Bilgodtgjørelse Ett av vilkårene for utbetaling av skattefri bilgodtgjørelse er at reisen en ansatt foretar er en yrkesreise. Andre vilkår er korrekt utfylt reiseregning (kjørebok), og at satsen som utbetales er innenfor Skattedirektoratets forskuddssats.   Yrkesbil Ansatte som disponerer yrkesbil, skal som hovedregel skattlegges etter en sjablonmodell. Er det installert elektronisk kjørebok kan ansatte skattlegges etter faktisk kjørte kilometer privat.   Hovedregel Arbeidsreise er privatkjøring og utbetaling av bilgodtgjørelse skal skattlegges. Bruk av yrkesbil er også skattepliktig når bilen benyttes på arbeidsreiser. Kjøring mellom hjem og fast arbeidssted er som hovedregel en arbeidsreise, mens kjøring mellom hjem og et ikke fast arbeidssted som hovedregel er en yrkesreise.   2-ukers-regelen Et arbeidssted hvor man normalt ikke utfører arbeid, blir et fast arbeidssted i tillegg til andre faste arbeidssteder, når man arbeider der sammenhengende i mer enn to uker.   Er 2-ukers-kravet oppfylt, vil arbeidsstedet være fast fra første dag (ikke fra den dagen 2-ukers-kravet oppfylles). 2-ukers-perioden behøver ikke å ligge innenfor samme kalendermåned.   Eksempel: Nina jobber som systemkonsulent med fast arbeidssted på kontoret på Hadeland. I 3 sammenhengende uker i mars skal hun jobbe hos en kunde i Oslo. Kundens adresse i Oslo blir fra første dag hennes faste arbeidssted i tillegg til hennes faste kontorplass på Hadeland. All kjøring i mars er derved til faste arbeidssteder.   Får hun bilgodtgjørelse for kjøring til Oslo, blir det skattepliktig i sin helhet. Har hun yrkesbil med elektronisk kjørebok skal hun skattlegges med kr 3,40 pr km for alle dagene til Oslo.   Får hun dekket reiseutgifter til Oslo på andre måter, f eks togbilletter, vil det være skattepliktig for alle dagene.   Fravær en dag for å utføre arbeid et annet sted, vil bryte 2-ukersfristen umiddelbart. Fravær fra arbeidet på inntil tre sammenhengende dager, pga. sykdom, ferie, avspasering mv., påvirker imidlertid ikke anvendelsen av 2-ukers-grensen. En som har fri lørdag og søndag, anses ikke å bryte den sammenhengende perioden om man også tar fri på fredag og mandag. Fravær på torsdag og fredag i én uke, og mandag og tirsdag uken etter, regnes som fravær i fire sammenhengende dager.   Ved fravær som avbryter fristen, anvendes 2-ukers-regelen særskilt for hver periode før og etter fraværet. I forskrift til skatteloven kan du lese mer om klassifisering av reise som arbeidsreise eller yrkesreise.   Lønnsforum vår Ønsker du full oversikt over klassifiseringen av arbeidsreiser, yrkesreiser eller besøksreiser for pendlere, anbefaler jeg at du melder deg på Lønnsforum Vår hvor det gis en grundig innføring i dette temaet.   ... View more

