Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Arbeidsforholdet opphører Når arbeidsforholdet opphører, skal arbeidstakeren ha utbetalt alle opptjente feriepenger, jf ferieloven § 11 nr 3. Som hovedregel skal utbetalingen skje siste lønningsdag før fratreden. Dersom deler av feriepengene ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet, kan dette beløpet utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret. Det følger av lovverket at tariffavtale og bedriftsintern avtale kan åpne for annet utbetalingstidspunkt av opptjente feriepenger. Utbetaling av feriepenger og trekk i lønn for ferie Ferie er i utgangspunktet fri uten lønn hvor feriepengene skal erstatte lønnsbortfallet. Derfor stopper ordinær lønn opp den tiden man tar ferie. Mange arbeidsgivere foretar imidlertid feriepengeoppgjøret i juni for alle månedslønnede ansatte. Det betyr at alle feriepengene utbetales i juni, og at det trekkes for full ferie selv om ferien avvikles på andre tider av året. Når ferien avvikles utbetales lønnen som ble holdt tilbake i juni. Lønn for ikke avviklet ferie Det er ikke uvanlig at noen arbeidstakere ber om å få betalt for den ferien som ikke er avviklet når ansettelsesforholdet avsluttes. Enkelte tror det er snakk om en ekstra betaling for ikke avviklet ferie, men det dreier seg egentlig om at man får igjen det som arbeidsgiver har trukket i lønn i forbindelse med utbetaling av feriepengene i juni. Problemstillingen "lønn for ikke avviklet ferie" oppstår ikke når det gjelder timelønnede ansatte. De leverer timelister og får lønn for arbeidede timer. Vi skal med 2 eksempler illustrere problemstillingen med fastlønnede. Eks 1 Ansatt arbeider og får utbetalt månedslønn i januar, februar og mars. Har ikke avviklet noe ferie i år. Slutter 1. april. Vedkommende har fått lønn for det vedkommende har vært på arbeid, og har ingen lønn til gode for ikke avviklet ferie. Arbeidstaker får utbetalt opptjente feriepenger til gode når han slutter. Eks 2 Ansatt slutter 1. september. Har arbeidet hele januar, februar, mars, april, mai og juni, avviklet 3 uker ferie i juli og arbeidet hele august. Har fått utbetalt månedslønn i januar - mai og juli - august. I juni ble det utbetalt feriepenger og trukket i lønn for 5 uker ferie. Vedkommende har da i perioden januar - august vært fraværende fra arbeidet på grunn av ferie i 3 uker, men er trukket 5 uker i lønn. Det er da 2 uker vedkommende har vært i arbeid som det ikke er utbetalt lønn for. Lønnen som ble trukket for disse 2 ukene i juni, har ansatt tilgode i sitt sluttoppgjør.   Så, når ansatte som slutter etter at feriepengeoppgjøret er gjort i juni og sier de skal ha utbetalt "lønn for ikke avviklet ferie", kan du si at de får "lønn for utført arbeid".   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Mange av de henvendelsene vi får nå tyder på at flere som har hatt til hensikt å utbetale feriepenger med trekk i juni for permitterte arbeidstakere, har gjort dette feil ved å beregne en inntekt på lønnskjøringen som arbeidstaker ikke har hatt krav på. Vi gir derfor her en kort gjennomgang av utbetaling av feriepenger slik at man kan ta en sjekk på om man har utbetalt feriepengene korrekt.   Ferielovens regler for utbetaling av feriepenger Feriepenger skal som hovedregel utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Deles ferien, skal feriepengene fordeles tilsvarende. Arbeidstaker kan likevel kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til.   Vanlig praksis for utbetaling av feriepenger Når ansatt i en “normalsituasjon” er i vanlig arbeid, utbetales gjerne alle feriepenger i juni og det trekkes for full ferie på samme lønnskjøring. Det betyr at ansatte får den lønnen som ble trukket i juni utbetalt når de avvikler ferien ellers i året.   Hva skjer med feriepenger/lønnstrekk når ansatt er 100 % permittert i juni? Når en ansatt er 100 % permittert, er det ikke lønn å trekke i ved utbetaling av feriepenger. Dette fordi arbeidstaker ikke har rett til lønn fra arbeidsgiver utover arbeidsgiverperioden under permitteringen.   Dersom arbeidsgiver har valgt å utbetale alle feriepengene i juni og ansatt ikke avvikler ferie i juni, har vedkommende ingen lønn til gode når ferie skal avvikles. Det har da blitt utbetalt både feriepenger og dagpenger for samme periode - dvs for juni. Eksempel: Ansatt har opptjent kr 45 000 i feriepenger og får dette utbetalt i juni. Arbeidstaker har månedslønn kr 44 000, men er 100 % permittert, dvs det utbetales ikke lønn og det trekkes ikke for ferie. Han er tilbake i fullt arbeid fra 1. august, og skal avvikle 2 uker ferie i august. Han skal da ha kr 44 000 i månedslønn minus kr 20 000 for “Trekk i lønn for ferie” (10 dager a kr 2 000). (Samme prinsipp om 21,67 eller 26 - deler benyttes).   