Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Det ble gitt nye regler for verdsettelse av fordel ved privat bruk av yrkesbiler med virkning fra og med 2016. Med yrkesbil menes varebiler klasse 2 (grønne skilt) og lastebiler med totalvekt under 7 501 kg. Det er et vilkår for å kunne benytte de særskilte reglene for yrkesbiler istedenfor sjablongreglene for firmabil, at det foreligger tjenstlig behov for en slik bil.   Hovedregel - sjablongbeskatning med bunnfradrag Den private fordelen ved bruk av yrkesbiler verdsettes etter sjablongmetoden for ordinære firmabiler. Yrkesbiler er i mindre grad egnet til privat bruk enn ordinære firmabiler. Det gis derfor en reduksjonen i listeprisen med 50 %, begrenset oppad til kr 150 000 for yrkesbiler. Reduksjonen for yrkesbiler gjelder ikke el-biler som allerede har redusert listeprisen etter reglene for elbiler.   Individuell verdsettelse som alternativ til sjablongbeskatning Istedenfor sjablongmodellen kan verdsettelse av den private fordelen gjøres basert på faktisk bruk (kilometersats).   Det forutsetter at det føres en elektronisk kjørebok som administreres av arbeidsgiver. Den elektronisk kjøreboken skal dokumentere total kjørelengde samt total lengde for yrkeskjøring. Differansen utgjør antall kilometer bilen er benyttet privat. Muligheten for å fastsette fordel etter kilometersats gjelder for all privatkjøring, og ikke bare reiser til og fra jobb.   For 2020 er satsen for beregning av privat fordel basert på faktisk privat bruk kr 3,40 pr. km, uansett kjørelengde.   Valget mellom sjablong og faktisk bruk For arbeidsgiver vil sjablongmetoden være den enkleste løsningen. Velger arbeidsgiver verdsettelse basert på elektronisk kjørebok, vil installasjon av kjørebok også medføre en ekstra kostnad.   Denne kostnaden kan arbeidsgiver “spare inn” ved at den skattemessige fordelen verdsatt etter kilometersats blir vesentlig lavere enn etter sjablongmetoden. Dette medfører at arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget også blir lavere.   “Hva lønner seg?” - Eksempler Eksempel 1: Varebil klasse 2 med listepris kr 290 000 2020 modell Ansatt kjører totalt 22 000 km. Yrkeskjøring iflg elektronisk kjørebok er 19 000 km. Privat kjøring blir differansen, altså 3 000 km.   Skatte- og avgiftspliktig fordel etter sjablongmetoden i inntektsåret: Kr 290 000 - kr 145 000 = kr 145 000 x 30 % → kr 43 500 Arbeidsgiveravgift i sone I utgjør kr 6 134   Skatte- og avgiftspliktig fordel etter kilometer-metoden 3 000 km x kr 3,40 → kr 10 200 Arbeidsgiveravgift i sone I utgjør kr 1 438   En besparelse i arbeidsgiveravgiften i dette eksempelet på kr 4 696 “Skjæringspunktet” i dette eksempelet: kr 43 500 / kr 3,40 pr km → 12 794 privat kjørte km   Eksempel 2: Varebil klasse 2 med listepris kr 380 000 2020 modell Ansatt kjører totalt 22 000 km. Yrkeskjøring iflg elektronisk kjørebok er 19 000 km. Privat kjøring blir differansen, altså 3 000 km.   Skatte- og avgiftspliktig fordel etter sjablongmetoden i inntektsåret: Kr 380 000 - kr 150 000 = kr 230 000 x 30 % → kr 69 000 Arbeidsgiveravgift i sone I utgjør kr 9 729   Skatte- og avgiftspliktig fordel etter kilometer-metoden 3 000 km x kr 3,40 → kr 10 200 Arbeidsgiveravgift i sone I utgjør kr 1 438   En besparelse i arbeidsgiveravgiften i dette eksempelet på kr 8 291 “Skjæringspunktet” i dette eksempelet: kr 69 000 / kr 3,40 pr km → 20 294 privat kjørte   Som vi ser av eksemplene over vil det ved lite privat kjøring være en økonomisk fordel i form av lavere skatt for ansatt og mindre arbeidsgiveravgift for bedriften å benytte kilometer-metoden i stedet for sjablongmetoden. Velger arbeidsgiver å benytte sjablongmetoden, spares kostnader til installasjon av elektronisk kjørebok. I tillegg er det også tidsbesparende for lønningskontoret, da sjablong-fordelen ligger som faste opplysninger i lønnssystemet hver måned. Den skattepliktige fordelen når sjablong-metoden benyttes er altså den samme uavhengig av hvor mye eller lite den ansatte har brukt bilen privat. Da er det bare å finne fram kalkulatoren og beregne hva som lønner seg for din bedrift.