Er du yrkesskadedekket på hjemmekontor?

[#1]

Alle arbeidsgivere må tegne yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere. Yrkesskadeforsikring tegnes hos private forsikringsselskap. Forsikringen skal gi erstatning for skader og sykdommer påført i forbindelse med jobb, uten hensyn til om noen har skyld i skaden.

Tall fra SSB sin Arbeidskraftsundersøkelse viser at litt under halvparten av alle sysselsatte i Norge (over 1 million arbeidstakere) benyttet seg av hjemmekontor i 2022.

Yrkesskadedekning inntrer når arbeidstaker er «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden» etter folketrygdloven §13-6 og den parallelle bestemmelsen i yrkesskadeforsikringsloven §10 med samme ordlyd og innhold.   

Spørsmålet er om den ansatte er yrkesskadedekket på hjemmekontoret?

Regjeringen Solberg uttalte i en pressemelding 7.4.2020;

«Flere jobber hjemme for å bidra til å redusere smittefaren. Regjeringen har nå gjort det klart at ansatte på hjemmekontor fortsatt skal være sikret yrkesskadedekning i folketrygden, på samme måte som om de var på sin vanlige arbeidsplass. Ved en eventuell skade vurderes saken på samme måte som i alle andre yrkesskadesaker.

Yrkesskadeforsikringen gjelder innenfor din vanlige arbeidstid, i det rommet du nå jobber i hjemme. Mange jobber hjemmefra som en del av den nasjonale dugnaden, og da skal man selvsagt ikke miste forsikringen sin, sier statsråden.

Høsten 2023 kan det hevdes at covid pandemien i hovedsak er over. Vi har også fått en ny oppdatert forskrift om hjemmekontor og domstolene har behandlet saker om nettopp vilkårene for yrkesskadedekning.

Rettstilstanden i dag kan betegnes som uklar og en fersk lagmannsrettsdom konkluderer med at yrkesskadeforsikringen bare gjelder hvis hjemmekontor er «nødvendig».

Domstolenes praksis

Vilkårene for at man skal være yrkesskadedekket er som nevnt at hendelsen har skjedd «på arbeidsstedet», «i arbeidstiden» og mens man er «i arbeid».

Høyesterett uttaler i «Akedommen – Rt.2014-513» at det skal foretas en helhetlig vurdering av vilkårene. 

Trygderetten har i sin praksis lagt seg på en streng linje med krav om at man «kun er yrkesskadedekket når hjemmekontor generelt er nødvendig og naturlig ut ifra arbeidets art». 

Det stilles også et tilleggsvilkår om en konkret «der-og-da» vurdering av nødvendighet den aktuelle skadedagen. 

Dersom Trygderettens praksis skal legges til grunn, kreves det at arbeidstaker stiller seg selv spørsmålet om det er helt nødvendig og naturlig ut ifra stillingens art å være på hjemmekontor i dag? 

Mange reagerer på Trygderettens praksis i dag og hevder at den ikke har tatt opp i seg samfunnsutviklingen og et moderne digitalt arbeidsliv.

Lagmannsretten avsa en dom (LH-2022-132150) der de fulgte opp Trygderettens praksis om at «det skal foretas en der og da-vurdering av om arbeidet på hjemmekontor var nødvendig på skadedagen».  Saken gjaldt en ansatt i Fellesorganisasjonen som ble skadet på vei til bilen før hun skulle videre på jobb. På vei ut til bilen falt hun på isen og skadet arm og rygg. Hun hadde arbeidet på hjemmekontor på skadedagen. Spørsmålet var om hun var på reise mellom to arbeidssteder, slik at yrkesskadedekningen var gjeldende på skadetidspunktet. Etter en konkret vurdering fant flertallet at arbeidet hjemmefra ikke var «nødvendig» den aktuelle morgenen. Konklusjonen var dermed at hun ikke var dekket av yrkesskadereglene. Dommen ble anket til Høyesterett, men slapp ikke inn. Lagmannsrettsdommen er derfor rettskraftig.

Dommen er omdiskutert og LO, Unio, Akademikerne, YS og Virke har nå (oktober 23) sendt et felles brev til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen, hvor de krever en lovendring for å sikre at arbeidstakere på hjemmekontor omfattes av yrkesskadeforsikringen.

Vanskelige vurderinger og behov for avklaringer

Vilkårene for om en ansatt er yrkesskadedekket eller ikke, skal vurderes konkret i den enkelte sak. Det er lite tvil om at vurderingen av vilkårene og særlig domstolenes praksis om at det skal foretas en «der og da vurdering av om arbeidet på hjemmekontor var nødvendig på skadedagen», er vanskelig og skaper tvil.  

Det er som hovedregel en frivillig sak å inngå en avtale om hjemmekontor. De fleste ansatte ser på dette med hjemmekontor som et gode som for mange hjelper til med å tilrettelegge «kabalen» mellom privatliv og jobb.

Det er ikke noe tilsvarende krav om «nødvendighet» i hjemmekontorforskriften. Med hensyn til yrkesskadedekning opprettholder likevel lagmannsretten i sin siste dom trygderettens praksis, slik at det ikke er «tilstrekkelig at arbeidstaker selv velger å arbeide fra hjemmet av praktiske grunner». Denne type praktiske hensyn vil med andre ord ikke være tilstrekkelig for å konkludere med at hjemmekontor anses «nødvendig» og derved gi rett til yrkesskadedekning.  

I helt spesielle tilfeller (pandemi) kan hjemmekontor pålegges arbeidstaker, da vil hjemmekontor klart være «nødvendig».

Disse vanskelige vurderingene har blant annet som konsekvens at det kan være utfordrende for arbeidsgiver og den ansatte å vite når man er yrkesskadedekket på hjemmekontor. 

 

Høstens fagkonferanse med årsavslutning

På høstens fagkonferanse oppdaterer vi deg blant annet på nye og endrede regler i 2023 og 2024 samt hvordan du håndterer årsavslutning korrekt.

Les mer her.