Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Nå nærmer påsken seg, og hvert år får vår supportavdeling mange spørsmål om arbeidstakers rettigheter knyttet til påsken. Dette kan være rett på lønn, antall feriedager som avvikles i påskeuka eller sykepenger ved sykefravær i påsken. Her får du en liten oversikt over de mest aktuelle temaene. Rett på lønn Det er ikke lovfestet rett til lønn for de bevegelige helligdagene i påsken. Det vil si at man ikke har krav på lønn dersom dette ikke følger av tariffavtale eller bedriftsintern avtale. De fleste tariffavtaler har bestemmelser om lønnsutbetalinger på bevegelige helligdager. Man må være fagorganisert, eller på annen måte omfattet av tariffavtalens regler dersom man skal kunne gjøre gjeldende krav på lønn etter denne. Dersom man ikke omfattes av slike tariffavtaler, vil spørsmålet om man har krav på lønn på slike dager avgjøres av arbeidsavtalen, eller praksis i den virksomheten man arbeider i. Når det gjelder lønn på bevegelige helligdager må man som hovedregel skille på de arbeidstakerne som har månedslønn, og de som har timelønn. Arbeidstakere som har avtale om fast månedslønn vil som regel ha avtale om fast lønn utbetalt hver måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager/fridager det er i hver enkelt måned. Har arbeidstaker slik avtale skal man heller ikke trekke de i lønn for bevegelige helgedager. Timelønnede derimot vil i utgangspunktet kun få lønn for de timene de faktisk er på jobb. Det fleste spørsmålene vi får om arbeidstakers rett på lønn i påsken gjelder arbeidstakere som har timelønn. Feriedager i påsken Hvor mange feriedager bruker man egentlig når man har påskeferie? Hvis man legger til grunn at den ansatte avvikler ferie fra og med mandag i påskeuka til og med 2. påskedag har den ansatte etter ferielovens bestemmelser avviklet 4 feriedager. At man i et slikt tilfelle har forbrukt flere feriedager enn antallet arbeidsdager i samme periode henger sammen med ferielovens virkedagsbegrep. I ferielovens § 5 defineres virkedag som “alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager”. Dette innebærer at lørdag regnes som virkedag etter ferielovens system uavhengig av om arbeidstaker faktisk har arbeidsdag på lørdag. I henhold til ferieloven består følgelig en ferieuke som hovedregel av 6 virkedager, mens antallet arbeidsdager i løpet av en uke som regel er 5 dager. Virkedager er med andre ord ikke det samme som en faktisk arbeidsdag. Hvorvidt man beregner ferie etter virkedager eller arbeidsdager har ingen betydning for feriefritiden forutsatt at samme begrep legges til grunn både i forhold til opptjente og avviklede feriedager. Sykdom i påsken Hva med arbeidstakere som er syke i påsken, hvordan løses utbetalingen av sykepenger?   Fra arbeidsgiver får man i arbeidsgiverperioden sykepenger for de dagene man faktisk skulle ha arbeidet. Dersom det er NAV som yter sykepengene, så utbetales sykepenger for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag, jf. folketrygdloven § 8-11. Dette gjøres uavhengig av om det er røde dager i løpet av uken, eller ikke. Det vil si at når NAV utbetaler sykepenger for en uke, så teller dette som 5 stønadsdager, uavhengig av både sykmeldingsgrad og faktiske arbeidsdager denne uken. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   De nye reglene fra 1 januar Fra 1 januar ble det altså innført en ny regel om at ansatte som har "tjenstlig behov" for abonnement på en eller flere aviser eller nyhetstjenester på grunn av sitt arbeid, skal kunne få dem dekket skattefritt av arbeidsgiver.   Vilkåret om at ansatte må holde eget abonnement, for å kunne få dekket abonnement av arbeidsgiver skattefritt, er fjernet.   