Vi ser at noen arbeidsgivere har utbetalt feriepenger som vanlig, men ved en feil også har lagt inn månedslønn på den permitterte arbeidstakeren i juni fordi det er feriepengekjøring. Deretter har arbeidsgiver trukket for 5 uker ferie. Her vil den ansatte kun ha tilgode differansen mellom månedslønn og ferietrekket for 5 uker fordi vedkommende er 100 % permittert og ikke skulle hatt lønn i juni. Det skulle altså ikke vært registrert noe fast månedslønn på denne personen når feriepengene ble utbetalt. Eksempel: Ansatt har opptjent kr 45 000 i feriepenger og får dette utbetalt i juni. Han har månedslønn kr 44 000, er 100 % permittert. Det legges inn kr 44 000 i månedslønn og trekkes kr 50 000 i “Trekk i lønn for ferie”. Han er tilbake i fullt arbeid fra 1. august, og skal avvikle 2 uker ferie i august. Han har da kun 3 dager lønn til gode (differansen mellom en månedslønn og trekk i lønn for 5 uker). Arbeidstaker skal da ha kr 44 000 i månedslønn minus kr 14 000 “Trekk i lønn for ferie” (7 dager a kr 2 000). (Samme prinsipp om 21,67 eller 26 - deler benyttes).   Hva skjer med feriepenger/lønnstrekk når ansatt er 50 % permittert i juni? Når en ansatt er 50 % permittert, skal det i utgangspunktet utbetales 50 % lønn.   Er det utbetalt feriepenger i juni pluss 50 % lønn og trukket for 5 uker ferie av 50 % lønn, skal det utbetales 50 % lønn når ansatt avvikler ferie. Eksempel: Ansatt har opptjent kr 45 000 i feriepenger og får dette utbetalt i juni. Han har månedslønn kr 44 000, er 50 % permittert. Det legges inn kr 22 000 i månedslønn og trekkes kr 25 000 i “Trekk i lønn for ferie”. Han er tilbake i fullt arbeid fra 1. august, og skal avvikle 2 uker ferie i august. For de 2 ukene ferie skal han ha 50 % lønn, dvs kr 10 000 plus lønn for 100 % arbeid i 12 dager i august, kr 24 000.   Er det utbetalt feriepenger i juni pluss 50 % lønn og trukket for 5 uker ferie av 100 % lønn, mye av trekket vil da ha blitt gjort i feriepengene, skal det utbetales 100 % lønn når ansatt avvikler ferie. Eksempel: Ansatt har opptjent kr 45 000 i feriepenger og får dette utbetalt i juni. Han har månedslønn kr 44 000, er 50 % permittert. Det legges inn kr 22 000 i månedslønn og trekkes kr 50 000 i Trekk i lønn for ferie. Han er tilbake i fullt arbeid fra 1. august, og skal avvikle 2 uker ferie i august. For de 2 ukene ferie skal han ha 100 % lønn, dvs kr 20 000 pluss lønn for 100 % arbeid i 12 dager i august kr 24 000, til sammen en ordinær månedslønn på kr 44 000. Har arbeidstaker avviklet ferie før feriepengeutbetalingen? Husk at dersom arbeidstaker har avviklet ferie før feriepengeutbetalingen, f.eks. en uke vinterferie i februar, og fått vanlig lønn utbetalt under ferien, så må arbeidsgiver trekke dette beløpet på et senere tidspunkt. Dersom arbeidstaker f.eks. er permittert, og utbetaling av feriepenger samt trekk for ferie først gjøres når ferien skal avvikles, så har arbeidsgiver et beløp til gode hos arbeidstaker for den ferien som ble avviklet med lønn, dette kan da etter nærmere avtale trekkes i feriepengene - eventuelt i lønn når permitteringsperioden er over og arbeidstaker er tilbake på arbeid.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Årspremien for 2021 er satt til 2,5 prosent av innberettet lønn. Det betyr at satsen er uendret fra 2020.   Det betales premie av den delen av lønnsutbetalingene til den enkelte som ligger mellom 1 G og 7,1 G, og kun for ansatte i aldersgruppen 13 til 61 år.   Premie faktureres kvartalsvis.   Klikk her for mer informasjon om AFP-ordningen.   Hvilke lønnselementer som inngår i premiegrunnlaget fremgår i vedtektenes vedlegg 7.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Skattereglenes behandling av arbeidstøy skiller mellom hva slags type tøy arbeidsgiver dekker, og på hvilken måte det dekkes.   Det skilles mellom: Spesielt arbeidstøy/verneutstyr Uniform Annet arbeidstøy (herunder privat tøy)   Spesielt arbeidstøy/verneutstyr Spesielt arbeidstøy eller verneutstyr omfatter blant annet klær som arbeidsgiver gir arbeidstaker pga stor slitasje, smuss, eller av hygieniske årsaker. Når arbeidsgiver gir slikt arbeidstøy til ansatte, vil det ikke være noen skattepliktig fordel.   Eksempler på spesielt arbeidstøy: Kjeledresser og varmedresser Hjelmer, arbeidshansker og vernesko Oljehyre Frakker på sykehus mv   Uniform Arbeidsgiver kan dekke ansattes uniform uten at dette blir skattepliktig for den ansatte. Men hvilke typer arbeidsantrekk er omfattet av begrepet uniform? Spørsmålet må vurderes konkret hvor det blant annet legges vekt på utforming, farge og hvor mange som bruker antrekket. Arbeidstøy som bare brukes i arbeidet og er lite egnet til privat bruk, er utstyrt med godt synlig logo som ikke uten videre kan fjernes, vil normalt bli ansett som uniform. Slikt arbeidstøy som er pålagt brukt, er godtatt som uniform.   Skattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse fra 2007 kommet til at også bankansatte kan komme inn under regelen om skattefri uniform fra arbeidsgiver. Denne vurderingen vil også kunne gjelde for andre kontoransatte.   I Skattedirektoratet sin vurdering er det lagt vekt på at firmaets merke er påsydd/trykket på arbeidstøyet slik at det ikke kan fjernes. Merket er plassert på de enkelte hoveddeler av antrekket (jakke, bukse, skjørt, bluse og skjorte) på en slik måte at det vil være lett synlig. Samtlige ansatte i firmaet, bortsett fra vaktmester og kantinemedarbeidere, skal bruke arbeidsantrekket hvor formålet er å profilere selskapet og gi et enhetlig inntrykk av de ansatte. Antrekket skal ikke brukes utenfor jobbsammenheng.   