Hvilke konsekvenser har streik for arbeidsforholdet? Hvordan er reglene for rett til fri og lønn på 1. og 17. mai? Dette er temaene for denne episoden. Årets lønnsforhandlinger er i gang, og streik fører med seg en rekke problemstillinger. I dagens episode snakker vi blant annet om arbeidsgiver kan trekke arbeidstaker i lønn som er utbetalt for en streikeperiode, hva skjer med naturalytelser, avvikles ferie som ordinært og hva hvis den ansatte blir syk når det er streik? Vi ser også nærmere på retten til lønn 1. og 17. mai   Hør RegelPOD her. ... View more

Skatteetatens trekkfrie satser og statens særavtale sine satser for diettgodtgjørelse på reiser med påfølgende døgn er forskjellige.   Hva er påfølgende reisedøgn? Et reisedøgn varer i 24 timer fra reisens start. Reisedøgn følger dermed ikke ordinært døgnskille. Påfølgende reisedøgn er de timene av reisens siste del som er etter siste hele reisedøgn. Eksempel. Reisen starter mandag klokken 09.00 og avsluttes dagen etter klokken 18.00. Reiser varer dermed i ett døgn pluss 9 timer. Disse 9 timene er påfølgende reisedøgn.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   Statens særavtale for reiser Statens særavtale for reiser er en tariffavtale om dekning av reisekostnader for ansatte i staten. Mange private virksomheter følger også statens særavtaler.   Følgende satser er gjeldende: 872 kroner er døgnsatsen 637 kroner er dagsatsen over 12 timer 342 kroner er dagsatsen 6 - 12 timer   For reiser som varer ut over hele døgn, gis dagsatsene når påfølgende døgn er 6  - 12 timer eller over 12 timer.   Eksempel 1: Ansatt på reise med overnatting fra mandag kl 08.00 – tirsdag kl 16.00 Reisens varighet: 1 døgn + 8 timer Krav på diett etter statens satser: kr 872 + kr 342   Eksempel 2: Ansatt på reise med overnatting fra mandag kl 08.00 – tirsdag kl 21.00 Reisens varighet: 1 døgn + 13 timer Krav på diett etter statens satser: kr 872 + kr 637   For påfølgende døgn som er under 6 timer, gis det ikke godtgjørelse.   Skattedirektoratets trekkfrie satser Den trekkfrie satsen for reiser som varer 6 timer eller mer inn i det påfølgende døgnet, er den samme satsen som for siste hele kostdøgn.  Hvis den ansatte har overnattet på hotell, vil den trekkfrie diettsatsen for både overnattingsdøgnet og det påfølgende døgnet være hotellsatsen 634 kroner. Hvis den ansatte har overnattet på pensjonat, brakke eller hybel uten kokemulighet, vil den trekkfrie diettsatsen for både overnattingsdøgnet og det påfølgende døgnet være 177 kroner. Hvis den ansatte har overnattet privat eller på hybel med kokemulighet, vil den trekkfrie diettsatsen for både overnattingsdøgnet og det påfølgende døgnet være 98 kroner. Eksempel 1 - privat overnatting uten måltidsfradrag Ansatt på reise med overnatting privat fra mandag kl 08.00 – tirsdag kl 21.00. Bedriften følger statens særavtale for reiser. Reisens varighet: 1 døgn + 13 timer Krav på diett 872 kroner +  637 kroner = 1 509 kroner Trekkfri diettgodtgjørelse =  98 kroner + 98 kroner = 196 kroner Trekkpliktig diettgodtgjørelse = 774 kroner + 539 kroner = 1 313 kroner   Eksempel 2 - hotell med måltidsfradrag Ansatt på reise med overnatting på hotell fra mandag kl 08.00 – tirsdag kl 21.00. Bedriften følger statens særavtale for reiser. Reisens varighet: 1 døgn + 13 timer. Påspandert lunsj på tirsdag. Krav på diett  872 kroner - (20 % for frokost) 174 kroner = 698 kroner 637 kroner - (30 % for lunsj) 191 kroner = 446 kroner Totalt krav  1 144 kroner  Trekkfri diettgodtgjørelse   634 kroner - (20 % for frokost) 127 kroner = 497 kroner 634 kroner - (30 % for lunsj) 190 kroner = 444 kroner Totalt trekkfritt 941 kroner Trekkpliktig diettgodtgjørelse 1 144 kroner - 941 kroner = 203 kroner   Innberetning Antall døgn som skal rapporteres skal tilsvare antall dager/døgn med krav på diett. Varer reisen 1 døgn og 6 timer skal du oppgi 2 døgn Varer reisen i 1 døgn og mindre enn 6 timer inn i det neste døgn skal du oppgi 1 døgn Selv om påfølgende døgn godtgjøres etter dagsatser, skal altså antallet inngå i døgndietten.   ... View more