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Ordningen med lønnskompensasjon ble gjort gjeldende fra 20 mars 2020 og opphørte pr. 01.september 2020. Tema i denne artikkelen er derfor ikke gjeldende etter 01.09.20.   Ordningen som sikrer permitterte full lønn i 20 dager, skal være på plass i første halvdel av juni.   Pengene for de aller fleste være på konto to-tre dager etter at ordningen er på plass.   Det forutsetter imidlertid at arbeidsgiverne fyller inn nødvendig informasjon når ordningen er klar. Det er nemlig gjort en endring mot hvordan den egentlig var tenkt:   Permitterte skal ikke behøve å søke selv. Isteden skal Nav hente inn opplysninger fra arbeidsgiverne og betale ut penger basert på dette.   Foreløpig er det ikke gitt informasjon om hvordan arbeidsgiver skal gi opplysningene.   Her finner du mer informasjon på NAV sine sider. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Skattedirektoratet har lagt ut informasjon om utbetaling av feriepenger og redusert arbeidsgiveravgift i 3. termin: Ferielovens utgangspunkt er at feriepenger skal utbetales når ferien avvikles, jf. ferieloven § 11. Mange arbeidsgivere avregner likevel feriepengene samlet i mai eller juni og trekker arbeidstakeren i lønn for alle feriedagene slik at de kan utbetale vanlig lønn resten av året. En slik praksis er vurdert å være innenfor loven dersom ferietrekket foretas samtidig med at feriepengene utbetales, slik at feriepengene kan benyttes til ferieformål når ferien faktisk tas, jf. formålsbestemmelsen i § 1.   Arbeidsgivere kan flytte samlet avregning av feriepenger til 3. termin (mai eller juni) for å få redusert arbeidsgiveravgiften med 4 pst., hvis det er i tråd med de avtaler virksomheten er bundet av. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke velge å bare flytte utbetalingen av feriepengene, uten å samtidig flytte lønnstrekket.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for juli og august er fastsatt til 2,2 %.   Rentesatsen er dermed redusert fra 2,6 % i mai og juni.   Normrente for september og oktober fastsettes i begynnelsen juli.   Periode i 2020 Sats Januar - februar 2,6 prosent Mars - april 2,6 prosent Mai - juni 2,6 prosent Juli - august 2,2 prosent September - oktober fastsettes i juli November - desember fastsettes i september ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   De nye reglene for beskatning av personalbilletter, til f eks bussjåfører og togpersonell har nå blitt utsatt for fjerde gang. Forrige utsettelse var til 1. juli 2020.   Nå er gjennomføringen av regelendringen for beskatning av personalbilletter nok en gang utsatt.   Denne gangen til januar 2021.   Kilde: Lovdata ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   For å få krav på dette, må arbeidstaker jevnlig og som en betydelig del av sitt arbeid jobbe ved dataskjerm. Hva er egentlig en dataskjerm? Det vil alltid måtte foretas en konkret vurdering av om arbeidstaker har slikt arbeid foran skjerm som utløser retten til databriller.   Hva en dataskjerm er Arbeidstilsynet definerer i dag en dataskjerm som en større frittstående skjerm som er koblet til en datamaskin. Dette kan f.eks også være et moderne kasseapparat. De skriver også i sin veileder at det avgjørende er størrelsen på skjermen og at arbeidet stort sett går på å utføre arbeidet foran skjermen, og ikke hva slags programvare datamaskinen benytter. Små skjermer, slik som f.eks. mobiltelefon eller Ipad, vil ifølge Arbeidstilsynet ikke regnes som dataskjerm.   Arbeidstilsynet presiserte i mars 2017 at butikkansatte som jobber i kassa er omfattet av forskriften om databriller, og har rett til å få dekket synsundersøkelse og databriller.   Hva en databrille er Databrille er en enstyrkebrille som er tilpasset avstanden til dataskjermen. Hvis arbeidsoppgaver krever skarpt syn både på nært hold og på avstand, kan progressive flerstyrke-briller fungere godt. Et slikt behov må dokumenteres spesielt.   Hva rettigheten innebærer Databrille er et hjelpemiddel på arbeidsplassen. Den vil som oftest være en enstyrkebrille. Progressive/multifokal brille anbefales bare når arbeidsoppgavene krever det og må dokumenteres særskilt.   