Ferie og oppsigelse

[#1]

Reglene

Spørsmålene vedrørende ferieavvikling i oppsigelsestid er regulert i ferielovens § 8. 

Bestemmelsen i ferielovens § 8 skiller mellom oppsigelse fra arbeidsgiver og de tilfeller hvor arbeidstaker selv velger å avslutte arbeidsforholdet. Arbeidsgivers adgang til å endre en allerede fastsatt ferie er særskilt regulert i ferielovens § 8 (3). Ferieloven § 8 (4) har regler om arbeidstakers rett til å kreve ferie i oppsigelsestid.

Oppsigelse fra arbeidsgiver

Oppsigelsestid 3 måneder eller lengre

Det er arbeidsgiver som i utgangspunktet bestemmer når ferien skal avvikles, jf. ferielovens § 6 (1).  I ferielovens § 8 (1) fremgår det at arbeidsgiver fritt kan legge ferien til oppsigelsestiden når denne er tre måneder eller lengre. De alminnelige vilkår om drøfting, underretning og hovedferie må arbeidsgiver også i disse tilfeller overholde.

 

Oppsigelsestid kortere enn 3 måneder

Er oppsigelsestiden kortere enn tre måneder, kan ikke arbeidsgiver legge ferie til tid hvor oppsigelsesfristen løper, med mindre den ansatte samtykker. Forbudet mot å legge ferie i oppsigelsestid gjelder kun i den periode hvor oppsigelsesfristen (gjelder både avtalefestede og lovfestede frister) faktisk løper. Arbeidstaker kan samtykke i at ferien kan legges i oppsigelsestid som er kortere enn tre måneder, men et slikt samtykke kan først gis etter at en oppsigelse er et faktum.

Når ferien er fastlagt før oppsigelse gis

I enkelte tilfeller vil ferien være fastlagt på det tidspunkt arbeidstaker blir sagt opp. Faller den fastsatte ferien sammen med oppsigelsestiden, kan arbeidstaker motsette seg å avvikle ferien så lenge oppsigelsestiden er kortere enn tre måneder, jf. ferieloven § 8 (1) annet punktum.

Kravet til “sammenhengende” oppsigelsestid

Høyesterett har fastslått at arbeidstakere med mindre enn tre måneders oppsigelsestid etter den gamle arbeidervernlov hadde krav på «sammenhengende» oppsigelsestid til utløp av en kalendermåned, jf. Rt. 1967 s. 468. Høyesterett fastslo i denne saken at konsekvensen av ferieavvikling i tiden etter arbeidsgivers oppsigelse var at fristen først begynte å løpe etter at ferien var avviklet.

Rt. 1967 s. 468: «En arbeidstager ble 11. juni oppsagt med en måneds varsel regnet fra 30. juni. Fellesferie var på forhånd fastsatt til 13. juli–4. august. Bedriften mente at første del av oppsigelsestiden skulle løpe til ferien og resten etter ferien frem til 21. august. Arbeidstageren krevet lønn til 30. september og fikk medhold. Etter ferieloven § 5 første ledd, kunne ferien ikke legges i oppsigelsestiden, og det måtte antas at det etter arbeidervernloven § 41 nr. 2 skulle gis en måneds sammenhengende oppsigelsestid til utløp ved slutten av en kalendermåned.»

Denne holdning er også senere fulgt opp av Høyesterett i en dom inntatt i Rt. 1997 s. 37.

Dagens arbeidsmiljølov innebærer ingen endringer i denne rettstilstanden i tilfeller hvor ferie avvikles i oppsigelsestiden uten arbeidstakers samtykke. I de tilfeller hvor arbeidstaker derimot gir sitt samtykke til ferie i oppsigelsestiden, antas det at dette i alminnelighet må kunne forståes som om samtykket også omfatter aksept av at oppsigelsestiden løper under ferien. Partene kan avtale en annen løsning.

Oppsigelse fra arbeidstaker

Der arbeidstaker selv sier opp sin stilling, er ferielovens utgangspunkt at arbeidsgiver kan legge ferie i oppsigelsestiden. Arbeidstakers oppsigelse har med andre ord ingen innvirkning på ferieavviklingen.