Det er arbeidsreise (privat reise), yrkesreise og besøksreise for pendlere. I denne artikkelen skal vi se på hva arbeidsreise og yrkesreise er.   Om reiser en ansatt foretar er arbeidsreise eller yrkesreise, har betydning for utbetaling av skattefri bilgodtgjørelse og skattlegging for bruk av yrkesbil. Skattereglene er svært detaljerte når det gjelder klassifiseringen av arbeidsreise eller yrkesreise.   Bilgodtgjørelse Ett av vilkårene for utbetaling av skattefri bilgodtgjørelse er at reisen en ansatt foretar er en yrkesreise. Andre vilkår er korrekt utfylt reiseregning (kjørebok), og at satsen som utbetales er innenfor Skattedirektoratets forskuddssats.   Yrkesbil Ansatte som disponerer yrkesbil, skal som hovedregel skattlegges etter en sjablonmodell. Er det installert elektronisk kjørebok kan ansatte skattlegges etter faktisk kjørte kilometer privat, herunder arbeidsreiser.   Hovedregel Arbeidsreise er privatkjøring og utbetaling av bilgodtgjørelse skal skattlegges. Bruk av yrkesbil er også skattepliktig når bilen benyttes på arbeidsreiser. Kjøring mellom hjem og fast arbeidssted er som hovedregel en arbeidsreise, mens kjøring mellom hjem og et ikke fast arbeidssted som hovedregel er en yrkesreise.   Fast arbeidssted Vurderingen av om det er et fast arbeidssted må foretas for hvert enkelt arbeidsforhold. Som fast arbeidssted anses det stedet hvor man normalt utfører sitt arbeid.   Har man flere arbeidssteder i samme arbeidsforhold som man fast arbeider på, vil kun ett av arbeidsstedene defineres som det faste arbeidsstedet. Dette vil være det arbeidsstedet hvor det meste av arbeidstiden tilbringes i den enkelte kalendermåneden. De andre arbeidsstedene vil denne måneden anses som ikke-faste arbeidssteder.   Arbeidsreiser - hovedregel Følgende reiser uten overnatting skal som hovedregel behandles som arbeidsreiser: Reise mellom bolig og fast arbeidssted Reise mellom faste arbeidssteder. Dette gjelder både når de faste arbeidsstedene er i samme arbeidsforhold og når de er i forskjellige arbeidsforhold. Yrkesreiser - hovedregel Følgende reiser skal som hovedregel behandles som yrkesreiser: Reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted Dette er f.eks. reise mellom hjem og kunde, og det ikke er mer enn to uker sammenhengende reisevirksomhet til samme sted. Reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted Dette er f.eks. reiser mellom kontoret og kunde, og det ikke er mer enn 2 uker sammenhengende reisevirksomhet til samme sted. Reise mellom ikke-faste arbeidssteder Reiser mellom 2 kunder. Flere momenter Om ansatt skal direkte videre fra sitt faste arbeidssted på et oppdrag med overnatting, om det er påkrevd å frakte arbeidsutstyr i bilen eller om det er ekstra tilkalling utenfor ordinær arbeidstid, er også momenter som har betydning for om reisen er en arbeidsreise eller en yrkesreise.   Lønnsforum vår Ønsker du full oversikt over klassifiseringen av arbeidsreiser, yrkesreiser eller besøksreiser for pendlere, anbefaler jeg at du melder deg på Lønnsforum Vår hvor det gis en grundig innføring i dette temaet.   ... View more

Rimelig velferdstiltak Tilgang til trimrom i bedriftens lokaler anses som et rimelig velferdstiltak. Dette gjelder også for ansatte på treningssentre som kan benytte treningssenterets fasiliteter. Det anses også som et rimelig velferdstiltak om bedriften leier lokaler i et treningssenter for bestemte tidsrom til bruk for bedriftens ansatte. Det samme gjelder hvor det leies inn instruktører og det arrangeres treningsopplegg i bedriftens egne eller leide lokaler, ev. i et treningssenter.   Forebygge skader Når arbeidsgiver iverksetter treningsordninger som har til hensikt å forebygge skader eller å forebygge belastningslidelser blant de ansatte i bedriften og som gjennomføres i samarbeid med f eks fysioterapeuter, vil dette kunne gjennomføres uten fordelsbeskatning for de ansatte.   Det er en forutsetning at det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjonen og treningsopplegget for at slike ordninger ikke skal innebære skattepliktig fordel for de ansatte. Treningsordningen kan ikke omfatte mer og flere treningsformer enn det som er nødvendig for å forebygge arbeidsfremkalte skader hos de ansatte.   Massasje Også behandling/massasje som er rettet mot å redusere f eks muskelspenninger, vil i konkrete tilfeller kunne være tiltak for å forebygge skader og belastningslidelser som er forårsaket av selve arbeidssituasjonen, og derved være skattefrie tiltak.   Personlig medlemskap Arbeidsgivers dekning av personlig medlemskort som gir de ansatte rett til fri bruk av helsestudio eller treningssenter, anses derimot ikke som et rimelig velferdstiltak Verdien av naturalytelser hvor det ikke er fastsatt satser for beregningen, skal som hovedregel settes til omsetningsverdi.   Generelle treningsordninger uten spesialtilpasset treningsprogram for den enkelte ansatte og uten aktiv oppfølging av fysioterapeut eller lignende under treningen, vil falle utenfor skattefritaket. Slike tilbud må anses å ivareta den ansattes egne behov og ønske om å trene.   Eksempel 1: Arbeidsgiver har inngått avtale med et treningssenter om rabatt på treningskort med mulighet for de ansatte til å trene når de selv ønsker . Allment tilgjengelig pris er kr 1 000 pr måned. Arbeidsgiver betaler kr 500 pr måned, og ansatte betaler en egenandel på kr 200. Skattepliktig fordel vil da være kr 500 som arbeidsgiver betaler og kr 300 som er fremforhandlet rabatt fra en forretningsforbindelse.   Eksempel 2: Arbeidsgiver har inngått avtale med et treningssenter om faste treningstider for sine ansatte. Mandager og torsdager fra kl 18.00 til kl 20.00 har alle ansatte i bedriften fått tilbud om å delta på treningsopplegget. Dette vil da være et skattefritt velferdstiltak.   ... View more

