Mine områder
Hjelp

Lovendringer fra 1. juni - sykepenger og pleiepenger

av Monica Bremtun-Olaussen - (Oppdatert ‎17-06-2021 08:11 av Monica Bremtun-Olaussen - VISMA )

Stortinget har vedtatt endringer i folketrygdloven når det gjelder sykepenger og stønader ved barns og  andre nærståendes sykdom som gjelder fra 1. juni 2021. Vi ser her nærmere på de regelendringene som har trådt i kraft som er mest aktuelle for arbeidsgivere å ha kjennskap til.


Sykepenger

Arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidstakers medvirkningsplikt som tidligere var hjemlet i ftrl. § 8-4 andre ledd, er flyttet til § 8-8. Det er også foretatt noen språklige justeringer i lovteksten. Endringene innebærer ingen materielle endringer i kravene til aktivitet og medvirkning, men er en presisering og tydeliggjøring av gjeldende rett.

 

Det presiseres nå i lovteksten at den sykmeldte som hovedregel har en plikt til å være i arbeidsrelatert aktivitet. Kravet til aktivitet gjelder gjennom hele sykefraværsperioden, og det er ikke nok å oppfylle vilkåret om at man har prøvd å være i aktivitet før åtte ukers tidspunktet. Endringen har som formål å tydeliggjøre at arbeidstaker selv har et ansvar for å bidra til raskest mulig å komme tilbake i arbeid.

 

Unntakene fra kravet til aktivitet når medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet, eller arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen, beholdes uendret.

 

Som en konsekvens av presiseringen av aktivitetsplikten, er det å fastsatt i ftrl. § 8-8, tredje ledd, at dersom den sykmeldte unnlater å være i arbeidsrelatert aktivitet som nevnt over, kan arbeidstaker miste retten til sykepenger.

 

Yrkesskade

Ftrl. § 8-55 første ledd, bokstav c oppheves. Denne regulerte hva sykepengene skulle tilsvare ved tilbakefall.

 

Opphold i utlandet

Sykepenger

Det har trådt i kraft endringer i ftrl. § 8-9, tredje ledd, som regulerer søknad om å få sykepenger under opphold i utlandet.

 

For det første, tas det inn i lovteksten hvor lenge man kan få innvilget sykepenger under opphold i utlandet. Etter søknad kan et medlem få sykepenger under opphold i utlandet i inntil fire uker i løpet av en tolvmånedersperiode.

 

For det andre, endres den tidligere ordlyden i lovteksten om at arbeidstaker må godtgjøre at utenlandsoppholdet ikke vil forverre helsetilstanden, eller forlenge arbeidsuførheten. Den nye ordlyden viser til at det skal være avklart med arbeidsgiver og sykmelder at utenlandsoppholdet ikke vil være til hinder for planlagt aktivitet og behandling. I dette ligger også en forutsetning om at sykmelder er enig i at utenlandsoppholdet ikke vil forverre helsetilstanden og dermed forlenge arbeidsuførheten. Vilkåret om at utenlandsoppholdet ikke skal hindre Arbeids- og velferdsetatens kontroll og oppfølging videreføres.

 

Merk at EØS-avtalen medfører at opphold i andre EØS-land likestilles med opphold i Norge for dem som er omfattet av forordningen.

 

Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom

Bestemmelsene i ftrl. § 8-9, gjelder også for ytelser etter kapittel 9 (omsorgspenger, opplæringspenger og pleiepenger), jf. § 9-4.

 

Som følge av endring i ftrl. § 8-9 med presiseringen om at man kan få innvilget sykepenger under opphold i utlandet i inntil fire uker i løpet av en tolvmånedersperiode, er det vedtatt en språklig endring i § 9-4 for å videreføre eksisterende bestemmelse om at det kan gis rett til pleiepenger mv. i utlandet i inntil åtte uker i løpet av en tolvmånedersperiode.

 

Det er videre presisert i ftrl. § 9-4 at mottakeren av stønaden må informere Arbeids- og velferdsetaten om utenlandsoppholdet. Det er altså ingen plikt til å søke om utenlandsopphold ved mottak av stønader ved barns og andre nærståendes sykdom, slik reglene er dersom man skal beholde sykepenger ved utenlandsopphold.

 

Pleiepenger

Tilsyn av andre

Det kan ytes graderte pleiepenger når barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men hvor det er etablert tilsyns- og avlastningsordning deler av dagen eller noen dager i uken. 

 

Før 1. juni 2021 var det slik at dersom barnet hadde tilsyn av andre mer enn 80 prosent, forelå det ikke rett til pleiepenger. Dette er nå fjernet, slik at det kan foreligge rett til pleiepenger selv om barnet har tilsyn mer enn 80 pst. Dette er på grunn av de endringene som ble gjort i graderingsbestemmelsene i 2019 som åpner for gradering ved behov for hvile og beredskap.

 

Legeerklæring

Kravet til legeerklæring ved pleiepenger er endret.

 

Tidligere var det et krav i ftrl. § 9-16 om at legeerklæring ved søknad om pleiepenger skal komme fra helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Dette er nå endret til at legeerklæringen kan legges frem av lege i spesialisthelsetjenesten, uavhengig av om denne arbeider i eller utenfor en institusjon. Det vil altså fortsatt være krav om at spesialisthelsetjenesten er involvert i behandlingen. Legeerklæring fra fastlege kan ikke brukes som dokumentasjon ved søknad om pleiepenger.

 

Kravet om at det skal settes frem nytt krav, og at det må legges frem utvidet legeerklæring etter åtte uker er opphevet. Arbeids- og velferdsetaten fatter vedtak for den perioden den vurderer som riktig i den enkelte sak, og skal fortløpende vurdere om vilkårene for ytelsen er oppfylt. Det avgjørende er altså om Arbeids- og velferdsetaten ut fra alle sakens opplysninger vurderer at vilkårene for pleiepenger er oppfylt.

 

RegelPOD

Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Du finner oversikt over faglige tema og episoder her

Gå til de områdene du ønsker å legge til og velg "Legg til i Mine områder"