Hvilke reiser gir skattefri bilgodtgjørelse og når er bruk av yrkesbil skattefritt?

[#1]

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.

Om reiser en ansatt foretar er arbeidsreise eller yrkesreise, har betydning for utbetaling av skattefri bilgodtgjørelse og skattlegging for bruk av yrkesbil. Skattereglene er svært detaljerte når det gjelder klassifiseringen av arbeidsreise eller yrkesreise. Ofte kan det være vanskelig, både for arbeidsgiver og arbeidstaker, å vurdere om reisen som er foretatt er en arbeidsreise eller en yrkesreise. Det er imidlertid arbeidsgivers ansvar å ha kunnskap om regelverket og dermed foreta korrekte beregninger av skattefrie og skattepliktige fordeler, og innberette dette riktig i a-meldingene.

Bilgodtgjørelse
Ett av vilkårene for utbetaling av skattefri bilgodtgjørelse er at reisen en ansatt foretar er en yrkesreise. Andre vilkår er korrekt utfylt reiseregning (kjørebok), og at satsen som utbetales er innenfor Skattedirektoratets forskuddssats. På Visma blogg kan du lese mer om bilgodtgjørelse. Du finner også vilkår for trekkfritak i skattebetalingsforskriften.

Yrkesbil
Ansatte som disponerer yrkesbil, skal som hovedregel skattlegges etter en sjablonmodell. Er det installert elektronisk kjørebok kan ansatte skattlegges etter faktisk kjørte kilometer privat. På Visma blogg kan du lese mer om bruk av yrkesbil. Du finner også mer om firmabil i forskrift til skatteloven.

Hovedregel
Arbeidsreise er privatkjøring og utbetaling av bilgodtgjørelse skal skattlegges. Bruk av yrkesbil er også skattepliktig når bilen benyttes på arbeidsreiser.

Kjøring mellom hjem og fast arbeidssted er som hovedregel en arbeidsreise, mens kjøring mellom hjem og et ikke fast arbeidssted som hovedregel er en yrkesreise.

Fast arbeidssted
Vurderingen av om det er et fast arbeidssted må foretas for hvert enkelt arbeidsforhold. Som fast arbeidssted anses det stedet hvor man normalt utfører sitt arbeid.

Har en ansatt i ett og samme arbeidsforhold bare ett arbeidssted, vil dette være det faste arbeidsstedet. Som utgangspunkt er dette gjeldende selv om den ansatte er der sjelden, uregelmessig og/eller mindre enn en halv dag, f.eks. fordi vedkommende har deltidsjobb.

Hvis man arbeider mindre enn 10 dager i inntektsåret på det aktuelle arbeidsstedet, skal arbeidsstedet likevel ikke anses som fast.

Har man flere arbeidssteder i samme arbeidsforhold som man fast arbeider på, vil kun ett av arbeidsstedene defineres som det faste arbeidsstedet. Dette vil være det arbeidsstedet hvor det meste av arbeidstiden tilbringes i den enkelte kalendermåneden. De andre arbeidsstedene vil denne måneden anses som ikke-faste arbeidssteder.

Eksempel: Bedriften har hovedkontor i Oslo, og avdelingskontor i Lillestrøm og i Drammen. Per jobber fast 3 dager i uken på Oslo-kontoret, 1 dag på kontoret i Lillestrøm og 1 dag i Drammen. Oslo-kontoret blir hans faste arbeidssted, mens avdelingskontorene i Lillestrøm og i Drammen blir ikke-faste arbeidssteder.

2-ukers-regelen
Et arbeidssted hvor man normalt ikke utfører arbeid, blir et fast arbeidssted i tillegg til andre faste arbeidssteder, når man arbeider der sammenhengende i mer enn to uker.

Er 2-ukers-kravet oppfylt, vil arbeidsstedet være fast fra første dag (ikke fra den dagen
2-ukers-kravet oppfylles). 2-ukers-perioden behøver ikke å ligge innenfor samme kalendermåned.

Eksempel: Nina jobber som systemkonsulent med fast arbeidssted på kontoret på Hadeland. I 3 sammenhengende uker i mars skal hun jobbe hos en kunde i Oslo. Kundens adresse i Oslo blir fra første dag hennes faste arbeidssted i tillegg til hennes faste kontorplass på Hadeland. All kjøring i mars er derved til faste arbeidssteder.

Fravær en dag for å utføre arbeid et annet sted, vil bryte 2-ukersfristen umiddelbart. Fravær fra arbeidet på inntil tre sammenhengende dager, pga. sykdom, ferie, avspasering mv., påvirker imidlertid ikke anvendelsen av 2-ukers-grensen. En som har fri lørdag og søndag, anses ikke å bryte den sammenhengende perioden om man også tar fri på fredag og mandag. Fravær på torsdag og fredag i én uke, og mandag og tirsdag uken etter, regnes som fravær i fire sammenhengende dager.