Ut i fra disse forutsetningen anså Skattedirektoratet at arbeidstøyet kunne anses som uniform, og at det derved kunne deles ut til de ansatte uten at det medførte skattepliktig fordel. Eksempel på at Skattedirektoratet ved konkrete henvendelser har lagt til grunn at arbeidstøy er uniform: Bindende forhåndsuttalelse avgitt 06.10.2006 til et privat selskap hvor sko ble ansett som en del av uniformen.   Vask eller rens av tøy Dersom tøyet anses som spesialtøy eller uniform, kan arbeidsgiver dekke kostnader til rens eller vask skattefritt.   Annet tøy Fordelen med at arbeidsgiver dekker kostnader til arbeidstøy som ikke er spesialtøy eller uniform er skattepliktig. Dette gjelder f eks skjorter, bluser, jakker eller jeans hvor det ikke er logo på klærne.   Tøy som gave Tøy som gis ansatte kan i noen sammenhenger være skattefritt etter reglene om gaver i arbeidsforhold. Verdien av gaver ansatte kan få er kr 2 000 pr inntektsår pr ansatt.   Har ansatte krav på å få arbeidstøy dekket? Som hovedregel er arbeidsklær og spørsmålet om utgiftsdekning basert på avtale. Noen bedrifter har bestemmelser om dette i tariffavtale, personalreglementet eller at det er interne avtaler i bedriften.   I enkelte bransjer og yrker krever regelverket at arbeidsgiver sørger for arbeidsklær til arbeidstaker. Dette gjelder i bransjene renhold, bygg og skips- og verftsindustrien gjennom delvis allmenngjøring av tariffavtaler. Kravet i de tre bransjene er at arbeidsgiver skal holde nødvendig arbeidstøy og skotøy tilpasset arbeidsplassen og arbeidet.   Innrapportering i a-meldingen Nedenfor finner du en tabell som viser hvordan fordelene skal/ikke skal innberettes i a-meldingen.   A-melding   Type fordel Lønnsbeskrivelse Trekkplikt Arbeidsgiveravgift Fri uniform eller spesialtøy, innkjøpt av arbeidsgiver Ingen innberetning - - - Fri uniform eller spesialtøy, utgiftsgodtgjørelse fastsatt i tariffavtale Utgiftsgodtgjørelse Annet Nei Nei Fri uniform eller spesialtøy, utgiftsgodtgjørelse ikke fastsatt i tariffavtale Utgiftsgodtgjørelse Annet Ja Ja Uniform eller spesialtøy, refusjon Ingen innberetning - - - Annet tøy, refusjon Kontantytelse Annet Ja Ja Annet tøy, innkjøpt av arbeidsgiver Naturalytelse Annet Ja Ja     ... View more

Forslaget innebærer at bedriften får et kontanttilskudd per ansatt som tas tilbake fra permittering, slik at folk kommer raskere tilbake i jobb. Ordningen gjelder for foretak, ideelle organisasjoner og stiftelser som har permittert ansatte som følge av virusutbruddet.   Ordningen vil gjelde for alle ansatte som tas tilbake fra permittering ved inngangen til juli og august, forutsatt at den ansatte:   ble permittert fra bedriften som søker støtte tas tilbake i minst like høy stillingsbrøk som før permitteringen var registrert hos NAV som helt eller delvis permittert per 28. mai 2020 før ordningen ble lansert Personer det søkes støtte for, kan ikke permitteres på ny i støtteperioden, og virksomheten kan heller ikke permittere andre ansatte i perioden.   Kontanttilskuddet til bedriften beregnes utfra omsetningsfall sammenlignet med samme måned i 2019.   Bedrifter med minst 30 prosent omsetningsfall får støtte på 15 000 kroner per person som er tatt tilbake. Bedrifter med mindre enn 30 prosent omsetningsfall får avkortet støtten i forhold til omsetningsfallet. Det gis ikke støtte for omsetningsfall under enn 10 prosent. Omsetningsfall mindre enn 30 prosent får avkortet støtten.   Departementet tar sikte på at søknadsportalen blir åpnet i løpet av september. Bedriftene vil da kunne søke om støtte for juli og august samlet. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Omsorgspengekvotene nullstilles Regjeringen forslår nå å «nullstille» alle omsorgspengeperioder fra 1. juli. Dette vil gi de fleste foreldre 10 dager hver for perioden juli til desember. Foreldre med mer enn to barn vil få 15 dager. I tillegg gis det 10 ekstra dager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn, mens enslige forsørgere får dobbelt antall dager.   Normal arbeidsgiverperiode Arbeidsgiverperioden ble midlertidig redusert fra ti til tre dager da skoler og barnehager ble stengt. Nå foreslår regjeringen å gå tilbake på dette.   For fravær fra og med 1. juli, må alle arbeidsgivere dekke det som gjenstår av den normale arbeidsgiverperioden før de igjen kan få refusjon fra folketrygden. Maksimal arbeidsgiverperiode vil i 2020 være ti dager, som i normalår. De dagene som er dekket av arbeidsgiver første halvår og ikke er refundert av NAV inngår i de 10 dagene som er arbeidsgiverperioden.   Særlig smittevernhensyn De som har barn som ikke skal i barnehage/skole pga. særlige smittevernhensyn, har fått rett til ubegrenset antall omsorgspengedager frem til 30. juni. Denne ubegrensede retten for særlig smitteutsatte barn vil fortsatt gjelde, og er forlenget til 31. desember.