Eksempler på utleggstrekk kan være ubetalte skatter, kommunale avgifter, merverdiavgift, bidragsgjeld, bøter osv. Hvilken offentlig myndighet kan pålegge utleggstrekk? Det er blant annet namsmannen, skatteoppkreveren (kemneren), skattekontoret eller Statens Innkrevingssentral.   Arbeidsgiver trenger ikke ansattes samtykke for å foreta utleggstrekket. Ansvaret for unnlatt trekk kan rettes direkte mot arbeidsgiver dersom trekk etter pålegget ikke er gjort.   Utleggstrekket skal gjennomføres ved siden av forskuddstrekket. Trekket skal gjøres etter det mottatte pålegget når arbeidsgiver utbetaler, eller på annen måte gir oppgjør for lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse.   Dersom ansatte avslutter arbeidsforholdet mens utleggstrekket pågår, plikter arbeidsgiver å melde fra til skatteoppkrever eller skattekontoret om dette.   Utleggstrekk - skatt Utleggstrekk pålagt av skatteoppkreveren, utleggstrekk-skatt, skal settes på skattetrekkskontoen sammen med forskuddstrekket. Utleggstrekk-skatt skal betales inn terminvis med samme frister som for forskuddstrekk.   Det er kun utleggstrekk-skatt som skal overføres til skattetrekkskontoen.   Prioriteten for flere trekk Når arbeidsgiver mottar flere trekkpålegg for en ansatt, gir dekningsloven § 2-8 regler for hvordan trekkene skal prioriteres. (a) krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt (bidragstrekk), (b) krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling, (c) krav på bøter, (d) krav på skatt eller offentlig avgift, (e) andre krav Dersom det er krav som ikke kan dekkes samtidig og er likt prioritert, skal arbeidsgiver trekke det kravet som kom først.   Eksempel 1 - Trekk med samme prioritet: Det er kommer krav om utleggstrekk-skatt (etter bokstav e) fra kommune A. En uke etter kommer det utleggstrekk-skatt (etter bokstav e) fra kommune B. Trekket til kommune A skal trekkes ferdig før trekket til kommune B iverksettes. Eksempel 2 - Trekk med forskjellig prioritet: Ansatt trekkes utleggstrekk-skatt (etter bokstav e). Arbeidsgiver mottar nytt pålegg om trekk. Denne gangen er det krav på bøter (etter bokstav c). Utleggstrekk-skatt har dårligere prioritet enn krav på bøter. Arbeidsgiver må derfor stoppe utleggstrekk-skatt inntil trekket på bøter er ferdig.   ... View more

Alle godkjente renholdsvirksomheter, både norske og utenlandske, er pålagt å gi sine arbeidstakere HMS-kort. Dette gjelder også alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser.   Det er arbeidsgiver som skal sørge for at alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser og innen renhold har gyldig HMS-kort.   HMS-kortet viser hvilken virksomhet vedkommende jobber for, og hvem han/hun er. Kortet skal bæres synlig på jobb.   Kravet til HMS-kort gjelder også de som driver alene (enkeltpersonforetak som ikke sysselsetter arbeidstaker). Virksomheter som leier ut arbeidstakere til renholdsarbeid plikter også å utstyre sine arbeidstakere med HMS-kort.   Alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser, både norske og utenlandske arbeidstakere, skal ha HMS-kort.   Ny bestillingsløsning for HMS-kort En ny nettside for bestilling og administrasjon av HMS-kort gir bedre oversikt over om registerpliktene er oppfylt og om HMS-kortet er gyldig.   I april kommer en ny app for HMS-kort som skal gjøre det enklere å laste inn bilder og legitimasjonskopi ved bestilling av HMS-kort. Det vil bli mulig å laste opp bilder direkte fra pass, noe som vil bidra til redusert produksjonstid for kortene, forutsatt at alle registerplikter er oppfylt.   I løpet av våren vil det også komme nye muligheter for datautveksling direkte fra personalsystemer ved bestilling av HMS-kort, for å kunne følge opp gyldighet av HMS-kortene.   Klikk her og lese mer på Arbeidstilsynet sine sider. ... View more

