Regler for arbeidstid og lønn i påsken

[#1]

Vi skal her se nærmere på reglene for arbeidstid og lønn i påsken, samt på hvordan man skal rapportere lønn og helligdagstillegg i a-meldingen.

Arbeidstid onsdagen før skjærtorsdag

Det følger av arbeidsmiljøloven at det skal være arbeidsfri fra kl. 18.00, siden det er dagen før en helligdag. Hvilke dager som regnes som helligdag er definert i l​ov om helligdager og helligdagsfred § 2.​​

Dersom man skal arbeide etter kl. 18.00, skal vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt - det vil si at "arbeidets art gjør det nødvendig" å arbeide. Det kan for eksempel være om det er nødvendig av produksjonsmessige grunner eller for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov. Eksempler på arbeid som er tillatt er arbeid innenfor helse og omsorg, transportsektor, bevertningssteder og bergingsarbeid. Det betyr at kontorarbeid normalt ikke er tillatt etter klokken 18.00 onsdag før skjærtorsdag. I mange bedrifter finnes det egne avtaler om kortere arbeidstid denne dagen.

Arbeidstid skjærtorsdag og langfredag

Dette er helligdager. Arbeid er bare tillatt i den grad «arbeidets art gjør det nødvendig».

Arbeidstid påskeaften

Påskeaften er ikke en helligdag, men ifølge arbeidsmiljøloven skal det være arbeidsfri fra kl. 15.00. Dersom man skal arbeide etter kl. 15.00 på påskeaften, må «arbeidets art gjør det nødvendig».

Arbeidstid 1. og 2. påskedag

Dette er helligdager. Arbeid er bare tillatt i den grad «arbeidets art gjør det nødvendig».

Rett på lønn på helligdagene i påsken hvis man har fri?

Når arbeidstakers rett på lønn for bevegelige helligdager skal vurderes er det viktig å skille på om arbeidstaker har månedslønn eller timelønn.

Arbeidstakere som har avtale om fast månedslønn vil som hovedregel ha avtale om fast lønn utbetalt hver måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager/fridager det er i hver enkelt måned. Har arbeidstaker en slik avtale skal man ikke trekke arbeidstaker i lønn for bevegelige helligdager.

Timelønnede arbeidstakere vil derimot i utgangspunktet kun få lønn for de timene de faktisk er på jobb. En timelønnet vil derfor ha krav på lønn for de bevegelige helligdagene i påsken dersom vedkommende faktisk har arbeidet.

Mange tariffavtaler gir imidlertid rett til betaling på helligdagene i påsken - uavhengig av om det utføres arbeid eller ikke. En tilsvarende rett kan også følge av den enkeltes arbeidsavtale.

Rapportering av lønn og helligdagstillegg i a-meldingen

Lønn til arbeidstaker som har fri på helligdager og 1. og 17. mai, rapporteres i a-meldingen som ordinær fastlønn for fastlønnede. For timelønnede rapporteres lønn som “Uregelmessige tillegg knyttet til ikke-arbeidet tid”.

Veiledning til a-meldingen: Uregelmessige tillegg knyttet til ikke-arbeidet tid

Ordinær lønn for arbeidet tid skal også rapporteres som fastlønn eller timelønn.

Tillegg for å arbeide på helligdager og 1. og 17. mai rapporteres i a-meldingen som Kontantytelse - Helligdagstillegg.

Veiledning til a-meldingen: Helligdagstillegg

Har man rett på «helligdagstillegg» for arbeid i påsken?

Hvilken lønn en ansatt skal ha, og hvilke tillegg man har krav på, ​er ikke lovregulert. Egne regler om lønn i påsken vil derfor være fastsatt i en avtale. Dette kan for eksempel være en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, eller gjennom en tariffavtale.

Regelnytt - nyhetsbrev

Har du lyst til å motta informasjon om lønnsfaget, regnskapsfaget, eller er du rett og slett bare opptatt av teknologi? Meld deg på ett eller flere av nyhetsbrevene våre!

Du kan melde deg på her.