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Rammer for trekkfritaket Feriepengene kan ikke overstige 12,34 % av arbeidsvederlaget som er utbetalt i opptjeningsåret, dersom trekkfritaket skal gjelde. Velger arbeidsgiver å benytte høyere feriepengeprosent, vil det overskytende av 12,34 % anses som en trekkpliktig fordel, uavhengig av om utbetalingen skjer i opptjeningsåret eller ferieåret.   Opptjeningsår og ferieår Skattereglene skiller på opptjeningsår og ferieår. Dersom feriepengene utbetales i det året de opptjenes skal det beregnes ordinært forskuddstrekk av beløpet.   Utbetales feriepengene i ferieåret, altså året etter opptjeningsåret, vil trekkfritaket som hovedregel gjelde.   Dersom en ansatt f.eks. slutter i virksomheten i løpet av 2020, og arbeidsgiver utbetaler feriepengene som er opptjent fra januar og fram til sluttdato, vil feriepengene være trekkpliktig og forskuddstrekk skal beregnes. Avventer arbeidsgiver med å utbetale feriepengene til 2021 vil trekkfritaket gjelde.   Månedslønnede   Dersom ansatte med månedslønn har naturalytelser, som f.eks. fri bil, elektronisk kommunikasjon, forsikringsordninger osv., kan trekkfritaket omfatte disse ytelsene. Dette fordrer at den ansatte har full opptjeningsår, dvs. at vedkommende har vært ansatt i arbeidsforholdet gjennom hele opptjeningsåret. Har den ansatte vært i arbeidsforholdet deler av opptjeningsåret skal det beregnes ordinært forskuddstrekk av naturalytelsen ved feriepengeutbetalingen.   Trekkfritaket gjelder ikke variable ytelser. Utbetales overtid, bonus, provisjon ol. sammen med feriepengene, skal ordinært forskuddstrekk beregnes av disse ytelsene. Trekkfritaket gjelder heller ikke for trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser. Det betyr at bilgodtgjørelse eller kostgodtgjørelse utover skattedirektoratets forskuddssatser, eller andre trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser som utbetales, skal inngå i trekkgrunnlaget også i feriemåneden.   Timelønnede       Ansatte med uke-, dag- eller timebetaling har trekkfritak kun på ordinære feriepenger. Trekkfritaket på naturalytelser i feriemåneden gjelder ikke for timelønnede, selv om de har full opptjening. Har den ansatte tabelltrekk anbefales det at tabelltypen endres fra tabell- til prosenttrekk, avhengig av opptjeningsperioden ved beregning av forskuddstrekk, i den måneden ferien tas ut.   Feriepenger til arbeidstakere som har fylt 60 år Ferieloven gir arbeidstakere som fyller 60 år eller mer i ferieåret, rett på en ekstra ferieuke. På grunn av en ekstra ferieuke vil disse ansatte få utbetalt 2,3 % ekstra i feriepenger. Denne delen av feriepengene omfattes ikke av trekkfritaket og vil være trekkpliktige selv om de utbetales i ferieåret.   Frikort Det er viktig å være oppmerksom på at for ansatte med frikort, omfattes feriepengene av fribeløpet på samme måte som lønn. Det betyr at feriepengene medregnes i frikortbeløpet. Overstiger feriepengene frikortbeløpet, skal det derfor beregnes forskuddstrekk av beløpet, selv om feriepengene utbetales i ferieåret.   Kildeskattekort Trekkfritak for feriepenger gjelder ikke for utenlandske ansatte som har skattekort med kildeskatt.   Utbetaling av feriepenger etter dødsfall Feriepenger som utbetales til avdødes bo er trekkfritt og inngår ikke i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Innberettes som: Kontantytelse - Lønn etter dødsfall.   A-melding   Husk å sende a-melding også i feriemåneden! Selv om enkelte ytelser er trekkfrie i forbindelse med feriepengeutbetalingen, er de ikke fritatt fra rapporteringsplikten. Det betyr at a-melding skal sendes på ordinær måte, også denne måneden.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Det ble gitt nye regler for verdsettelse av fordel ved privat bruk av yrkesbiler med virkning fra og med 2016. Med yrkesbil menes varebiler klasse 2 (grønne skilt) og lastebiler med totalvekt under 7 501 kg. Det er et vilkår for å kunne benytte de særskilte reglene for yrkesbiler istedenfor sjablongreglene for firmabil, at det foreligger tjenstlig behov for en slik bil.   Hovedregel - sjablongbeskatning med bunnfradrag Den private fordelen ved bruk av yrkesbiler verdsettes etter sjablongmetoden for ordinære firmabiler. Yrkesbiler er i mindre grad egnet til privat bruk enn ordinære firmabiler. Det gis derfor en reduksjonen i listeprisen med 50 %, begrenset oppad til kr 150 000 for yrkesbiler. Reduksjonen for yrkesbiler gjelder ikke el-biler som allerede har redusert listeprisen etter reglene for elbiler.   Individuell verdsettelse som alternativ til sjablongbeskatning Istedenfor sjablongmodellen kan verdsettelse av den private fordelen gjøres basert på faktisk bruk (kilometersats).   Det forutsetter at det føres en elektronisk kjørebok som administreres av arbeidsgiver. Den elektronisk kjøreboken skal dokumentere total kjørelengde samt total lengde for yrkeskjøring. Differansen utgjør antall kilometer bilen er benyttet privat. Muligheten for å fastsette fordel etter kilometersats gjelder for all privatkjøring, og ikke bare reiser til og fra jobb.   