Mange arbeidstakere bruker yrkesbilen “bare når de jobber”, og mener at de ikke skal betale skatt av bruken! “Er skattereglene så enkle”?   Hva er yrkesbil? Yrkesbil er en varebil klasse 2 som blant annet skal ha kun én seterad, med godsrom eller lasteplan bak. Bak setene må det være fast beskyttelsesvegg. Godsrommet eller lasteplanet må kunne romme en rettvinklet kasse (også kalt "statskassa") med lengde/bredde/høyde 140 x 90 x 105 cm. Enkleste måten å se at det er en varebil klasse 2 er at bilen har grønne kjennemerker.   Arbeidsgiver har biloppstillingsplass Når arbeidstaker kun benytter yrkesbilen på tjenestereise for arbeidsgiver, og bilen parkeres på arbeidsgivers biloppstillingsplass når oppdraget er ferdig, disponerer ikke arbeidstaker bilen til privatkjøring. Det vil derfor ikke være noen skattemessig fordel.   Sporadisk bruk - skattefritt Ansattes lån av arbeidsgivers bil(er) inntil 10 dager pr inntektsår, og maksimalt kjørt 1 000 km er ansett som sporadisk bruk. Slikt lån av arbeidsgivers bil(er) er skattefritt.   Disponerer bilen privat Når arbeidstakere har med seg yrkesbilen hjem, medfører det mulighet for privat bruk. Det er denne fordelen som utløser fordelsbeskatning.   Du kan beregne den skattepliktige fordelen med to alternative modeller: sjablongmodellen som for ordinære firmabiler, men med særskilt bunnfradrag individuell verdsettelse basert på faktisk privat bruk   Arbeidsgiver og arbeidstaker er bundet av valgt metode for verdsetting for hele inntektsåret. Unntak fra dette gjelder likevel hvis elektronisk kjørebok anskaffes og tas i bruk i løpet av inntektsåret. I slike tilfeller vil individuell verdsetting kunne gjøres fra og med den første hele måneden slik kjørebok brukes.   Eksempel: Ansatt har har sjablongbeskatning på 5 625 kroner pr måned basert på yrkesbilens listepris . Hun synes det er urettferdig, siden bilen brukes veldig lite privat, mellom 100 - 300 km pr måned. Dette arbeidsgiver enig i og installerer elektronisk kjørebok i mars. Fra og med april, som er første hele måned etter at kjøreboken ble installert, skal ansatt beskattes av faktisk kjørte private kilometer. I april viser kjøreboken at det er kjørt 200 km privat. Dette gir et skattepliktig fordel i april på 680 kroner.    I dette eksempelet må den ansatte kjøre mer enn 1 655 km privat i en måned for at det “skal lønne seg” å bruke sjablongbeskatning.     I de tilfellene, som vist i eksempelet over at den skattepliktige fordelen blir lavere, vil også grunnlaget for arbeidsgiveravgift bli mindre. Differansen i skattepliktig fordel her er 4 945 kroner. I avgiftssone I med 14,1 utgjør det 697 kroner i mindre arbeidsgiveravgift aktuell måned.   Sjablonmodellen Dersom du velger sjablongmodellen skal listeprisen reduseres med et bunnfradrag på 50 %, begrenset oppad til kr 150.000. På denne nedjusterte listeprisen benyttes prosentsatsene etter sjablongreglene:   30 % av listepris inntil kr 329.600 og 20 % av overskytende listepris Dersom yrkesbilen er 3 år eller eldre i hele inntektsåret, skal listeprisen også reduseres med 25 % før man beregner inntektstillegget. Her er det viktig å være klar over at man reduserer først for alder, deretter reduserer man etter etter den særskilte yrkesbilregelen.   Det er ikke anledning til å få noen ekstra redusering av listepris på grunn av lang kjørelengde (40.000 km), eller dersom yrkesbilen er en elbil.   Hva eller hvor mye som er privat kjøring har ingen betydning når det er  sjablongbeskatning.   Eksempel: Yrkesbil med listepris kr 500.000. Bilen er over 3 år. Listepris Kr 500.000 Redusering på grunn av alder 25% Kr 125.000 Grunnlag etter redusering for alder Kr 375.000 Redusering 50% maks kr 150.000 Kr 150.000 Grunnlag for fordelsberegning Kr 225.000   Fordel   Kr 225.000 x 30% Kr   67.500 Fordel pr måned Kr    5.625   Individuell verdsettelse basert på faktisk privat bruk Du kan også velge modellen for individuell verdsettelse. Denne metoden innebærer at man skal skattlegges for faktisk kjørte kilometer privat med en sats på kr 3,40 per km.   Med private kilometer menes: kjøring mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreiser), og annen privat kjøring   For å bruke denne metoden er det et krav at yrkeskjøringen dokumenteres med en elektronisk kjørebok. All kjøring utover det som dokumenteres som yrkeskjøring, skattlegges etter satsen over.   Eksempel: Yrkesbil med listepris kr 500.000. Bilen er over 3 år. Totalt antall kjørte km en måned 1 850 km Yrkeskjøring 1 050 km Differanse = Privatkjøring   800 km Fordel 2 720 kr aktuell måned   Innberetning i a-meldingen Type fordel Lønns- beskrivelse Tilleggs- informasjon Skattetrekk Arbeidsgiver- avgift Sjablong         Naturalytelse Yrkesbil tjenstlig behov listepris Reg.nr. Listepris Ja Ja           Km-beskatning         Naturalytelse Yrkesbil tjenstlig behov kilometer Reg.nr. Antall km. Ja Ja   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle Regel POD   ... View more

Det er forskjell på hva arbeidstaker kan kreve i dagdiett av arbeidsgiver og hva som kan utbetales skattefritt.   “2-sporet system” Vi må skille på hva ansatte kan kreve i dagdiett og hva som kan utbetales skattefritt. Hva arbeidstaker kan kreve er regulert av avtale, hva som kan utbetales skattefritt er regulert i lov/forskrift   Avtale   Hva er statens særavtaler? Statens særavtaler for reiser er avtaler mellom staten som arbeidsgiver og hovedsammenslutningene i staten (LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio) om hvilke utgifter ansatte i staten skal få dekket når de er på reise for arbeidsgiver.   Avtalene gjelder i utgangspunktet ikke for private virksomheter, mange bedrifter velger likevel å følge avtalens bestemmelser.   Vilkår for å kreve dag-diett etter statens særavtaler Etter statens reiseregulativ kan det ikke beregnes diettgodtgjørelse for tjenestereiser dersom reisen er under 15 km, målt etter korteste reisestrekning fra reisens utgangspunkt. Det er videre et vilkår at reisen varer utover 6 timer.   Definisjon av reise i særavtalen Pålagt eller godkjent reise av ikke fast karakter (tjenestereise), eller rutinemessig fast tjenesteoppdrag som inngår i arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver.  Satser i særavtalen Reisetid Sats Under 6 timer kr     0,- Fra 6 timer inntil 12 timer kr 369,- Fra og med 12 timer kr 686,- Måltidstrekk i særavtalen Dersom enkeltmåltider er dekket av andre enn arbeidstaker selv, foretas det måltidstrekk​ tilsvarende 20% for frokost, 30% for lunsj og 50% for middag av den aktuelle satsen. Det foretas også måltidstrekk dersom kost er inkludert i billettutgiftene.   Reiseregning Dato og klokkeslett for når reisen begynte og når den ble avsluttet, spesifiseres på reiseregningen. Dersom det finnes program for oppholdet, skal dette vedlegges reiseregningen. Skatteregler   Trekkfrie satser Reisetid Sats Under 6 timer kr     0,- Fra 6 timer inntil 12 timer kr 200,- Fra og med 12 timer kr 400,- Merkostnader til mat Trekkfri dekning av utgifter til mat forutsetter at arbeidstaker har merkostnader. Det avgjørende er ikke hva som rent faktisk er av ekstra utgifter til mat. Om det er merkostnader vurderes ut fra om man normalt vil pådra seg ekstra utgifter på denne typen reiser. I vurderingen er det naturlig å ta utgangspunkt i arbeidssituasjonen og vurdere om reisen er en del av den normale arbeidssituasjonen eller ikke.    Når arbeidstaker har stedbunden arbeidsplass (for eksempel kontor eller verksted) og utfører mer enn 50 % av sine arbeidsoppgaver der, kan det etter skattereglene anses at vedkommende har merutgifter til mat på reiser for arbeidsgiver.   Yrkesreise Arbeidstaker må være på en yrkesreise for at dagdiett kan utbetales trekkfritt. Dette skal vurderes etter yrkesreise begrepet i FSFIN § 6-44-13. Inntektsmottaker som har merkostnader til kost på yrkesreise, kan som hovedregel få trekkfri kostgodtgjørelse hvis kravene i skattebetalingsforskriften er oppfylt.   Kunngjøring fra skattedirektoratet avgitt i 2017: Trekkfri utgiftsgodtgjørelse på dagsreiser innenlands i oppdrag for arbeidsgiver - det skattemessige reise begrepet   Ansatte som har reise-/transportoppdrag som en del av sitt ordinære arbeid, for eksempel sjåfører, flybesetning og mannskap på båter, anses ikke å være på yrkesreise.   Her kan du lese mer om dagdiett på reiser på skatteetaten sine sider.   Måltidstrekk - skatteregler Dersom enkeltmåltider er dekket av andre enn arbeidstaker selv, foretas det måltidstrekk​ tilsvarende 20% for frokost, 30% for lunsj og 50% for middag av den aktuelle satsen, enten kr 200,- eller kr 400,-.    Eksempel: Per har vært på tjenestereise for arbeidsgiver i 8 timer. Han skal trekkes i kostgodtgjørelsen for en påspandert lunsj.    Avtale: Kr 369,- minus (30 % av kr 369,-) kr 111,- = kr 258,- Trekkfritt: kr 200,- minus (30 % av kr 200,-) kr 60,- = kr 140,- Trekkpliktig: Kr 258,- minus kr 140,- = kr 118,-   Reiseregning - vilkår for trekkfritak Reiseregningen skal minst ha følgende innhold: arbeidstakerens navn og adresse og underskrift, dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller tjenestereise eller pendlers reiser ved besøk i hjemmet, formålet med reisen, hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle Regel POD   ... View more

