Nye tall om sykefravær - hvilket ansvar har arbeidsgiver?

[#1]

Rapporten fra NAV om sykefraværet i 2. kvartal viser at sykefraværet øker. Hvilket ansvar har arbeidsgiver for å hjelpe til med å få dette tallet ned?

Hva er økningen?

Det sesongjusterte sykefraværet økte fra 6,5 prosent i 1. kvartal 2023 til 6,6 prosent i 2. kvartal. Det er en økning på 1,5 prosent.

Det legemeldte sykefraværet økte fra 5,2 prosent i 2. kvartal 2022 til 5,5 prosent i 2. kvartal 2023. Det er en økning på 4,7 prosent. Sykefraværet for menn var på 4 prosent (+4,8 %). Kvinners sykefravær var på 7,1 prosent (+4,5 %).

Psykiske lidelser øker

Tradisjonelt sett er det muskel- og skjelettlidelser som har stått for den største andelen av dagsverk. Dette er fortsatt tilfelle, men man ser at sykefravær på grunn av psykiske lidelser vokser i alarmerende rask fart.

Psykiske lidelser økte mest i 2. kvartal med 15,1 %, etterfulgt av sykdom i fordøyelsesorganene 9,1 %. Muskel- og skjelettlidelser hadde også en økning i tapte dagsverk +7,5 %.

Tallene fra NAV viser at psykiske lidelser er i ferd med å vokse seg til å bli viktigste årsak til fravær for kvinner. Psykiske lidelser utgjør ifølge tallene 28,4 prosent av alt sykefraværet for kvinner. Det er kun 0,3 prosentpoeng bak den tidligere klart vanligste årsaken.

Når det gjelder tallene for menn, så er fravær grunnet psykiske lidelser langt lavere. Det er fortsatt viktig å merke seg at statistikken viser at den prosentvise veksten er nær identisk for kvinner og menn - omtrent 40 prosent sammenlignet med 2019.

- Sykefravær på grunn av psykiske lidelser utgjorde nesten 1,9 millioner tapte dagsverk i 2. kvartal. Det utgjør 25 prosent av det totale legemeldte sykefraværet. De siste årene har denne diagnosegruppen hatt en jevn økning. Dette er viktig kunnskap for alle som følger opp sykmeldte og de som har ansvaret for det psykososiale arbeidsmiljøet, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Statistikken over sykefraværet i 2. kvartal viser at det er personer i 30-årene som nå opplever den største veksten i sykefraværet. Det er 30–34 åringene som hadde den største økningen (+9 %). I denne aldersgruppen økte diagnosegruppen psykiske lidelser mest (+20,6 %), etterfulgt av sykdom i fordøyelsesorganene (+15,3 %) og diagnosegruppen allment og uspesifisert (9,0 %), melder NAV.

Du kan lese mer om sykefraværsstatistikken i 2. kvartal 2023 på nettsidene til NAV.

Arbeidsgivers tilretteleggings- og oppfølgingsplikt ved sykefravær

I henhold til arbeidsmiljøloven § 4-6 nr. 1 skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstakere som har fått redusert arbeidsevne som følge av sykdom, ulykke el. skal kunne beholde eller få passende arbeid. Hovedformålet med tilretteleggingsplikten er at arbeidstaker skal komme tilbake i arbeid så raskt som mulig.

Tilretteleggingsplikten er en omfattende plikt, og krever mye av arbeidsgiveren. Når man skal vurdere hvor langt plikten til å legge til rette arbeidet går i det enkelte tilfellet, må behovet arbeidstaker har for tilrettelegging blant annet ses opp mot hva virksomheten driver med, hvor mange ulike arbeidsoppgaver det er, og hvor mange ansatte det er i virksomheten. Omfanget av tilretteleggingen og kostnadene kan også ha betydning for hvor langt plikten til å legge arbeidet til rette strekker seg.

Arbeidsgiveren har en oppfølgingsplikt når det gjelder sykmeldt arbeidstaker. Det skal legges til rette for at den ansatte kan arbeide til tross for sykdom eller skade. Underveis i sykefraværet har arbeidsgiver en plikt til å lage en oppfølgingsplan, og til å arrangere, samt delta i dialogmøter.