Påskeferien har for mange startet og du har kanskje ansatte som benytter bedriftens firmahytte i påsken.   Firmahytte/leilighet Firmahytte eller leilighet er hytte/fritidsbolig som arbeidsgiveren har anskaffet eller leid til bruk for de ansatte i fritiden. Likestilt med bedriftshytte er tidsparter knyttet til en bestemt fritidsbolig eller et bestemt fritidsboliganlegg som de ansatte har adgang til å benytte.   Leie av fritidsbolig til bruk for en enkelt ansatt anses ikke som et skattefritt velferdstiltak som en bedriftshytte kan være.   Norge eller utlandet Bruken av hytter/fritidsboliger eller leiligheter i utlandet vurderes på samme måte som bruken av tilsvarende typer hytter/leiligheter i Norge i forhold til om det er et skattefritt velferdstiltak.   Velferdstiltak Dersom bedriftens hytte er disponibel for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, i tillegg til at alle ansatte har lik rett til å disponere firmahytta eller leiligheten, vil en slik ordning anses som en skattefri naturalytelse.   Vedtekter Det bør være vedtekter som viser hvem som kan benytte hytta og hvordan bruken fordeles mellom de ansatte. I tillegg bør den faktiske bruken av firmahytta loggføres.   Bedrifter med få ansatte Dersom bedriften har få ansatte, vil bruksretten for hver enkelt ansatt være så stor at fordelen for den enkelte vil anses som skattepliktig. Som utgangspunkt kan det legges til grunn at fordelen vil være skattepliktig dersom det er færre enn ti personer som har disposisjonsrett.    Det betyr imidlertid ikke at mindre bedrifter ikke har mulighet til å tilby sine ansatte bruk av firmahytte. I bedrifter med færre enn ti ansatte, kan en firmahytte eies eller leies sammen med en eller flere andre bedrifter, slik at det til sammen vil være ti eller flere personer som har rett til å disponere hytta. De ansattes bruk av hytta er da skattefri når alle eller en betydelig gruppe ansatte har tilgang til bruk av firmahytta.   I enkelte tilfeller kan en bedriftshytte bli et skattefritt velferdstiltak selv om det er færre enn 10 ansatte, dersom bruken for den enkelte ellers fremstår som et rimelig velferdstiltak.   Flere hytter/leiligheter Har bedriften flere hytter eller leiligheter som kan disponeres av ansatte, kreves det som utgangspunkt at forholdstallet mellom hytter og ansatte er én til ti for at bruken skal anses som et rimelig velferdstiltak. Har bedriften for eksempel tre hytter som kan disponeres fritt, må det i utgangspunktet være minst 30 ansatte som har disposisjonsrett for at bruken skal anses som et rimelig velferdstiltak.   Morselskap sin hytte Skattefritaket for bruk av bedriftshytte vil også normalt gjelde der et morselskap stiller en hytte til disposisjon for de ansatte i heleid datterselskap, forutsatt at vilkårene ovenfor er oppfylt.   Attraktive perioder Hvis bruken av firmahytte i hovedsak er forbeholdt f eks bedriftens eiere eller et fåtall ansatte, vil bruken være en skattepliktig fordel for disse. Dette vil også gjelde dersom et fåtall har fortrinnsrett til særlig attraktive perioder, som for eksempel juli måned for sommerhytte ved sjøen eller i påskeferien for en hytte på fjellet.   Skatteplikt, men ikke trekkplikt En eventuell skattepliktig fordel fastsettes mest mulig i overensstemmelse med hva leieverdien anses å være for tilsvarende hytter på stedet i det aktuelle tidsrommet (markedsleie). Verdien vil være skattepliktig, men ikke trekk- eller avgiftspliktig.   Rapportering i a-meldingen Arbeidsgiver innrapporterer en eventuell skattepliktig fordel som: ​Type: Naturalytelse ​Lønnsbeskrivelse: Annet ​Trekkplikt: Nei ​Grunnlag arbeidsgiveravgift: ​Nei   Dersom vilkårene for skattefritak er oppfylt, vil de ansattes bruk av firmahytte være unntatt fra skatte- og rapporteringsplikten.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD   ... View more