Ved fravær som avbryter fristen, anvendes 2-ukers-regelen særskilt for hver periode
før og etter fraværet.

I forskrift til skatteloven kan du lese mer om klassifisering av reise som arbeidsreise eller yrkesreise.

Arbeidsreiser
Følgende reiser uten overnatting skal som hovedregel behandles som arbeidsreiser:

• Reise mellom bolig og fast arbeidssted.
• Reise mellom faste arbeidssteder. Dette gjelder både når de faste arbeidsstedene er i samme arbeidsforhold og når de er i forskjellige arbeidsforhold.

Yrkesreiser

Følgende reiser skal som hovedregel behandles som yrkesreiser:

• Reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted.
  Dette er f eks reise mellom hjem og kunde, og det ikke er mer enn 2 uker sammenhengende reisevirksomhet til samme sted.
• Reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted.
  Dette er f eks reiser mellom kontoret og kunde, og det ikke er mer enn 2 uker sammenhengende reisevirksomhet til samme sted.
• Reise mellom ikke-faste arbeidssteder.
  Reiser mellom 2 kunder.
• Reise med overnatting utenfor boligen, når overnattingen skjer av hensyn til arbeidet.
  Reise fra hjem til fast arbeidssted er yrkesreise når man reiser direkte videre fra fast arbeidssted på en reise hvor det er overnatting utenfor hjemmet. (Besøksreiser, pendlerreiser, til hjemmet anses derimot ikke som yrkesreise).
• Reise mellom bolig og fast arbeidssted før man starter på en yrkesreise fra det faste arbeidsstedet. Det samme gjelder tilsvarende returreise. Vilkår for at reisen kan klassifiseres som yrkesreise (kort-stopp-regel):
  Ansatt oppholder seg kort tid på det faste arbeidsstedet og utfører ikke alminnelig arbeid under oppholdet.
• Reise mellom bolig og fast arbeidssted når arbeidet regelmessig gjør det påkrevet å frakte arbeidsutstyr, varer og lignende med bil.
  Hensyn som gjør det påkrevd å frakte arbeidsutstyr mv. mellom bolig og arbeidssted, det kan være at det ikke er lagringsmuligheter på arbeidsstedet, eller at lagring der er for usikkert med hensyn til tyveri, hærverk mv. Regelen kan også gjelde hvis ansatte av hensyn til beredskap i yrket må ha med seg utstyret til boligen.
• Reise ved tilkallinger utenom ordinær arbeidstid.
  Ved nødvendig tilkalling utenfor ordinær arbeidstid, regnes reisen mellom det stedet skattyter oppholder seg og det faste arbeidsstedet, som yrkesreise. Det samme gjelder for returreisen fra arbeidsstedet tilbake til det stedet skattyter ble tilkalt fra eller til boligen. Reise ved tilkalling i forbindelse med beredskapsvakt anses som yrkesreise.
• Når arbeidstaker har utført ordinære arbeidsoppgaver på sitt faste arbeidssted og i tillegg har vært på ikke faste arbeidssteder samme dag, vil yrkesreise slike dager være mer-reise utover hjem - fast arbeidssted - hjem.
  Eks.: Mellom hjem og kontoret er det 30 km. Fra kontoret til kunde er det 40 km. Fra kunde og hjem er det 60 km. Yrkesreise = mer-reise = 130 km minus 60 km = 70 km.

Lønnsopplysninger
Bilgodtgjørelse for yrkesreiser som fyller vilkårene for trekkfritak:
Utgiftsgodtgjørelse - kilometergodtgjørelse bil
Trekkpliktig: nei
Grunnlag arbeidsgiveravgift: nei
(Visma Lønn: a-meldingsnummer 4900)

Bilgodtgjørelse for reiser som ikke fyller vilkårene for trekkfritak:
Utgiftsgodtgjørelse - kilometergodtgjørelse bil
Trekkpliktig: ja
Grunnlag arbeidsgiveravgift: ja
(Visma Lønn: a-meldingsnummer 4901)

Bilgodtgjørelse for arbeidsreiser:
Kontantytelse - annet
Trekkpliktig: ja
Grunnlag arbeidsgiveravgift: ja
(Visma Lønn: a-meldingsnummer 1300)

Yrkesbil, fordelsbeskatning av privatkjøring, herunder arbeidsreiser:
Naturalytelse - yrkesbil tjenestlig behov kilometer
Trekkplikt: ja
Grunnlag arbeidsgiveravgift: ja
Tilleggsinformasjon: antall kilometer, bilens registreringsnummer
(Visma Lønn: a-meldingsnummer 2512)