Skal det beregnes skattepliktig fordel ved fri telefon eller bredbånd når en nyansatt har nådd den skattepliktig grensen på 4 392 kroner hos forrige arbeidsgiver?   Generelt Når arbeidsgiver dekker arbeidstakerens tilgang til EK-tjeneste som brukes privat, er dette en skattepliktig fordel. Ytelsen skattlegges etter en sjablongregel:   Maks skattepliktig beløp er 4 392 kroner per år Dette gjelder uavhengig av om arbeidsgiver dekker en, eller flere tjenester Arbeidstakers egenandel påvirker ikke skattepliktig fordel Det er ingen avregning på slutten av året Beskatningen gjennomføres i praksis ulikt avhengig av om arbeidsgivers dekning av EK-tjenester er en naturalytelse, en utgiftsgodtgjørelse, eller en kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse.   Arbeidsgivers abonnement (naturalytelse) Den skattepliktige fordelen på 4 392 kroner per år deles på 12 i et månedlig trekkpliktig beløp på 366 kroner hver måned den ansatte har tilgang til abonnementet.   Arbeidstakers abonnement (refusjon) Det faktiske refundert beløpet legges inn som trekkpliktig fordel i de månedene dekningen skjer, inntil den skattepliktige grensen på 4 392 kroner er nådd.   Hvis arbeidstaker får refundert 749 kroner for bredbånd hjemme i januar, skal hele beløpet inngå i trekk- og avgiftsgrunnlaget i januar.    Kombinasjon av naturalytelse og refusjon Hvis arbeidsgiver dekker flere abonnement, kan det ene være arbeidsgivernes abonnement og det/de andre arbeidstakers abonnement. Det kan for eksempel være hvor arbeidstaker får dekket fri telefon som en naturalytelse, mens bredbånd hjemme dekkes etter regning. Arbeidsgiver må da innberette dekningen av arbeidsgiverens abonnement som en naturalytelse, og dekningen av ansattes abonnement som en utgiftsgodtgjørelse. Grunnlaget for skattetrekk og arbeidsgiveravgift per måned vil da være: 366 kroner + refundert beløp.   Hvis arbeidstaker i januar disponerer arbeidsgivers mobilabonnement og i tillegg får refundert 749 kroner for bredbånd, skal 1 115 kroner inngå i trekk- og avgiftsgrunnlaget i januar.   Ny ansatt  Når en ny ansatt begynner i løpet av året og har hatt ek-tjeneste dekket av forrige arbeidsgiver, påvirker ikke dette en fordelsberegning hos en ny arbeidsgiver.    Hvis den nyansatte hadde kombinasjon av naturalytelse og refusjon, eller bare refusjon, hos forrige arbeidsgiver, kan fordelen for året på kr 4 392 allerede være nådd.  Som ny arbeidsgiver skal du ikke ta hensyn til dette. Fordelen skal beregnes på vanlig måte hver måned resten av inntektsåret, med beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.    Er totalt innberettet beløp på EK-tjeneste høyere enn 4 392 kroner på en skattyter, vil skattemeldingen automatisk bli korrigert til 4 392 kroner av skatteetaten.     Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle Regel POD   ... View more

Hvordan skal feriepenger utbetales i tråd med ferielovens regler, og hvordan løses det faktisk i arbeidslivet? Når det gjelder utbetaling av feriepenger er det også noen tilfeller der arbeidsgiver må være ekstra oppmerksom før utbetaling skjer, og når skal egentlig feriepengene utbetales der arbeidstaker slutter? I tillegg gir vi deg svar på hva oppsigelsestiden blir når arbeidstaker som er i foreldrepermisjon sier opp jobben sin.   Hør RegelPOD med Monica og Sven Ivar   ... View more

Kan bilgodtgjørelse til  en reise mellom hjem og kontoret utbetales skattefritt når ansatte er “en rask tur innom jobben” før de reiser ut på oppdrag?   “Kort-stopp regelen” “Kort-stopp regelen” kan gi ansatte skattefri bilgodtgjørelse når de er innom kontoret og ellers er på yrkesreise, hvis de ikke utfører ordinært arbeid der.   Hva kan arbeidstaker kreve? Det er ikke regulert i lov eller forskrift hva arbeidstakere kan kreve i bilgodtgjørelse når de er på reise for arbeidsgiver. Det følger av tariffavtale eller bedriftsintern avtale hva som kan kreves i godtgjørelse.    Statens særavtale Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands, er en avtale som gjelder staten som arbeidsgiver og ansatte i statlige virksomheter. Mange private bedrifter har valgt å gjøre denne avtalen gjeldende i sin virksomhet, andre bedrifter kan ha utarbeidet egne interne avtaler.   Lovdata: Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands   Hva kan utbetales skattefritt? For at utbetalingen kan gjøres skattefritt, må reisen være en yrkesreise. Etter forskrift til skatteloven § 6-44-13 bokstav e) er reisen i eksempelet over en yrkesreise.     Som yrkesreise anses: Reise fra bolig til fast arbeidssted før en yrkesreise påbegynnes fra arbeidsstedet dersom skattyter oppholder seg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet. Det samme gjelder tilsvarende returreise. Eksempel: Per reiser hjemmefra og er innom kontoret for å ta med noen vareprøver som en kollega lagde ferdig kvelden før. Per reiser videre ut til kunden, og deretter direkte hjem. Han kan etter statens særavtale kreve bilgodtgjørelse for hele reisen. Satsen som gjelder i særavtalen er kr 4,90 per km.    Per kan motta skattefri bilgodtgjørelse for hele reisen denne dagen da han kun var innom kontoret i kort tid og ikke utførte ordinære arbeidsoppgaver. Den trekkfrie satsen er kr 3,50 per km. For at utbetalingen skal være skattefri, må han i tillegg levere reiseregning som minst inneholder: arbeidstakerens navn og adresse og underskrift, dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller tjenestereise, formålet med reisen, hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på, fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangs- og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer, totalt utkjørt distanse i forbindelse med yrkes- eller tjenestereise, for eksempel beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller, GPS-basert elektronisk kjørebok eller nettbasert kartprogram, og navn på passasjer det kreves passasjertillegg for.   Oppmøtested Hvis Per i mer enn to uker reiser hver dag til kontoret før han reiser ut på oppdrag, anses det som en arbeidsreise fordi kontoret da anses å være et fast arbeidssted. Dette følger av forskrift til skatteloven § 6-44-11 bokstav c)     “Oppmøtested for tildeling av og/eller forberedelse til arbeid når oppmøtestedet er det samme i en periode på mer enn to uker” Kombinert arbeids- og yrkesreise Ved reise til/fra fast arbeidssted via ikke fast arbeidssted, regnes merreise utover avstanden mellom bolig og fast arbeidssted som yrkesreise.   Når Per reiser direkte ut til kunden, og så til kontoret og arbeider der 2 timer før han reiser hjem, gjelder ikke “kort-stopp regelen”.  30 km fra hjem til kunde 50 km fra kunde til kontoret 20 km fra kontoret og hjem Totalt kjørt denne dagen er 100 km.  Merreise = yrkesreise blir da 100 km minus 40 km = 60 km    Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle Regel POD     ... View more