Lytt til ukens episoden og lær mer om arbeidslivets påskejuss. Hvilke dager i påsken har man rett på fri, og vil retten til fri også si at man har rett på lønn? Hva har arbeidstaker krav på å få utbetalt dersom det arbeides i påsken, og hvordan teller man feriedager hvis man avvikler påskeferie? Vi ser også på om påskeegg som kommer fra påskeharen arbeidsgiver kan være trekkfri, eller om det vil være en skattepliktig fordel.   Hør episoden her.   Hør andre episoder av Regelpod her eller der du pleier å høre podcast   ... View more

Vi ser nærmere på reglene for bilgodtgjørelse, hva har arbeidstaker krav på og hva er forskjellen på avtalt bilgodtgjørelse og trekkfri bilgodtgjørelse? Vi snakker også om arbeidsgivers plikt til å sørge for at det registreres arbeidstid, og ser på hvilke virksomheter som må føre personallister. Vi avslutter med noen ord om vedtatte endringer i arbeidsmiljøloven. Visste du at fra april er det en bransje som ikke lenger har lov til å leie inn arbeidstakere?   Hør RegelPOD her ... View more

Det er ingen lov eller forskrift som regulerer dekning av bilgodtgjørelse til arbeidstaker som bruker egen bil på reise for arbeidsgiver.    Arbeidstakers krav på utgiftsdekning må derfor som hovedregel være regulert i avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Ofte er det derfor sagt noe om utgiftsdekning i den ansattes arbeidsavtale, gjerne med henvisning til bedriftens personalhåndbok. For virksomheter som er tariffbundet så kan tariffavtalen ha bestemmelser om bilgodtgjørelse.   Ansattes krav på bilgodtgjørelse vil derfor avhenge av hvilken forpliktelse arbeidsgiver har påtatt seg i de tilfeller man ikke er bundet av tariffavtale.   Statens særavtaler Statens særavtaler (eller statens reiseregulativ) regulerer hvilken utgiftsdekning de ansatte i staten har krav på ved reiser for staten som arbeidsgiver. Satsene i særavtalene betegnes som «statens satser».   Mange private arbeidsgivere har forpliktet seg gjennom avtale med de ansatte å følge reglene og/eller satsene i statens særavtaler.   Type reiser etter særavtalen det gis bilgodtgjørelse for:  Når utgangs- og endepunkt for reisen er egen bolig beregnes kilometergodtgjørelse for hele reisen. Når utgangs- og endepunkt for reisen er arbeidsstedet beregnes kilometergodtgjørelse fra arbeidsstedet og tilbake til arbeidsstedet. For reisen tur/retur egen bolig tilstås det kilometergodtgjørelse for inntil 20 km hver vei. Når utgangspunkt for reisen er egen bolig og endepunkt arbeidsstedet, beregnes ordinær kilometergodtgjørelse for hele reisen. frem til arbeidsstedet. For reisen fra arbeidsstedet og til egen bolig tilstås det kilometergodtgjørelse for inntil 20 km. Arbeidstakere som blir kjørt til eller hentet på flyplass og lignende, får dekket kilometer tur/retur. Skatteregler Ett av vilkårene for at bilgodtgjørelse kan utbetales skattefritt er at arbeidstaker er på yrkesreise.    