Arbeidsgiver må respektere drøftelsesreglene samt varslingsreglene i ferielovens § 6. Også reglene om hovedferie og restferie i ferielovens § 7 må arbeidsgiver overholde i disse tilfellene.

I de tilfeller der ferien er fastsatt før arbeidstakers egen oppsigelse er et faktum, kan ikke arbeidsgiver endre ferien utelukkende på grunn av oppsigelsen, jf. ferielovens § 8 (3). Skal arbeidsgiver ensidig kunne endre ferien her, må dette skje etter ferielovens § 6 (3). Arbeidstaker kan imidlertid samtykke i at feriefritiden endres.

Arbeidstakers rett til å kreve ferie lagt i oppsigelsestid

Utgangspunktet er at arbeidsgiver bestemmer tiden for ferien, jf. ferielovens § 6 (1). Således vil hovedregelen være at arbeidstaker ikke kan kreve ferie lagt til oppsigelsestid. På bakgrunn av hensynet til normal ferieavvikling, vil arbeidstaker likevel unntaksvis kunne kreve ferien lagt til oppsigelsestiden. Dette gjelder uavhengig av om det er arbeidsgiver eller arbeidstaker som bringer arbeidsforholdet til opphør.

Hovedferieperioden

Arbeidstaker kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp hvis det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden, jf. ferielovens § 8 (4) og § 7 (1).

Denne regelen tar sikte på den situasjon der ferien ikke er fastlagt før oppsigelsen er et faktum. Poenget er da at arbeidstaker skal sikres ferie innenfor hovedferieperioden. Er det ikke tid til å avvikle ferien innen hovedferieperioden etter oppsigelsesfristens utløp, vil arbeidstaker kunne kreve å få avvikle hovedferien (tre uker) i oppsigelsestiden.

Arbeidstaker som selv sier opp sin stilling etter 15. august, kan likevel ikke kreve at ferien legges til tiden før 30. september. På denne måten sikrer arbeidsgiver seg mot at arbeidstaker for eksempel sier opp sin stilling i slutten av august og deretter forlanger å få avvikle tre uker ferie i september.

Er det arbeidsgiver som sier opp arbeidsforholdet, vil arbeidstaker likevel kunne kreve å få avvikle tre uker ferie før 30. september, selv om oppsigelsen finner sted etter 15. august.

Dersom arbeidstaker selv sier opp sin stilling i perioden 16. august til 30. september, vil ferielovens hovedregel i § 6 (1) gjelde. Det betyr at arbeidsgiver står fritt til å bestemme tidspunkt for ferieavviklingen innenfor ferieåret.

Er ferien fastlagt før oppsigelsen er at faktum, gjelder ferielovens alminnelige regler. Det vil si at arbeidsgiver ikke kan endre ferietidspunkt på grunn av oppsigelsen.

 

Ferieåret

Arbeidstaker kan også kreve ferien lagt til oppsigelsestid hvis det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferien innen ferieårets utløp, jf. ferielovens § 8 (4). Denne regelen vil typisk kunne brukes dersom arbeidstaker sier opp sin stilling på slutten av året. Da vil arbeidstaker kunne kreve å få avvikle resten av sin ferie i oppsigelsestiden. Dette gjelder uavhengig av hvor lenge det er igjen av ferieåret når oppsigelsen er et faktum. Her vil da arbeidsgiver kunne risikere å få relativt kort tid til å områ seg. Arbeidsgiver vil likevel kunne bestemme når i oppsigelsestiden arbeidstaker får sin ferie.

 

Arbeidstaker over 60 år

Arbeidstakere over 60 år har krav på en ekstra ferieuke, jf. ferieloven § 5 (2). Med mindre annet er avtalt, er det arbeidstaker som selv bestemmer når denne ekstra ferieuken skal avvikles, jf. ferielovens § 6 (1) fjerde ledd. Arbeidstakere over 60 år kan med andre ord legge denne ekstra ferieuken i oppsigelsestiden, uansett når oppsigelsestiden løper innen ferieåret. Arbeidsgiver kan likevel kreve å få varsel med minimum 14 dagers frist.

Avtalemuligheter

Ferieloven § 8 (5) regulerer partenes adgang til å fravike lovens regel om ferie og oppsigelse. Reglene om ferie og oppsigelse i ferielovens § 8 kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker før oppsigelse har funnet sted.