Lønn på bevegelige helgedager

[#1]

Når det gjelder rett på lønn på bevegelige helgedager må man skille på de bevegelige helgedagene og høytidsdagene.

1. og 17. mai hører til i en gruppe, og de øvrige bevegelige helgedagene i en annen.

Årsaken til dette er at man kun har lovfestet rett til betaling på bevegelige helgedager for 1. og 17. mai. Når det gjelder lønn på disse dagene er det regulert av ”Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager”, og ”Forskrift om lønn 1. og 17. mai.”. Når det gjelder rett på lønn for de øvrige dagene, vil dette avhenge av avtale. 

Månedslønnede

Spørsmålene om rett til lønn på bevegelige helgedager vil først og fremst gjelde de som har timelønn. De som har avtale om fast månedslønn vil som hovedregel ha avtale om fast lønn utbetalt hver måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager/fridager det er i hver enkelt måned. Har arbeidstaker slik avtale skal man heller ikke trekke de i lønn for bevegelige helgedager.

Lønn på 1. og 17. mai

Lovfestet rett til betaling på bevegelige helgedager har man kun for 1. og 17. mai. Det er  lov om 1. og 17.mai som regulerer lønn og rett til fri 1. og 17. mai. Det er også laget forskrift til lov om 1. og 17. mai, som inneholder egne regler om lønn for arbeid på disse dagene.

Det er således egne regler som gjelder disse dagene, annerledes enn for de andre bevegelige helgedager. Når det gjelder lønn for de øvrige bevegelige helgedagene, er det ingen regler som pålegger arbeidsgiver å betale lønn.

Avtaler om lønn på øvrige bevegelige helgedager

Tariffavtaler eller andre avtaler vil ofte ha bestemmelser vedrørende betaling av lønn også for øvrige helgedager.

Påsken

I etterkant av påsken har vi fått mange spørsmål om arbeidstakers rettigheter knyttet til påskeavviklingen. Dette kan være rett på lønn, avvikling av ferie eller sykdom. Her kan du lese mer om dette.