Tjenstlig behov Vilkår for skattefritak er endret fra “et spesielt informasjonsbehov” til “tjenstlig behov”.   Skattedirektoratet viser til at det skal være en lav terskel for å anse at det foreligger tjenstlig behov, og at det anses oppfylt så lenge det er relevant for arbeidstakerens stilling å holde seg oppdatert om nyhetsbildet eller innholdet i den eller de avisene eller nyhetstjenestene arbeidsgiver dekker.   Avis i papirutgave Aviser i papirutgave levert hjemme hos arbeidstaker, eller på arbeidsstedet, inngår i regelverket om skattefritak.   Elektronisk nyhetstjeneste Elektronisk nyhetstjeneste skal forstås på samme måte som i merverdiavgiftsloven, jf. merverdiavgiftsforskriften § 6-2-1.   Med elektroniske nyhetstjenester menes elektroniske tjenester som: a) i hovedsak inneholder en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff b) er rettet mot allmennheten c) har en ansvarlig redaktør d) publiseres ukentlig eller oftere.   I hovedsak gjelder dette aviser i elektronisk format.   For ansatte som ikke fyller vilkåret om tjenstlig behov, vil tilgangen (ikke faktisk bruk) utenfor arbeidssituasjon, utløse skatteplikt, og skattepliktig fordel fastsettes til omsetningsverdi av et individuelt abonnement på avisen eller nyhetstjenesten.   Fagblader/tidsskrifter Arbeidsgivers dekning av arbeidstakers kostnader til faglitteratur/tidsskrifter er som hovedregel bare skattefri når anskaffelsen er foretatt for at arbeidstakeren skal kunne følge med i utviklingen innen sitt yrke.   Skattefri fordel, ingen opplysning i a-meldingen Når fordelen med arbeidsgivers dekning av aviser, nyhetstjeneste eller faglitteratur ikke anses å være skattepliktig, skal det ikke beregnes forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift av fordelen. Skattefri fordel skal ikke være med i a-meldingen.   Skattepliktig fordel skal det gir opplysninger om i a-meldingen Når fordelen med arbeidsgivers dekning av aviser, nyhetstjeneste eller faglitteratur anses å være skattepliktig, skal det beregnes forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift av fordelen. Arbeidsgiver har også opplysningsplikt via a-meldingen.   Fordelen innberettes slik når arbeidsgiver er abonnent og betaler direkte til utgiver: Beløp: x kroner Type lønn eller ytelse: Naturalytelse, annet Trekkplikt: Ja Grunnlag for arbeidsgiveravgift: Ja/nei Fordelen innberettes slik når arbeidsgiver refunderer kostnadene til arbeidstaker: Beløp: x kroner Type lønn eller ytelse: Kontantytelse, annet Trekkplikt: Ja Grunnlag for arbeidsgiveravgift: Ja/nei ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Endringene ble vedtatt 3. april, og er gjeldende fra og med 1. januar i år. For fribilletter i transportnæringen, gjelder de nye reglene fra 1. juli 2019.   Finansminister Siv Jensen informerte onsdag 6. mars at det vil komme endringer i skattleggingen av personalrabatter.   Etter det som ble opplyst, vil det være 5 endringer på regelverket som ble innført fra 1. januar i år. Det er:   Grensen for hva som kan gis i skattefrie personalrabatter økes fra kr 7 000 til kr 8 000. At rabatten ikke kunne være over 50 % fjernes. Det betyr at ansatte kan få 100 % rabatt uten at det blir skattepliktig fordel når total rabatt er innenfor kr 8 000. Hvis bedriften tilbyr varer/tjenester med 50 % rabatt, vil verdien av varen da kunne være kr 16 000. Når det gjelder fribilletter i transportnæringen foreslås det at regelendringen først skal tre i kraft fra 1. juli 2019. Bakgrunnen for dette er at selskapene skal få tid til å gjennomgå nye fribillett-ordninger. Beløpsgrensen for generelle gaver i arbeidsforhold foreslås økt fra kr 1000 til kr 2 000. Det er også forslag om at Virke og NHO sammen med skatteetaten skal utarbeide en veileder. Vi antar at endringene vil gjelde fra 1. januar 2019.   