Yrkesreise er: Reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted. Reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted. Reise der arbeidstaker av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet. Dette gjelder likevel ikke besøksreise (pendlerreiser) til hjemmet. Reise fra bolig til fast arbeidssted før en yrkesreise påbegynnes fra arbeidsstedet dersom arbeidstaker oppholder seg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet. Det samme gjelder tilsvarende returreise. Reise mellom bolig og fast arbeidssted når arbeidet regelmessig gjør det påkrevet å frakte arbeidsutstyr med bil. Reise fra det sted arbeidstaker oppholder seg til fast arbeidssted når reisen foretas på grunn av nødvendig tilkalling utenom ordinær arbeidstid. Det samme gjelder returreisen. Fast arbeidssted Sted hvor arbeidstaker normalt utfører sitt arbeid. Dersom det i samme arbeidsforhold arbeides på flere arbeidssteder, anses bare det arbeidsstedet hvor det meste av arbeidstiden tilbringes i den enkelte kalendermåned som stedet hvor arbeidstaker normalt utfører sitt arbeid i kalendermåneden. Eksempel:  Januar: Hjemmekontor 12 dager og 10 dager på bedriftens kontor. Hjemmekontor er da fast arbeidssted i januar. Februar: Hjemmekontor 8 dager og 9 dager på bedriftens kontor. Bedriftens kontor er da fast arbeidssted i februar. Sted hvor arbeidstaker ikke normalt utfører sitt arbeid, for eksempel ute hos kunde, men som likevel er det samme i en periode på mer enn to uker. Eksempel: Arbeidstaker skal 4 uker sammenhengende arbeide ute på kontoret til en kunde. Kontoret hos kunden blir da fast arbeidssted fra første dag.  Kombinert arbeids- og yrkesreise Ved reise til eller fra fast arbeidssted via ikke fast arbeidssted, regnes merreise utover avstanden mellom bolig og fast arbeidssted som yrkesreise. Eksempel: Det er 30 km mellom arbeidstakers hjem og kontoret. Arbeidstaker kjører til kontoret, jobber 2-3 timer og reiser 40 km ut til kunde. Fra kunde og hjem er det 55 km. Merkjøring denne dagen = Totalt kjørt 125 km minus hjem/kontor/hjem 60 km = 65 km Satser for bruk av egen bil Hvis arbeidstaker etter avtale i bedriften skal ha statens sats, vil differansen mellom den avtale satsen og den trekkfrie satsen være trekkpliktig.   kr 4,48 pr km = sats i statens særavtale kr 3,50 pr km = trekkfri sats kr 0,98 pr km = trekkpliktig  Reiseregning Reiseregningen skal minst ha følgende innhold for å kunne utbetales trekkfritt: arbeidstakerens navn og adresse og underskrift, dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller tjenestereise, formålet med reisen, hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på, fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangs- og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer, totalt utkjørt distanse i forbindelse med yrkes- eller tjenestereise, for eksempel beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller, GPS-basert elektronisk kjørebok eller nettbasert kartprogram, og navn på passasjer det kreves passasjertillegg for. Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... View more