Hjelp til tilrettelegging og oppfølging ved psykiske lidelser

Vi opplever at mange arbeidsgivere synes det er mer utfordrende å oppfylle sine plikter når det er snakk om psykiske lidelser. Det er flere steder arbeidsgiver kan få hjelp i en slik prosess.

Mange arbeidsgivere har et ønske om, og et behov for, mer kunnskap om hvordan de best mulig kan møte ansatte med psykiske helseproblemer. Det er flere steder arbeidsgiver kan innhente hjelp i slike tilfeller. Her er noen tips:

• NAV har virkemidler, støtteordninger, kompetanse og tiltak som kan hjelpe arbeidsgiver med å tilrettelegge for medarbeidere som sliter psykisk. Les mer her.
• IDÉBANKEN.ORG - dette er en tjeneste som også er levert av NAV. Les mer her.
• Arbeidstilsynet - på nettsidene til arbeidstilsynet kan arbeidsgiver finne mye god informasjon, blant annet om arbeidsrelaterte psykiske plager. Les mer her.
• Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver i arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold i virksomheten. De kan være en god støtte for arbeidsgiver ved oppfølging og tilrettelegging for sykmeldt arbeidstakere.
  
  

Hvordan kan et godt system hjelpe arbeidsgiver å få ned sykefraværet?

Ved å få en god oversikt over fraværet i virksomheten kan det være enklere å investere fokus på riktig sted. Dersom det for eksempel er høyt sykefravær i en avdeling, mens sykefraværet er lavt på en annen, så er det fornuftig å se nærmere på hvorfor det er slike forskjeller, og hva man kan gjøre for å få ned sykefraværet i den konkrete avdelingen.

Et godt system kan hjelpe deg å gjøre denne jobben enkel og oversiktlig. I Calendar kan du enkelt holde oversikt over dine ansattes fravær. De ansatte kan selv gjøre registreringer eller du kan gjøre det på deres vegne. Ved å føre fraværet i systemet kan du holde oversikt over fraværsstatistikken i selskapet og bruke dette som grunnlag for å iverksette tiltak dersom det er behov for det.

Det er også viktig å sørge for at man følger opp sykmeldt ansatt etter de lovbestemte stoppunktene, slik som oppfølgingsplan og dialogmøte. I HR-systemet “Dottie HR” kan du for eksempel hente inn sykmeldinger fra NAV, sette opp sjekklister og plan for oppfølging av sykmeldte. Selskapet kan sette opp en standardplan som hver leder tar i bruk dersom de har en ansatt som er sykmeldt. Dette vil gjøre jobben til virksomheten med å ha gode rutiner for oppfølging enklere.

Arbeidsgivers ansvar når det gjelder det psykososiale arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøloven § 4-1 angir de generelle krav til arbeidsmiljøet i en virksomhet.​​​ Lovens krav er at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, ut fra såvel en enkeltvis som en samlet vurdering av de faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha innvirkning på arbeidstakers fysiske og psykiske helse og velferd.

Kravet medfører at arbeidet skal innrettes og organiseres slik at de ansatte er sikret mot helseskader og ulykker.

Kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er et minstekrav til arbeidsmiljøet i enhver virksomhet, uavhengig av den enkelte virksomhetens økonomiske stilling.

Det har i de senere årene vært et stadig sterkere fokus på å tydeliggjøre og styrke lovens krav knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet er regulert i arbeidsmiljøloven § 4-3. Formålet med arbeidsmiljølovens bestemmelser om det psykososiale arbeidsmiljøet er å forhindre at arbeidstakere utsettes for ulike negative forhold av psykososial karakter, og at summen av ulike belastninger ikke må bli for stor. Det er viktig at arbeidsgivere har like sterkt fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet som det fysiske arbeidsmiljøet.

Forskning viser at et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan føre til alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser. Dette kan for eksempel gi utslag i høyere sykefravær hos de ansatte.

Du kan lese mer om psykososial arbeidsmiljø og arbeidsgivers plikter på nettsidene til Arbeidstilsynet.

Høstens fagkonferanse med årsavslutning

På høstens fagkonferanse oppdaterer vi deg blant annet på nye og endrede regler i 2023 og 2024 samt hvordan du håndterer årsavslutning korrekt.

Les mer her.