Retting av feilutbetaling i a-meldingen A-meldingene skal fortsatt rettes på den eller de månedene feilutbetalingen er gjort, men korreksjon er ikke lenger avhengig av at tilbakebetaling faktisk er foretatt.   Regler til og med 2019 Arbeidsgiver kunne ikke korrigere for mye utbetalt lønn før ansatt fysisk hadde tilbakebetalt feilutbetalingen.   Nye regler fra 2020 Fra 2020 skal a-meldinger rettes på det tidligste av følgende tidspunkt: når tilbakebetaling faktisk er gjennomført, eller når det foreligger endelig dom, kjennelse, rettsforlik, forvaltningsvedtak eller bindende avtale som forplikter skattyter til å tilbakebetale ytelsen. Endringen medfører at når arbeidsgiver og ansatt har inngått en skriftlig avtale om tilbakebetaling, kan arbeidsgiver sende ny a-melding og korrigere tidligere feilutbetaling.   Eksempel: I januar fikk en ansatt kr 30.000 i bonus. Forskuddstrekk er kr 12.000. Det oppdages i mars at det er feil person som fikk bonusen i januar, og det inngås skriftlig avtale om tilbakebetaling av netto utbetalt bonus med kr 3.000 i 6 måneder fra og med avlønningen i mars. Arbeidsgiver skal da lage en korreksjon a-melding for januar med minus kr 30.000 i bonus og kr 12.000 i forskuddstrekk. Ansatt trekkes så kr 3.000 f.eks som avdrag lån i 6 måneder. Arbeidsgiver får forskuddstrekket tilbakebetalt fra skatteoppkrever på grunnlag av endringen i a-meldingen. ... View more

Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for mars og april 2020 er fastsatt til 2,60 %. Rentesatsen er dermed uendret fra januar og februar. Normrente for mai og juni fastsettes i begynnelsen av mars. ... View more

Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2020 Her kan du lese Stortingsvedtaket.   Redusert arbeidsgiveravgift for visse utenlandske sjømenn For sjømann som er ansatt på norsk skip registrert i NOR i utenriksfart, og som er medlem av norsk trygd i henhold til folketrygdloven § 2-6, skal arbeidsgiveren svare arbeidsgiveravgift etter en månedssats på kr 457,- for 2020 (økt fra kr 443 i 2019). Satsen skal betales uten hensyn til antall tjenestedager i måneden. På grunn av EØS-avtalen vil ikke satsen gjelde statsborgere fra EØS-land; slike statsborgere skal behandles på samme måte som norske statsborgere (som ikke er trygdet etter folketrygdloven § 2-6). Det samme gjelder bosatte i Norden.   I praksis vil denne månedssatsen derfor gjelde statsborgere utenom EØS-området, f eks indiske sjøfolk.   Utsendte arbeidstakere fra USA og Canada For godtgjørelse til utsendte arbeidstakere fra USA og Canada, som i henhold til artikkel 5 nr 2 i avtalen om sosial trygd med USA (avtale fra 01.09.2003) og artikkel 7 og punkt 6(b) og 9 i sluttprotokollen i avtalen om sosial trygd med Canada er pliktig medlem i folketrygdens sykestønadsdel under arbeid i Norge, er arbeidsgiveravgiftssatsen 7,0 % for 2020 (uendret fra 2019).   Her kan du lese Skattedirektoratets melding: "Arbeidsgiveravgift til folketrygden".   ... View more

LO/YS og NHO avtalte i lønnsoppgjøret 2018 at det skulle etableres en sliterordning som skal utbetale en ekstra ytelse (slitertillegg) til de som starter uttak av AFP ved 62, 63 eller 64 år uten arbeidsinntekt ved siden av.   En tilsvarende ordning er etablert innenfor Spekters tariffområder.   Premiesatsene for Sliterordningen tilsvarer premiesatsen som var i Sluttvederlagsordningen.    Arbeidstid pr uke Premiesats pr måned 0 - 19 timer Kr 12 20 - 29 timer Kr 16 Mer enn 30 timer Kr 20   Det skal beregnes arbeidsgiveravgift på premien til "Sliterordningen". Dette gjøres på samme måte som beregning av arbeidsgiveravgift på premie til AFP og OTP.   Du kan lese mer om sliterordningen på Fellesordningen for AFP sine sider .   ... View more

Kost og losji Fritt opphold pr. døgn (kost og losji) kr 128 pr. døgn (+3 fra 2019) Kost (alle måltider) kr 91 (+2 fra 2019) Kost (to måltider) kr 71 (+1 fra 2019) Kost (ett måltid) kr 47 (+1 fra 2019) Losji (eget rom eller delt rom) kr 37 (+ 1 fra 2019)   Fri bolig: inntil 40 kvm kr 2 850 pr. måned (+50 fra 2019) 41–65 kvm kr 4 050 pr. måned (+50 fra 2019) 66–90 kvm kr 6 400 pr. måned (+100 fra 2019) 91–125 kvm kr 7 250 pr. måned (+150 fra 2019) over 125 kvm kr 8 350 pr. måned (+150 fra 2019)   Dersom arbeidsgiver subsidierer den skattepliktiges bokostnader skal det foretas beskatning dersom den faktiske husleie er lavere enn fordelssatsen for fri bolig. Skattepliktig fordel fastsettes til differansen mellom fordelssatsen for fri bolig og faktisk husleie.   Fri bil kr 1 950 pr. måned (+ 50 fra 2019)   Elektronisk kommunikasjon Ved beregning av fordel ved arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon skal det legges til grunn de samme regler og satser som gjelder på fastlandet for 2020. (uendret fra 2019)   Overskudd på utgiftsgodtgjørelser mv. Overskudd på utgiftsgodtgjørelser er skattepliktig. Ved beregning av overskudd på godtgjørelser til dekning av utgifter ved reiser/opphold utenfor hjemmet, både med og uten overnatting, innenlands og utenlands, skal det legges til grunn de samme regler og samme satser som gjelder for utbetaling av trekkfrie utgiftsgodtgjørelser på fastlandet for 2020.   Ved beregning av overskudd på fast godtgjørelse for bruk av egen bil i yrket, skal 1/3 av godtgjørelsen, maksimalt kr 1 750 per måned, anses for medgått til dekning av utgifter. Den øvrige delen er skattepliktig. Ved beregning av overskudd på arbeidsgivers dekning av utgifter til bruk av egen bil og egen snøscooter i yrket, skal det legges til grunn de samme regler og satser som gjelder for utbetaling av trekkfrie utgiftsgodtgjørelser på fastlandet for 2020.   For refusjon av utgifter til elektronisk kommunikasjon skal det legges til grunn de samme regler og satser som gjelder på fastlandet for 2020. ... View more