Mange arbeidstakere får dekket telefon og bredbånd av sin arbeidsgiver, men hvordan skal dette skattmessig håndteres? Fleksitid er et mye brukt begrep, men hva er egentlig dette, kan det kreves, og hvordan påvirker slike ordninger overtid? Til slutt ser vi nærmere på hvordan arbeidstaker skal dokumentere fravær fra arbeidet, og hvilken konsekvens det kan få hvis man ikke dokumenterer korrekt.   Hør RegelPOD her ... View more

Fri telefon er en av de mest brukte naturalytelsene i norsk arbeidsliv. Måten  arbeidsgiver dekker kostnadene på, har betydning for hvordan fordelen skal beskattes.   Disponering av mobiltelefonen Når arbeidstaker kun disponerer arbeidsgivers mobiltelefon i arbeidstiden og på reiser for arbeidsgiver, og ikke tar mobiltelefonen med hjem, utløses det ikke beskatning.    Arbeidstakere som “legger igjen” mobiltelefonen på arbeidsstedet når de reiser hjem skal dermed ikke beskattes for bruk av mobiltelefon.   Mobiltelefonen Er det arbeidsgivers mobiltelefon som arbeidstaker benytter, er selve lånet av telefonen skattefritt når det er tjenstlig behov for bruk av mobiltelefon.   Maksimal skattemessig fordel Når arbeidsgiver dekker kostnadene til den ansattes bruk av mobiltelefon, er maksimal skattepliktig fordel begrenset til et sjablongbeløp hvert inntektsår. Maksimal skattepliktig fordel er 4.392 kroner. Dette gjelder uavhengig av hvor mange tjenester den ansatte får dekket og om det er arbeidsgivers eller arbeidstakers abonnement.    Det skal ikke tas hensyn til hvilken skattemessig fordel som er beregnet på ek-tjeneste hos andre arbeidsgivere.   Arbeidsgivers abonnement Hvis abonnementet står i arbeidsgivers navn, er skattepliktig fordel for den ansatte 366 kroner for hver måned vedkommende har tilgang til å bruke abonnementet. Fordelen er uavhengig av faktisk bruk, og det spiller derfor ingen rolle om den ansatte ringer mye eller lite. Det er også uten betydning om arbeidsgiver dekker hele regningen eller om den ansatte må dekke noe selv. Skattepliktig fordel er uansett 366 kroner hver måned. Dette kan i noen situasjoner virke urimelig, fordelen skal beskattes med 366 kroner hver måned selv om bruken ikke hadde vært på mer enn 200 kroner.   Eksempel:  Arne, Per og Jan har avtalt med sine arbeidsgivere at de skal få benytte arbeidsgivers mobilabonnement. Arnes telefonregning er på 1.454 kroner, mens Per sin telefonregning er på 199 kroner. Jan har i sin avtale at arbeidsgiver trekker i lønn hvis regningen overstiger 300 kroner pr måned. Jan har ringt for 399 og er trukket for 99 kroner i henhold til avtale.   Arne 1.454 kroner – trekkpliktig fordel 366 kroner Per 199 kroner – trekkpliktig fordel 366 kroner Jan 299 kr (99 kr er trukket i lønn) – trekkpliktig fordel 366 kroner   Arbeidstakers abonnement Refunderer arbeidsgiver kostnadene til mobiltelefon eller bredbånd etter bilag, er skattepliktig fordel det faktiske refunderte beløpet den enkelte måned begrenset oppad til 4.392 kroner per år.    Faktisk forbruk har med denne modellen betydning for skattepliktig fordel den enkelte måned inntil maksimal skattepliktig fordel er nådd.    Eksempel: Anne og Turid har avtalt med sin arbeidsgiver at de skal få refundert sine utgifter til mobilabonnement av arbeidsgiver. Anne sin telefonregning er på 599 kroner, mens Turid sin telefonregning er på 249 kroner. Ingen har nådd maksimal skattepliktig fordel ennå.   Anne 599 kroner – trekkpliktig fordel 599 kroner Turid 249 kroner – trekkpliktig fordel 249 kroner Beskatning av elektronisk kommunikasjon stanser når dekningen når 4.392 kroner.   Bilag leveres ikke Leveres ikke bilag, er hele beløpet ansatt mottar fra arbeidsgiver skattepliktig. Også det som gis utover 4.392 kroner blir da skattepliktig fordel.   Både arbeidsgivers og arbeidstakers abonnement Arbeidstaker disponerer arbeidsgivers mobilabonnementet og får i tillegg refundert kostnader til bredbånd hjemme etter bilag.   Eksempel: Jonas og Trine har begge avtalt med arbeidsgiver at de skal få benytte arbeidsgivers mobilabonnement og få refundert kostnader til bredbånd hjemme. Faktura for mobilabonnement står i arbeidsgivers navn, mens kostnadene til bredbånd dekker de først selv og får beløpet refundert over lønn.    Jonas har ringt for 599 kroner i februar og 200 i mars og har bredbånd som koster 899 kroner per måned.      Trine har ringt for 750 kroner i februar og 250 kroner i mars og har et bredbånd som koster 699 kroner pr måned, men glemte å levere bilaget i februar og derfor fått dobbelt refundert i mars. Fordel i februar Jonas ringt for 599 kroner – trekkpliktig fordel 1.265 kroner (366 + 899) Trine ringt for 750 kroner – trekkpliktig fordel 366 kroner   Fordel i mars Jonas ringt for 200 kroner – trekkpliktig fordel 1.265 kroner (366 + 899) Trine ringt for 250 kroner – trekkpliktig fordel 1.764 kroner (366 + 699 + 699)   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... View more

I denne episoden snakker vi om hvem som bestemmer når ferie skal avvikles, om det er mulig for arbeidsgiver å endre fastsatt ferie, og hva som skjer hvis arbeidsgiver endrer på ferie uten å ha hjemmel for det. Vi ser også nærmere på avklaringer som har kommet i forbindelse med 5 % ekstra arbeidsgiveravgift på inntekt over 750 000, og hva skjer egentlig når arbeidstaker slutter før all ferie er avviklet. Får man da kompensert ekstra for de feriedagene som ikke er avviklet? Vi avslører også noe spennende som skjer i starten av juni...   Hør RegelPOD her  ... View more

