Er det noen begrensning i hva arbeidsgiver kan trekke en ansatt i lønn og feriepenger?

[#1]

Forbud mot trekk i lønn

Arbeidsgiver har som hovedregel ikke adgang til å foreta trekk i arbeidstakers lønn og feriepenger , jf arbeidsmiljølovens §14-15 nr.2. 

Hensynet bak forbudet er å sikre at arbeidstaker mottar lønnen sin mest mulig ubeskåret og at lønnen skal være forutsigbar. I en avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg (HR-2007-1983-U): "Det gjelder etter disse bestemmelser en sterkt begrenset adgang til å motregne i lønnskrav. Bakgrunnen for bestemmelsene er.., at lønn i normaltilfellene forutsettes å måtte medgå til det alminnelige løpende livsopphold."

Trekkadgang i særskilte tilfelle

Det fremgår av arbeidsmiljøloven §14-15 nr 2 at det unntaksvis likevel skal/kan gjennomføres lønnstrekk i særskilt nevnte tilfelle. Helt kort, vil det være trekkadgang når det er hjemlet i lov, for arbeidstakers egenandel til pensjonsordninger, når det på forhånd er skriftlig avtalt, når det er fastsatt trekkadgang i tariffavtale for medlemskontingent i fagforening - herunder premie til kollektiv forsikring som er knyttet til medlemskapet. Arbeidsgiver har også trekkadgang etter nærmere vilkår når det gjelder erstatning for skade eller tap arbeidstaker i forbindelse med arbeidet forsettlig eller grovt uaktsomt har påført virksomheten. Arbeidsgivere vil også kunne trekke i lønn når det på grunn av gjeldende rutiner for beregning og utbetaling av lønn ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær på grunn av arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning i avregningsperioden.

Når kommer lønnstrekkreglene til anvendelse?

Det er vanlig i arbeidslivet og avlønne arbeidstakere med en kombinasjon av pengeytelser og naturalytelser. Reglene i arbeidsmiljøloven §14-15 tar gjelder kun lønn som går ut på pengeytelser. 

Avlønning skjer i praksis både forskuddsvis, etterskuddsvis og som en kombinasjon av dette. Forskudd på lønn rammes ikke uten videre av bestemmelsen i aml §14-15. Blir et lønnsforskudd avregnet over flere terminer, kommer forholdet likevel inn under reglene om lønnstrekk. 

“Med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand”

Arbeidsmiljøloven setter i § 14-15 (3) en begrensning i trekkadgangen, idet det her slås fast at man ikke har adgang til å trekke i det den ansatte «med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand». Det innebærer at det ikke kan gjøres større lønnstrekk enn at arbeidstaker har nok lønn igjen til å forsørge seg og familien.

Denne trekkbegrensningen gjelder imidlertid bare trekk med grunnlag i skriftlig avtale, ved erstatning og arbeidsstengning eller arbeidsnedleggelse, jf. aml. § 14-15 (3) bokstav c, e og f. Når de andre grunnlagene for lønnstrekk anvendes, gjelder ingen begrensning for livsopphold, for eksempel ved lovbestemte trekk som forskuddstrekk etter skattebetalingsloven. 

Bestemmelsen legger opp til en skjønnsmessig vurdering. Det kreves ikke at arbeidsgiver foretar en fullstendig analyse av arbeidstakers økonomiske situasjon. I praksis innebærer regelen ofte at det gjennomføres trekk med mindre beløp i hver avlønning over noe tid. Er snakk om større beløp bør arbeidsgiver alltid kartlegge arbeidstakers inntekter og utgifter for å fastslå hvor stort lønnstrekk som kan gjøres.

Det finnes en veiledning fastsatt i forskrift om livsoppholdssatser for utlegg, som kan være et utgangspunkt for vurderingen av hvor mye som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand. Det er viktig å merke seg at vurderingen skal være konkret og at det ikke er slik at arbeidstaker har krav på “å få særskilt angitte utgiftsposter plusset på livsoppholdssatsen krone for krone. Det han har krav på, er å få sin situasjon vurdert individuelt, men utgangspunkt i forskriftssatsen”. Dette fremgår i en dom av lagmannsretten (LE-2017-49784). 

Det er kun rimelige utgifter til livsopphold som skal regnes med når det gjelder utgifter. Fra praksis rundt dette kan nevnes:

- Eidsivating lagmannsrett (LE-2017-49784) fastslo at det var “rimelig og forsvarlig å ta utgangspunkt i leienivået i kommunen” for å fastslå boutgifter. Hvor i landet skyldner bor kan altså hensyntas når størrelsen på lønnstrekket skal fastsettes.

- Høyesterett (Rt-1994-453) kom til at skyldner kunne beholde sin privatbil vedkommende var avhengig av for å komme seg til og fra arbeid. 

- Borgarting Lagmannsrett (LB-2000-1610) kom i denne saken til at lønnstrekk begrensningen ikke kom til anvendelse der daglig leder hadde gitt seg selv lønnsforskudd som ble trukket i sluttoppgjøret.

- Lagmannsretten (LE-2016-1131192) fastslo i denne saken at medisinske utgifter anses som relevant og kan hensyntas som en del av utgifter til  “nødvendig livsopphold”. 

- Utgifter til fagforeningskontingent kan hensyntas som en utgift, mens eventuelle streikebidrag o.l kan hensyntas på inntektssiden.

- I forarbeidene til gjeldsordningsloven fremgår også at departementet mener at 85% av en minstepensjon er et nødvendig minimum for livsopphold i tillegg til husleie og tillegg pr. medlem i husstanden.