Artikkelen blir oppdatert når forskriftene er endret. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for mai og juni er fastsatt til 2,10%. Rentesatsen er dermed uendret fra mars og april.   Normrente for juli og august fastsettes i begynnelsen av mai. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Om reiser en ansatt foretar er arbeidsreise eller yrkesreise, har betydning for utbetaling av skattefri bilgodtgjørelse og skattlegging for bruk av yrkesbil. Skattereglene er svært detaljerte når det gjelder klassifiseringen av arbeidsreise eller yrkesreise. Ofte kan det være vanskelig, både for arbeidsgiver og arbeidstaker, å vurdere om reisen som er foretatt er en arbeidsreise eller en yrkesreise. Det er imidlertid arbeidsgivers ansvar å ha kunnskap om regelverket og dermed foreta korrekte beregninger av skattefrie og skattepliktige fordeler, og innberette dette riktig i a-meldingene.   Bilgodtgjørelse Ett av vilkårene for utbetaling av skattefri bilgodtgjørelse er at reisen en ansatt foretar er en yrkesreise. Andre vilkår er korrekt utfylt reiseregning (kjørebok), og at satsen som utbetales er innenfor Skattedirektoratets forskuddssats. På Visma blogg kan du lese mer om bilgodtgjørelse. Du finner også vilkår for trekkfritak i skattebetalingsforskriften.   Yrkesbil Ansatte som disponerer yrkesbil, skal som hovedregel skattlegges etter en sjablonmodell. Er det installert elektronisk kjørebok kan ansatte skattlegges etter faktisk kjørte kilometer privat. På Visma blogg kan du lese mer om bruk av yrkesbil. Du finner også mer om firmabil i forskrift til skatteloven.   Hovedregel Arbeidsreise er privatkjøring og utbetaling av bilgodtgjørelse skal skattlegges. Bruk av yrkesbil er også skattepliktig når bilen benyttes på arbeidsreiser. Kjøring mellom hjem og fast arbeidssted er som hovedregel en arbeidsreise, mens kjøring mellom hjem og et ikke fast arbeidssted som hovedregel er en yrkesreise.   Fast arbeidssted Vurderingen av om det er et fast arbeidssted må foretas for hvert enkelt arbeidsforhold. Som fast arbeidssted anses det stedet hvor man normalt utfører sitt arbeid.   Har en ansatt i ett og samme arbeidsforhold bare ett arbeidssted, vil dette være det faste arbeidsstedet. Som utgangspunkt er dette gjeldende selv om den ansatte er der sjelden, uregelmessig og/eller mindre enn en halv dag, f.eks. fordi vedkommende har deltidsjobb.   Hvis man arbeider mindre enn 10 dager i inntektsåret på det aktuelle arbeidsstedet, skal arbeidsstedet likevel ikke anses som fast.   Har man flere arbeidssteder i samme arbeidsforhold som man fast arbeider på, vil kun ett av arbeidsstedene defineres som det faste arbeidsstedet. Dette vil være det arbeidsstedet hvor det meste av arbeidstiden tilbringes i den enkelte kalendermåneden. De andre arbeidsstedene vil denne måneden anses som ikke-faste arbeidssteder.   Eksempel: Bedriften har hovedkontor i Oslo, og avdelingskontor i Lillestrøm og i Drammen. Per jobber fast 3 dager i uken på Oslo-kontoret, 1 dag på kontoret i Lillestrøm og 1 dag i Drammen. Oslo-kontoret blir hans faste arbeidssted, mens avdelingskontorene i Lillestrøm og i Drammen blir ikke-faste arbeidssteder.   2-ukers-regelen Et arbeidssted hvor man normalt ikke utfører arbeid, blir et fast arbeidssted i tillegg til andre faste arbeidssteder, når man arbeider der sammenhengende i mer enn to uker. Er 2-ukers-kravet oppfylt, vil arbeidsstedet være fast fra første dag (ikke fra den dagen 2-ukers-kravet oppfylles). 2-ukers-perioden behøver ikke å ligge innenfor samme kalendermåned.   