Digital inntektsmelding - hva, hvorfor, hvordan?

[#1]

Arbeidstaker vil i visse livssituasjoner ha rett på ytelser fra NAV. Dette kan f.eks. være ved sykdom, omsorg for barn eller ved fødsel og adopsjon. For at NAV skal kunne beregne riktig ytelse til arbeidstaker, så er de avhengig av å få opplysninger om inntekt m.m. fra arbeidsgiver. Disse opplysningene sender arbeidsgiver til NAV på den digitale inntektsmeldingen. Dette skal arbeidsgiver gjøre når arbeidstakeren skal ha sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleiepenger, omsorgspenger eller opplæringspenger fra NAV.

Den digitale inntektsmeldingen sendes enten fra arbeidsgivers eget lønns- og personalsystem eller fra altinn.no

Vi får ofte spørsmål fra arbeidsgivere om hvordan de ulike feltene i inntektsmeldingen skal fylles ut, og hvordan inntektsmeldingen skal sendes inn korrekt. Her gir vi svar på noen av disse spørsmålene.

Arbeidstaker har flere arbeidsforhold i samme virksomhet

Dersom det er rapportert inn flere arbeidsforhold for arbeidstakeren på a-meldingen må det informeres om dette på inntektsmeldingen.

Ved flere arbeidsforhold i samme virksomhet må det sendes inn en inntektsmelding for hvert arbeidsforhold. Man skal da oppgi arbeidsforholdsID på inntektsmeldingen. Dette skal være den samme arbeidsforholdsID som er meldt inn til a-ordningen.

Bestemmende fraværsdag

Ved sykepenger skal det på inntektsmeldingen oppgis bestemmende fraværsdag. Dette vil være den første fraværsdagen i det sammenhengende fraværet.

Eksempel:
Arbeidstaker er sykmeldt 1. - 29. april. Bestemmende fraværsdag blir da 1. april.

Har arbeidstaker flere fravær som skal knyttes til den samme arbeidsgiverperioden, så er det første dagen i det fraværet som går utover arbeidsgiverperioden som skal angis.

Eksempel:
Kari er syk 1. - 5. april. Hun kommer tilbake på jobb, og jobber 6. - 10. april. 11. april blir hun på nytt syk, og blir sykmeldt ut måneden. Når arbeidsgiver sender inn inntektsmeldingen etter arbeidsgiverperioden er slutt, så skal 11. april oppgis som bestemmende fraværsdag.

Det er viktig å merke seg at selv om første fraværsdag er i det fraværet som går ut over arbeidsgiverperioden, så må det i feltet for arbeidsgiverperiode oppgis alle dagene i den aktuelle fraværsperioden.

Eksempel:
Kari er syk 1. - 5. april. Hun kommer tilbake på jobb, og jobber 6. - 10. april. 11. april blir hun på nytt syk, og blir sykmeldt ut måneden. Informasjonen arbeidsgiver skal oppgi på inntektsmeldingen blir:

   - Arbeidsgiverperiode: 1. -  5. april og 11. - 21. april

   - Bestemmende fraværsdag: 11. april

Er det utbetalt full lønn i arbeidsgiverperioden?

Det kan være ulike årsaker til at arbeidsgiver ikke utbetaler sykepenger i hele arbeidsgiverperioden. Dersom arbeidsgiver sender inn inntektsmelding i et slikt tilfelle, må NAV informeres på inntektsmeldingen om hva som er årsaken til at dette ikke er gjort.

Dersom man velger nei på spørsmålet om det er utbetalt full lønn i arbeidsgiverperioden, vil man få en nedtrekksliste med ulike årsaker til hvorfor arbeidsgiver ikke har utbetalt sykepenger i full arbeidsgiverperiode, f.eks. lovlig fravær uten lønn, at arbeidsforholdet er opphørt i arbeidsgiverperioden, fravær uten gyldig grunn, beskjed om fravær er gitt for sent eller sykmelding ikke er sendt i tide eller at 4 ukers opptjeningstid mangler.

Beregnet månedslønn

Her skal arbeidsgiver oppgi gjennomsnittlig beregnet månedslønn før skatt etter beregningsreglene i folketrygdloven § 8-28. Beregningsgrunnlaget skal som hovedregel fastsettes ut fra et gjennomsnitt av inntekten som er rapportert til a-ordningen de siste tre kalendermånedene før arbeidstaker blir arbeidsufør. Det er unntak ved varig lønnsendring, og ved kortere arbeidsforhold.

I dette feltet skal det alltid oppgis den aktuelle beregnede gjennomsnittlige månedslønnen. Dette gjelder også dersom arbeidstaker har et gradert fravær, eller har inntekt over 6 G. Dette vil NAV ta hensyn til når de utbetaler ytelsen.

Endre forskuttering av ytelsen

Dersom arbeidsgiver har forskuttert ytelsen til arbeidstaker, men nå ønsker at denne skal utbetales direkte fra NAV, så må arbeidsgiver underrette NAV om dette. Her må det sendes en endring på den tidligere innsendte inntektsmeldingen der det opplyses om at refusjonskravet opphører. NAV vil da starte å utbetale ytelsen direkte til arbeidstaker, og arbeidsgiver vil ikke lenger får refusjon av ytelsen.

Er det utbetalt mer enn ti dager med omsorgspenger i år?

Dette feltet skal fylles ut når arbeidsgiver søker refusjon av omsorgspenger.

Her skal det velges ja, dersom arbeidsgiver har utbetalt omsorgspenger de ti første omsorgsdagene i et kalenderår. Det skal ikke angis hvilke 10 dager arbeidsgiver har utbetalt, men kun bekreftes at dette er gjort.

I noen tilfeller skal arbeidsgiver velge nei på dette feltet når skjema sendes inn for omsorgspenger. Dette gjelder dersom:

• Arbeidstaker har vært ansatt kortere enn fire uker, men likevel har rett til omsorgspenger.
• Arbeidstaker har rett til flere omsorgsdager fordi barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, og det yngste barnet er over 12 år.

Startdato for foreldrepengeperioden

I feltet “startdato for foreldrepengeperioden skal det oppgis når foreldrepengeperioden skal starte. Det kan være at arbeidstaker ønsker å utsette oppstarten av foreldrepengene sine. I et slikt tilfelle skal arbeidsgiver oppgi den første dagen av utsettelsen som startdato for foreldrepengeperioden altså den dagen som foreldrepengeperioden egentlig skulle startet.

Følg RegelPOD

Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud.

RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes.

Her finner du alle RegelPOD