Nytt grunnbeløp og reguleringssatser blir formelt fastsatt ved kongelig resolusjon 24. mai 2024.   Nytt Grunnbeløpet (G) er fra 1. mai 2024 kr 124 028,-     1/5 2023 - 30/4  2024 1/5 2024 - 30/04 2025 1 G kr   118 620 kr  124 028 3/5 G kr     71 172 kr    74 417 1,5 G kr   177 930 kr  186 042 6 G kr   711 720 kr  744 168 7,1 G kr   842 202 kr  880 599   Ytelser fra NAV Grunnbeløpet (G) har betydning for flere ytelser fra NAV. NAV yter inntil 6 ganger grunnbeløpet i blant annet sykepenger, foreldrepenger og omsorgspenger.   Begrensningen på 6 G gjelder også i arbeidsgiverperioden på sykepenger og omsorgspenger. Enkelte bedrifter har avtale med sine ansatte om at denne begrensningen ikke gjelder.   Etterbetaling fra og med mai Endringen i grunnbeløpet gir økning i flere av ytelsene fra NAV fra 1. mai. Etterbetaling fra mai vil i hovedsak foregå i løpet av juni måned.   Oversikten på NAV sine sider for historiske grunnbeløp.   Feriepenger over 60 år Ansatte over 60 år har rett til en uke ekstra ferie, og 2,3 % feriepenger med maks 6 G som grunnlag. Enkelte bedrifter har i tariffavtale eller bedriftsintern avtale ikke denne begrensningen.   Lån gitt av arbeidsgiver Som hovedregel beskattes fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold dersom renten er lavere enn en normrentesats som fastsettes av Skattedirektoratet.   Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold regnes etter sktl. § 5-12 fjerde ledd ikke som skattepliktig inntekt når lånet på utbetalingstidspunktet: – ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden på utbetalingstidspunktet (ikke årsgjennomsnittet), og – tilbakebetalingstiden er på høyst ett år. Det må finne sted en reell tilbakebetaling innen fristen   Etterlønn ved dødsfall Dette gjelder lønn som er utbetalt etter en persons dødsfall, og som ikke var opptjent før dødsfallet. Beløp under 1,5 G er skattefrie.   Avtalefestet pensjon (AFP) Premie for Privat AFP faktureres i prosent av den enkelte ansattes lønnsutbetaling mellom 1 og 7,1 G. Premiesatsen for 2024 er 2,7 %.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle Regel POD   Payroll -grunnbeløpet blir oppdatert av Visma. Visma Lønn - grunnbeløpet oppdateres ved at du velger oppdater grunndata.   ... View more

Mange arbeidsgivere forskutterer sykepenger eller foreldrepenger og får dette refundert av NAV. Ved utbetalingen fra arbeidsgiver til de ansatte skal det beregnes arbeidsgiveravgift av sykepengene, foreldrepengene eller omsorgspengene på samme måte som ved utbetaling av ordinær lønn.   Refusjon sykepenger mm Når arbeidsgiver får refundert sykepenger, foreldrepenger eller omsorgspenger fra NAV, skal grunnlaget for arbeidsgiveravgift reduseres med det refunderte beløpet.   Brukertips Kunnskapssenteret Payroll Refusjon feriepenger De samme reglene gjelder også for feriepengene av sykepenger m.m. som arbeidsgiver forskutterte i 2023. NAV refunderer disse feriepengene til arbeidsgivere i mai 2024.    På samme måte som du har redusert grunnlaget for arbeidsgiveravgift når du fikk refundert sykepenger m.m. i 2023, skal du redusere arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget av refunderte feriepenger i mai 2024.   Rapport K27 Feriepenger av sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, pleiepenger og omsorgspenger utbetales i mai året etter opptjeningsåret. Informasjon om refusjon av feriepenger finner du på “Oppgjørsrapport K27.   Les mer om rapporten på NAV: Oppgjørsrapport K27   Ordinære refusjoner og feriepenger K27 for mai inneholder refusjon av feriepenger opptjent i fjor i tillegg til de ordinære refusjonene for mai.   Kodeverdier for feriepenger på K27 E: Foreldrepenger adopsjon feriepenger F: Foreldrepenger fødsel feriepenger G: Svangerskapspenger feriepenger H: Sykepenger feriepenger I: Forsikret i arbeidsgiverperioden feriepenger J: Stort sykefravær feriepenger K: Gravide feriepenger M: Omsorgs og pleiepenger feriepenger   Du kan lese mer om “Refusjon av feriepenger til arbeidsgiver” på NAV sine sider.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle Regel POD   ... View more

Det kommer nye regler om arbeidsavtaler fra 1. juli 2024. Hva betyr dette for deg og din bedrift? Må alle arbeidsavtalene oppdateres?   Hør RegelPOD med Sven Ivar og Monica  ... View more

Tirsdag 14. mai har regjeringen Støre lagt frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2024. Her er noen saker som gjelder lønn og personal.   Arbeidsgiveravgift Regjeringen varsler at den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 850 000 kroner avvikles fra og med 1. januar 2025.   Avtalefestet pensjon – skatteregler Regjeringen foreslår å tilpasse skattereglene til ny avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor. Ny AFP i offentlig sektor gjelder fra 1963-kullet, som fyller 62 år i 2025. Tilpasningen innebærer at skattereglene for AFP fra privat og offentlig sektor blir like.   Sykepenger Regjeringen foreslår å bevilge 57,4 milliarder kroner til sykepenger for arbeidstakere i 2024. Dette er en økning på om lag 3 milliarder kroner sammenlignet med Saldert budsjett for 2024.   Økningen skyldes i hovedsak høyere sykefravær i 2023 samt utsikter til høyere sykefravær i 2024 enn tidligere lagt til grunn. Videre er anslagene for sysselsettingsvekst og lønnsvekst (sykepengegrunnlaget) i 2024 oppjustert, noe som også trekker utgiftene opp.   Regjeringen.no Du kan lese alt om revidert nasjonalbudsjett på Regjeringen.no Revidert nasjonalbudsjett 2024   ... View more

