Nye regler foreslått - sykepenger og omsorgspenger

[#1]

Fredag i uke 43 la Arbeids- og inkluderingsdepartementet i Prop. 7 L (2022–2023) frem forslag til endringer i folketrygdloven kapittel 8, (sykepenger) og 9, (omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger), og arbeidsmiljøloven § 12-9.

Sykepenger

I reglene om sykepenger foreslås det at det skal gis en unntaksmulighet fra arbeidstakers plikt til å sende legeerklæring til arbeidsgiver innen 14 dager etter at arbeidsgiver kan kreve slik erklæring. Unntaket vil være aktuelt der sykdommen eller skaden gjør at arbeidstaker ikke har hatt mulighet til å sende legeerklæringen til arbeidsgiver. Det vil også kunne være aktuelt der det er grunner utover sykdommen eller skaden som fører til at det ikke er mulig for arbeidstakeren å sende legeerklæringen.

I tillegg til denne endringen, som kun gjelder arbeidstakere, så foreslås det endringer i beregningsreglene for de som har en kombinasjon av inntekt som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og/eller frilanser, samt en presisering i de generelle reglene for sykepenger når det gjelder de som mottar dagpenger. Disse endringene innebærer kort fortalt:

• Endre reglene for beregning av sykepenger til medlemmer med inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende. Sykepengegrunnlaget for inntekten som arbeidstaker skal fastsettes også ut fra reglene i folketrygdloven § 8-30. Det innebærer at månedsinntekten beregnet etter § 8-28 skal sammenlignes mot inntekt rapportert til a-ordningen de siste tolv måneder. Dersom avviket er større enn 25 prosent, skal man skjønnsfastsette sykepengegrunnlaget
• Presisere at beregning av frilansinntekt skal gjøres etter reglene som gjelder for arbeidstakere også for personer som har inntekt både som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og som frilanser
• Presisere at de generelle reglene, blant annet kravet om å ha vært i arbeid i minst fire uker forut for arbeidsuførhet, også skal gjelder for rett til sykepenger for de som mottar dagpenger

Omsorgspenger

Det foreslås en rekke endringer og presiseringer i reglene om omsorgspenger. Disse knytter seg til kronisk, langvarig sykt eller funksjonshemmet barn, aleneomsorg for barn, dokumentasjon, og uttak av omsorgspenger på deler av en dag. De foreslåtte endringene vil til dels forenkler kontakt med Arbeids- og velferdsetaten og til dels gi omsorgspersoner bedre rettigheter.

Her er oversikt over de foreslåtte endringene:

Kronisk, langvarig sykt eller funksjonshemmet barn

• Gi omsorgspersoner til barn med langvarig sykdom rett til omsorgspenger fram til barnet fyller 18 år. Dette er i dag begrenset til omsorgspersoner til kronisk syke og funksjonshemmede barn
• Gi rett til ti ekstra dager med omsorgspenger per år ved langvarig sykdom. Dette gjelder i dag ved kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse
• For å få utvidet rett kreves det at Arbeids- og velferdsetaten både har fattet vedtak hvor det godtas at barnet er kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet, og at dette fører til markert høyere risiko for fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet
• Omsorgspenger til arbeidstakere som bare har omsorg for et langvarig sykt barn over 12 år skal refunderes fullt ut. Det kreves i dag at barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet
• Frilansere og selvstendig næringsdrivende som bare har omsorg for et langvarig sykt barn over 12 år skal få rett til omsorgspenger fra og med første fraværsdag. Det kreves i dag at barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet
• Forskrift 25. mars 1997 nr. 263 om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-6 andre ledd oppheves, og erstattes med en tydeligere regulering i § 9-6 andre og fjerde ledd.

Alene om omsorgen

• Arbeidstakeren regnes for å være alene om omsorgen for et barn også hvis den andre av barnets foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet. Her foreslås det å presisere i lovteksten at dette også gjelder i de situasjonene der den andre forelderen er i fengsel eller avtjener verneplikt. I praksis anses seks måneder eller mer som «lang tid»
• Når en av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene fordeles mellom foreldrene etter avtale, uavhengig av ev. samværsavtale. Samværsavtalen trenger ikke å være en god indikator på behovet for omsorgspengedager, og man ser derfor behov for å endre dagens regel
• Foreldre skal ikke lenger sende skriftlig erklæring til Arbeids- og velferdsetaten om samværsfordelingen

Omsorgspenger - deler av en dag

Arbeidsgiver får plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis rett å ta ut omsorgspenger for kortere perioder enn hele arbeidsdager.

Dokumentasjon - NAV

Det særlige dokumentasjonskravet for de første tre kalenderdagene i hvert enkelt fraværstilfelle fjernes for arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende som mottar omsorgspenger fra Arbeids- og velferdsetaten.

Pleiepenger

Ved pleiepenger som er regulert i folketrygdloven kap. 9, foreslås det at to personer kan ta ut pleiepenger samtidig ved pleie i hjemmet av nærstående i livets sluttfase. Det legges også frem et forslag om at samme legeerklæring skal kunne legges til grunn for alle som pleier en nærstående i hjemmet i livets sluttfase.

Opplæringspenger

Det foreslås en endring av folketrygdloven § 9-14, slik at det blir tydeliggjort at de som har rett til opplæringspenger er personer som trenger nødvendig opplæring for å kunne ta seg av og behandle et barn med langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelse. Formålet med endringen er å klargjøre at det ikke kun er barnets foreldre som vil kunne ha rett til opplæringspenger, men at også andre som har en rolle i omsorgen for barnet vil kunne ha rett til denne stønaden.

Arbeidsmiljøloven

Det foreslås å presisere i arbeidsmiljøloven § 12-9, sjette ledd, at en omsorgsperson anses alene om omsorgen også når den andre av barnets foreldre er i fengsel eller avtjener verneplikt. Her, på samme måte som i folketrygdloven § 9-6, likestilles slike situasjoner med at den andre forelderen ikke kan ha omsorg for barnet fordi den har nedsatt funksjonsevne, er innlagt i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.

Du kan lese mer om de foreslått endringene på nettsidene til regjeringen.

Flere endringer i arbeidsmiljøloven

Har du fått med deg de andre forslagene om endringer i arbeidsmiljøloven? De kan du lese mer om her.