Vinterferiejuss

[#1]

Det klare utgangspunktet er at arbeidsgiver er pliktig til å påse at de ansatte avvikler ferien sin hvert år. Videre har den ansatte ikke bare en rett til å ta ferie, men også en plikt. 

Krav på feriedager i vinterferieuken?

Det er ingen særregler for “vinterferie” i ferieloven, slik at de alminnelige reglene om feriefastsetting gjelder. Utgangspunktet er da at arbeidsgiver i kraft av styringsretten og i henhold til ferieloven kan fastsette tidspunktet for de ansattes ferieavvikling. En ansatt har med andre ord ikke noen særskilt rett eller krav på feriedager i vinterferieuken etter ferielovens regler. Det gjelder et unntak fra dette for arbeidstakere over 60 år, som selv bestemmer tiden for fastsettelse av de ekstra feriedagene grunnet alder. Vår erfaring tilsier at de fleste arbeidsgivere forsøker så langt det er mulig å innvilge feriedager i vinterferien der ansatte ønsker dette.

 

Drøft fastsettelse av vinterferie i god tid før ferien!

Ferieloven har regler vedrørende drøfting og underretning av ferie.  

Når det gjelder drøfting av ferien, så skal arbeidsgiver i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid, jfr ferieloven § 6 (1). Begrepet ”i god tid” er et skjønnsmessig begrep og inneholder ikke noen klar frist for når drøftingene senest må gjennomføres. Likevel må drøftingene gjennomføres så tidlig at det er mulig for arbeidstaker å påvirke plasseringen av ferien.

I praksis vil ofte ønske om vinterferie fremsettes av de ansatte, og arbeidsgiver bør da ta stilling til dette “i god tid” før en eventuell vinterferie starter.

Les mer om fastsettelse av ferie her.

Endring av fastsatt vinterferie 

En problemstilling som kan være aktuell i forbindelse med vinterferie er der arbeidsgiver innvilger vinterferie til ansatte, men så viser det seg når vinterferien nærmer seg at det ikke er tilstrekkelig antall ansatte på jobb til å ivareta en forsvarlig drift i vinterferieuken. Dette kan for eksempel skyldes sykefravær eller andre forhold som innebærer fravær hos de ansatte som opprinnelig skulle være på arbeid i vinterferieuken. Spørsmålet er da om arbeidsgiver i en slik situasjon kan endre en allerede fastsatt ferie hos en eller flere av de ansatte. 

 

Bundet av fastsatt og varslet ferie

Som hovedregel skal ikke arbeidsgiver ensidig kunne endre allerede fastsatt og varslet ferie. I utgangspunktet er altså arbeidsgiver og arbeidstaker bundet av en avtale om når ferien skal avvikles. Dette er en naturlig regel, idet en arbeidstaker som har mottatt underretning om ferieavvikling normalt raskt vil innrette seg etter dette, for eksempel ved å bestille seg ferietur.

 

Vilkår for å endre en fastsatt og varslet ferie

Uforutsette omstendigheter kan imidlertid gjøre det nødvendig å endre allerede fastsatt ferie som en arbeidstaker har fått underretning om. Hvis partene er enige om å endre ferietidspunktet, er det selvfølgelig ingenting i veien for å gjøre det. 

Der arbeidstaker har mottatt underretning om ferietidspunkt og ikke er enig i arbeidsgivers ønske om endring, vil ferieloven § 6 (3) likevel gi arbeidsgiver en ensidig endringsadgang forutsatt at nærmere bestemte vilkår er oppfylt.  

Som utgangspunkt er det et vilkår for rett til ensidig endring av fastsatt ferie at en slik endring er nødvendig for virksomheten. Ferieloven § 6 (3) krever at det foreligger en «uforutsett hending», det vil si en situasjon som arbeidsgiver ikke kan forventes å ha hatt oversikt over da den opprinnelige ferien ble fastsatt. Man må her legge til grunn hva en normalt forutseende arbeidsgiver i samme situasjon ville ha forutsett.

Det er videre en forutsetning etter ferieloven § 6 (3) at avvikling av den fastsatte ferien på grunn av ovennevnte uforutsette hending vil medfører «vesentlige driftsproblemer» for bedriften. Et driftsproblem vil være noe som forstyrrer den normale aktiviteten i bedriften. Kravet til at det må være snakk om et «vesentlig» driftsproblem innebærer at ikke ethvert driftsproblem medfører en adgang til å endre den fastsatte ferien. Det er normalt et vilkår at driftsproblemet er av et visst omfang, og at det vil kunne få temmelig alvorlige følger for bedriften ikke å endre ferien.

Det stilles videre i bestemmelsen et vilkår om at det «ikke er mulig å skaffe stedfortreder» for den arbeidstakeren som skulle ha avviklet sin ferie. Arbeidsgiver vil ha en omfattende undersøkelsesplikt når det gjelder å forsøke å finne en mulig stedfortreder, og arbeidsgiver er forpliktet til å søke en slik stedfortreder både innad i virksomheten og utenfor virksomheten. Arbeidsgivers plikt til å forsøke å skaffe en stedfortreder vil normalt også bli mer omfattende jo nærmere det oppsatte ferietidspunktet man finner å måtte flytte på ferien.

 

Drøfte

Ferieloven § 6 (3) annet ledd slår fast at arbeidsgiver har plikt til å drøfte spørsmålet om endring av ferien med arbeidstakeren. En slik drøfting skal skje før en eventuell endring besluttes. Arbeidstaker har videre rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt under denne drøftingen. Det følger også direkte av lovteksten at arbeidstaker, under ovennevnte drøfting, plikter å opplyse arbeidsgiver om eventuelle merutgifter som arbeidstaker vil kunne få som følge av en endring av ferien, og som han dermed vil kreve erstattet av arbeidsgiver.

 

Erstatning

Hovedregelen er at arbeidstaker er bundet av arbeidsgivers beslutning om å endre den fastsatte ferien. I henhold til ferieloven § 6 (3) tredje ledd kan en arbeidstaker på visse vilkår kreve erstatning av arbeidsgiver når fastsatt ferie endres. 

Utgangspunktet er da at arbeidstaker skal stilles økonomisk som om den opprinnelige feriefastsettelsen aldri hadde funnet sted.

Det følger av lovteksten at det er «dokumenterte merutgifter» som kan kreves erstattet.

Med «merutgifter» menes at det arbeidstaker kan kreve erstattet er alle de utgifter man har hatt på grunn av den opprinnelige feriefastsettelsen som man, på grunn av endringen, nå ikke kan nyte godt av. Typiske eksempler på merutgifter som man vil kunne kreve erstattet er avbestillingsgebyr og tap av verdien av flybilletter som man ikke kan benytte senere. Typiske merutgifter vil det også være hvis man, på grunn av ferieomleggingen, får større utgifter i forbindelse med en planlagt feriereise enn man ellers ville fått, for eksempel at man da må reise i høysesong og ikke, som opprinnelig planlagt, i lavsesong.

Av bevismessige hensyn krever ferieloven at eventuelle merutgifter skal dokumenteres. I kravet til dokumentasjon ligger det at arbeidsgiver vil kunne kreve fremlagt skriftlig dokumentasjon, og at eventuelle merutgifter som ikke kan dokumenteres, heller ikke kan kreves erstattet.

Videre inneholder ferielovens § 9 særlige regler for endring av fastsatt ferie i forbindelse med sykdom og permisjon.