Innberetter du riktig skattefordel på mobiltelefon og bredbånd?

[#1]

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.

Fri telefon er en av de mest benyttede naturalytelsene i arbeidsforhold. Måten arbeidsgiver dekker kostnadene på har betydning for hvordan fordelen beskattes.

Modeller for fastsetting av skattepliktig fordel

Arbeidsgivers dekning av ansattes telefonabonnement omfattes av reglene om elektronisk kommunikasjon (ek-tjeneste). Reglene omfatter også dekning av fasttelefon hjemme, bredbånd og IP-telefon.

Dekker arbeidsgiver den ansattes tilgang til tjenestene, er maksimal skattepliktig fordel begrenset til et sjablongbeløp hvert år. Maksimal skattepliktig fordel for ett år er 4.392 kroner. Dette gjelder uavhengig av hvor mange tjenester den ansatte får dekket. Du skal ikke ta hensyn til hvilken skattemessig fordel som er beregnet på ek-tjeneste hos andre arbeidsgivere.

Skattepliktig fordel den enkelte måned avhenger av hvordan arbeidsgiver dekker tilgangen til tjenestene.

En forutsetning for å kunne bruke reglene er at den ansatte har tjenstlig behov og at han har tilgang til privat bruk av tjenesten utenfor ordinær arbeidssituasjon.

Naturalytelse

Hvis abonnementet står i arbeidsgivers navn, er skattepliktig fordel for den ansatte 366 kroner for hver måned han har tilgang til å bruke abonnementet. Fordelen er uavhengig av faktisk bruk, og det spiller derfor ingen rolle om den ansatte ringer mye eller lite. Det er også uten betydning om arbeidsgiver dekker hele regningen eller om den ansatte må dekke noe selv. Skattepliktig fordel er uansett 366 kroner hver måned. I a-meldingen rapporteres dette som “naturalytelse-elektronisk kommunikasjon”.

Eksempel naturalytelse: Arne, Per og Jan har avtalt med sine arbeidsgivere at de skal få dekket sine utgifter til bruk av mobiltelefon. Abonnementene står i arbeidsgivers navn. Jan har i sin avtale at arbeidsgiver trekker i lønn hvis regningen overstiger 200 kroner pr mnd. I juni er Arne sin telefonregning på 1.454  kroner, mens Per sin telefonregning er på 199 kroner. Jan har ringt for 299 kroner, arbeidsgiver har betalt regningen, men trukket ham 99 kroner ihht. avtale.

Ansatt	Mobilfaktura i juni	Skattepliktig fordel i juni	Rapportering i a-meldingen
Arne	1.454 kroner	366 kroner	“naturalytelse- elektronisk kommunikasjon”
Per	199 kroner	366 kroner	“naturalytelse-elektronisk kommunikasjon”
Jan	299 kroner (99 kroner er trukket i lønn)	366 kroner	“naturalytelse-elektronisk kommunikasjon”

Utgiftsgodtgjørelse

Refunderer arbeidsgiver kostnadene til fri telefon etter bilag, er skattepliktig fordel det faktiske refunderte beløpet den enkelte måned begrenset oppad til 4.392 kroner per år. Faktisk forbruk har med denne modellen betydning for skattepliktig fordel den enkelte måned inntil maksimal skattepliktig fordel nås. I a-meldingen rapporteres refusjonen som “utgiftsgodtgjørelse-elektronisk kommunikasjon”.

Eksempel utgiftsgodtgjørelse: Anne og Turid har avtalt med sin arbeidsgiver at de skal få refundert sine utgifter til mobilabonnement av arbeidsgiver. I juni er Anne sin telefonregning på 599 kroner, mens Turid sin telefonregning er på 249 kroner. De har ikke nådd maksimal skattepliktig fordel ennå. Bente har pr mai fått refundert 4.000 kroner. I juni får hun refundert 1000 kroner. Hun passerer i juni grensen på 4.392 kroner.

Eksempel:

Ansatt	Mobilfaktura i juni	Skattepliktig fordel i juni	Rapportering i a-meldingen
Anne	599 kroner	599 kroner	“utgiftsgodtgjørelse- elektronisk kommunikasjon”
Turid	249 kroner	249 kroner	“utgiftsgodtgjørelse-elektronisk kommunikasjon”
Bente	1.000 kroner	392 kroner	“utgiftsgodtgjørelse-elektronisk kommunikasjon”

Beskatning av elektronisk kommunikasjon stanser altså når dekningen når 4.392 kroner.

Hva hvis en ansatt har begge deler? Blandingsmodell

Ikke sjelden er det slik at ansatte har en EK-tjeneste som naturalytelse, og en som utgiftsgodtgjørelse. Et eksempel på dette er hvis den ansatte har fri mobiltelefon hvor abonnementet står i arbeidsgivers navn, mens arbeidsgivers dekning av bredbånd hjemme dekkes etter bilag. Hva gjør du da?

Ved kombinasjon beskattes 366 kroner som naturalytelse, pluss det faktisk refunderte beløpet som utgiftsgodtgjørelse, hver måned inntil dekningen samlet når 4.392 kroner i løpet av året.  

Eksempel blandingsmodell: Jonas og Trine har begge avtalt med arbeidsgiver at de skal få benytte arbeidsgivers mobilabonnement og få refundert kostnader til bredbånd hjemme.

Mobilabonnement står i arbeidsgivers navn. Bredbåndsabonnementet står i ansatt sitt navn, og utgiftene refunderes over lønn. Jonas har ringt for 599 kroner i mars og har bredbånd som koster 899 kroner  per måned. Trine har ringt for 249 kroner og har et bredbånd som koster 699 kroner per måned. Ingen har nådd maksimal skattepliktig fordel ennå.

Ansatt	Mobilfaktura i mars	Bredbånd faktura i mars	Skattepliktig fordel i mars	Rapportering i a-meldingen
Jonas	599 kroner	899 kroner	366 kroner + 899 kroner	“naturalytelse-elektronisk kommunikasjon” “utgiftsgodtgjørelse- elektronisk kommunikasjon”
Trine	249 kroner	699 kroner	366 kroner + 699 kroner	“naturalytelse-elektronisk kommunikasjon” “Utgiftsgodtgjørelse- elektronisk kommunikasjon”

Mange opplever det som tungvint å måtte legge inn refusjonen hver måned. Hvorfor kan man ikke i denne situasjonen kun legge inn 366 kroner pr måned siden dette uansett vil bli 4.392 kroner  i løpet av ett år?

Å utelate refusjonen fra rapportering er ikke i tråd med regelverket for beskatning av elektronisk kommunikasjon. Videre vil man nå maksimal skattepliktig fordel tidligere i året ved å gjøre det på den måten regelverket foreskriver. Både forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift vil være innbetalt tidligere i året. Størst betydning har dette hvis den ansatte slutter i løpet av året.

Telefongodtgjørelse uten bilag

Noen arbeidsgivere utbetaler en telefongodtgjørelse til sine ansatte for å dekke de utgifter den ansatte har til telefonutgiftene på jobben. Utbetales slike godtgjørelser over lønn, uten at det leveres bilag, vil ikke ordningen være omfattet av reglene om elektronisk kommunikasjon. Velges denne måten å dekke telefonutgifter på, vil hele dekningen derfor være skattepliktig uten at fordelen begrenses hvis den overstiger 4.392 kroner. Innberettes som “kontantytelse-annet” i a-meldingen.