avbryt
Viser resultater for 
Søk heller etter 
Mente du: 
Mine områder

Logg inn eller registrer en ny bruker

for å automatisk få tildelt relevante områder i Mine områder.

Jobb eller fri i jule og nyttårshøytiden? Hva med lønn og arbeidstid disse dagene?

av Sven Ivar Lønneid (Oppdatert ‎17-06-2021 08:38 av Sven Ivar Lønneid VISMA )

Mange ansatte har fri fra jobb i forbindelse med på høytidsdagene i jul og nyttårshelgen, mens andre må på jobb som vanlig. Spørsmålet mange av våre kunder lurer på i disse dager er hvordan dette påvirker lønn. Kan de som har fri trekkes i lønn for fridagene, og hva med de som er på jobb, har de krav på noe tillegg i lønn for å arbeide på hellig- høytidsdagene?

 

Lovbestemte helligdager

Lov om helligdager og helligdagsfred angir i §2 hvilke helligdager vi har i Norge. I forbindelse med jul og nyttår, anses 1 og 2 juledag samt 1 nyttårsdag som helligdag. I tillegg anses også søndager som helligdag. Julaften og nyttårsaften anses ikke som helligdager og vil dermed være ordinære arbeidsdager.

 

Arbeid på søndager før jul

Lov om helligdager og helligdagsfreden har i §5 regulerer dette med søndagsåpne butikker. I § 5 første ledd heter det «På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16.»

 

Videre i bestemmelsen angis det en del unntak fra denne hovedregelen. Virksomheter som har åpent på søndager, må også være klar over bestemmelsen i arbeidsmiljølovens §10-8 nr.4 som innebærer at en ansatt som utfører søndagsarbeid ikke kan pålegges arbeidstid på to påfølgende søndager.

 

Landsoverenskomsten mellom Virke/HK 2018-2020 har også regulert dette med «forskjøvet arbeidstid før jul», pkt 2.15. Her legges det opp til fleksible løsninger der det planlegges i god tid og slik arbeidstiden i perioden kan starte og slutte inntil 2 timer før og etter ordinær arbeidstid.

 

Arbeidsmiljøloven har ingen regler om spesielle lønnstillegg for å arbeide på søndager. Arbeidstid og eventuelle lønnstillegg er for mange avtalt i den lokale virksomheten eventuelt i tariffavtale. For eksempel har Landsoverenskomsten mellom Virke/HK regulert dette slik at arbeid på søndager skal godtgjøres med 100 % tillegg for heltidsansatte (§3.3 nr. 4).

 

For deltidsansatte vil arbeid på søndager før jul kunne innebære arbeid utover avtalt tid (merarbeid) som kan gi rett til godtgjørelse for kvelds-, natt- og helgearbeid samt overtidsbetaling etter egne tariffregulerte satser.

 

Jul- og nyttårsaften

Julaften er som nevnt en ordinær arbeidsdag. Det innebærer at virksomheten kan holde åpent og den ansatte må møte på arbeid som vanlig. Rett til fri på julaften vil for mange ansatte likevel følge av praksis, lokal avtale i virksomheten eller i tariffavtale. Foreligger det ingen slik praksis eller avtale, kan fri på julaften tas ut som en feriedag eller avspasering etter nærmere avtale mellom arbeidsgiver og den ansatte.  

 

Arbeidsmiljøloven § 10-10 (1) har en bestemmelse som i praksis gir de fleste rett til fri etter klokken 15: «Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 1500 til kl. 2200 dagen før neste virkedag.» Hvis arbeidstaker blir pålagt å arbeide etter kl. 15.00 på julaften må også vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt. Arbeid etter klokken 15.00 julaften vil mao. være forbudt hvis ikke «arbeidets art» gjør det nødvendig. «Arbeidets art» vil typisk gjøre det nødvendig hos sykehus, politi- og brannvesenet, men ikke kontorarbeid mm.  

 

Nyttårsaften regnes som en ordinær arbeidsdag, slik at virksomheten kan ha drift som vanlig og den ansatte må møte på arbeid som vanlig. Arbeidsmiljølovens §10-10 (1) innebærer likevel at det for de fleste yrker skal være arbeidsfri fra kl. 1800 nyttårsaften.

 

Mange arbeidsgivere har regulert arbeid på jul- og nyttårsaften i avtale på virksomheten eller i tariffavtale. I Landsoverenskomsten Virke/HK 2018-2020 er dette regulert slik:

2.17 (1) På jul-, nyttårs- og pinseaften slutter ordinær arbeidstid kl. 13.15. Dette regnes som hel dag og betales med ordinær lønn.

 

Romjula

Søndager og lovbestemte helge- og høytidsdager, det vil si 1. og 2. juledag, og 1. nyttårsdag, er helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfreden § 2.  

 

De fleste virksomheter holder stengt på helligdagene, slik at dette er fridager for de ansatte. I en del virksomheter gis det også fri fra jobb i romjula på de ordinære virkedagene. Uten slik avtale eller praksis benyttes også feriedager og opptjente avspaseringstimer som grunnlag for fri fra jobb.

For de som er pålagt å jobbe på helligdagene i romjula må vilkårene i arbeidsmiljølovens §10-10 om søndagsarbeid være oppfylt.

 

Ordinær lønn eller krav på ekstra godtgjørelse og tillegg?

Ansatte som arbeider på jul-, nyttårsaften eller i romjula har selvsagt krav på lønn, mens ansatte som har fri på helligdagene, som 1. og 2. juledag og 1. nyttårsdag i utgangspunktet ikke krav på lønn.

 

Det gjelder viktige unntak fra dette bl.a for ansatte som har avtalt månedslønn. Ved vurderingen av ansattes rett på lønn og tillegg for arbeid på bevegelige helligdager, er det viktig å skille på om den ansatte har avtalt månedslønn eller timelønn.

 

I de fleste arbeidsforhold er det avtalt en gjennomsnittlig månedslønn og arbeidstaker har da krav på sin faste månedslønn, uavhengig av hvor mange helligdager det er i den aktuelle måned. Arbeidsgiver har da risikoen for at bedriften holder stengt og at det derved ikke utføres arbeid disse dager. Den ansatte skal da ikke trekkes i lønn for bevegelige helligdager.

 

Der det er avtalt timelønn og bedriften holder stengt helligdagene, vil den ansatte som utgangspunkt ikke ha krav på lønn for fridagene. Dette kan likevel være annerledes der bedriften har en avtale og praksis, eller er tariffbundet med tariffavtale som sikrer også timelønnede lønn slike dager.

 

Innebærer arbeid på jul- nyttårsaften samt romjula at den ansatte arbeider overtid (9 timer/40 timer) så vil arbeidsmiljølovens alminnelig regler om overtidsarbeid komme til anvendelse, jf. §10-6. Det innebærer bl.a. at ansatte vil ha krav på minst 40 % tillegg til den lønn den ansatte har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden.

 

I tillegg er spørsmålet om krav på lønn og eventuelle tillegg regulert i en rekke tariffavtaler i norsk arbeidsliv. Typisk vil dette gi rett til kortere arbeidsdager og lønnstillegg for de som må møte på arbeid slike dager.