På våren er det mange røde dager på kalenderen og i den sammenheng får vi mange spørsmål knyttet til arbeidstakers rett på lønn for disse «fridagene».
Bevegelige helligdager og høytidsdager
Når det gjelder rett på lønn på bevegelige helligdager og høytidsdager, må man skille på høytidsdagene 1. og 17. mai i én gruppe, og de øvrige bevegelige helligdagene i en annen gruppe. Årsaken til dette er at man kun har lovfestet rett til betaling på 1. og 17. mai. Når det gjelder lønn på disse dagene er det regulert av «Lov om 1 .og 17. mai som høgtidsdager», og «Forskrift om lønn 1. og 17. mai».
Når det gjelder rett på lønn for de øvrige bevegelige helligdagene, vil dette avhenge av avtale.
Månedslønnede
Spørsmålene om rett til lønn på bevegelige helligdager og høytidsdager, vil først og fremst gjelde de som har timelønn.
De som har avtale om fast månedslønn vil som hovedregel ha avtale om fast lønn utbetalt hver måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager/fridager det er i hver enkelt måned. Har arbeidstaker slik avtale skal man heller ikke trekke de i lønn for bevegelige helligdager.
Lønn på 1. og 17. mai
Lovfestet rett til betaling på bevegelige helligdager og høytidsdager har man kun for 1. og 17. mai. Det er lov om 1. og 17. mai som regulerer lønn og rett til fri 1. og 17. mai. Det er også laget forskrift til lov om 1. og 17. mai, som inneholder egne regler om lønn for arbeid på disse dagene.
Hovedregelen er at arbeidstaker som ikke er på jobb disse dagene fordi bedriften holder stengt, har krav på full lønn, forutsatt at 1. og 17. mai ikke faller på søndag eller annen helgedag.
Det er således egne regler som gjelder disse dagene, annerledes enn for de andre bevegelige helligdagene. Når det gjelder lønn for de øvrige bevegelige helligdagene, er det ingen regler som pålegger arbeidsgiver å betale lønn.
Ansatt minst 30 dager
Krav på full lønn forutsetter at arbeidstaker har vært sammenhengende ansatt hos arbeidsgiver i minst 30 dager før den aktuelle høytidsdagen eller, dersom arbeidstaker har vært ansatt kortere, at arbeidet har en varighet på minst 30 dager.
Det er også et vilkår at den ansatte skulle ha vært på arbeid den aktuelle dagen, dersom man tenker seg at det ikke hadde vært en høytidsdag. F.eks en ansatt som jobber 40% stilling og jobber hver mandag og tirsdag. Dersom 17. mai faller på en tirsdag og bedriften holder stengt, vil vedkommende ha krav på betaling for denne dagen. Faller derimot 17. mai på en onsdag, ville dette ikke vært arbeidsdag for den ansatte og vedkommende vil ikke ha krav på betaling.
Ansatte som jobber
Ansatte som faktisk jobber 1. og/eller 17. mai, skal selvsagt ha betalt for den tid vedkommende jobber, og har i tillegg krav på samme lønnstillegg som vedkommende måtte ha krav på etter avtale eller regulativ for arbeid på søndager. Foreligger ikke slik avtale, skal det gis et tillegg på minst 50 % til sin vanlige lønn, jf. lov om 1. og 17. mai § 3.
Konsekvens av fravær
Arbeidstaker taper retten til full lønn 1. og 17. mai hvis man uten samtykke fra arbeidsgiver forsømmer sitt arbeid siste virkedag før eller første virkedag etter slik høytidsdag. Dette gjelder likevel ikke om arbeidstakeren ved legeerklæring godtgjør at fraværet skyldes sykdom, arbeidstaker har hatt ferie, plikt til å ivareta offentlig verv eller annen tvingende grunn, jf. forskrift om lønn 1. og 17. mai pkt. VI.
Har arbeidstakeren krav på sykepenger for 1. eller 17. mai, kommer disse til fradrag i lønnen.
Avtaler om lønn på øvrige bevegelige helligdager
Tariffavtaler eller andre avtaler vil ofte ha bestemmelser vedrørende betaling av lønn også for øvrige helligdager.
Fagkonferansen våren 2023
På vårens fagkonferanse vil du blant annet lære mer om hva som er nytt innen lønn og personal, hvordan feriepenger skal utbetales, om det kan utbetales forskudd på feriepenger, og hvordan arbeidstakers fravær kan påvirke feriepengeutbetalingen?
Du kan lese mer om agendaen og melde deg på her.
Visma Danmark
Visma Finland
Visma Latvia
Visma Nederland
Visma Norge
Visma Sverige
Visma Developers & Partners
Visma Latin-Amerika