Betaling for overtidsarbeid

[#1]

Hva er overtid?

Aml. § 10-6 inneholder bestemmelser om overtid. Bestemmelsen benytter begrepet «overtid» der det arbeides utover arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid, jf. aml. § 10-6 (2). Alminnelig arbeidstid er etter aml § 10-4 inntil 9 timer i løpet av 24 timer og inntil 40, 38 eller 36 timer i løpet av 7 dager. Hvorvidt arbeidet skjer på hverdager eller helgedager, er i denne sammenheng uten betydning.

De fleste norske arbeidstakere har en kortere avtalefestet alminnelig arbeidstid enn det loven legger til grunn. Arbeid utover avtalt arbeidstid defineres gjerne som «merarbeid». Merarbeid regnes ikke som overtidsarbeid i henhold til arbeidsmiljølovens grenser for antall timer lovlig overtidsarbeid og må heller ikke etter arbeidsmiljøloven godtgjøres som overtidsarbeid. Timer med “merarbeid” trenger en virksomhet heller ikke å registrere som overtidstimer, selv om virksomheten etter avtale/praksis betaler overtidstillegg for timene.

Arbeidstid utover alminnelig arbeidstid trenger ikke være eksplisitt pålagt av arbeidsgiver for å regnes som overtid med rett til godtgjørelse etter arbeidsmiljøloven. Høyesterett tok stilling til dette i Rt. 1998 s. 1357 (Furuseth). Også Frostating lagmannsretts dom LF-1996-00507 (sykepleier RiT) inneholder uttalelser om ovennevnte tema: «Det avgjørende synes å være om overtidsarbeidet utføres etter avtale med arbeidsgiver. Avtalt overtidsarbeid må i utgangspunktet sidestilles med pålagt overtidsarbeid.»

Betaling for overtidsarbeid

Av aml. § 10-6 (11) følger det at arbeidsgiver skal betale et tillegg på minimum 40 prosent for utført overtidsarbeid etter arbeidsmiljøloven. Bestemmelsen gjelder bare arbeid som er definert som overtidsarbeid etter aml. § 10-6 (2) og altså ikke for arbeid utover avtalt arbeidstid (merarbeid). 

Merarbeid gir følgelig ikke rett til overtidstillegg etter arbeidsmiljøloven, men kan gjøre det på annet grunnlag, f.eks. tariffavtale eller arbeidsavtalen. Hensynet bak bestemmelsen er å begrense bruken av overtidsarbeid. 

Overtidstillegget skal beregnes ut fra den lønn arbeidstaker har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. I praksis innebærer dette at overtidstillegget skal beregnes grunnlønn og eventuelle faste tillegg. Mer variable tillegg som den ansatte måtte ha har rett til etter avtale som f.eks kveldstillegg, nattillegg osv, vil det i utgangspunktet ikke være noe krav om at skal inngå i beregningsgrunnlaget for overtidstillegg. Virksomheten må vurdere dette ut fra de avtaler som eventuelt gir rett til slike tillegg. 

Arbeidstakers rett til overtidsbetaling bortfaller ikke der det, i strid med loven, måtte være arbeidet overtid utover grensene for det som er tillatt, jf. RG 1983 s. 91 (Landteknikk).

Et særskilt spørsmål vedrørende godtgjørelse for overtidsarbeid er om det er mulig å avtale et fast tillegg i lønn for å dekke opp for eventuelt overtidsarbeid. Departementet uttalte i brev til NHO datert 9. november 2006 at «bestemmelsen ikke er til hinder for å avtale et fast tillegg i lønnen som skal dekke opp for ev. overtid, så lenge den faktiske utførte overtiden i perioden blir kompensert med minimum 40 %». I praksis innebærer dette at virksomheten må ha kontroll over arbeidstiden samt over hva som utbetales i godtgjørelse, og sikre at det faktisk utbetales minimum 40 prosent tillegg for arbeidede overtidstimer. Det må utbetales en tilleggsgodtgjørelse dersom overtidsarbeidet overstiger hva det faste tillegget dekker. 

Unnlatelse av å utbetale overtidstillegg er straffbart, jf. aml. § 19-1. Arbeidstilsynet kan også gi pålegg til arbeidsgiver om å utbetale overtidstillegg, jf. aml. § 18-6. Unnlatelse av å utbetale overtidstillegg vil også kunne rammes av reglene om lønnstyveri i straffelovens §§395 og 396.

Tariffavtaler vil normalt også inneholde bestemmelser om godtgjørelse for utført overtidsarbeid og gjerne fra et tidligere tidspunkt og med høyere satser enn etter arbeidsmiljøloven, jf. for eksempel Industrioverenskomsten (Norsk Industri og Fellesforbundet 2020–2022) § 5.1, hvor overtidstillegget er henholdsvis 50 prosent og 100 prosent. 

Arbeidstakers overtidstillegg skal fremgå av arbeidsavtalen, jf. § 14-6 første ledd bokstav i, eller fremgå gjennom henvisning til henholdsvis tariffavtale eller lov, jf. § 14-6 andre ledd.

Avspassering som godtgjørelse for overtidsarbeid

Etter aml. § 10-6 (12) kan arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig avtale at overtidstimer helt eller delvis skal tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt. Avspasering av overtidstimer er dermed ikke noe arbeidstaker kan kreve, og heller ikke noe arbeidsgiver ensidig kan pålegge. Det er en forutsetning at partene er enige og dermed inngår avtale.

Der partene er enige er det dermed anledning til å avspasere overtidstimer. 

Det er overtidstimene som kan avtales tatt ut i fritid/avspassering. Selve overtidstillegget på minst 40 prosent kan ikke avspaseres. Tillegget skal utbetales i kroner. 

I mangel av skriftlig avtale om avspasering av overtidstimer skal både overtidstimene og tillegget utbetales som lønn.