Arbeidstakerne skal gis tilbud om øyeundersøkelse og synsprøve foretatt av en person med nødvendige kvalifikasjoner: før de begynner arbeid ved dataskjerm om nødvendig med jevne mellomrom i tiden deretter dersom de får synsproblemer som kan skyldes arbeid ved dataskjermen Arbeidstakerne har rett til undersøkelse hos øyespesialist dersom utfallet av undersøkelsen og prøvene nevnt over gjør det nødvendig.   Arbeidstakeren skal informere sin nærmeste leder om behovet for undersøkelse. Undersøkelsene som nevnt over skal godkjennes av nærmeste leder før de gjennomføres.   Dersom utfallet av undersøkelsen og prøvene nevnt over gjør det nødvendig og vanlige synskorrigerende hjelpemidler ikke kan benyttes, skal arbeidstakeren få spesielle synskorrigerende hjelpemidler som egner seg for vedkommendes arbeid.    Virksomheten skal i slike tilfeller dekke:   Utgifter til syns - og øyeundersøkelse Databrille/terminalbrille Utgifter til en rimelig innfatning Hvis arbeidstaker ønsker dyrere løsninger enn det som er nødvendig, er arbeidsgiver ikke forpliktet til å dekke dette. Eksempel på merutgifter kan være spesiell montering, valg av type glass eller innfatning.   Standard progressive briller som egner seg til daglig bruk blir ikke sett på som databriller. Arbeidsgiver har ikke plikt til å dekke utgifter til briller eller kontaktlinser som arbeidstakeren trenger i dagliglivet utenom arbeidet.   Skatteregler Dekning av kostnader til spesialtilpassede brilleglass med rimelig innfatning til bruk ved dataskjerm dekkes skattefritt når behovet for slike briller er godtgjort av lege eller optiker. Det samme gjelder kostnader til syns- og øyeundersøkelse. Skattefri dekning er ikke opplysningspliktig i a-meldingen.     ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Omsorgspenger ved særlige smittevernhensyn når skoler og barnehager åpner Det kan også i perioden fram til og med 31. desember 2020 gis rett til omsorgspenger dersom barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med. Det særlige smittevernhensynet må bekreftes av lege.   Arbeidstakere skal levere bekreftelsen til arbeidsgiver. Arbeids- og velferdsetaten legger til grunn at slik bekreftelse er gitt av arbeidstaker når arbeidsgiver krever refusjon for utbetalte dager med omsorgspenger.   Selv om det maksimale antall dager med omsorgspenger er brukt opp, gis det rett til dager med omsorgspenger ved slike særlige smittevernhensyn.   Her kan du lese mer i den oppdaterte artikkelen "Coronaviruset - nye regler for permittering, sykepenger og omsorgspenger". ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Personer som ilegges karantene etter opphold i utlandet har i dag rett til sykepenger. Dette ble gjort for at innbyggere skulle ha inntektssikring og arbeidsgivere ikke skulle bli unødvendig belastet på grunn av smittevernstiltak og reiseråd som følge av koronapandemien.   I påsken kom det fram eksempler på at folk med viten og vilje hadde trosset reiseråd fra Utenriksdepartementet og Folkehelseinstituttet og dermed pådratt seg karantene ved hjemkomst til Norge. Dette førte til at det kom en endring i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. Endringen innebærer at personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger.   Reglene gis virkning for reiser fra og med fredag 17. april.   Her kan du lese mer i den oppdaterte artikkelen "Coronaviruset - nye regler for permittering, sykepenger og omsorgspenger".   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Hvert år får vår supportavdeling mange spørsmål om arbeidstakers rettigheter knyttet til påsken. Dette kan være rett på lønn, antall feriedager som avvikles i påskeuka eller sykepenger ved sykefravær i påsken. Her får du en liten oversikt over de mest aktuelle temaene.   Rett på lønn Det er ikke lovfestet rett til lønn for de bevegelige helligdagene i påsken. Det vil si at man ikke har krav på lønn dersom dette ikke følger av tariffavtale eller bedriftsintern avtale.   