Nedenfor finner du et utvalg av satser som det ikke har vært gitt forskuddssatser for i 2019.   § 1-3-21 Fradragssats for redskaps- og verktøyhold for bygningsarbeidere Når bygningsarbeidere selv må holde verktøy i sitt arbeid uten særskilt godtgjørelse, kan fradraget for håndverktøy fastsettes til kr 2 800 per år. (Økt med kr 100 fra 2018).   § 1-3-26 Standardfradrag for bruk av bolig i ervervsvirksomhet (hjemmekontor mv.) Benytter eieren minst halvparten av eiendommen til egen bolig regnet etter utleieverdien, kan det fastsettes standardfradrag med kr 1 850 for de kostnader som knytter seg til den del av eiendommen som brukes i eierens ervervsvirksomhet. (Økt fra kr 1 800 i 2018). § 2-3-5 Avgrensning av representasjonskostnader Jf. Skattedirektoratets forskrift til skatteloven 22. november 1999 nr. 1160 § 6-21. Fradrag for kostnader til uteservering, som nevnt i forskriftens § 6-21-2 første ledd fjerde punktum, kan ikke overstige kr 488 per person pr. tilfelle. (Økt fra kr 474 i 2018). Fradrag for kostnader til gavegjenstand med firmamerke og/eller firmanavn knyttet til gjenstanden, som nevnt i forskriftens § 6-21-5 første ledd, kan ikke overstige kr 270 per gjenstand. (Økt fra kr 260 i 2018).   Fradrag for oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser, etter forskriftens § 6-21-6 første punktum, kan ikke overstige kr 270 per tilfelle. (Økt fra kr 260 i 2018).   Hele forskriften finner du på Lovdata sine sider. ... View more

Særavtalen gjelder tidsbegrensede økonomiske vilkår i Norge ved: a) endring av tjenestested på grunn av tjenesteoppdrag, hospitering/mobilitetsordning eller pålagt etter- og videreutdanning, b) tjenestereise/-oppdrag utover 28 dager på samme oppdragssted, c) Endret tjenestested som følge av at hele eller deler av virksomheten flytter geografisk i forbindelse med omstilling.   Dersom virksomheten kun sørger for overnatting, utbetales sannsynliggjorte utgifter til kost med inntil kr 207,- pr. dag, forutsatt at arbeidstaker må føre to husholdninger etter ankomsten til det nye tjenestestedet.   I de første 28 dagene dekkes utgifter til kost og overnatting etter Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands. Fra den 29. dagen og inntil to år dekkes: a) Sannsynliggjorte utgifter til kost med inntil kr 207,- pr. dag, b) Dokumenterte merutgifter til husleie med inntil kr 10 984,- pr. måned.   Du kan lese hele avtalen på Lovdata.   ... View more

