Arbeidsgivers plikt til å dekke synsundersøkelse og databriller

[#1]

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.

For å få krav på dette, må arbeidstaker jevnlig og som en betydelig del av sitt arbeid jobbe ved dataskjerm. Hva er egentlig en dataskjerm? Det vil alltid måtte foretas en konkret vurdering av om arbeidstaker har slikt arbeid foran skjerm som utløser retten til databriller.

Hva en dataskjerm er

Arbeidstilsynet definerer i dag en dataskjerm som en større frittstående skjerm som er koblet til en datamaskin. Dette kan f.eks også være et moderne kasseapparat. De skriver også i sin veileder at det avgjørende er størrelsen på skjermen og at arbeidet stort sett går på å utføre arbeidet foran skjermen, og ikke hva slags programvare datamaskinen benytter. Små skjermer, slik som f.eks. mobiltelefon eller Ipad, vil ifølge Arbeidstilsynet ikke regnes som dataskjerm.

Arbeidstilsynet presiserte i mars 2017 at butikkansatte som jobber i kassa er omfattet av forskriften om databriller, og har rett til å få dekket synsundersøkelse og databriller.

Hva en databrille er

Databrille er en enstyrkebrille som er tilpasset avstanden til dataskjermen. Hvis arbeidsoppgaver krever skarpt syn både på nært hold og på avstand, kan progressive flerstyrke-briller fungere godt. Et slikt behov må dokumenteres spesielt.

Hva rettigheten innebærer

Databrille er et hjelpemiddel på arbeidsplassen. Den vil som oftest være en enstyrkebrille. Progressive/multifokal brille anbefales bare når arbeidsoppgavene krever det og må dokumenteres særskilt.

Arbeidstakerne skal gis tilbud om øyeundersøkelse og synsprøve foretatt av en person med nødvendige kvalifikasjoner:

• før de begynner arbeid ved dataskjerm

• om nødvendig med jevne mellomrom i tiden deretter

• dersom de får synsproblemer som kan skyldes arbeid ved dataskjermen

Arbeidstakerne har rett til undersøkelse hos øyespesialist dersom utfallet av undersøkelsen og prøvene nevnt over gjør det nødvendig.

Arbeidstakeren skal informere sin nærmeste leder om behovet for undersøkelse. Undersøkelsene som nevnt over skal godkjennes av nærmeste leder før de gjennomføres.

Dersom utfallet av undersøkelsen og prøvene nevnt over gjør det nødvendig og vanlige synskorrigerende hjelpemidler ikke kan benyttes, skal arbeidstakeren få spesielle synskorrigerende hjelpemidler som egner seg for vedkommendes arbeid.

 Virksomheten skal i slike tilfeller dekke:

• Utgifter til syns - og øyeundersøkelse

• Databrille/terminalbrille

• Utgifter til en rimelig innfatning

Hvis arbeidstaker ønsker dyrere løsninger enn det som er nødvendig, er arbeidsgiver ikke forpliktet til å dekke dette. Eksempel på merutgifter kan være spesiell montering, valg av type glass eller innfatning.

Standard progressive briller som egner seg til daglig bruk blir ikke sett på som databriller. Arbeidsgiver har ikke plikt til å dekke utgifter til briller eller kontaktlinser som arbeidstakeren trenger i dagliglivet utenom arbeidet.

Skatteregler

Dekning av kostnader til spesialtilpassede brilleglass med rimelig innfatning til bruk ved dataskjerm dekkes skattefritt når behovet for slike briller er godtgjort av lege eller optiker. Det samme gjelder kostnader til syns- og øyeundersøkelse. Skattefri dekning er ikke opplysningspliktig i a-meldingen.

[Aleem Ahmed]

Hvor ofte arbeidstakeren kan få dekket kostnadene?

[Ivar Grøndahl1]

Det er ikke satt noen "grense" på hvor ofte arbeidsgiver kan dekke slike kostnader. 

[Anne Lise Iversen Ljosland]

Vil det si at arbeidsgiver ikke kan sette pristak på ordinære brilleglass uten spesialtilpasninger. Dekker progressive glass dersom arbeidssituasjonen tilsier det. Men det kan sette pristak på brillerammen. Og at det ikke kan settes et års intervall på hvor ofte dette dekkes. Men at det må dekkes når behov melder seg. Og utover dette skal utgifter synsundersøkelse og tilpasning av brille dekkes? 

[Ivar Grøndahl1]

Hvis det er behov for oppfølging med ny undersøkelse, plikter arbeidsgiver å følge opp dette. Det er ikke satt noen begrensninger for hvor lang tid det må gå mellom undersøkelsene, ikke noe annet at det skal tilbys ved behov.

Arbeidsgiver kan sette begrensning på kostnader til innfatning. Kan også sette begrensning på kostnader til glasset i de tilfeller som det kan være gjort avtale med forhandler av briller, som viser seg å være rimeligere enn der ansatt hadde tenkte å kjøpe briller.