De fleste tariffavtaler har bestemmelser om lønnsutbetalinger på bevegelige helligdager. Man må være fagorganisert, eller på annen måte omfattet av tariffavtalens regler dersom man skal kunne gjøre gjeldende krav på lønn etter denne. Dersom man ikke omfattes av slike tariffavtaler, vil spørsmålet om man har krav på lønn på slike dager avgjøres av arbeidsavtalen, eller praksis i den virksomheten man arbeider i.   Når det gjelder lønn på bevegelige helligdager må man som hovedregel skille på de arbeidstakerne som har månedslønn, og de som har timelønn. Arbeidstakere som har avtale om fast månedslønn vil som regel ha avtale om fast lønn utbetalt hver måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager/fridager det er i hver enkelt måned. Har arbeidstaker slik avtale skal man heller ikke trekke de i lønn for bevegelige helgedager. Timelønnede derimot vil i utgangspunktet kun få lønn for de timene de faktisk er på jobb. Det fleste spørsmålene vi får om arbeidstakers rett på lønn i påsken gjelder arbeidstakere som har timelønn.   Feriedager i påsken Hvor mange feriedager bruker man egentlig når man har påskeferie?   Hvis man legger til grunn at den ansatte avvikler ferie fra og med mandag i påskeuka til og med 2. påskedag har den ansatte etter ferielovens bestemmelser avviklet 4 feriedager. At man i et slikt tilfelle har forbrukt flere feriedager enn antallet arbeidsdager i samme periode henger sammen med ferielovens virkedagsbegrep.   I ferielovens § 5 defineres virkedag som “alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager”. Dette innebærer at lørdag regnes som virkedag etter ferielovens system uavhengig av om arbeidstaker faktisk har arbeidsdag på lørdag. I henhold til ferieloven består følgelig en ferieuke som hovedregel av 6 virkedager, mens antallet arbeidsdager i løpet av en uke som regel er 5 dager. Virkedager er med andre ord ikke det samme som en faktisk arbeidsdag. Hvorvidt man beregner ferie etter virkedager eller arbeidsdager har ingen betydning for feriefritiden forutsatt at samme begrep legges til grunn både i forhold til opptjente og avviklede feriedager.   Sykdom i påsken Hva med arbeidstakere som er syke i påsken, hvordan løses utbetalingen av sykepenger?   Fra arbeidsgiver får man i arbeidsgiverperioden sykepenger for de dagene man faktisk skulle ha arbeidet. Dersom det er NAV som yter sykepengene, så utbetales sykepenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag, jf. folketrygdloven § 8-11. Dette gjøres uavhengig av om det er røde dager i løpet av uken, eller ikke. Det vil si at når NAV utbetaler sykepenger for en uke, så teller dette som 5 stønadsdager, uavhengig av både sykmeldingsgrad og faktiske arbeidsdager denne uken. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Virkningstidspunktet vil imidlertid fortsatt være 1. mai, slik at utsettelsen ikke vil få betydning for den enkeltes årlige utbetaling av alderspensjon for 2020.   Trygdeoppgjøret, som normalt gjennomføres i mai, skal etter gjeldende regler bygge på regjeringens anslag på årlig lønnsvekst, og der dette anslaget normalt er fastsatt etter resultatet av lønnsoppgjøret i frontfaget.   Nytt Grunnbeløp (G), vil derfor ikke være klart før høsten 2020. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Vanligvis betaler arbeidsgiveren sykepenger i arbeidsgiverperioden, som er de første 16 dagene av et sykefravær. For sykefravær som skyldes korona, vil arbeidsgivere få dag 4-16 refundert av NAV.   I hvilke tilfeller har arbeidsgiver rett til refusjon fra dag 4? Arbeidsgiver har rett til refusjon dersom sykefraværet skyldes korona. Det innebærer at den ansatte enten er smittet, mistenkt smittet eller i lovpålagt karantene. Arbeidsgiver kan få refusjon for fraværsdager fra og med 16. mars.   Hva gjør du som arbeidsgiver? Du utbetaler sykepenger for de første 16 dagene som vanlig. Etter at de 16 første dagene har gått, søker du om refusjon for dag 4-16. Ta vare på referansenummeret. Du vil trenger dette og den ansattes fødselsnummer dersom du kontakter NAV om saken.   Hvordan vet arbeidsgiver om fraværet skyldes korona? NAV vil refundere sykepenger til arbeidsgiverne basert på skriftlig egenmelding, og NAV krever ikke sykmelding som dokumentasjon. Det holder at den ansatte begrunner egenmeldingen med at det gjelder koronaviruset.   