1. Opptjening av feriepenger for ekstra ferie Feriepenger til ekstra ferie opptjenes året før ferieåret, det vil si det året arbeidstakeren fyller 59 år.   Feriepengeprosenten er 2,3 %.    Det er de samme ytelsene som inngår i feriepengegrunnlaget for den ekstra ferieuken som for ferielovens øvrige dager.    Arbeidstaker kan imidlertid ikke kreve høyere grunnlag enn 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for denne uken. Arbeidsgiver kan velge å ikke ha begrensningen på 6(G).   Ved beregningen skal det regnes med det grunnbeløpet som gjaldt 31. desember i opptjeningsåret. Fratrer arbeidstaker i opptjeningsåret, skal det regnes med det grunnbeløpet som gjaldt på tidspunktet for fratredelsen.   En arbeidstaker som slutter det året han fyller 59 år, skal altså ha 2,3% ekstra feriepenger av opptjeningsårets grunnlag, selv om vedkommende ikke er fylt 60 år ennå.     2. Utbetaling av feriepenger Feriepengene skal utbetales siste vanlig lønningsdag før ferien avvikles. Arbeidstaker kan kreve feriepengene utbetalt senest 1 uke før ferien avvikles.   Det er i ferieloven åpnet for at alle feriepenger kan utbetales i juni når det er fastsatt i tariffavtale. Utbetales alle feriepenger samtidig, blir trekk i lønn for ferie slik:   I bedrifter med 4 uker + 1 dag ferie, blir ferietrekket for ansatte over 60 år 31/26, 26/22 eller 26/21,67 deler av fastlønn. I bedrifter med 5 uker avtalefestet ferie, blir ferietrekket for ansatte over 60 år 36/26, 30/22 eller 30/21,67 deler av fastlønn. Hvor mange dager er det i snitt en kalendermåned? Virkedager etter ferieloven eller arbeidsdager i 5-dagers-uke!   Antall “gjennomsnitts-dager” i en kalendermåned. 6 virkedager i 1 uke 6 virkedager x 52 uker /12 måneder 26 virkedager 5 arbeidsdager i 1 uke 5 arbeidsdager x 52 uker / 12 måneder 21,67 arbeidsdager 5 arbeidsdager i 1 uke 5 arbeidsdager x 52 uker / 12 måneder 22 arbeidsdager (etter avrunding)   Antall dager ferie.   4 uker + 1 dag 5 uker 6 uker Virkedager 25/26 30/26 36/26 Arbeidsdager 21/22 el 21,67 25/22 el 21,67 30/22 el 21,67   Når bedriften følger denne måten å utbetale feriepenger og trekk i lønn for ferie, vil de ansatte ha sin ordinære lønn når de avvikler ferie på andre tidspunkt i året.    Brukertips Payroll - Visma Software kunnskapssenter Feriepenger     3. Trekkpliktig Ekstra feriepenger for arbeidstakere over 60 år er trekkpliktige, og skal inngå i trekkgrunnlaget på utbetalingstidspunktet.   Når det for månedslønnede trekkes 1 ukes lønn for ekstra ferieuke for ansatte over 60 år samtidig som det utbetales 2,3 % feriepenger, kan trekk i lønn for ferie redusere/utligne trekkgrunnlaget for 2,3 % feriepenger. Det vil da være ordinær lønn og forskuddstrekk i 10,5 måneder resten av året.   Eksempel: Ansatt har månedslønn på 52 000 kroner. Feriepengene for 5 uker ferie er 69 000 kroner og feriepenger for ekstra uken over 60 år er 13 225 kroner . Det skal avvikles 6 uker ferie.   Månedslønn kr 52 000 Feriepenger ordinære 12 % kr 69 000 Feriepenger over 60 år kr 13 225 - trekk i lønn for ferie 36/26 kr 72 000     Grunnlag forskuddstrekk kr          0     4. Ferieavvikling Arbeidstakere har rett og plikt til å avvikle full ferie, dette gjelder også den ekstra ferien som gis til arbeidstakere som fyller 60 år. Arbeidsgiver er pliktig til å sørge for at arbeidstakere tar ut full ferie.   Det er arbeidstaker selv som bestemmer når ekstraferien skal avvikles. Den kan tas samlet, eller med en eller flere dager om gangen. Arbeidsgiver skal varsles minst 2 uker før ferien skal avvikles. Tas feriedagene som enkeltdager, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.   Eksempel: Solveig er over 60 år og arbeider i 60 % stilling, mandager, onsdager og fredager. Hun skal ta ut den ekstra ferieuken som enkeltdager. Solveig kan da ikke kreve 5 arbeidsdager som ferie, hun kan kreve 3 arbeidsdager.    All ferie skal avvikles innen ferieårets utgang. Det er imidlertid gitt anledning til å avtale overføring av inntil 2 uker av ferielovens dager til neste ferieår. Den ekstra ferien for eldre arbeidstakere gir ikke noen utvidet mulighet for å avtale flere av ferielovens dager overført.   Ferie som ikke er avviklet, skal overføres til neste ferieår. Dette gjelder også ekstra ferie for eldre arbeidstakere.     5. Motsette seg avvikling I bedrifter som har begrensning på 6 (G) på opptjening av feriepenger til ekstraferie for arbeidstakere over 60 år, kan feriepengene for denne ferieuken være lavere enn lønn for en uke. Arbeidstaker kan da motsette seg avvikling i den grad feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet.   Eksempel: Per har i 2023 et feriepengegrunnlag på 980 000 kroner. Det er begrensning på 6 (G) på 2,3 % feriepenger i bedriften. Feriepenger for den ekstra ferieuken i 2024 er 2,3 % av 711 720 kroner (6 (G)), som tilsvarer 16 369 kroner. Per har nå en årslønn på 1 055 000 kroner, som tilsvarer en daglønn på 4 057 kroner. Feriepengene dekker lønnsbortfallet i 4 dager (kr 16 369 / kr 4 057), og Per kan motsette seg avvikling av den siste dagen av ekstraferien for eldre arbeidstakere.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle Regel POD     ... View more

Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for juli og august er fastsatt til 5,3 %.   Rentesatsen er dermed økt fra 5,2 % i mai/juni. Normrente for september/oktober, fastsettes i begynnelsen av juli.   Januar - februar 4,9 prosent Mars - april 5,1 prosent Mai - juni 5,2 prosent Juli - august 5,3 prosent September - oktober   November - desember     Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD ... View more

I denne episoden har Monica besøk av Tormod. Vi er på den tiden av året der arbeidsgiver må starte å planlegge ferie. Står arbeidsgiver helt fritt med tanke på når arbeidstaker skal avvikle ferie, når kan arbeidsgiver endre allerede fastsatt ferie, og har alder noe å si med tanke på hvem som bestemmer tiden for ferien? Vi ser også nærmere på frynsegoder som alternativ til lønnsøkning, hvilke fordeler og ulemper har dette? Få også med deg dagens spørsmål som avslører hvilken betydning fravær kan ha for retten til lønn på 1. og 17. mai.   Hør RegelPOD her  ... View more

Det er flere årsaker til at et arbeidsforhold opphører. Det kan være at arbeidstaker sier opp selv, at arbeidsgiver avslutter arbeidsforholdet eller at arbeidstaker dør. Vi skal her se på hvordan sluttoppgjør, som f eks feriepenger, sluttvederlag, erstatning og etterlønn skal rapporteres i a-meldingen.   Utbetaling ved dødsfall Lønn etter dødsfall Lønn, bonus, feriepenger og andre ytelser som avdøde hadde opptjent før dødsfallet, men som ikke var utbetalt før dødsfallet, skal oppgis som “Lønn etter dødsfall” i a-meldingen.   Det skal ikke beregnes forskuddstrekk av utbetalingen og den skal heller ikke inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Det er imidlertid kapitalbeskatning for boet.   Etterlønn All lønn utbetalt etter dødsfallet og som ikke var opptjent ved dødsfallet, regnes som etterlønn.    Om det skal utbetales lønn for dager etter dødsfallet er ikke regulert i lov eller forskrift, men følger av tariffavtaler, interne avtaler i bedriftene/arbeidsavtaler.   Etterlønn tilsvarende 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden er skattefritt. Etterlønn utover dette er skattepliktig. (G = grunnbeløpet i folketrygden)   Brukertips i Payroll Visma Learning universe - Lønn ved dødsfall   Utbetaling av feriepenger  ved opphør av arbeidsforholdet Ved opphør av arbeidsforhold skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Dette betyr at både feriepenger opptjent året før man slutter og feriepenger opptjent i det året man slutter skal utbetales.   Når en arbeidstaker fratrer sin stilling, vil vedkommende i noen tilfeller ønske å få utsatt utbetalingen av opptjente feriepenger fra opptjeningsåret til ferieåret.   Arbeidsgiver og arbeidstaker kan i slike tilfeller avtale at feriepengene først utbetales i ferieåret og da trekkfritt. Dette er imidlertid ikke noe arbeidsgiver plikter å gå med på. Arbeidsgiver kan alltid velge å forholde seg til ferielovens hovedregel og utbetale et sluttoppgjør den siste vanlige lønningsdagen før fratreden.   Feriepenger utbetalt i opptjeningsåret er trekkpliktige.   Brukertips i Payroll Samleside feriepenger   Erstatning etter arbeidsmiljøloven for usaklig oppsigelse eller avskjed Dekker arbeidsgiver arbeidstaker sine sakskostnader fordi arbeidstakeren i rettskraftig dom er blitt tilkjent erstatning for sine sakskostnader, vil arbeidsgiverens dekning ikke anses som lønn. Dette gjelder uavhengig av hva saken gjelder. Det samme vil normalt gjelde dersom arbeidsgiver dekker arbeidstakerens sakskostnader i utenrettslig forlik eller avtale.   Det er ikke skatteplikt for erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven § 15-12, for beløp inntil 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp.   Tilsvarende gjelder ikke-økonomisk skade ved urettmessig avskjed etter arbeidsmiljøloven § 15-14. Det er et vilkår at oppsigelsen er usaklig eller at avskjedigelsen er urettmessig. I tillegg må erstatningen knytte seg til en ikke-økonomisk skade som følge av dette forholdet. Hvis det foreligger rettskraftig dom som slår fast at oppsigelsen er usaklig eller avskjedigelsen er urettmessig, legges dette til grunn. I andre tilfeller må skattyter sannsynliggjøre at dette vilkåret er oppfylt.   Innberetning i a-meldingen:     Beløp Type lønn/ytelse Skatt Arbeidsgiveravgift Skattefri erstatning x kroner Kontantytelse - skattefri erstatning Nei Nei Skattepliktig erstatning  x kroner Kontantytelse - Annet Ja Ja/Nei #   #  Nei når arbeidstaker:  er omfattet av trygdelovgivningen i et annet land i henhold til en sosialkonvensjon eller EØS-avtalen er en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem av folketrygden og som arbeider på norsk kontinentalsokkel eller i norsk territorialfarvann Sluttvederlag Sluttvederlag er et kontantvederlag som er en økonomisk kompensasjon til arbeidstakere som ufrivillig mister jobben ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver.   Sluttvederlaget anses som lønn og kan utbetales løpende eller som et engangsbeløp.     Beløp Type lønn/ytelse Skatt Arbeidsgiveravgift Sluttvederlag x kroner Kontantytelse - sluttvederlag Ja Ja/Nei #   # Nei når arbeidstaker:  er omfattet av trygdelovgivningen i et annet land i henhold til en sosialkonvensjon eller EØS-avtalen er en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem av folketrygden og som arbeider på norsk kontinentalsokkel eller i norsk territorialfarvann   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her   ... View more