For 2020 er satsen for beregning av privat fordel basert på faktisk privat bruk kr 3,40 pr. km, uansett kjørelengde.   Valget mellom sjablong og faktisk bruk For arbeidsgiver vil sjablongmetoden være den enkleste løsningen. Velger arbeidsgiver verdsettelse basert på elektronisk kjørebok, vil installasjon av kjørebok også medføre en ekstra kostnad.   Denne kostnaden kan arbeidsgiver “spare inn” ved at den skattemessige fordelen verdsatt etter kilometersats blir vesentlig lavere enn etter sjablongmetoden. Dette medfører at arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget også blir lavere.   “Hva lønner seg?” - Eksempler Eksempel 1: Varebil klasse 2 med listepris kr 290 000 2020 modell Ansatt kjører totalt 22 000 km. Yrkeskjøring iflg elektronisk kjørebok er 19 000 km. Privat kjøring blir differansen, altså 3 000 km.   Skatte- og avgiftspliktig fordel etter sjablongmetoden i inntektsåret: Kr 290 000 - kr 145 000 = kr 145 000 x 30 % → kr 43 500 Arbeidsgiveravgift i sone I utgjør kr 6 134   Skatte- og avgiftspliktig fordel etter kilometer-metoden 3 000 km x kr 3,40 → kr 10 200 Arbeidsgiveravgift i sone I utgjør kr 1 438   En besparelse i arbeidsgiveravgiften i dette eksempelet på kr 4 696 “Skjæringspunktet” i dette eksempelet: kr 43 500 / kr 3,40 pr km → 12 794 privat kjørte km   Eksempel 2: Varebil klasse 2 med listepris kr 380 000 2020 modell Ansatt kjører totalt 22 000 km. Yrkeskjøring iflg elektronisk kjørebok er 19 000 km. Privat kjøring blir differansen, altså 3 000 km.   Skatte- og avgiftspliktig fordel etter sjablongmetoden i inntektsåret: Kr 380 000 - kr 150 000 = kr 230 000 x 30 % → kr 69 000 Arbeidsgiveravgift i sone I utgjør kr 9 729   Skatte- og avgiftspliktig fordel etter kilometer-metoden 3 000 km x kr 3,40 → kr 10 200 Arbeidsgiveravgift i sone I utgjør kr 1 438   En besparelse i arbeidsgiveravgiften i dette eksempelet på kr 8 291 “Skjæringspunktet” i dette eksempelet: kr 69 000 / kr 3,40 pr km → 20 294 privat kjørte   Som vi ser av eksemplene over vil det ved lite privat kjøring være en økonomisk fordel i form av lavere skatt for ansatt og mindre arbeidsgiveravgift for bedriften å benytte kilometer-metoden i stedet for sjablongmetoden. Velger arbeidsgiver å benytte sjablongmetoden, spares kostnader til installasjon av elektronisk kjørebok. I tillegg er det også tidsbesparende for lønningskontoret, da sjablong-fordelen ligger som faste opplysninger i lønnssystemet hver måned. Den skattepliktige fordelen når sjablong-metoden benyttes er altså den samme uavhengig av hvor mye eller lite den ansatte har brukt bilen privat. Da er det bare å finne fram kalkulatoren og beregne hva som lønner seg for din bedrift.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Ordningen med lønnskompensasjon ble gjort gjeldende fra 20 mars 2020 og opphørte pr. 01.september 2020. Tema i denne artikkelen er derfor ikke gjeldende etter 01.09.20.   Ordningen som sikrer permitterte full lønn i 20 dager, skal være på plass i første halvdel av juni.   Pengene for de aller fleste være på konto to-tre dager etter at ordningen er på plass.   Det forutsetter imidlertid at arbeidsgiverne fyller inn nødvendig informasjon når ordningen er klar. Det er nemlig gjort en endring mot hvordan den egentlig var tenkt:   Permitterte skal ikke behøve å søke selv. Isteden skal Nav hente inn opplysninger fra arbeidsgiverne og betale ut penger basert på dette.   Foreløpig er det ikke gitt informasjon om hvordan arbeidsgiver skal gi opplysningene.   Her finner du mer informasjon på NAV sine sider. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Skattedirektoratet har lagt ut informasjon om utbetaling av feriepenger og redusert arbeidsgiveravgift i 3. termin: Ferielovens utgangspunkt er at feriepenger skal utbetales når ferien avvikles, jf. ferieloven § 11. Mange arbeidsgivere avregner likevel feriepengene samlet i mai eller juni og trekker arbeidstakeren i lønn for alle feriedagene slik at de kan utbetale vanlig lønn resten av året. En slik praksis er vurdert å være innenfor loven dersom ferietrekket foretas samtidig med at feriepengene utbetales, slik at feriepengene kan benyttes til ferieformål når ferien faktisk tas, jf. formålsbestemmelsen i § 1.   Arbeidsgivere kan flytte samlet avregning av feriepenger til 3. termin (mai eller juni) for å få redusert arbeidsgiveravgiften med 4 pst., hvis det er i tråd med de avtaler virksomheten er bundet av. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke velge å bare flytte utbetalingen av feriepengene, uten å samtidig flytte lønnstrekket.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for juli og august er fastsatt til 2,2 %.   Rentesatsen er dermed redusert fra 2,6 % i mai og juni.   Normrente for september og oktober fastsettes i begynnelsen juli.   Periode i 2020 Sats Januar - februar 2,6 prosent Mars - april 2,6 prosent Mai - juni 2,6 prosent Juli - august 2,2 prosent September - oktober fastsettes i juli November - desember fastsettes i september ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   De nye reglene for beskatning av personalbilletter, til f eks bussjåfører og togpersonell har nå blitt utsatt for fjerde gang. Forrige utsettelse var til 1. juli 2020.   