Ekstra ferie for ansatte som er 60 år skiller seg på enkelte områder fra ferielovens øvrige ferie, både når det gjelder opptjening og utbetaling av feriepenger og avvikling av feriedagene.   Rett og plikt til avvikling Arbeidstakere har rett og plikt til å avvikle full ferie, dette gjelder også den ekstra ferien som gis til arbeidstakere som fyller 60 år. Arbeidsgiver er pliktig til å sørge for at arbeidstakere tar ut full ferie.   Hvem bestemmer avvikling av ekstraferien Arbeidstaker bestemmer selv når ekstraferien skal avvikles. Den kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen. Arbeidsgiver skal varsles minst 2 uker før ferien skal avvikles   Avsettes året før ansatt fyller 60 år Feriepengene opptjenes og avsettes året før ferieåret, altså det året arbeidstakeren fyller 59 år. Feriepengeprosenten for den ekstra ferieuken er 2,3 % og kommer i tillegg til ordinær eller avtalefestet feriepengeprosent. Det er de samme ytelsene som inngår i feriepengegrunnlaget for den ekstra ferieuken som for ferielovens øvrige dager.    Arbeidstaker kan imidlertid ikke kreve høyere grunnlag enn 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for denne uken. Ved beregningen av 2,3 % ekstra feriepenger skal det regnes med det grunnbeløpet som gjaldt 31.desember i opptjeningsåret. Fratrer arbeidstaker i opptjeningsåret, skal det regnes med det grunnbeløp som gjaldt på fratredelsestidspunktet. 2,3 % ekstra feriepenger avsettes altså fra og med januar i det året arbeidstaker fyller 59 år. Motsette seg ferieavvikling I bedrifter som har begrensning på 6 (G) på opptjening av feriepenger til ekstra ferien for arbeidstakere over 60 år, kan feriepengene for denne ferieuken være lavere enn lønn for en uke. Arbeidstaker kan da motsette seg avvikling i den grad feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet.   Eksempel: Per har i 2022 et feriepengegrunnlag på kr 950 000. Det er begrensning på 6 (G) på 2,3 % feriepenger i bedriften. Feriepenger for den ekstra ferieuken i 2023 er 2,3 % av kr 668 862 (6 (G)), som tilsvarer kr 15 383 kroner. Per har nå en daglønn på kr 3 653. Feriepengene dekker lønnsbortfallet i 4 dager, og Per kan motsette seg avvikling av den siste dagen av ekstra-ferien for eldre arbeidstakere.   Trekkpliktig De ekstra feriepengene arbeidstakere over 60 år får på grunn av alder er trekkpliktige og skal inngå i trekkgrunnlaget på utbetalingstidspunktet.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   Fagkonferansen vår 2023 Nå er det åpent for påmelding til vårens fagkonferanse. Denne arrangeres både digitalt, og i lokalene til Visma på Skøyen.   Vårens agenda byr blant annet på Nyheter 2023 Nytt - Ekstra arbeidsgiveravgift av inntekt over 750 000 kroner Nye regler for innleie og heltidsnorm - hva betyr dette for arbeidsgiver? Korrekt rapportering av permisjon i a-meldingen Reise og diett - en oversikt over reglene Ferie, utbetaling av feriepenger og trekk for feriedager Hvordan kjøre feriepengeutbetaling i Payroll, Visma Lønn, og Huldt og Lillevik Du kan lese mer og melde deg på her. ... View more

Vi ser at mange arbeidsgivere ikke er klar over at de har en aktivitets- og redegjørelsesplikt på likestillingsområdet. Hva er egentlig denne plikten, hvordan kan den løses på en god og effektiv måte, og hvorfor er det så viktig? I denne episoden snakker vi om dette temaet med vår gjest Kristine Kotte-Eriksen fra Equality Check.   Hør RegelPOD her ... View more

I denne episoden av RegelPOD tar vi for oss rapportering av nye permisjonskategorier i a-meldingen. Hva må arbeidsgiver passe på når en ansatt beholder trekkpliktige naturalytelser under fravær der NAV utbetaler godtgjørelse direkte til den ansatte og hvordan er reglene for subsidiert kantine?   Hør RegelPOD her ... View more