Arbeidsforholdet opphører Når arbeidsforholdet opphører, skal arbeidstakeren ha utbetalt alle opptjente feriepenger. Det følger av ferieloven § 11 nr 3. Som hovedregel skal utbetalingen skje siste lønningsdag før fratreden. Dersom deler av feriepengene ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet, kan beløpet utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret.   Det følger av lovverket at tariffavtale og bedriftsintern avtale kan åpne for et annet utbetalingstidspunkt av opptjente feriepenger.   Brukertips - Payroll Sluttoppgjør - ansatt slutter og har krav på / ønsker alle feriepenger utbetales Samleside feriepenger   Utbetaling av feriepenger og trekk i lønn for ferie Ferie er i utgangspunktet fri uten lønn hvor feriepengene skal erstatte lønnsbortfallet. Derfor stopper ordinær lønn opp den tiden arbeidstakerne tar ferie.   Mange arbeidsgivere foretar imidlertid “feriepenger-oppgjøret” i juni for alle månedslønnede ansatte. Det betyr at alle feriepengene utbetales i juni, og at det trekkes for full ferie selv om ferien avvikles på andre tider av året. Når ferien avvikles utbetales lønnen som ble holdt tilbake i juni.   Lønn for ikke avviklet ferie Det er ikke uvanlig at arbeidstakere ber om å få betalt for den ferien som ikke er avviklet når ansettelsesforholdet avsluttes. Enkelte tror det er snakk om ekstra betaling for ikke avviklet ferie, men det dreier seg egentlig om at man får igjen det som arbeidsgiver har trukket i lønn i forbindelse med utbetaling av feriepengene i juni.   Problemstillingen "lønn for ikke avviklet ferie" oppstår ikke når det gjelder timelønnede ansatte. De leverer timelister og får lønn for arbeidede timer.   Her skal vi med 3 eksempler vise hvordan "lønn for ikke avviklet ferie" er for månedslønnede.   Eksempel 1 - Arbeidstaker slutter før ferietrekket i juni. Ansatt arbeider og får utbetalt ordinær månedslønn i januar, februar og mars. Har ikke avviklet ferie i år. Slutter, og har siste arbeidsdag 30. mars. Vedkommende har fått lønn for det han har vært på arbeid, og har ingen lønn til gode for ikke avviklet ferie. Arbeidstaker får utbetalt opptjente feriepenger til gode når han slutter.   Eksempel 2 - Arbeidstaker slutter før ferietrekket i juni, har avviklet 1 uke vinterferie Ansatt arbeider og får utbetalt ordinær månedslønn i januar, februar og mars. Har avviklet 1 uke vinterferie i februar uten at feriepenger utbetales. Slutter, og har siste arbeidsdag 30. mars. Vedkommende har fått lønn for de dagene han har vært på arbeid.  Det er ikke trukket for vinterferien. Han har ingen lønn til gode for ikke avviklet ferie, og skylder 1 ukes lønn som ikke ble trukket i februar. Arbeidstaker får utbetalt opptjente feriepenger til gode når han slutter, og skal trekkes for 1 uke ferie i sluttoppgjøret.   Eksempel 3 - Arbeidstaker slutter etter ferietrekket i juni. Ansatt slutter, og har siste arbeidsdag 31. august. Har arbeidet hele januar, februar, mars, april, mai og juni, avviklet 3 uker ferie i juli og arbeidet hele august. Har fått utbetalt månedslønn i januar - mai og juli - august. I juni ble det utbetalt feriepenger og trukket i lønn for 5 uker ferie. Vedkommende har da i perioden januar - august vært fraværende fra arbeidet på grunn av ferie i 3 uker, men er trukket 5 uker i lønn. Det er da 2 uker vedkommende har vært i arbeid som det ikke er utbetalt lønn for. Lønnen som ble trukket for disse 2 ukene i juni, har ansatt tilgode i sitt sluttoppgjør.   Så, når ansatte som slutter krever at de skal ha "lønn for ikke avviklet ferie", kan du heller si at de får "lønn for utført arbeid".   Innberette "lønn for ikke avviklet ferie" Da lønnstrekket ble gjort i forbindelse med feriepengeoppgjøret ble lønnsbeskrivelsen "Trekk i lønn for ferie" benyttet. Denne skal IKKE brukes til å utbetale "lønn for ikke avviklet ferie". Det skal innberettes på lønnsbeskrivelsen "Fastlønn".   Skatte og forskuddstrekk Feriepenger opptjent året før fratreden er som hovedregel trekkfrie.   Feriepenger som er opptjent i inneværende år, og utbetales før utgangen av samme år (opptjeningsåret) på grunn av fratreden, er trekkpliktige.   Mange arbeidstakere ønsker imidlertid at feriepenger som er opptjent i opphørsåret først blir utbetalt året etter. Ferieloven er ikke til hinder for at det blir inngått en slik avtale mellom arbeidsgiver og den ansatte. Feriepengene kan da som hovedregel utbetales trekkfritt.   Utenlandske ansatte med kildeskattekort har ikke trekkfritak på feriepenger.   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her   ... View more

I dagens episode ser vi nærmere på når og hvordan permisjoner skal rapporteres korrekt i a-meldingen. Vi gir deg også svaret på om arbeidstaker har krav på lønn på 1. og 17. mai, samt hvordan arbeidsgiver kan dekke skatten på naturalytelser fra arbeidsgiver. I tillegg gir vi deg oversikten over hva det koster deg hvis du får beholde mobiltelefonen din når du bytter arbeidsgiver.   Hør RegelPOD her  ... View more

