for å automatisk få tildelt relevante områder i Mine områder.
for å automatisk få tildelt relevante områder i Mine områder.
Året 2021 nærmer seg slutten, dette betyr at nå bør arbeidsgiver ha planlagt hvordan arbeidstakerne i virksomheten skal avvikle resten av årets ferie.
Ferieloven gir arbeidstaker rett på 25 virkedager ferie hvert ferieår. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager, eller lovbestemte helge- eller høytidsdager, det vil si også lørdag. Ferieloven gir dermed rett på 4 uker og 1 dag ferie.
Restferien er den delen av ferien som kommer i tillegg til hovedferien. Hovedferieperioden består av 18 virkedager ferie, (3 uker). Restferien består da av 7 virkedager, altså en uke og en dag.
I tillegg til disse feriedagene har mange arbeidstakere en avtalefestet rett på flere feriedager enn hva ferieloven gir rett på, dette vil også være en del av arbeidstakers restferie.
Arbeidstakeren har etter ferieloven § 7, nr. 2 rett til å kreve at restferien gis samlet innenfor ferieåret. Dette er en rett arbeidstaker har, men er en rettighet som man kan la være å benytte seg av dersom man ønsker det.
Vil arbeidstaker ha restferien samlet, så må arbeidstakeren fremsette krav om dette. Dersom det ikke gjøres, kan arbeidsgiver splitte opp restferien når tidspunkt for ferie fastsettes. Det vil si at dersom arbeidsgiver f.eks. fastsetter at restferien skal avvikles med en dag i uken til den er brukt opp, så kan arbeidstaker protestere og kreve å få avvikle feriedagene samlet.
Det arbeidstaker har styringsretten over når det gjelder restferien, er kun kravet om at restferien skal gis samlet. Arbeidstaker kan ikke kreve å få avvikle restferien på et spesielt tidspunkt. Det er arbeidsgiver som innenfor ferielovens rammer, har styringsrett på når ferien skal avvikles. Arbeidstaker kan med andre ord kreve å få restferien samlet, men ikke når den skal avvikles i løpet av året. Restferien kan plasseres når som helst på året.
Ferieloven har regler vedrørende drøfting og underretning av ferie som gjør at arbeidsgiver må starte ferieplanleggingen i god tid før ferien faktisk skal avvikles. Dette betyr at at arbeidsgiver nå har dårlig tid dersom avvikling av restferien til arbeidstakerne fortsatt ikke er planlagt.
Når det gjelder drøfting av ferien, så skal arbeidsgiver i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid, jfr ferieloven § 6 (1). Begrepet ”i god tid” er et skjønnsmessig begrep og inneholder ikke noen klar frist for når drøftingene senest må gjennomføres. Likevel må drøftingene gjennomføres så tidlig at det er mulig for arbeidstaker å påvirke plasseringen av ferien.
Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette, jfr ferieloven § 6 (2). Med ”særlige grunner” tenker man her spesielt på driftsmessige forhold. Det skal nokså mye til før det foreligger tilstrekkelige grunner for at arbeidsgiveren ikke skal overholde underretningsplikten.
For at arbeidsgiver skal klare å holde disse fristene, så er det altså viktig at ferieplanleggingen gjøres i god tid, slik at drøftingsplikten og underretningsfristen overholdes.
Det følger av ferieloven § 5 nr. 2 at arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret skal gis en ekstraferie på 6 virkedager.
Denne ekstraferien som arbeidstakere over 60 år får, bestemmer de selv når de skal avvikle. Her er det arbeidstaker som må varsle arbeidsgiver om når ferien skal avvikles. Dette skal gjøres minst 2 ukers før avviklingen av ekstraferien.
Arbeidsgiver har den samme plikten til å sørge for at denne ekstraferie blir avviklet i løpet av ferieåret som den alminnelige ferien. Dette er med andre ord ikke en valgfri ferie.
Du kan lese mer om ekstraferie på grunn av alder på bloggen til Visma.
Når det gjelder hvordan den avtalefestede ferien skal avvikles, så vil dette være avhengig av bestemmelsene i avtalen som gir rett på de ekstra feriedagene.
Visma Software AS
Karenslyst allé 56
0277 Oslo, Norge
Tlf: 09101