Bilgodtgjørelse (kilometergodtgjørelse)   3,50 kroner pr kilometer - uansett kjørelengde. Skattefri sats gjelder også ved bruk av elbil og for arbeidstakere med arbeidssted Tromsø. Satsen gjelder også for reiser utenlands. Firmabil   Fordel ved privat bruk av firmabil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny inntil  kr 314 400 og 20 prosent av overskytende listepris.   Grunnlaget ved beregningen etter forrige avsnitt er i utgangspunktet 100 prosent av bilens listepris som ny, men for: biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, eller skattytere som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km i inntektsåret blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i bare 75 prosent av bilens listepris som ny.   For elbil blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i bare 60 prosent av bilens listepris som ny.   Varebiler klasse 2 og små lastebiler   Sjablongmetoden (med bunnfradrag) Den private fordelen ved bruk av yrkesbiler verdsettes etter sjablongmetoden for ordinære firmabiler, men med et særskilt bunnfradrag for å ta hensyn til at yrkesbiler i mindre grad enn ordinære firmabiler er egnet til privat bruk. Reduksjonen skal skje ved at listeprisen reduseres med 50 prosent , begrenset oppad til kr. 150 000.   Reduksjon av beregningsgrunnlaget for elbil og reduksjon i form av bunnfradrag for varebil klasse 2 og små lastebiler, kan ikke gjøres for samme bil.   Det gis ikke reduksjon for yrkeskjøring over 40 000 km i tillegg til bunnfradraget.   Kilometersats (individuell verdsettelse) For 2020 vil satsen for beregning av privat fordel basert på faktisk bruk være  3,40 pr km uansett kjørelengde.   Firmabil hvor fordelen ikke står i forhold til listeprisen   Fordelen blir på forskuddsstadiet fastsatt til kr 56 000 for inntektsåret 2020, dersom firmabilordningen har vart hele året. Dette gjelder både hvis standardfordelen basert på listepris blir for høy, eller for lav.   Firmabil som faller utenfor standardreglene   Regelverket for fordel ved privat bruk av firmabil som faller utenfor standardreglene gjelder kun for visse typer kjøretøy, nærmere bestemt:   lastebiler med totalvekt på 7.500 kg eller mer og busser med mer enn 15 passasjerplasser. biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn arbeidsreise. biler som er registrert for ni passasjerer eller mer såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise og ikke brukes privat utover arbeidsreise. Ved privat bruk av firmabil som faller utenfor standardreglene beregnes fordelen for arbeidsreiser til og med 4000 km og annen privat kjøring etter en sats på kr 3,40 pr km .   For arbeidsreiser som overstiger 4000 km beregnes fordelen etter en sats på kr 1,50 pr km . ... View more

Helt eller delvis fri kost og/eller losji i arbeidsforhold er som hovedregel skattepliktig og skattlegges etter fastsatte satser.   Fri kost og losji Satser                   per døgn Fritt opphold - kost og losji            128 kroner Fri kost - alle måltid                          91 kroner Fri kost - to måltid                             71 kroner Fri kost - ett måltid                           47 kroner Fritt losji - ett eller delt rom             37 kroner   Forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse - Gjelder både innland og utland   For reiser uten overnatting gjelder følgende satser: 6 til 12 timer kr  200 Over 12 timer kr  400   På reiser med overnatting er stedet der overnattingen skjer (type losji) avgjørende for hva som kan utbetales i trekkfri kostgodtgjørelse.   For reiser med overnatting gjelder følgende satser: For arbeidstakere som bor på hotell kr 589 For arbeidstakere som bor på pensjonat eller  hybel/brakke uten kokemuligheter kr 164 For arbeidstakere som er på yrkesreise/tjenestereise og som bor  på hybel/brakke med kokemuligheter eller har overnattet privat kr   91   Reiser på 6 timer eller mer inn i døgn uten overnatting (påbegynt døgn) godtgjøres etter døgndiettsats for type overnattingssted for siste overnatting.   Får arbeidstakeren i tillegg dekket ett eller flere måltider, må den trekkfrie godtgjørelsen reduseres med 20 prosent for frokost, 30 prosent for lunsj og 50 prosent for middag (beløpene skal rundes opp eller ned til nærmeste hele krone).   For langtransportsjåfører kr 300 ... View more

Kontantprinsippet Hovedregelen med kontantprinsippet er at lønn og andre ytelser som er utbetalt i januar skal innberettes i a-meldingen for januar, med frist for innsendelse 5. februar, selv om opptjeningsperioden er desember.   Det betyr at det er utbetalingsdato for lønn og godtgjørelser som er avgjørende for hvilken måned ytelsen tilhører. Dette gjelder både fastlønn, timelønn, overtidsgodtgjørelse, bonuser, andre variable tillegg og utgiftsgodtgjørelser.   Reiseoppgjør Ansatte som er på reise i arbeidsgivers tjeneste kan ha krav på både bil- og diettgodtgjørelse.   Hvilke satser som skal utbetales er avhengig av avtaler i bedriften. Enten følger det av tariffavtaler eller bedriftsinterne avtaler.   Avtalen Det er satsene på reisetidspunktet som ansatte kan kreve etter avtalen. Hvis bedriften følger statens særavtale for reiser, vil ansatte kunne kreve kr 4,03 pr km i bilgodtgjørelse. For reiser av varighet fra 6 til 12 timer kr 307 i kostgodtgjørelse når oppdraget er utført i desember.   Trekkregler Utbetales godtgjørelsen i desember er de trekkfrie grensene kr 3,50 pr km for bilgodtgjørelse og kr 200 for diettgodtgjørelse.   Utbetales godtgjørelsen først i januar, vil ansatte fortsatt kunne kreve kr 4,03 i bilgodtgjørelse og kr 307 i kostgodtgjørelse. Trekkfritt kan utbetales de satsene som er gjeldende fra 1. januar og ikke de trekkfrie satsene som var gjeldende på reisetidspunktet. ... View more