Arbeidsgiver arrangerer en konkurranse internt for de ansatte, og premien er en sykkel. Premien er skattepliktig og arbeidsgiver vil betale skatten for arbeidstaker. Hvordan beregnes det?   Verdien av skattepliktige premier i interne bedriftskonkurranser skal inngå i grunnlaget for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.   I enkelte tilfeller ønsker ikke arbeidsgiver at premien skal bli en økonomisk kostnad for arbeidstaker, og vel derfor betale skatten av gevinsten.   Vi viser det med følgende eksempel Arne vant en sykkel i en konkurranse på jobben til en verdi av 10.000 kroner. Han har skattekort med marginal prosent på 36 %. Skatt på sykkelen blir da 3.600 kroner.   Når arbeidsgiver betaler denne skatten, vil også det være en skattepliktig fordel. Her må det beregnes en brutto lønn som skal dekke skatten, både på verdien av sykkelen og av lønnen som gis for å dekke denne skatten.   Skatten av lønnen som gis er 36 %, og den delen av lønnen som skal dekke skatten på sykkelen tilsvarer da 64 % av brutto lønn.    Brutto lønn som dekker skatt på sykkelen og lønn 3.600 kroner / 64 x 100 = 5.625 kroner Lønn Kr 5.625 Sykkel verdi kr 10.000, 36% skatt Kr 3.600 Skatt på lønn, 36 % av kr 5.625 Kr 2.025 Total skatt Kr 5.625 Til utbetaling  Kr         0   Gaver i arbeidsforhold Gaver i form av naturalytelse kan gis skattefritt inntil en verdi på 5 000 kroner per ansatt per inntektsår. Hvis Arne ikke har fått andre gaver etter den generelle ordningen, kan 5 000 kroner av sykkelens verdi “gjøres om” til skattefri gave. Skatt på sykkelen vil da være 1 800 kroner.   Eksempelet blir da slik når deler av verdien på sykkelen gis som skattefri gave.   Brutto lønn som dekker skatt på sykkelen og lønn 1.800 kroner / 64 x 100 = 2.813 kroner Lønn Kr 2.813 Sykkel verdi kr 5.000, 36% skatt Kr 1.800 Skatt på lønn, 36 % av kr 2.813 Kr 1.013 Total skatt Kr 2.813 Til utbetaling  Kr         0   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her ... View more

En viktig del i lønnsforhandlinger kan være arbeidsgivers dekning av kostnader til utdanning for de ansatte. Hva kreves for at dette er skattefritt?   Retten til utdanningspermisjon Du kan lese mer om retten til utdanningspermisjon her.   Vilkår for skattefritak Vilkår for at både intern og ekstern utdanning kan dekkes skattefritt er at utdanningen gir kompetanse som kan benyttes i nåværende eller fremtidig arbeid hos nåværende arbeidsgiver.    Det er tilstrekkelig at utdanningen gir kompetanse som er relevant for arbeidsgiver. Dekning av kostnader til norskkurs eller kjøreopplæring for bil kan f.eks. være relevant.   Utdanning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold Arbeidsgiver kan dekke  kostnader til utdanning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold. Dersom denne utdanningen gir kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver, er dette skattefritt inntil 1,5 ganger (G) folketrygdens grunnbeløp.    Grensen mellom intern og ekstern utdanning En utdanning anses som intern når den arrangeres av arbeidsgiver og i det alt vesentligste bare tilbys til arbeidstakere hos denne arbeidsgiveren.   Hvis arbeidsgiver bare står for det formelle arrangementet, vil det ikke anses som internt.    Kjøper arbeidsgiver et ferdig undervisningsopplegg fra en uavhengig utdanningsinstitusjon og i vesentlig grad benytter eksterne lærekrefter, anses utdanningen ikke som intern, med mindre utdanningen i stor grad er spesialtilpasset arbeidet hos arbeidsgiver.   Tilleggsvilkår ved ekstern utdanning Følgende tilleggsvilkår for skattefritak gjelder ved ekstern utdanning Utdanningen må være beregnet til normalt å skulle gjennomføres på inntil 4 semestre, maksimalt 20 måneder, ved fulltidsstudium (normert varighet). Varer utdanningen lengre, er likevel dekning av kostnadene skattefri for de første 4 semestrene som dekkes.   For utdanning med varighet over 2 måneder, må arbeidstakeren ha arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges kravet til slik arbeidsperiode forholdsmessig.   Det er den normerte tiden som skal legges til grunn. Det er uten betydning hvor lang tid utdanningen faktisk tar. Lånekassen legger normalt til grunn at et fulltidsstudium gir 60 studiepoeng per år eller 30 studiepoeng per semester. Et studium som er normert til 120 studiepoeng vil etter dette oppfylle kravet om inntil fire semestre eller maksimalt 20 måneders varighet. Kostnader som omfattes av ordningen Følgende kostnader inngår i den skattefrie ordningen: Kostnader til undervisning, skoleavgift, eksamensavgift, skolebøker og utstyr knyttet til studiet Reisekostnader fra det permanente eller midlertidige bostedet til studiested Merkostnader ved opphold utenfor hjemmet i de tilfellene arbeidstaker på grunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem, herunder besøksreiser til hjemmet Legitimasjonskravene Det er en forutsetning for skattefritak at arbeidstakeren legitimerer kostnadene ved å utarbeide og underskrive en oppgave til arbeidsgiveren over størrelsen og arten av den pådratte kostnaden, og at  arbeidsgiveren ikke har grunn til å anta at utgiftsgodtgjørelsen gir overskudd. Utbetaler arbeidsgiveren godtgjørelsen før kostnaden pådras (forskuddsvis), må arbeidstakeren før utbetalingen levere et anslag over størrelsen og arten av de forventede kostnadene.    Etter at kostnaden er pådratt, må arbeidstakeren snarest levere endelig oppgave/bilag til arbeidsgiver.   Skatte-ABC Her kan du lese mer om arbeidsgiverfinansiert utdanning i Skatteetaten sin skatte-abc.   Arbeidsgivers dekning av skolegang for arbeidstakers ektefelle/samboer og barn Arbeidstaker med opphold i utlandet For arbeidstaker som er bosatt i Norge og arbeider i utlandet, kan kostnader til for eksempel barns skolegang være merutgifter pådratt på grunn av arbeidsoppholdet og dermed kunne dekkes skattefritt.    Forutsetningen for skattefritaket er at utgiftene sikrer et likeverdig skoletilbud som det barnet har krav på i Norge og at dette ikke kan oppnås gjennom det offentlige skolesystemet på tjenestestedet. I slike tilfeller vil arbeidsgivers dekning av kostnadene ikke innebære noen skattepliktig fordel for arbeidstakeren.   Utenlandsk arbeidstaker med opphold i Norge Kostnader som en utenlandsk arbeidstaker har til for eksempel skolegang i Norge, anses som en privat kostnad, og er i utgangspunktet en skattepliktig fordel når arbeidsgiver dekker kostnaden.    Utenlandske arbeidstakere i Norge som får dekket kostnader av arbeidsgiver til skolegang for barn, skal likevel, etter lang praksis, ikke fordelsbeskattes for denne ytelsen. Forutsetningen er at det gjelder en grunnutdanning som er kostnadsfri på norske skoler. Praksisen med skattefritak for arbeidsgivers dekning gjelder bare når oppholdet i Norge ikke er ment å  vare lengre enn fire år, men gjelder uavhengig av om skattyter er begrenset skattepliktig eller skattepliktig som bosatt.   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her. ... View more

I denne episoden snakker vi om GDPR og hva som kan publiseres av personopplysninger internt i virksomheten. Vi ser også på skattereglene ved fri eller subsidiert bedriftskantine og forslag til endrede regler om skattetrekkskonto og innbetaling av forskuddstrekk.   Hør RegelPOD her ... View more