Det er tidligere fastsatt at 5 % ekstra arbeidsgiveravgift også skal beregnes i alle soner, også på Svalbard. Dette er nå endret, slik at dette ikke vil gjelde på Svalbard..   Forskrift om endring av forskrift 15. desember 1997 nr. 1305 om skatt til Svalbard Fastsatt av Finansdepartementet 16. januar 2023 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-2 siste ledd   § 6 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Bestemmelser i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden om ekstra arbeidsgiveravgift av lønn over bestemte beløpsgrenser, får ikke anvendelse for Svalbard.   Forskriften trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023.   ... View more

Vi oppdaterer deg på de viktigste lovendringene innenfor lønn, skatt og personal som har trådt ikraft fra 1. januar 2023. Vi ser blant annet nærmere på skattekort, firmabil, kilometergodtgjørelse, arbeidsgiveravgift, omsorgspenger, deltidsansettelse og nye regler om innleie.   Hør RegelPOD her   ... View more

I uke 3 sender A-ordningen brev til ca.1 500 opplysningspliktige i Altinn.   De som mottar brevet, har trolig rapportert feil antall eller beløp i a-melding i 2022 på trekkfri utgiftsgodtgjørelse eller ulegitimert nattillegg på innenlandsreiser.   Det gjelder følgende inntektsbeskrivelser:   Trekkfri kostgjørelse ved overnatting på hybel, brakke eller privat (sats 95) Trekkfri kostgodtgjørelse ved overnatting pensjonat (sats 172) Trekkfri ulegitimert nattillegg på innenlandsreiser (sats 435 ) Trekkfri godtgjørelse til kost på tjenestereise uten overnatting (6-12 timer sats 200/over 12 timer 400)   Klikk her for å lese mer på Altinn digitalisering sine sider.   Hovedbudskapet i brevet er:   Oppgi riktig antall døgn/dager/reiser/km for inntektsmottaker for 2022. Rapportering av «antall» i a-melding danner grunnlag for overskuddsberegning av trekkfri utgiftsgodtgjørelse i inntektsmottakers skattemelding. Beløp som overstiger forskuddssats for 2022, må splittes i trekkfri- og trekkpliktig del. Brukertips for retting Payroll - Brev fra Skatteetaten - ikke rapportert korrekt trekkfri ytelse. Visma Lønn - Brev fra Skatteetaten om feil rapportering av trekkfri utgiftsgodtgjørelse i a-meldingen   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør Regelpod  her: høre podcast ... View more

Her er en kort oversikt over de viktigste vedtakene innenfor lønnsområdet  i statsbudsjett for 2023.     Arbeidsgiveravgift 5 % ekstra arbeidsgiveravgift i 2023 (klikk her for egen artikkel)   Brakke – kost/diett på brakker Ved pendleropphold og tjenesteopphold på brakke kan det gis skattefri dekning av merkostnader til kost uavhengig av om det er kokemulighet på brakka eller ikke. Pensjonatsatsen kr 177 pr døgn kan utbetales trekkfritt.   Fagforeningskontingent Maksimalt fradrag for fagforeningskontingent er økt fra 5 800 kroner til 7 700 kroner    Finnmarksfradraget Finnmarksfradraget er økt fra 20 000 kroner til 20 550 kroner.   Firmabil EL-biler er likestilt med ordinære biler i beskatningen av firmabiler. Det vil si at verdsettingsrabatten på 20 % for elbiler er fjernet.   Forskuddssatser Enkelte satser for utgiftsgodtgjørelse og fradrag ved personbeskatningen fastsettes som forskuddssatser før inntektsåret, med virkning også for skattefastsettingen. Satsene dette gjelder er: kostgodtgjørelse for langtransportsjåfører utgiftsgodtgjørelse for barnepassere utgiftsgodtgjørelse for losji ved opphold i egen brakke/campingvogn utgiftsgodtgjørelse for kost på besøksreiser for skattepliktige som har fri kost på arbeidsstedet fradrag for representasjon   Frikortgrense for skatt Frikortgrensen for skatt er økt fra kr 65 000 til kr 70 000.   Pensjon – særskilt skattefradrag Maksimale beløp for skattefradraget for pensjonister er redusert fra 33 400 kroner til kr 32 825.   Personfradrag Personfradraget er økt  fra 58 250 kroner til 79 600 kroner.   Reisefradrag Kilometersatsen er økt fra 1,65 til 1,70 kroner.   Skatt på alminnelig inntekt Skattesatsen på alminnelig inntekt er videreført på 22 prosent.   Skattlegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet Særregelen om skattlegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet (ettårsregelen) endres. Antall tillatte oppholdsdager i Norge skal beregnes innenfor hvert inntektsår. Fordeler fra opsjoner i arbeidsforhold skal ikke lenger være omfattet av ettårsregelen.   Trinnskatt Trinn 1 Inntekten mellom 198 350 – 279 149 kroner   1,7 % trinnskatt Trinn 2 Inntekten mellom 279 150 – 642 949 kroner   4,0 %  trinnskatt Trinn 3 Inntekten mellom 642 950 – 926 799 kroner 13,5 % trinnskatt* Trinn 4             Inntekten mellom 926 800 – 1 499 999 kroner 16,5 % trinnskatt Trinn 5 Inntekten over  1 500 000 kroner 17,5 %  trinnskatt   (* bosatte i tiltakssonen Troms og Finnmark 11,5 %)   Trygdeavgift Satsene for trygdeavgift på lønn/trygd er redusert fra 8,0 prosent til  7,9 prosent og  næringsinntekt fra 11,2 prosent til 11,1 prosent. Satsen på pensjon videreføres på 5,1 prosent. Nedre grense i personinntekten / grunnlaget for å beregne trygdeavgift er økt fra kr 64 650 til 69 650 kr.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod  her: høre podcast   ... View more