Alle gaver og naturalytelser som en arbeidstaker mottar i et arbeidsforhold skal i utgangspunktet regnes som skattepliktig fordel. Dette gjelder både når gaven gis av arbeidsgiver og av en forretningsforbindelse.   Det finnes imidlertid enkelte unntak. Det kanskje mest praktiske er alminnelige gaver uten noen spesiell anledning, som for eksempel julegaver.   Generell ordning Gaven må gis som en generell ordning for å omfattes av skattefritaket. Det betyr at julegaven må gis til alle ansatte.   Dette vilkåret gjelder ikke når gaven gis av en kunde eller leverandør.   Naturalytelse Gaven må være en gjenstand, en opplevelse (f eks teaterbilletter) eller gavekort som ikke kan veksles i kontanter. Gaven er ikke skattefri når den gis som kontanter.   Kr 2000 Så lenge verdien av gaven(e) ikke overstiger kr 2000 pr ansatt pr år, utløses ikke skatteplikt. Denne beløpsgrensen gjelder den samlede verdien av gaver fra arbeidsgiver og forretningsforbindelser i løpet av et inntektsår.   Gaver ved andre anledninger Julegaver kan gis i tillegg til gaver i forbindelse at ansatte jubilerer eller f eks "går av med pensjon". Her er lenke til egen artikkel om jubileumsgaver.   Verdien av varen/tjenesten Det er verdien av varen/tjenesten i sluttbrukermarkedet som skal legges til grunn ved vurderingen av om gaven er innenfor den skattefrie satsen. Ikke hva arbeidsgiver har betalt for varen/tjenesten, men den prisen som er allment tilgjengelig.   Eksempel nr 1: Arbeidsgiver har fått rabatt på kjøp av julegaver til ansatte og betalt kr 2 000 pr gave pr ansatt. Allment tilgjengelig pris er kr 2 500. De ansatte har ikke mottatt andre gaver i løpet av året. Skattepliktig fordel vil i dette eksemplet være kr 500 pr ansatt.   Eksempel nr 2.: Arbeidsgiver har kjøpt julegaver til en verdi av kr 1 800 pr ansatt. I tillegg har enkelte ansatte mottatt gave fra en forretningsforbindelse til en verdi av kr 1 000. Det er ingen skattepliktig fordel for ansatte som kun har mottatt gave fra arbeidsgiver. Ansatte som også har mottatt gave fra forretningsforbindelsen har til sammen mottatt julegaver til en verdi av kr 2 800, og har derved en skattepliktig fordel på kr 800.   Lønnsforum høst 2019 Naturalytelser er et av flere temaer på Lønnsforum Høst 2019. Les mer om den spennende agendaen, steder og datoer her. ... View more