Ansatte som har fått sykmelding fra lege, må også opplyse arbeidsgiver om at det gjelder koronaviruset for at du som arbeidsgiver kan kreve refusjon. Taushetsplikten gjelder som vanlig, derfor kan arbeidsgiver ikke kreve å få se sykmelding med diagnose eller få opplysninger fra NAV, men den ansatte oppfordres til å oppgi om det skyldes korona.   Refusjon Dersom arbeidstakeren ikke opplyser skriftlig om fraværet skyldes korona, kan du ikke søke om refusjon for korona-fravær dag 4 til 16.   Når du skal søke om refusjon for dag 4 til 16, skal du IKKE benytte inntektsmeldingen. Det skal søkes på eget skjema. Her er lenke til NAV sine sider, hvor du finner søknadsskjema.   Går sykefraværet utover 16 dager, så sender de inntektsmelding som vanlig med 16 dagers arbeidsgiverperiode.   Kan du vente? Det kommer en mulighet for å sende samlekrav om noen dager. Akkurat nå må man sende ett krav for hvert tilfelle. Har dere anledning til å vente noen dager, kan det være besparende å sende kravene samlet.   Her er også lenke til artikkelen "Coronaviruset - nye regler for permittering, sykepenger og omsorgspenger"     ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Skatteetaten - informasjon 19. mai 2020 Skattedirektoratet har lagt ut informasjon om utbetaling av feriepenger og redusert arbeidsgiveravgift i 3. termin: Ferielovens utgangspunkt er at feriepenger skal utbetales når ferien avvikles, jf. ferieloven § 11. Mange arbeidsgivere avregner likevel feriepengene samlet i mai eller juni og trekker arbeidstakeren i lønn for alle feriedagene slik at de kan utbetale vanlig lønn resten av året. En slik praksis er vurdert å være innenfor loven dersom ferietrekket foretas samtidig med at feriepengene utbetales, slik at feriepengene kan benyttes til ferieformål når ferien faktisk tas, jf. formålsbestemmelsen i § 1.   Arbeidsgivere kan flytte samlet avregning av feriepenger til 3. termin (mai eller juni) for å få redusert arbeidsgiveravgiften med 4 pst., hvis det er i tråd med de avtaler virksomheten er bundet av. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke velge å bare flytte utbetalingen av feriepengene, uten å samtidig flytte lønnstrekket.   Skatteetaten - informasjon 12. mai 2020 Det er lagt ut informasjon på Skatteetaten sine sider om "Redusert arbeidsgiveravgift og kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard"   Regjeringen foreslår i RNB å redusere arbeidsavgiften med fire prosentenheter i mai og juni 2020. Arbeidsgivere skal ikke gjøre endringer i rapporteringen av arbeidsgiveravgift i a-meldingen. Fortsett å oppgi arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget som normalt og beregne arbeidsgiveravgift etter de vanlige satsene.   Skatteetaten beregner hva den reduserte arbeidsgiveravgiften utgjør på grunnlag av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget som arbeidsgiver har rapportert i a-meldingen i mai og juni (3. termin), og sender ut krav til arbeidsgiverne før forfall 3. termin.   Forslaget til redusert arbeidsgiveravgift vil også gjelde reduksjon av arbeidsgiveravgiften for utsendte arbeidstakere fra USA og Canada som betaler arbeidsgiveravgift med 7 pst. i 2020.   Ved beregning av den reduserte arbeidsgiveravgiften (aga) skal ytelser som arbeidsgiver har fått refundert fra NAV inngå i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder for eksempel sykepenger, foreldrepenger og lønnskompensasjon til permitterte.   Klikk her for å se eksempel på sidene til Skatteetaten.   Veldedige og allmennyttige organisasjoner som er fritatt fra å betale arbeidsgiveravgift for totale lønnsutgifter opp til 800 000 kroner, og for lønnsutbetalinger opp til 80 000 kroner per ansatt omfattes ikke av kompensasjonsordningen.   Lønnspliktdag 3 til 20 For arbeidsgivere som har forskuttert lønnspliktdagene 3 til 20 og får dette refundert fra NAV, skal arbeidsgiveravgift behandles på samme måte som ved refusjon av sykepenger.   