For sjømann som er ansatt på norsk skip registrert i NOR i utenriksfart, og som er medlem av norsk trygd i henhold til folketrygdloven § 2-6, skal arbeidsgiveren svare arbeidsgiveravgift etter en måneds-sats på kr 510,- for 2023 (økt fra kr 487,- i 2022). Satsen skal betales uten hensyn til antall tjenestedager i måneden.   Lovdata Forskrift om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2023   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod her: høre podcast   ... View more

For godtgjørelse til utsendte arbeidstakere fra USA og Canada, som i henhold til artikkel 5 nr 2 i avtalen om sosial trygd med USA (avtale fra 01.09.2003) og artikkel 7 og punkt 6(b) og 9 i sluttprotokollen i avtalen om sosial trygd med Canada er pliktig medlem i folketrygdens sykestønadsdel under arbeid i Norge, er arbeidsgiveravgiftssatsen 7,0 % for 2023 (uendret fra 2022).   Lovdata Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2023 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod her: høre podcast   ... View more

Slitertillegg er en ekstra ytelse for de som starter uttak av AFP ved 62, 63 eller 64 år, og som ikke har arbeidsinntekt ved siden av.   En arbeidstaker kan tidligst ta ut slitertillegg etter fylte 62 år. Slitertillegg må tas ut før arbeidstakeren fyller 65 år.   Slitertillegg ytes til arbeidstaker født i 1957 eller senere, og er betinget av at arbeidstakeren: har fått innvilget AFP fra Fellesordningen for avtalefestet pensjon, på uttakstidspunktet for AFP var ansatt i foretak tilsluttet Sliterordningen eller SO Spekter, og har hatt en gjennomsnittlig inntekt de tre siste kalenderår før mottak av ytelsen som ikke overstiger 7,1 G (grunnbeløpet i folketrygden) Slitertillegg faller bort dersom mottakeren etter første utbetaling av slitertillegg mottar brutto arbeidsinntekt som overstiger kr. 28.000 (toleransebeløp) i løpet av et kalenderår.    Toleransebeløpet er justert fra kr 15.000 til kr 28.000, endringen vil gjelde fra og med kalenderåret 2023.    Med brutto arbeidsinntekt menes lønn og tilsvarende ytelser . Det betyr at også enkelte ytelser fra NAV (bl.a. dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger), vil kunne medføre bortfall av slitertillegg.   Betalingen av slitertillegg opphører måneden etter at toleransebeløpet på kr 28.000 er overskredet. Når retten til slitertillegg har falt bort, kan nytt slitertillegg ikke innvilges.   Du kan lese mer om slitertillegget på Fellesordningen for AFP sine sider.    ... View more