Nå er gjennomføringen av regelendringen for beskatning av personalbilletter nok en gang utsatt.   Denne gangen til januar 2021.   Kilde: Lovdata ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   For å få krav på dette, må arbeidstaker jevnlig og som en betydelig del av sitt arbeid jobbe ved dataskjerm. Hva er egentlig en dataskjerm? Det vil alltid måtte foretas en konkret vurdering av om arbeidstaker har slikt arbeid foran skjerm som utløser retten til databriller.   Hva en dataskjerm er Arbeidstilsynet definerer i dag en dataskjerm som en større frittstående skjerm som er koblet til en datamaskin. Dette kan f.eks også være et moderne kasseapparat. De skriver også i sin veileder at det avgjørende er størrelsen på skjermen og at arbeidet stort sett går på å utføre arbeidet foran skjermen, og ikke hva slags programvare datamaskinen benytter. Små skjermer, slik som f.eks. mobiltelefon eller Ipad, vil ifølge Arbeidstilsynet ikke regnes som dataskjerm.   Arbeidstilsynet presiserte i mars 2017 at butikkansatte som jobber i kassa er omfattet av forskriften om databriller, og har rett til å få dekket synsundersøkelse og databriller.   Hva en databrille er Databrille er en enstyrkebrille som er tilpasset avstanden til dataskjermen. Hvis arbeidsoppgaver krever skarpt syn både på nært hold og på avstand, kan progressive flerstyrke-briller fungere godt. Et slikt behov må dokumenteres spesielt.   Hva rettigheten innebærer Databrille er et hjelpemiddel på arbeidsplassen. Den vil som oftest være en enstyrkebrille. Progressive/multifokal brille anbefales bare når arbeidsoppgavene krever det og må dokumenteres særskilt.   Arbeidstakerne skal gis tilbud om øyeundersøkelse og synsprøve foretatt av en person med nødvendige kvalifikasjoner: før de begynner arbeid ved dataskjerm om nødvendig med jevne mellomrom i tiden deretter dersom de får synsproblemer som kan skyldes arbeid ved dataskjermen Arbeidstakerne har rett til undersøkelse hos øyespesialist dersom utfallet av undersøkelsen og prøvene nevnt over gjør det nødvendig.   Arbeidstakeren skal informere sin nærmeste leder om behovet for undersøkelse. Undersøkelsene som nevnt over skal godkjennes av nærmeste leder før de gjennomføres.   Dersom utfallet av undersøkelsen og prøvene nevnt over gjør det nødvendig og vanlige synskorrigerende hjelpemidler ikke kan benyttes, skal arbeidstakeren få spesielle synskorrigerende hjelpemidler som egner seg for vedkommendes arbeid.    Virksomheten skal i slike tilfeller dekke:   Utgifter til syns - og øyeundersøkelse Databrille/terminalbrille Utgifter til en rimelig innfatning Hvis arbeidstaker ønsker dyrere løsninger enn det som er nødvendig, er arbeidsgiver ikke forpliktet til å dekke dette. Eksempel på merutgifter kan være spesiell montering, valg av type glass eller innfatning.   Standard progressive briller som egner seg til daglig bruk blir ikke sett på som databriller. Arbeidsgiver har ikke plikt til å dekke utgifter til briller eller kontaktlinser som arbeidstakeren trenger i dagliglivet utenom arbeidet.   Skatteregler Dekning av kostnader til spesialtilpassede brilleglass med rimelig innfatning til bruk ved dataskjerm dekkes skattefritt når behovet for slike briller er godtgjort av lege eller optiker. Det samme gjelder kostnader til syns- og øyeundersøkelse. Skattefri dekning er ikke opplysningspliktig i a-meldingen.     ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Omsorgspenger ved særlige smittevernhensyn når skoler og barnehager åpner Det kan også i perioden fram til og med 31. desember 2020 gis rett til omsorgspenger dersom barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med. Det særlige smittevernhensynet må bekreftes av lege.   Arbeidstakere skal levere bekreftelsen til arbeidsgiver. Arbeids- og velferdsetaten legger til grunn at slik bekreftelse er gitt av arbeidstaker når arbeidsgiver krever refusjon for utbetalte dager med omsorgspenger.   Selv om det maksimale antall dager med omsorgspenger er brukt opp, gis det rett til dager med omsorgspenger ved slike særlige smittevernhensyn.   Her kan du lese mer i den oppdaterte artikkelen "Coronaviruset - nye regler for permittering, sykepenger og omsorgspenger". ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Personer som ilegges karantene etter opphold i utlandet har i dag rett til sykepenger. Dette ble gjort for at innbyggere skulle ha inntektssikring og arbeidsgivere ikke skulle bli unødvendig belastet på grunn av smittevernstiltak og reiseråd som følge av koronapandemien.   I påsken kom det fram eksempler på at folk med viten og vilje hadde trosset reiseråd fra Utenriksdepartementet og Folkehelseinstituttet og dermed pådratt seg karantene ved hjemkomst til Norge. Dette førte til at det kom en endring i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. Endringen innebærer at personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger.   