Som utgangspunkt er både fri og subsidiert kantine en skattepliktig fordel. Det finnes imidlertid unntak fra skatteplikten.   Kaffe, te, frukt Kostnader til frukt, juice, kaffe, te eller lignende anses som rimelige velferdstiltak og er skattefritt selv om de ansatte ikke betaler noen egenandel.   Bedriftskantine Det følger av FSFIN § 5-15-5 første ledd at “rimelig mat” i bedriftskantine anses som rimelige velferdstiltak og er skattefritt når det tilbys for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften.    Selvkost råvarer Subsidiering av kantine ellers er også et velferdstiltak. Det anses som rimelig så lenge de ansattes egenbetaling dekker arbeidsgivers selvkost for råvarene.   50 % av arbeidsgivers selvkost råvarer Når fordelen er beskjeden fordi den for eksempel bare består i oppskåret brød og pålegg uten nevneverdige kostnader til tilberedning, anses ordningen som rimelig velferdstiltak, selv om egenbetalingen ikke dekker arbeidsgivers selvkost fullt ut. I slike tilfeller kreves det at de ansatte dekker minst 50 % av arbeidsgivers selvkost for råvarene for at det ikke skal være noen skattepliktig fordel.   Fakturering fra cateringselskapet Er kantinedriften satt bort til et cateringselskap, skal all fakturering fra cateringselskapet anses som arbeidsgivers selvkost med mindre kostnadene til råvarer er spesifisert i fakturaene.   Fri kantine Når ansatte har fri kantine, det vil si at de ikke betaler noen egenandel, skal skattedirektoratets satser for fri kost og losji benyttes ved beskatning av fordelen. Satsen for ett fritt måltid i 2024 er 52 kroner per dag. Fordelen skal inngå i grunnlaget for forskuddstrekk og det skal beregnes arbeidsgiveravgift. Innberettes som “naturalytelse - kost døgn".   Subsidiert kantine - for lav egenandel Når de ansatte ikke dekker arbeidsgivers selvkost for råvarene fullt ut, vil det være en skattepliktig fordel. Egenbetaling vil i slike tilfeller redusere den skattepliktige fordelen.   Eksempel: Innkjøp av råvarer i en måned er på 867 kroner per ansatt. Dette tilsvarer 40 kroner per dag. Kantinetrekket på de ansatte er 600 kroner per måned. Det tilsvarer 28 kroner per dag. Skattepliktig fordel er i utgangspunktet 52 kroner per dag, men betalt egenandel reduserer altså den trekkpliktige fordelen, som i dette eksempelet medfører en fordel på 24 kroner pr dag.   Hjemmekontor Dekning av kostnader til lunsj eller overtidsmat når man jobber på hjemmekontor anses ikke som et skattefritt velferdstiltak.    Kontrollere Har din bedrift en subsidiert kantineordning, bør du kontrollere at de ansattes egenandel minst dekker bedriftens kostnader til råvarer. Hva er bokførte kostnader til råvarer, og hva er de ansatte trukket i kantinetrekk. Husk at kostnader til frukt, juice, kaffe, te eller lignende kan holdes utenfor.   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her.   ... View more

Finansdepartementet foreslår endringer i arbeidsgivers håndtering og betaling av forskuddstrekk og at det skal rapporteres dato for lønnsutbetalinger.   Dagens regler I dagens regler forfaller forskuddstrekk til betaling den 15. i  måneden etter hver to-månedlig termin. Det samme gjelder for lønnstrekk til Svalbard og utleggstrekk nedlagt for skattekrav og skattetrekk etter kildeskattordningen. Fra utbetaling av lønn og frem til innbetaling til Skatteetaten skal det som er trukket settes inn på en skattetrekkskonto. Det kan også stilles garanti for beløpet, eller at beløpet på skattetrekkskontoen til enhver tid er så høyt at det dekker det løpende trekkansvaret.   Forslag til endring Finansdepartementet foreslår at trekket skal betales til Skatteetaten samtidig med lønnsutbetalingen. I tillegg til hoved lønnsutbetaling, gjelder forslaget også alle andre utbetalinger av lønn og skattepliktige ytelser. Forslagene erstatter dagens ordning med betaling til skattetrekkskonto, og samlet overføring til Skatteetaten annenhver måned.   Det foreslås derfor å endre forfallsdato for forskuddstrekk og skattetrekk fra seks terminer i året, til betaling senest første virkedag etter lønnsutbetalingen.   Svalbard Departementet foreslår at den nye forfallsreglen også skal gjelde for lønnstrekk av inntekt på Svalbard.   Utleggstrekk skattekrav Det foreslås også at de nye reglene skal gjelde for utleggstrekk nedlagt for skattekrav.   Dato for lønnsutbetaling Departementet foreslår videre at arbeidsgiver skal rapportere datoene for lønnsutbetalinger og andre skattepliktige ytelser.   Dersom arbeidsgiver foretar flere utbetalinger av lønn og trekkpliktige ytelser (for eksempel reiseregninger og utgiftsgodtgjørelser) i løpet av måneden, må alle datoene for lønnsutbetalingene rapporteres.   Januar 2025 Videre foreslås det  at lov- og forskriftsendringene trer i kraft 1. januar 2025 med virkning for trekk som gjennomføres i utbetalinger av lønn mv. fra og med januar 2025.   A-meldinger Det er ikke foreslått endringer i a-opplysningsforskriften. Dagens regler, som er at a-meldinger skal sendes senest den 5. i måneden etter utløpet av den kalendermåned opplysningene gjelder, vil da  videreføres.   Arbeidsgiveravgift Det er ikke foreslått endringer i innbetaling av arbeidsgiveravgift.   Lønnssystem - Payroll Payroll vil være oppdatert med nytt regelverk hvis det blir vedtatt.   Du kan lese hele Høringsnotatet på Finansdepartementets sider.   ... View more

I dagens episode tar vi for oss tema påske. Hvilke dager har man rett på fri, får man lønn på fridagene, hva hvis man blir syk, og er det skatt på påskeegg fra arbeidsgiver? Vi ser også nærmere på hva en sammenstillingsoppgave er, og hvorfor det er så viktig å sjekke denne når man får skattemeldingen før vi avslutter med å avklare om det er tabell-, eller prosenttrekk som skal benyttes når bonus utbetales.   Hør RegelPOD her ... View more

I utgangspunktet er gaver mottatt av arbeidsgiver skattepliktig fordel for arbeidstaker. Det finnes imidlertid unntak.   Oppmerksomhetsgave av bagatellmessig verdi Ifølge skatte-abc vil oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi ikke anses som skattepliktig inntekt. Eksempler på det er blomster, konfekt eller en rimelig vinflaske. Slike gaver er skattefrie, selv om det samme år ved andre anledninger er gitt andre skattefrie gaver innenfor gjeldende beløpsgrenser. Det er ikke satt noen spesiell beløpsgrense utover at gavens verdi må være «bagatellmessig». Vi tenker at gaver med verdi inntil 200 - 250 kroner er innenfor begrepet “bagatellmessig verdi”.   Oppmerksomhetsgaven kan gis for eksempel når en ansatt fyller 20 år eller 40 år, blir foreldre eller i en annen spesiell livssituasjon.   Påskeegg Gir arbeidsgiver et påskeegg med litt sjokolade eller snacks til ansatte i forbindelse med påsken, vil dette falle inn under grensen på 5 000 kroner som kan gis som skattefrie gaver uten spesiell anledning pr ansatt pr kalenderår.    Her kan du lese mer om skattefrie gaver i skatte-abc.   Arbeidsrett Med påsken kommer en rekke spørsmål om arbeidstakers rettigheter når det gjelder rett til fri, lønn, ferie og sykepenger.  Klikk her  og les mer om de viktigste reglene.   Jubileumsgaver Type anledning Verdi, sammenlagt fra arbeidsgiver og kunde/leverandør Ved ansettelse i bedriften i 20 år, deretter hvert tiende år Kr 8 000 Dersom bedriften har bestått i 25 år, eller et antall år som er delelig med 25 Kr 4 000 Ansatt gifter seg Kr 4 000 Ansatt slutter i bedriften etter minst 10 år, eller ansatt går av med pensjon Kr 4 000 Ansatte fyller 50 år, deretter ved runde år Kr 4 000   Styremedlemmer Skattefritaket omfatter gaver til så vel ansatte som styremedlemmer. Skattefritaket gjelder også hvor den ansatte/styremedlemmet er aksjonær, og selv om det ikke er andre ansatte i selskapet. Et styremedlem kan motta skattefri gave fra hvert av de selskapene som man har verv i. Dette gjelder også styremedlemmer for selskaper i en konsernstruktur.   Gaver fra kunder/leverandører Verdien av gaver fra kunder og leverandører inngår i de maksimale fordelsbeløpene i tabellen over.   Arbeidsgiver ansvarlig Som arbeidsgiver er du ansvarlig for å fange opp, vurdere og eventuelt rapportere i a-meldingen skattepliktige fordeler. I tillegg skal du også beregne forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift av gaver som kunder/leverandører gir til dine ansatte når de skattefrie beløpsgrensene er passert.   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her. ... View more