Eksempel: Nina jobber som systemkonsulent med fast arbeidssted på kontoret på Hadeland. I 3 sammenhengende uker i mars skal hun jobbe hos en kunde i Oslo. Kundens adresse i Oslo blir fra første dag hennes faste arbeidssted i tillegg til hennes faste kontorplass på Hadeland. All kjøring i mars er derved til faste arbeidssteder.   Fravær en dag for å utføre arbeid et annet sted, vil bryte 2-ukersfristen umiddelbart. Fravær fra arbeidet på inntil tre sammenhengende dager, pga. sykdom, ferie, avspasering mv., påvirker imidlertid ikke anvendelsen av 2-ukers-grensen. En som har fri lørdag og søndag, anses ikke å bryte den sammenhengende perioden om man også tar fri på fredag og mandag. Fravær på torsdag og fredag i én uke, og mandag og tirsdag uken etter, regnes som fravær i fire sammenhengende dager.   Ved fravær som avbryter fristen, anvendes 2-ukers-regelen særskilt for hver periode før og etter fraværet.   I forskrift til skatteloven kan du lese mer om klassifisering av reise som arbeidsreise eller yrkesreise.   Arbeidsreiser Følgende reiser uten overnatting skal som hovedregel behandles som arbeidsreiser: Reise mellom bolig og fast arbeidssted. Reise mellom faste arbeidssteder. Dette gjelder både når de faste arbeidsstedene er i samme arbeidsforhold og når de er i forskjellige arbeidsforhold. Yrkesreiser Følgende reiser skal som hovedregel behandles som yrkesreiser: Reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted. Dette er f eks reise mellom hjem og kunde, og det ikke er mer enn 2 uker sammenhengende reisevirksomhet til samme sted. Reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted. Dette er f eks reiser mellom kontoret og kunde, og det ikke er mer enn 2 uker sammenhengende reisevirksomhet til samme sted. Reise mellom ikke-faste arbeidssteder. Reiser mellom 2 kunder. Reise med overnatting utenfor boligen, når overnattingen skjer av hensyn til arbeidet. Reise fra hjem til fast arbeidssted er yrkesreise når man reiser direkte videre fra fast arbeidssted på en reise hvor det er overnatting utenfor hjemmet. (Besøksreiser, pendlerreiser, til hjemmet anses derimot ikke som yrkesreise). Reise mellom bolig og fast arbeidssted før man starter på en yrkesreise fra det faste arbeidsstedet. Det samme gjelder tilsvarende returreise. Vilkår for at reisen kan klassifiseres som yrkesreise (kort-stopp-regel): Ansatt oppholder seg kort tid på det faste arbeidsstedet og utfører ikke alminnelig arbeid under oppholdet. Reise mellom bolig og fast arbeidssted når arbeidet regelmessig gjør det påkrevet å frakte arbeidsutstyr, varer og lignende med bil. Hensyn som gjør det påkrevd å frakte arbeidsutstyr mv. mellom bolig og arbeidssted, det kan være at det ikke er lagringsmuligheter på arbeidsstedet, eller at lagring der er for usikkert med hensyn til tyveri, hærverk mv. Regelen kan også gjelde hvis ansatte av hensyn til beredskap i yrket må ha med seg utstyret til boligen. Reise ved tilkallinger utenom ordinær arbeidstid. Ved nødvendig tilkalling utenfor ordinær arbeidstid, regnes reisen mellom det stedet skattyter oppholder seg og det faste arbeidsstedet, som yrkesreise. Det samme gjelder for returreisen fra arbeidsstedet tilbake til det stedet skattyter ble tilkalt fra eller til boligen. Reise ved tilkalling i forbindelse med beredskapsvakt anses som yrkesreise. Når arbeidstaker har utført ordinære arbeidsoppgaver på sitt faste arbeidssted og i tillegg har vært på ikke faste arbeidssteder samme dag, vil yrkesreise slike dager være mer-reise utover hjem - fast arbeidssted - hjem. Eks.: Mellom hjem og kontoret er det 30 km. Fra kontoret til kunde er det 40 km. Fra kunde og hjem er det 