Reglene gis virkning for reiser fra og med fredag 17. april.   Her kan du lese mer i den oppdaterte artikkelen "Coronaviruset - nye regler for permittering, sykepenger og omsorgspenger".   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Hvert år får vår supportavdeling mange spørsmål om arbeidstakers rettigheter knyttet til påsken. Dette kan være rett på lønn, antall feriedager som avvikles i påskeuka eller sykepenger ved sykefravær i påsken. Her får du en liten oversikt over de mest aktuelle temaene.   Rett på lønn Det er ikke lovfestet rett til lønn for de bevegelige helligdagene i påsken. Det vil si at man ikke har krav på lønn dersom dette ikke følger av tariffavtale eller bedriftsintern avtale.   De fleste tariffavtaler har bestemmelser om lønnsutbetalinger på bevegelige helligdager. Man må være fagorganisert, eller på annen måte omfattet av tariffavtalens regler dersom man skal kunne gjøre gjeldende krav på lønn etter denne. Dersom man ikke omfattes av slike tariffavtaler, vil spørsmålet om man har krav på lønn på slike dager avgjøres av arbeidsavtalen, eller praksis i den virksomheten man arbeider i.   Når det gjelder lønn på bevegelige helligdager må man som hovedregel skille på de arbeidstakerne som har månedslønn, og de som har timelønn. Arbeidstakere som har avtale om fast månedslønn vil som regel ha avtale om fast lønn utbetalt hver måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager/fridager det er i hver enkelt måned. Har arbeidstaker slik avtale skal man heller ikke trekke de i lønn for bevegelige helgedager. Timelønnede derimot vil i utgangspunktet kun få lønn for de timene de faktisk er på jobb. Det fleste spørsmålene vi får om arbeidstakers rett på lønn i påsken gjelder arbeidstakere som har timelønn.   Feriedager i påsken Hvor mange feriedager bruker man egentlig når man har påskeferie?   Hvis man legger til grunn at den ansatte avvikler ferie fra og med mandag i påskeuka til og med 2. påskedag har den ansatte etter ferielovens bestemmelser avviklet 4 feriedager. At man i et slikt tilfelle har forbrukt flere feriedager enn antallet arbeidsdager i samme periode henger sammen med ferielovens virkedagsbegrep.   I ferielovens § 5 defineres virkedag som “alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager”. Dette innebærer at lørdag regnes som virkedag etter ferielovens system uavhengig av om arbeidstaker faktisk har arbeidsdag på lørdag. I henhold til ferieloven består følgelig en ferieuke som hovedregel av 6 virkedager, mens antallet arbeidsdager i løpet av en uke som regel er 5 dager. Virkedager er med andre ord ikke det samme som en faktisk arbeidsdag. Hvorvidt man beregner ferie etter virkedager eller arbeidsdager har ingen betydning for feriefritiden forutsatt at samme begrep legges til grunn både i forhold til opptjente og avviklede feriedager.   Sykdom i påsken Hva med arbeidstakere som er syke i påsken, hvordan løses utbetalingen av sykepenger?   Fra arbeidsgiver får man i arbeidsgiverperioden sykepenger for de dagene man faktisk skulle ha arbeidet. Dersom det er NAV som yter sykepengene, så utbetales sykepenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag, jf. folketrygdloven § 8-11. Dette gjøres uavhengig av om det er røde dager i løpet av uken, eller ikke. Det vil si at når NAV utbetaler sykepenger for en uke, så teller dette som 5 stønadsdager, uavhengig av både sykmeldingsgrad og faktiske arbeidsdager denne uken. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Virkningstidspunktet vil imidlertid fortsatt være 1. mai, slik at utsettelsen ikke vil få betydning for den enkeltes årlige utbetaling av alderspensjon for 2020.   Trygdeoppgjøret, som normalt gjennomføres i mai, skal etter gjeldende regler bygge på regjeringens anslag på årlig lønnsvekst, og der dette anslaget normalt er fastsatt etter resultatet av lønnsoppgjøret i frontfaget.   Nytt Grunnbeløp (G), vil derfor ikke være klart før høsten 2020. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Vanligvis betaler arbeidsgiveren sykepenger i arbeidsgiverperioden, som er de første 16 dagene av et sykefravær. For sykefravær som skyldes korona, vil arbeidsgivere få dag 4-16 refundert av NAV.   I hvilke tilfeller har arbeidsgiver rett til refusjon fra dag 4? Arbeidsgiver har rett til refusjon dersom sykefraværet skyldes korona. Det innebærer at den ansatte enten er smittet, mistenkt smittet eller i lovpålagt karantene. Arbeidsgiver kan få refusjon for fraværsdager fra og med 16. mars.   Hva gjør du som arbeidsgiver? Du utbetaler sykepenger for de første 16 dagene som vanlig. Etter at de 16 første dagene har gått, søker du om refusjon for dag 4-16. Ta vare på referansenummeret. Du vil trenger dette og den ansattes fødselsnummer dersom du kontakter NAV om saken.   Hvordan vet arbeidsgiver om fraværet skyldes korona? NAV vil refundere sykepenger til arbeidsgiverne basert på skriftlig egenmelding, og NAV krever ikke sykmelding som dokumentasjon. Det holder at den ansatte begrunner egenmeldingen med at det gjelder koronaviruset.   