Når arbeidsgiver gir klær eller refunderer kostnader til klær som de ansatte skal bruke på jobben, vil dette i noen tilfeller være skattefritt, i andre tilfeller skattepliktig.   Skattereglenes behandling av arbeidstøy skiller mellom hva slags type tøy arbeidsgiver dekker, og på hvilken måte det dekkes.   Det skilles mellom: Spesielt arbeidstøy/verneutstyr Uniform Annet arbeidstøy (herunder privat tøy) Spesielt arbeidstøy/verneutstyr Spesielt arbeidstøy eller verneutstyr omfatter blant annet klær som arbeidsgiver gir arbeidstaker pga stor slitasje, smuss, eller av hygieniske årsaker. Når arbeidsgiver gir slikt arbeidstøy til ansatte, vil det ikke være noen skattepliktig fordel.   Eksempler på spesielt arbeidstøy: Kjeledresser og varmedresser Hjelmer, arbeidshansker og vernesko Oljehyre Frakker på sykehus mv Uniform Arbeidsgiver kan dekke ansattes uniform uten at dette blir skattepliktig for den ansatte. Men hvilke typer arbeidsantrekk er omfattet av begrepet uniform? Spørsmålet må vurderes konkret hvor det blant annet legges vekt på utforming, farge og hvor mange som bruker antrekket. Arbeidstøy som bare brukes i arbeidet og er lite egnet til privat bruk, er utstyrt med godt synlig logo som ikke uten videre kan fjernes, vil normalt bli ansett som uniform. Slikt arbeidstøy som er pålagt brukt, er godtatt som uniform.   Skattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse fra  2007 kommet til at også ansatte i bank kan komme inn under regelen om skattefri uniform fra arbeidsgiver. Denne vurderingen vil også kunne gjelde for andre ansatte som arbeider på kontor.   I Skattedirektoratet sin vurdering er det lagt vekt på at firmaets merke er påsydd/trykket på arbeidstøyet slik at det ikke kan fjernes. Merket er plassert på de enkelte hoveddeler av antrekket (jakke, bukse, skjørt, bluse og skjorte) på en slik måte at det vil være lett synlig. Samtlige ansatte i firmaet, bortsett fra vaktmester og kantinemedarbeidere, skal bruke arbeidsantrekket hvor formålet er å profilere selskapet og gi et enhetlig inntrykk av de ansatte. Antrekket skal ikke brukes utenfor jobbsammenheng.   Ut fra disse forutsetningene anså Skattedirektoratet at arbeidstøyet kunne anses som uniform, og at det derved kunne deles ut til de ansatte uten at det medførte skattepliktig fordel.   Eksempel på at Skattedirektoratet ved konkrete henvendelser har lagt til grunn at arbeidstøy er uniform: Bindende forhåndsuttalelse avgitt 06.10.2006 til et privat selskap hvor sko ble ansett som en del av uniformen.   Vask eller rens av tøy Dersom tøyet anses som spesialtøy eller uniform, kan arbeidsgiver dekke kostnader til rens eller vask skattefritt.   Annet tøy Fordelen med at arbeidsgiver dekker kostnader til arbeidstøy som ikke er spesialtøy eller uniform er skattepliktig. Dette gjelder f eks skjorter, bluser, jakker eller jeans hvor det ikke er logo på klærne.   Tøy som gave Tøy som gis ansatte kan i noen sammenhenger være skattefritt etter reglene om gaver i arbeidsforhold. Verdien av gaver ansatte kan få er kr 5 000 pr inntektsår pr ansatt. Du kan lese mer om skattefrie gaver i arbeidsforhold her.   Har ansatte krav på å få arbeidstøy dekket? Som hovedregel er arbeidsklær og spørsmålet om utgiftsdekning basert på avtale. Noen bedrifter har bestemmelser om dette i tariffavtale, personalreglementet eller at det er interne avtaler i bedriften.   I enkelte bransjer og yrker krever regelverket at arbeidsgiver sørger for arbeidsklær til arbeidstaker. Dette gjelder for eksempel innen renhold, bygningsindustrien og skips- og verftsindustrien gjennom delvis allmenngjøring av tariffavtaler. Kravet i de tre bransjene er at arbeidsgiver skal holde nødvendig arbeidstøy og skotøy tilpasset arbeidsplassen og arbeidet.   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her. ... View more

Skatteetatens trekkfrie satser og statens særavtale sine satser for kostgodtgjørelse på reiser med påfølgende døgn er forskjellige.   Hva er påfølgende reisedøgn? Et reisedøgn varer i 24 timer fra reisens start. Reisedøgn følger dermed ikke ordinært døgnskille. Påfølgende reisedøgn er de timene av reisens siste del som er etter siste hele reisedøgn.   Eksempel. Reisen starter mandag klokken 09.00 og avsluttes dagen etter klokken 18.00. Reiser varer dermed i ett døgn pluss 9 timer. Disse 9 timene er påfølgende reisedøgn.   Statens særavtale for reiser Statens særavtale for reiser er en tariffavtale om dekning av reisekostnader for ansatte i staten. Mange private virksomheter følger også statens særavtaler.   Følgende satser er gjeldende:   940 kroner er døgnsatsen 686 kroner er dagsatsen over 12 timer 369 kroner er dagsatsen 6 - 12 timer   For reiser som varer ut over hele døgn, gis dagsatsen når påfølgende døgn er 6  - 12 timer eller over 12 timer.   Eksempel 1:  Ansatt på reise med overnatting fra mandag kl 08.00 – tirsdag kl 16.00 Reisens varighet: 1 døgn + 8 timer Krav på diett etter statens satser: kr 940 + kr 369   Eksempel 2:  Ansatt på reise med overnatting fra mandag kl 08.00 – tirsdag kl 21.00 Reisens varighet: 1 døgn + 13 timer Krav på diett etter statens satser: kr 940 + kr 686   For påfølgende døgn som er under 6 timer, gis det ikke godtgjørelse.   Skattedirektoratets trekkfrie satser Den trekkfrie satsen for reiser som varer 6 timer eller mer inn i det påfølgende døgnet, er den samme satsen som for siste hele kostdøgn.    Hvis den ansatte har overnattet på hotell, vil den trekkfrie diettsatsen for både overnattingsdøgnet og det påfølgende døgnet være hotellsatsen som er 658 kroner. Hvis den ansatte har overnattet på pensjonat, brakke eller hybel uten kokemulighet, vil den trekkfrie diettsatsen for både overnattingsdøgnet og det påfølgende døgnet være 400 kroner. Hvis den ansatte har overnattet privat eller på hybel med kokemulighet, vil den trekkfrie diettsatsen for både overnattingsdøgnet og det påfølgende døgnet være 102 kroner.   Eksempel 3 - privat overnatting uten måltidsfradrag Ansatt på reise med overnatting privat fra mandag kl 08.00 – tirsdag kl 21.00. Bedriften følger statens særavtale for reiser. Reisens varighet: 1 døgn + 13 timer   Krav på diett 940 kroner +  686 kroner = 1 626 kroner Trekkfri diettgodtgjørelse =  102 kroner + 102 kroner = 204 kroner Trekkpliktig diettgodtgjørelse = 838 kroner + 584 kroner = 1 422 kroner   Eksempel 4 - hotell med måltidsfradrag Ansatt på reise med overnatting på hotell fra mandag kl 08.00 – tirsdag kl 21.00. Bedriften følger statens særavtale for reiser. Reisens varighet: 1 døgn + 13 timer. Påspandert lunsj på tirsdag.   Krav på diett  940 kroner - (20 % for frokost) 188 kroner = 752 kroner 686 kroner - (30 % for lunsj) 206 kroner = 480 kroner Totalt krav  1 232 kroner    Trekkfri diettgodtgjørelse   658 kroner - (20 % for frokost) 132 kroner = 526 kroner 658 kroner - (30 % for lunsj) 197 kroner = 461 kroner Totalt trekkfritt 987 kroner   Trekkpliktig diettgodtgjørelse 1 232 kroner - 987 kroner = 245 kroner   Innberetning Antall døgn som skal rapporteres skal tilsvare antall dager/døgn med krav på diett.   Varer reisen 1 døgn og 6 timer skal du oppgi 2 døgn Varer reisen i 1 døgn og mindre enn 6 timer inn i det neste døgn skal du oppgi 1 døgn Selv om påfølgende døgn godtgjøres etter dagsatser, skal altså antallet inngå i døgndietten.   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her.   ... View more