Må alle ta ut full ferie hvert år?

[#1]

Ferie skal avvikles hvert år

I norsk arbeidsliv er hovedregelen slik at arbeidsgiver har plikt til å påse at arbeidstaker avvikler full ferie etter ferieloven, jf §5 nr 1 og 2. Feriefritid etter ferieloven utgjør 4 uker + 1 dag  og 5 uker og 1 dag for de over 60 år. 

Konsekvensen av hovedregelen er da at arbeidstaker som hovedregel ikke kan nekte å avvikle nevnte feriedager. 

Arbeidstaker “uten full opptjening”

Ferieloven åpner likevel for at enkelte ansatte kan motsette seg å avvikle full ferie, jf. ferielovens §5 nr.5. Denne retten til å motsette seg ferieavvikling gjelder kun de ansatte som ikke har såkalt “full opptjening” av feriepenger. “Ikke full opptjening” skal forståes slik at feriepengene de har opptjent ikke dekker lønnsbortfallet under ferien. Disse arbeidstakerne må ikke ta ut mer ferie enn de har opptjent feriepenger til. En ansatt som ikke har opptjent feriepenger i 2020, kan mao. som hovedregel motsette seg å avvikle lovbestemt ferie i sin helhet i 2021. Med bakgrunn i Coronasituasjonen vil mange ansatte i norske virksomheter oppleve nettopp dette i 2021.  

Det er viktig å poengtere at det er den ansatte selv som må “motsette seg” ferieavvikling. Retten til å motsette seg ferie er mao. ikke noe arbeidsgiver kan eller må initiere utfra eget initiativ.  

Typiske situasjoner som kan innebære “manglende opptjening”

Det kan være mange grunner til at en ansatt har ingen eller lite opptjening av feriepenger. Typiske situasjoner (ikke uttømmende) kan være at man har vært permittert deler av året, vært i foreldrepermisjon eller langtidssykemeldt.  Andre er kanskje ferdig med utdanning og er ny i arbeidslivet eller vært i permisjon i forbindelse med militærtjeneste. Noen har kanskje tidligere jobbet deltid og nå økt sin stillingsprosent i samme firma, mens andre har byttet arbeidsgiver og fått lønnsøkning i ny jobb. 

Ved skifte av arbeidsgiver i opptjeningsåret kan det også forekomme at arbeidstaker går opp i lønn. I slike tilfelle er det viktig å merke seg at arbeidstaker må avvikle så mange feriedager som man har opptjent feriepenger til. I dette “regnestykke”, ser man på opptjente feriepenger både fra nåværende og tidligere arbeidsgiver. Det er den ansatte selv som må sørge for dokumentasjonen som viser opptjente feriepenger fra tidligere arbeidsgiver. Ny arbeidsgiver er mao. ikke pålagt noen selvstendig undersøkelsesplikt om dette.

Enkelte 60 åringer i arbeidslivet vil kunne oppleve at de har manglende feriepengeopptjening i forhold til den ekstra ferieuken. Dette skyldes ferielovens begrensningen i feriepengeopptjening for den ekstra ferieuken, jf. ferielovens §10 nr.3.  Bestemmelsen setter en begrensning i feriepengeopptjeningen for den ekstra ferieuken på 6 ganger grunnbeløpet i folketrygdloven. Har den ansatte inntekt over 6 G og ikke avtale om full opptjening med arbeidsgiver, så vil de ekstra feriepengene (2,3%) ikke dekke lønnsbortfallet fullt ut. I disse tilfellene vil dermed den ansatte motsette seg å ta ut deler av den ekstra ferieuken. 

Hvordan regne ut antall feriedager den ansatte kan motsette seg å avvikle?

Ferieloven åpner for å motsette seg ferieavvikling “i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet”. Det legges mao opp til en sammenligning av totalt opptjente feriepenger i opptjeningsåret opp mot brutto lønn i ferieukene. Det er da kun for differansen den ansatte da kan motsette seg ferieavvikling. 

Ferieloven har ingen ytterligere regler for hvordan dette faktisk skal beregnes. En måte å beregne dette på kan da være å ta å dele feriepengene på den ansattes dagslønn i ferieperioden. 

Fellesferie

Ferielovens §5 nr.5 tredje punktum innebærer et unntak fra retten den ansatte har til å motsette seg ferieavvikling. Bestemmelsen innebærer at arbeidsgiver også kan pålegge en ansatt med manglende opptjening av feriepenger, å avvikle feriedager i forbindelse med at virksomheten innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling. (Fellesferie).

Bestemmelsen kommer til anvendelse i virksomhetens ordinære “fellesferie” på sommer`n og i andre perioder hvor driften helt eller delvis innstilles som f.eks jul-påske,høst og vinterferie. 

Det er ikke noe krav om at hele virksomheten innstilles, bestemmelsen kan også anvendes når en avdeling eller deler av driften stanser. Det er imidlertid et vilkår at de aktuelle arbeidstakerne blir berørt av stansen. 

Avtalefestede feriedager

I utgangspunktet gjelder jo ikke ferielovens bestemmelser direkte for disse ekstra feriedagene vi har avtalt i tariffavtaler eller i en lokal avtale i den enkelte bedrift. Dette innebærer bl.a en større frihet til selv å regulere hvilke regler som skal gjelde for disse feriedagene. 

Mange tariffavtaler (KS, Statens tjenestemenn, LO-NHO) har regulert dette slik at man legger opp til samme ordning som etter ferieloven §5 nr.5. Det vil si at arbeidstaker kan si nei til å ta ut de tariffestede feriedagene der vedkommende har manglende feriepengeopptjening, bortsett fra i fellesferie situasjonene.

Også unntaket om fellesferie følges i de fleste tariffavtaler.

Feriepengeutbetaling for ansatte uten full opptjening

For ansatte uten full opptjening av feriepenger følger det av hovedregelen i ferieloven §11 at arbeidsgiver skal utbetale feriepenger, tilsvarende det antall feriedager som avvikles. Fristen for utbetaling av feriepenger er siste ordinære lønnskjøring før ferien starter. 

Vi anbefaler i utgangspunktet at arbeidsgiver avklarer med den ansatte i forbindelse med ferieplanlegging om den ansatte skal ha full ferie eller vil motsette seg ferieavvikling etter §5 nr. 5. Vi anbefaler arbeidsgiver å følge ferielovens regler og ikke praksisen for månedslønnede med å utbetale alle feriepenger i juni uavhengig av ferieavvikling samtidig med at det gjennomføres fullt ferietrekk for alle feriedagene.

Se brukertips for mer om utbetaling av feriepenger:

Visma.net payroll

Visma Lønn

Huldt&Lillevik