Anledning til privat bruk Når ansatte har anledning til å bruke arbeidsgivers bil privat, utløser dette en skattepliktig fordel. Dette gjelder både vanlige personbiler og yrkesbiler. Vanlige personbiler beskattes etter en sjablonmodell hvor bilens listepris er utgangspunktet for beregning av fordelen.   Det finnes i tillegg særregler for beskatning av yrkesbiler. Disse bilene beskattes også etter en sjablonmodell, men med et fradrag på 50 % av listepris. Maksimalt fradrag er 150 000 kroner.   Beskatning av yrkesbiler kan også gjennomføres etter “individuell verdsettelse”. Det er da krav om elektronisk kjørebok, og privatkjøring beskattes med kr 3,40 pr km.   Sporadisk bruk Sporadisk bruk av arbeidsgivers bil(er) er en skattefri fordel. Med sporadisk bruk menes bruk av firmabiler maksimalt 10 dager pr inntektsår, og maksimalt 1 000 kilometer kjørt privat. Denne grensen gjelder ikke bare for privat bruk av 1 bil, men samlet for de bilene som en ansatt benytter. Begge vilkår må være oppfylt for at fordelen skal være skattefri.   Loggføring og kontroll Når ansatte gis anledning til å låne firmabiler til sporadisk bruk, er det viktig at arbeidsgiver loggfører og har god kontroll på bruken av bilene.   Hvis grensen brytes? Hvis en eller begge grensene brytes, skal beskatningen skje etter ordinære regler for alle månedene bil har blitt lånt i inntektsåret.   Eksempel nr 1: Per benytter bedriftens varebil på tjenesteoppdrag. Bilen parkeres på bedriftens biloppstillingsplass når han er ferdig med dagens arbeid. Han har lånt varebilen, som ikke har elektronisk kjørebok, første gang i mars og flere ganger i løpet av våren og sommeren. I oktober har han hittil i år lånt bilen 9 dager og kjørt 800 km privat. I november låner han bilen 3 dager og kjører 100 km. Han har da brutt grensen for sporadisk bruk siden han nå har lånt bilen 12 dager selv om han har holdt seg innenfor grensen på 1 000 km privatkjøring.   Fordel yrkesbil må derfor etterberegnes og innberettes for de månedene bilen er benyttet. Hvis bilens listepris er kr 300 000, tilsvarer det en månedlig skattepliktig fordel på 3 750 kroner.   Hvis elektronisk kjørebok hadde vært installert, ville skattegrunnlaget for hele inntektsåret vært 900 km x 3,40 kr/km → 3 060 kroner.   Eksempel nr 2: Bedriften AS har 1 ordinære firmabil. Ole har ikke tilgang til daglig bruk av firmabilen. Arbeidsgiver har gitt ansatte adgang til å låne bilen til privat bruk. Ole har lånt bil 1 dag i februar, 3 dager i mars og 5 dager i juli og kjørt 800 km. I september låner han bilen 3 dager og kjører 150 km. Han har da brutt grensen for sporadisk bruk siden han nå har lånt bilen 12 dager selv om han har holdt seg innenfor grensen på 1 000 km privatkjøring.   Fordel firmabil må derfor etterberegnes og innberettes for de månedene bilen er benyttet. Hvis bilens listepris er kr 500 000, tilsvarer det en månedlig skattepliktig fordel på 10 904 kroner. For inntektsåret blir fordelen, 4 måneder x 10 904 kroner → 43 616 kroner.   Hadde Ole holdt seg innenfor grensene for sporadisk bruk, ville lånet av bilen vært skattefri sporadisk bruk.   Lønnsforum høst 2019 Naturalytelser er et av flere temaer på Lønnsforum Høst 2019. Les mer om den spennende agendaen, steder og datoer her. ... View more

Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for januar og februar 2020 er fastsatt til 2,60 %. Rentesatsen er dermed økt fra 2,50 % i november og desember 2019. Normrente for mars og april 2020 fastsettes i begynnelsen av januar. ... View more

Nye regler for beskatning av naturalytelser trådte i kraft 1. januar i år. De nye reglene for beskatning av personalbilletter, til f eks bussjåfører og togpersonell, ble utsatt til 1. juli 2019. Deretter utsatt til 1. januar 2020.   Nå er gjennomføringen av regelendringen for beskatning av personalbilletter nok en gang utsatt. Denne gangen til 1. juli 2020.   Kilde.: Arbeidsgiverforeningen Spekter ... View more

Det er forskjellige regler i forhold til om det er måneds- 14-dagers- eller annen time-avlønning.   For ansatte som har: månedslønn kan du velge om du vil beregne halv skatt i lønn enten for november eller desember. 14 dagers lønn kan du velge siste avlønning i november eller første i desember uten forskuddstrekk. betaling pr time, dag eller uke gjelder trekkfritaket for følgende opptjeningsperioder: for 2 uker i siste halvdel av november eller siste uke i november og første uke i desember. pensjon gjelder trekkfritaket for forskuddstrekk for hele november eller desember.   Hvilke ytelser kan inngå i grunnlaget for redusert forskuddstrekk? I tillegg til ordinær lønn skal fritaket også omfatte tilleggsytelser som blir utbetalt sammen med lønnen, selv om tilleggsytelsene helt eller delvis er opptjent i et annet tidsrom. Dette gjelder likevel bare så langt den samlede ytelsen ikke overstiger arbeidstakerens gjennomsnittsfortjeneste hos arbeidsgiveren i denne del av inntektsåret.   Naturalytelser Det er også redusert forskuddstrekk på løpende skattepliktige naturalytelser som f eks firmabil, ek-tjenester og forsikringsordninger.   Skattekort Skattekortene er skrevet ut basert på forskuddstrekk i 10,5 måneder. Det er trekkfritak på feriepenger, og det er halv skatt på lønn før jul. Det finnes unntak, blant annet for sjøfolk bosatt i utlandet som har trekk i 12 måneder.   Ansatt ønsker ordinært forskuddstrekk Når ansatte ønsker at det skal trekkes ordinært forskuddstrekk, og kravet om det kommer i god tid før trekket foretas, plikter du som arbeidsgiver å trekke det høyere beløpet enn det som følger av skattekortet.   OBS! Kildeskattekort For utenlandske arbeidstakere som har kildeskattekort er det ikke trekkfritak i lønnsutbetalinger før jul. Lønnsforum høst 2019 Naturalytelser, kildeskattekort og trekkplikt er et av flere temaer på Lønnsforum Høst 2019. Les mer om den spennende agendaen, steder og datoer her. ... View more