2. termin (mars/april) - utsatt innbetaling Fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift 2. termin utsettes fra 15. mai til 15. august 2020.   Satsreduksjon 3. termin 27. mars la regjeringen frem forslag om at satsreduksjon for arbeidsgiveravgift skal gjelde for tredje termin (mai og juni).   Det vil også etableres en ordning for å gi kompensasjon til foretakene i sone V. Tiltakene innebærer en endring i den godkjente avtalen om differensiert arbeidsgiveravgift og må godkjennes av ESA.   Vedtakene må derfor utredes nærmere før endelig forslag legges frem i Revidert nasjonalbudsjett 12. mai.   Skatteetaten ser på hvordan en satsreduksjon gjennomføres, forutsatt at den blir vedtatt.    3. termin (mai/juni) - utsatt innbetaling Fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift 3. termin utsettes fra 15. juli til 15. oktober 2020.   Forskuddstrekk Fristen for innbetaling av forskuddstrekk 2. termin er ikke utsatt. Fristen er 15. mai 2020. Fristen for innbetaling av forskuddstrekk 3. termin er ikke utsatt. Fristen er 15. juli 2020.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Besøksreiser er reiser mellom hjemmet og stedet for pendleropphold med overnatting. Reise mellom hjemmet og oppmøtested for transport til og fra fast arbeidssted på sokkelinnretning mv., er også besøksreise.   Reiser mellom pendlerbolig og fast arbeidssted er arbeidsreise. Dekning av slike reisekostnader anses som skattepliktig lønn.   Bilgodtgjørelse Arbeidsgiver kan skattefritt dekke utgifter til besøksreise til hjemmet i form av bilgodtgjørelse med kr 1,56 pr km inntil 50 000 km og kr 0,76 over 50 000 km inntil 75 000 km (Skattedirektoratets forskuddssatser).   Andre reisekostnader Alternativt kan arbeidsgiver refundere utgifter til fly- båt- eller togbilletter eller utdeling av billetter, inntil kr 97 000.   Arbeidsgiver kan ikke dekke høyere kostnader enn kr 97 000 totalt pr arbeidstaker for kostnader til besøksreiser. Begrensingen gjelder ikke når arbeidsgiver dekker flyreiser innenfor EØS-området.   Firmabil Firmabil som benyttes til besøksreiser, skattlegges etter ordinære firmabilregler.   Parkeringskostnader Arbeidsgivers dekning av parkeringskostnader på besøksreiser er skattepliktig som lønn. Dette gjelder for eksempel dekning av parkeringskostnader på flyplass når skattyter benytter bil mellom hjemmet og flyplassen.   Garasje/parkeringsplass ved pendlerboligen Har ansatt kostnader til parkering i tilknytning til pendlerboligen, behandles dette som en del av losjikostnadene.   Ikke skattemessig pendler Hvis den ansatte ikke anses som skattemessig pendler vil arbeidsgivers dekning av utgifter til besøksreiser være skattepliktig.   Utenlandsk pendler med kildeskattekort Arbeidstakere som har skattekort med kildeskatt 25 % (evt 16,8 % uten trygdeavgift) kan ikke få dekket utgifter til besøksreiser skattefritt av arbeidsgiver. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Forskuttering av dagpenger Det er åpnet for at permitterte kan søke NAV om forskudd på dagpenger.   Regjeringen har gått ut og bedt arbeidsgivere som har økonomisk mulighet til det, om å forskuttere dagpenger for 3. til 20.  dag i forbindelse med endring av permitteringsregelverket. Det er viktig å påpeke at dette ikke er en plikt for arbeidsgiver.   Vi opplever at arbeidsgivere som har økonomi til det velger å forskuttere "NAV-dagen", dvs fra 3. til 20. permitteringsdag.  Du skal da  oppgi "dagpengene" på samme måte som lønn, for eksempel som fastlønn, timelønn eller annen inntekt. Det er ikke en egen beskrivelse for lønn utbetalt under permittering. Arbeidsgiveravgiften skal sannsynligvis behandles på samme måte som ved refusjon av sykepenger mv. etter folketrygdloven § 23-2 femte ledd. Her venter vi på en avklaring.   NAV jobber med en refusjons løsning som forventes å være klar etter påske.   Arbeidsgiveravgift Lønnspliktdag 3 til 20 For arbeidsgivere som har forskuttert lønnspliktdagene 3 til 20 og får dette refundert fra NAV, skal arbeidsgiveravgift behandles på samme måte som ved refusjon av sykepenger. 