Fleksitid

[#1]

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.

Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten, jfr arbeidsmiljøloven § 10-2, 3 ledd.

Hva er fleksitid?

Arbeidsmiljøloven inneholder ingen direkte definisjon av hva man skal forstå med begrepet fleksitid. I forarbeidene til loven  uttales det noe om hva fleksitid skal være;

"Den fleksible arbeidstiden kan for eksempel være en gjennomsnittsberegningsavtale som gjør det mulig for arbeidstaker å arbeide mer i deler av året for å ha mer fri i andre perioder. Fleksitid, det vil si at arbeidstaker innenfor visse rammer selv kan avgjøre når på dagen arbeidstiden skal legges, kan være et annet eksempel. Fleksitidssystemer kan inngå som en del av et gjennomsnittsberegningssystem slik at det er mulighet for arbeidstaker å kunne innarbeide ekstra arbeidstid som så kan avspaseres senere. Det kan også være innenfor den alminnelige arbeidstid, men med ordninger der arbeidstaker i større grad har mulighet for å bestemme hvilket tidspunkt vedkommende skal arbeide."

Vesentlig ulempe

Hva som vil være en ”vesentlig ulempe” vil måtte vurderes konkret. F.eks vil flere ulike fleksible arbeidstidsordninger kunne utgjøre en ulempe slik at nye systemer må tilpasses de eksisterende for å kunne være akseptable for bedriften. Er det etablert en kollektiv fleksibel arbeidstidsordning i virksomheten, vil likevel arbeidstaker kunne ha rett til en individuell tilpasning dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for bedriften.

Arbeidsavtalen

En eventuell avtale om fleksibel arbeidstid skal gjenspeiles i arbeidsavtalen, jf. arbeidsmiljøloven § 14-6 førsteledd bokstav l.

Tvisteløsningsnemd

En eventuell tvist om retten til fleksibel arbeidstid, løses av et eget tvisteløsningsnemd, jf. arbeidsmiljøloven § 17-2. Nemdas vedtak finner du her.