5 ofte stilte spørsmål om sommervikarer

[#1]

Må man skrive arbeidsavtale dersom sommervikaren kun skal arbeide et par dager?

Det skal foreligge en skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold, uavhengig av ansettelsesforholdets lengde.

I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale.

Husk at det er nye regler for hva arbeidsavtalen skal inneholde fra 1. juli 2024. Du kan lese mer om disse endringene her.

Vi diskuterer endringene i vår RegelPOD

På vår RegelPOD ser vi nærmere på de nye endringene i arbeidsavtaler, og hvilke konsekvenser disse kan få for arbeidsgiver. Du kan lytte på denne episoden her.

Har sommervikaren rett på en minstelønn?

I Norge har vi i utgangspunktet ikke noen regler om minstelønn. I enkelte bransjer er det likevel innført minstelønn gjennom allmenngjorte tariffavtaler. Dette betyr at alle arbeidstakere i disse bransjene, uavhengig av om de er fagorganisert eller ikke, har krav på en fastsatt minstelønn.

De bransjene dette gjelder er:

• Renhold
• Overnatting, servering og catering
• Skips- og verftsindustrien
• Jordbruk og gartnerier
• Fiskeindustribedrifter
• Elektro
• Godstransport på vei
• Persontransport med turbil

Du kan lese mer om minstelønn på nettsidene til Arbeidstilsynet.

Vil sommervikaren kunne bruke egenmelding ved sykdom?

Om sommervikaren kan bruke egenmelding som dokumentasjon ved sykefravær avhenger av hvor lenge sommervikaren har arbeidet hos arbeidsgiver.

For å ha rett til å benytte egenmelding, er det krav om en opptjeningstid. Arbeidstaker må ha arbeidet hos arbeidsgiver i minst to måneder før opptjeningstiden er oppfylt. Dette kravet gjelder uavhengig av om arbeidstaker er fast eller midlertidig ansatt.

Eksempel:
Eva skal jobbe som sommervikar hos “Is og vaffel” fra 1. juni - 31. august.

5. - 6. august blir hun syk. Hun har arbeidet hos arbeidsgiver i mer enn 2 måneder, og kan derfor benytte egenmelding som dokumentasjon for fraværet.

Merk at sommervikaren vil kunne ha rett på sykepenger i arbeidsgiverperioden, selv om det ikke er opptjent rett til å benytte egenmelding. Det er fordi det er kortere opptjeningstid for retten til sykepenger i arbeidsgiverperioden, enn retten til å benytte egenmelding som dokumentasjon. Arbeidstakeren må ha jobbet minst fire uker for å ha rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Blir arbeidstaker syk etter fire uker på arbeid, men før opptjeningstiden for bruk av egenmelding er oppfylt, må fraværet dokumenteres med sykmelding.

Eksempel
Per skal jobbe som sommervikar hos “Sommerbaren” fra 1. juni - 31. august.

5. - 6. juli blir han syk. Han har arbeidet hos arbeidsgiver i mer enn 4 uker, og har derfor rett på sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Han har derimot ikke arbeidet her i 2 måneder enda, og kan derfor ikke benytte egenmelding som dokumentasjon for fraværet. Han må levere sykmelding for å ha rett på sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Det er ikke frikortbeløp - hva skal trekkes i skatt?

Du laster ned skattekortopplysninger for sommervikaren som frikort. Men det er ikke noe frikortbeløp på skattekortet. Du skal da trekke 50 % av lønnen.

Hvorfor er det ikke frikortbeløp? Enten så er frikortet “brukt opp”, eller så kan det være at sommervikaren ikke har fordelt noe av frikortbeløpet til deg som arbeidsgiver.

Sommervikaren vil få beskjed fra skatteetaten om at du som arbeidsgiver har bedt om skattekortopplysninger, og kan dele frikortbeløpet mellom flere arbeidsgivere. Du skal da få melding om at en eller flere av dine ansatte har endret skattekort, og du kan da laste ned på nytt.

Er det en aldersgrense for hvem som kan være sommervikar?

Arbeidsmiljøloven kapittel 11 setter grenser for arbeidsgivers mulighet til å ansette barn og ungdom. Begrensningene er begrunnet i at barn og ungdom har behov for et særlig vern, og ikke utsettes for skadelig arbeid, eller at arbeidet går ut over deres skolearbeid. Her gir vi deg en kort oversikt over hva som kan utføres av arbeid i ulike aldersgrupper:

Barn under 13 år

Barn under 13 år kan som hovedregel ikke ta arbeid.

Hvis familien driver gård, kan barn under 13 år hjelpe til med for eksempel potethøsting, bærplukking og lett stell av dyr. Dette regnes ikke som arbeid i lovens forstand.

Aldersgrensen på 13 år gjelder heller ikke når ungdom for eksempel skal være med i filminnspilling eller teater, men bare hvis det tas tilstrekkelig hensyn til sikkerhet, helse, utvikling og skolegang. Det må også gis skriftlig tillatelse fra foreldre eller andre foresatte, og det må foreligge forhåndssamtykke fra Arbeidstilsynet.

Barn fra 13 til 15 år
Har barnet fylt 13 år kan det utføre "lett" arbeid. Forutsatt at arbeidet er lett, kan barnet for eksempel ta jobb som avisbud eller utføre kontor- og butikkarbeid.

Har barnet fylt 14 år, kan det også ha annet arbeid som ledd i skolegang eller i praktisk yrkesorientering. Slike opplæringsprogram skal være godkjent av skolemyndighetene.

Dersom barnet er under 15 år, eller er skolepliktig, kreves det skriftlig samtykke fra foreldre eller andre foresatte før det kan begynne i arbeid.

Ungdom 15 - 18 år

Ungdom mellom 15 - 18 år kan ha arbeid som ikke er til skade for deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang. Det betyr at de for eksempel kan ta butikkarbeid og rydde- og vedlikeholdsarbeid i parker. Arbeidsgiveren må i hvert enkelt tilfelle ta standpunkt til om arbeidet kan være til skade for ungdommen og plikter og gjøre det som er nødvendig for å ivareta dennes sikkerhet, helse og utvikling.

Personer som er fylt 18 år

Ungdom som har fylt 18 år kan de ta de aller fleste jobber. I noen jobber er det likevel egne aldersgrenser. De må for eksempel ha fylt 20 år for å ha lov til å selge brennevin.