27. mars la regjeringen frem forslag om at satsreduksjon for arbeidsgiveravgift skal gjelde for tredje termin (mai og juni). Det vil også etableres en ordning for å gi kompensasjon til foretakene i sone V. Tiltakene innebærer en endring i den godkjente avtalen om differensiert arbeidsgiveravgift og må godkjennes av ESA. Vedtakene må derfor utredes nærmere før endelig forslag legges frem i Revidert nasjonalbudsjett 12. mai.   A-ordningen informerer om følgende: Arbeidsgivere skal ikke gjøre endringer i rapporteringen av arbeidsgiveravgift i a-meldingen. Fortsett å rapportere etter vanlig satser. Har du allerede sendt a-melding for mars, skal du heller ikke gjøre noe med denne.   Skatteetaten ser på hvordan en satsreduksjon gjennomføres, forutsatt at den blir vedtatt. Det kan bli nødvendig å gi betalingsutsettelse også for tredje termin.   Utsatt frist for innbetaling av arbeidsgiveravgift og finansskatt Det foreslått at fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift og lønnsdelen av finansskatten utsettes for 2. termin - fra 15. mai til 15. august 2020. Vi kommer med mer informasjon når dette er bekreftet.   Innbetaling forskuddstrekk  Fristen for innbetaling av forskuddstrekk 2. termin er ikke utsatt. Fristen er 15. mai 2020.   Midlertidig stopp i tvangsmulkt pga. coronaviruset På grunn av konsekvensene koronaviruset får for mange arbeidsgivere, stopper Skatteetaten automatisk tvangsmulkt for alle som leverer a-melding. Det betyr at arbeidsgivere ikke blir sanksjonert hvis a-meldingen kommer etter fristen. I første omgang stopper vi tvangsmulkt for a-melding med leveringsfrist 5. mars.   Det er uansett viktig å sende inn korrekte a-meldinger innen fristen eller så fort det lar seg gjøre, slik at ansatte ligger inne med riktige opplysninger hvis de trenger ytelser fra det offentlige i denne perioden.   Du kan lese mer på skatteetaten sine sider.   Har den ansatte krav på å beholde firmabilen under permittering? Svaret på dette spørsmålet er avtaleregulert. Hvis arbeidsgiver ikke har regulert hva som skal skje med bilen hvis ansatte permitteres, eller dette på annen måte er regulert av bedriftens praksis, så vil det i mange tilfeller være riktig at den ansatte beholder bilen. Skal ansatte som er permittert skatte av firmabilen? Hvis den ansatte beholder bilen under permittering så gjelder de ordinære reglene for firmabilbeskatning. Fordelen skal rapporteres hver måned. Hvis den ansatte har firmabil, men ikke lønn som kan dekke skatten/forskuddstrekket så skal arbeidsgiver gi beskjed til Skattekontoret.   Dette vil også gjelde hvis den ansatte har andre naturalytelser, men hvor det ikke utbetales lønn.   Hvilke regler for beskatning gjelder når ansatte leverer inn firmabilen mens de er permittert? Det er strenge regler for å unngå beskatning av firmabil. Men hvis ordningen med firmabil avsluttes og den ansatte leverer fra seg bilen og nøklene vil det det etter vårt syn ikke foreligge grunnlag for beskatning.   Skatteetaten 3. april: I tilfeller der det pga. koronasituasjonen ikke vil være praktisk mulig eller tilrådelig for den ansatte å parkere bilen hos arbeidsgiver f.eks. på grunn av reiseavstand, vil den ansatte ikke bli fordelsbeskattet for firmabil. Det er imidlertid en klar forutsetning for å unngå fordelsbeskatning at firmabilen ikke benyttes privat i noen tilfeller. Dersom firmabilen benyttes til privat kjøring skal fordelen for den ansatte beregnes og rapporteres som normalt, for antallet hele og påbegynte kalendermåneder (beregnet etter tolvdeler) som bilen har vært til disposisjon.   For ansatte som disponerer yrkesbil med elektronisk kjørebok og beskattes etter faktisk kjørte kilometer privat, vil det etter vårt skjønn ikke være grunnlag for endringer av beskatning ved permittering.   Hva kan du gjøre i lønnssystemet? Visma.net Payroll: "Stoppe firmabil ved permittering" Huldt & Lillevik "Stoppe firmabil ved permittering" Visma Lønn Brukertips - Permittering i Visma Lønn   Trekkplikt når arbeidsgiver dekker innkjøp til hjemmekontor? Mange ansatte jobber nå fra hjemmekontor og har kjøpt skjermer, kabler mv for å kunne jobbe effektivt selv om de ikke er på kontoret. I noen virksomheter er det avtalt at arbeidsgiver skal dekke kostnaden. Vil en slik dekning være trekkfri?   