16 321 September kr 49 000 Kr 2 000 kr 15 621 kr     700 kr   16 321 Oktober kr 49 000 Kr 2 000 kr 15 621 kr     700 kr   16 321 November kr 49 000 Kr 2 000 kr 15 621 kr     700 kr   16 321 Desember kr 49 000 Kr 2 000 kr   7 811 kr     700 kr     7 811 Totalt   kr 600 000      kr  22 000    kr 164 021 kr   7 700 kr 171 721     Oppsummering Som det fremgår av eksemplene over, vil det bli beregnet for lite forskuddstrekk når det beregnes etter “skattekortets” prosent. Jo høyere lønn utover trinnskatt-grensen, jo større forskjell mellom forskuddstrekk etter tabell eller prosent.   Er overtid opparbeidet over vesentlig lenger periode enn lønnsbeløpet, skal overtidsgodtgjørelse inngå i grunnlaget for %-trekk.   Som lønnsmedarbeider har du ingen plikt til å informere ansatte om at “Nå har du passert trinnskatt-grensen - og du bør søke om nytt skattekort”. Her er det snakk om god personalpolitikk.   ... View more

Skatteetaten har på sine hjemmesider informert om at "varslingsfunksjonalitet når ansatte endrer skattekort er inntil videre skrudd av".   Du vil ikke få beskjed om å hente nye skattekort. Du bør før utbetaling alltid forespørre om endrede skattekort. ... View more

Skattetrekksmeldingen for 2018 I skattetrekksmeldingen (erstatter det gamle skattekortet) som ble sendt ut før jul til alle skatteytere er det eksempler på når hovedarbeidsgiver og bi-arbeidsgiver skal benytte tabell eller %-trekk på lønn og andre godtgjørelser.   Der vises det til at overtidsbetaling mv. skal inngå i grunnlaget for %-trekk hos hovedarbeidsgiver.       Ingen endringer Det er ingen endringer i skattebetalingsforskriften § 5-10-1 2. ledd for hvordan forskuddstrekket skal gjennomføres.   Tilleggsytelser som utbetales samtidig med lønn, og som ikke er «opptjent i en vesentlig lengre tidsperiode enn lønnsbeløpet» skal inngå i grunnlaget for tabelltrekk som tidligere. Dette betyr f eks at overtidsgodtgjørelse opptjent i januar som utbetales sammen med lønn for februar skal inngå i tabellgrunnlaget sammen med lønnen for februar.   Tilleggsytelser som er opptjent over en vesentlig lengre tidsperiode enn lønnsbeløpet, f.eks utbetaling av bonus en gang i året, er ytelser hvor %-trekk skal benyttes. ... View more

Det er gjort store endringer i arbeidsgivers mulighet til å utbetale skattefri diett til de ansatte. Arbeidsgiver må også være oppmerksom på at dette får store konsekvenser når utgifter til mat refunderes etter regning. Dekning av utgifter til mat på dagsreiser Diett Det er en forutsetning for skattefri dekning av utgifter til kost at den ansatte har merutgifter til mat. Skattedirektoratet har i Forskuddsutskrivingen for 2018 presisert at utgifter til mat ikke i seg selv er nok for skattefri dekning. Ansatte må ha hatt en ekstra kostnad til mat og direktoratet legger til grunn at, om man pådrar seg merkostnader, i stor grad beror på arbeidssituasjonen. Ansatte som har arbeid som innebærer regelmessige reiser og som har reiser som en del av sin normalarbeidssituasjon, som for eksempel håndverkere og selgere, regnes i utgangspunktet ikke å ha merkostnader til mat. Det legges til grunn at kostnader til mat for disse gruppene likestilles med kostnader til mat fra kantine, matbutikk el, som andre arbeidstakere uten reisevirksomhet også har. De vil derfor ikke kunne få diett utbetalt skattefritt. Refusjon Kan denne gruppen arbeidstakere få refundert utgifter til mat når de er ut på oppdrag, uten at det blir skattepliktig? Nei! Når ansatte ikke anses å ha merkostnader fordi de har arbeid som innebærer regelmessig reising, så har Skattedirektoratet bekreftet at utgifter til mat heller ikke kan refunderes trekkfritt etter bilag for denne gruppen. Det finnes imidlertid et unntak ved lengre daglig fravær fra hjemmet, se nedenfor. Fravær fra hjemmet over 12 timer Når ansatte har fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer kan arbeidsgiver skattefritt dekke arbeidstakers kostnader til mat (overtidsmat) begrenset til Skattedirektoratets forskuddssats. Denne satsen er i 2018 kr 90 pr dag. Satsen gjelder ved dekning av matpenger (tariffestede / ikke tariffestede) og ved refusjon etter bilag. ... View more

Fordelen ved rimelig lån i arbeidsforhold blir i dag beskattet ved hjelp av en normrentesats som fastsettes av Skattedirektoratet seks ganger i året.   Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for mars og april 2018 er fastsatt til 2,20%. Rentesatsen er dermed videreført på samme nivå som januar og februar. ... View more

Tariffnemda besluttet i november 2017 at sentrale lønns- og arbeidsvilkår i landsoverenskomsten Riksavtalen skal gjelde for alle ansatte innenfor ovennevnte bransjer. Det er verdt å merke seg at arbeidsgivere ikke har noen mulighet til å reservere seg mot almenngjøringen – gjelder også de som ikke er tilnyttet en arbeidsgiverorganisasjon. Lokale tariffavtaler vil kun stå seg i den grad de inneholder bedre ordninger for arbeidstaker. Gjeldende minstelønnsatser fra 01.01.2018: Kr 102,18 - Arbeidstaker på 16 år Kr 111,68 - Arbeidstaker på 17 år Kr 125,94 - Arbeidstaker på 18 år Kr 157,18 - A rbeidstakere over 20 år og etter fire måneders praksis for arbeidstakere over 18 år På bakgrunn av ovenstående antas det derfor at mange arbeidstakere i nevnte bransjer vil ha krav på høyere lønn fra og med 01.01.2018. ... View more

Den nye loven erstatter følgende fire lover:   likestillingsloven, diskrimineringsloven om seksuell orientering, diskrimineringsloven om etnisitet og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Den nye loven er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, men skal også styrke diskrimineringsvernet på enkelte områder. Noen hovedpunkter å merke seg i ny lov er: Diskrimineringsgrunnlagene graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon og omsorgsoppgaver er nå skilt ut som egne diskrimineringsgrunnlag lovteksten. Forbudet mot å innhente opplysninger i en ansettelsesprosess er utvidet til å omfatte opplysninger om etnisitiet og funksjonsnedsettelse. Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Forskrift om positiv særbehandling av menn i stillinger med undervisning/omsorg for barn som var hjemlet i likestillingsloven § 7 er opphevet og erstattet med en generell adgang til positiv særbehandling direkte i loven. Aktivitetsplikten styrkes, alle arbeidsgivere har nå en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling på alle lovens diskrimineringsgrunnlag. Lovens bestemmelser kan ikke fravikes ved avtale. Bestemmelser i individuelle og kollektive avtaler som er i strid med likestillings- og diskrimineringsloven er ugyldige Det er fom 1. januar opprettet en ny diskrimineringsnemnd. Nemnda skal overta oppgavene som tidligere har ligget til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Du finner ny lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) på nettsidene til lovdata.   ... View more

Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økes fra 600 000 kroner i 2017 til 700 000 kroner i 2018 for organisasjonenes totale lønnsutgifter, og fra 60 000 kroner i 2017 til 70 000 kroner i 2018 for lønnsutbetalinger per ansatt. ... View more