Ansatte som har fått sykmelding fra lege, må også opplyse arbeidsgiver om at det gjelder koronaviruset for at du som arbeidsgiver kan kreve refusjon. Taushetsplikten gjelder som vanlig, derfor kan arbeidsgiver ikke kreve å få se sykmelding med diagnose eller få opplysninger fra NAV, men den ansatte oppfordres til å oppgi om det skyldes korona.   Refusjon Dersom arbeidstakeren ikke opplyser skriftlig om fraværet skyldes korona, kan du ikke søke om refusjon for korona-fravær dag 4 til 16.   Når du skal søke om refusjon for dag 4 til 16, skal du IKKE benytte inntektsmeldingen. Det skal søkes på eget skjema. Her er lenke til NAV sine sider, hvor du finner søknadsskjema.   Går sykefraværet utover 16 dager, så sender de inntektsmelding som vanlig med 16 dagers arbeidsgiverperiode.   Kan du vente? Det kommer en mulighet for å sende samlekrav om noen dager. Akkurat nå må man sende ett krav for hvert tilfelle. Har dere anledning til å vente noen dager, kan det være besparende å sende kravene samlet.   Her er også lenke til artikkelen "Coronaviruset - nye regler for permittering, sykepenger og omsorgspenger"     ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Skatteetaten - informasjon 19. mai 2020 Skattedirektoratet har lagt ut informasjon om utbetaling av feriepenger og redusert arbeidsgiveravgift i 3. termin: Ferielovens utgangspunkt er at feriepenger skal utbetales når ferien avvikles, jf. ferieloven § 11. Mange arbeidsgivere avregner likevel feriepengene samlet i mai eller juni og trekker arbeidstakeren i lønn for alle feriedagene slik at de kan utbetale vanlig lønn resten av året. En slik praksis er vurdert å være innenfor loven dersom ferietrekket foretas samtidig med at feriepengene utbetales, slik at feriepengene kan benyttes til ferieformål når ferien faktisk tas, jf. formålsbestemmelsen i § 1.   Arbeidsgivere kan flytte samlet avregning av feriepenger til 3. termin (mai eller juni) for å få redusert arbeidsgiveravgiften med 4 pst., hvis det er i tråd med de avtaler virksomheten er bundet av. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke velge å bare flytte utbetalingen av feriepengene, uten å samtidig flytte lønnstrekket.   Skatteetaten - informasjon 12. mai 2020 Det er lagt ut informasjon på Skatteetaten sine sider om "Redusert arbeidsgiveravgift og kompensasjonsordning for arbeidsgivere i tiltakssonen og på Svalbard"   Regjeringen foreslår i RNB å redusere arbeidsavgiften med fire prosentenheter i mai og juni 2020. Arbeidsgivere skal ikke gjøre endringer i rapporteringen av arbeidsgiveravgift i a-meldingen. Fortsett å oppgi arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget som normalt og beregne arbeidsgiveravgift etter de vanlige satsene.   Skatteetaten beregner hva den reduserte arbeidsgiveravgiften utgjør på grunnlag av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget som arbeidsgiver har rapportert i a-meldingen i mai og juni (3. termin), og sender ut krav til arbeidsgiverne før forfall 3. termin.   Forslaget til redusert arbeidsgiveravgift vil også gjelde reduksjon av arbeidsgiveravgiften for utsendte arbeidstakere fra USA og Canada som betaler arbeidsgiveravgift med 7 pst. i 2020.   Ved beregning av den reduserte arbeidsgiveravgiften (aga) skal ytelser som arbeidsgiver har fått refundert fra NAV inngå i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder for eksempel sykepenger, foreldrepenger og lønnskompensasjon til permitterte.   Klikk her for å se eksempel på sidene til Skatteetaten.   Veldedige og allmennyttige organisasjoner som er fritatt fra å betale arbeidsgiveravgift for totale lønnsutgifter opp til 800 000 kroner, og for lønnsutbetalinger opp til 80 000 kroner per ansatt omfattes ikke av kompensasjonsordningen.   Lønnspliktdag 3 til 20 For arbeidsgivere som har forskuttert lønnspliktdagene 3 til 20 og får dette refundert fra NAV, skal arbeidsgiveravgift behandles på samme måte som ved refusjon av sykepenger.   2. termin (mars/april) - utsatt innbetaling Fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift 2. termin utsettes fra 15. mai til 15. august 2020.   Satsreduksjon 3. termin 27. mars la regjeringen frem forslag om at satsreduksjon for arbeidsgiveravgift skal gjelde for tredje termin (mai og juni).   Det vil også etableres en ordning for å gi kompensasjon til foretakene i sone V. Tiltakene innebærer en endring i den godkjente avtalen om differensiert arbeidsgiveravgift og må godkjennes av ESA.   Vedtakene må derfor utredes nærmere før endelig forslag legges frem i Revidert nasjonalbudsjett 12. mai.   Skatteetaten ser på hvordan en satsreduksjon gjennomføres, forutsatt at den blir vedtatt.    3. termin (mai/juni) - utsatt innbetaling Fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift 3. termin utsettes fra 15. juli til 15. oktober 2020.   Forskuddstrekk Fristen for innbetaling av forskuddstrekk 2. termin er ikke utsatt. Fristen er 15. mai 2020. Fristen for innbetaling av forskuddstrekk 3. termin er ikke utsatt. Fristen er 15. juli 2020.   ... View more