Vi mener at svaret på spørsmålet vil avhenge av om det er arbeidsgiver eller ansatte som eier utstyret som er kjøpt inn.   Er dette utstyr som eies av arbeidsgiver og lånes ut til de ansatte så vil dekningen kunne anses trekkfri. Er det ansatte som blir eier at utstyret så mener vi dekningen som utgangspunkt er trekkpliktig.   Videre kan det gis godtgjørelse til dekning av utgifter til hjemmekontor, hvis den ansatte benytter et eget rom til hjemmekontor. Når godtgjørelsen ikke er større enn kr 1850 i løpet av inntektsåret og den ansatte skriver en utgiftsoppgave kan utbetalingen skje trekkfritt.   Får utlendinger utstedt skattekort nå som Skattekontorene er stengt for personlig oppmøte? Arbeidsgiver kan søke om skattekort på vegne av den ansatte via Skatteetatens sider. ID-kontroll vil bli foretatt senere når ID-kontorene gjenåpner. For å kunne gjennomføre ID-kontroll senere, må arbeidsgiver oppgi korrekt adresse, e-postadresse og telefonnummer på arbeidstakeren.   Skatteetaten sier de vil ta kontakt med de det gjelder når publikumsmottakene gjenåpner og det kan foretas ID-kontroll ved fysisk oppmøte.   Coronavirus - ofte stilte spørsmål Visma.net Payroll Huldt & Lillevik Visma Lønn   Lønnsforum vår 2020 Les mer og meld deg på her. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for mai og juni 2020 er fastsatt til 2,60 %. Rentesatsen er dermed uendret mars og april. Normrente for juli og august fastsettes i begynnelsen mai. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Bilgodtgjørelse Ett av vilkårene for utbetaling av skattefri bilgodtgjørelse er at reisen en ansatt foretar er en yrkesreise. Andre vilkår er korrekt utfylt reiseregning (kjørebok), og at satsen som utbetales er innenfor Skattedirektoratets forskuddssats.   Yrkesbil Ansatte som disponerer yrkesbil, skal som hovedregel skattlegges etter en sjablonmodell. Er det installert elektronisk kjørebok kan ansatte skattlegges etter faktisk kjørte kilometer privat.   Hovedregel Arbeidsreise er privatkjøring og utbetaling av bilgodtgjørelse skal skattlegges. Bruk av yrkesbil er også skattepliktig når bilen benyttes på arbeidsreiser. Kjøring mellom hjem og fast arbeidssted er som hovedregel en arbeidsreise, mens kjøring mellom hjem og et ikke fast arbeidssted som hovedregel er en yrkesreise.   2-ukers-regelen Et arbeidssted hvor man normalt ikke utfører arbeid, blir et fast arbeidssted i tillegg til andre faste arbeidssteder, når man arbeider der sammenhengende i mer enn to uker.   Er 2-ukers-kravet oppfylt, vil arbeidsstedet være fast fra første dag (ikke fra den dagen 2-ukers-kravet oppfylles). 2-ukers-perioden behøver ikke å ligge innenfor samme kalendermåned.   Eksempel: Nina jobber som systemkonsulent med fast arbeidssted på kontoret på Hadeland. I 3 sammenhengende uker i mars skal hun jobbe hos en kunde i Oslo. Kundens adresse i Oslo blir fra første dag hennes faste arbeidssted i tillegg til hennes faste kontorplass på Hadeland. All kjøring i mars er derved til faste arbeidssteder.   Får hun bilgodtgjørelse for kjøring til Oslo, blir det skattepliktig i sin helhet. Har hun yrkesbil med elektronisk kjørebok skal hun skattlegges med kr 3,40 pr km for alle dagene til Oslo.   Får hun dekket reiseutgifter til Oslo på andre måter, f eks togbilletter, vil det være skattepliktig for alle dagene.   Fravær en dag for å utføre arbeid et annet sted, vil bryte 2-ukersfristen umiddelbart. Fravær fra arbeidet på inntil tre sammenhengende dager, pga. sykdom, ferie, avspasering mv., påvirker imidlertid ikke anvendelsen av 2-ukers-grensen. En som har fri lørdag og søndag, anses ikke å bryte den sammenhengende perioden om man også tar fri på fredag og mandag. Fravær på torsdag og fredag i én uke, og mandag og tirsdag uken etter, regnes som fravær i fire sammenhengende dager.   Ved fravær som avbryter fristen, anvendes 2-ukers-regelen særskilt for hver periode før og etter fraværet. I forskrift til skatteloven kan du lese mer om klassifisering av reise som arbeidsreise eller yrkesreise. ... View more