60 km. Yrkesreise = mer-reise = 130 km minus 60 km = 70 km. Lønnsopplysninger Bilgodtgjørelse for yrkesreiser som fyller vilkårene for trekkfritak: Utgiftsgodtgjørelse - kilometergodtgjørelse bil Trekkpliktig: nei Grunnlag arbeidsgiveravgift: nei (Visma Lønn: a-meldingsnummer 4900)   Bilgodtgjørelse for reiser som ikke fyller vilkårene for trekkfritak: Utgiftsgodtgjørelse - kilometergodtgjørelse bil Trekkpliktig: ja Grunnlag arbeidsgiveravgift: ja (Visma Lønn: a-meldingsnummer 4901)   Bilgodtgjørelse for arbeidsreiser: Kontantytelse - annet Trekkpliktig: ja Grunnlag arbeidsgiveravgift: ja (Visma Lønn: a-meldingsnummer 1300)   Yrkesbil, fordelsbeskatning av privatkjøring, herunder arbeidsreiser: Naturalytelse - yrkesbil tjenestlig behov kilometer Trekkplikt: ja Grunnlag arbeidsgiveravgift: ja Tilleggsinformasjon: antall kilometer, bilens registreringsnummer (Visma Lønn: a-meldingsnummer 2512) ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Permitteringslønnsloven regulerer imidlertid ikke hva arbeidstaker skal ha utbetalt i den resterende del av permitteringsperioden. Dette reguleres av folketrygdlovens kap. 4 om dagpenger.   Loven etablerer en ordning hvor arbeidsgiver plikter å betale lønn i 15 arbeidsdager både ved hel og delvis permittering.   Hva skal arbeidsgiver betale? Beregningsgrunnlaget for hva arbeidsgiver skal betale er det samme som folketrygdloven kapittel 8 fastsetter for sykepenger.   «Sykepengegrunnlaget pr år kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet. Har arbeidstakeren flere arbeidsgivere, gjelder begrensningen i arbeidsgiverperioden bare i forhold til den enkelte arbeidsgiver.»   Saken som høyesterett har tatt stilling til er om begrensningen på 6 ganger grunnbeløpet også gjelder lønn etter permitteringslønnsloven.   Høyesterett mener spørsmålet om «beregningsgrunnlag» er noe annet enn maksimalgrense. «6 G-begrensningen gjelder ikke ved beregning av permitteringslønn». Dette betyr at når arbeidsgiver skal utbetale lønn etter permitteringsperioden i arbeidsgiverperioden, så kan ikke arbeidsgiver begrense utbetalingen til 6 G på samme måte som ved sykepenger i arbeidsgiverperioden. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Nye regler fra 1. januar Fra 1. januar trådte nye regler om gaver i arbeidsforhold i kraft. Det er nye beløpsgrenser for skattefrie gaver, og ved noen anledninger er skattefritaket fjernet. Du kan se her om hvilke beløpsgrenser som gjelder fra 1. januar og ved hvilken tilfeller skattefritaket er opphevet.   Naturalytelse og generell ordning Vilkår for at gaven er skattefri er at det er en naturalytelse, og at det gis etter en generell ordning i bedriften. Dette er en videreføring av regelverket.   Gaver fra kunder Nytt er at gaver gitt av forretninsgforbindelser, eller kunder teller med i de skattefrie beløpsgrensene. Det er ikke et krav for skattefritak at gaver fra denne gruppen er gitt etter en generell ordning slik det er med gaver fra arbeidsgiver.   Gaver av bagatellmessig verdi Enkle oppmerksomhetsgaver i form av blomster, konfekt eller lignende anses å være av bagatellmessig karakter, og kan gis utenom beløpsgrense som kan gis ved jubileer. Dette gjelder både når arbeidsgiver og/eller tredjepart gir slike gaver.   Flere anledninger Det er flere jubileums-anledninger hvor det kan gis skattefrie gaver. I verdigrensen inngår også gaver gitt av tredjeparter. Det kan gis gaver skattefritt til hver av anledningene samme år.   Eksempel: I 2019 har Svein vært ansatt i 20 år, han fyller 50 år og gifter seg med sin samboer gjennom mange år. Han kan da motta skattefri gave til en verdi av kr 8 000,- i anledning 20 års ansettelse, og i tillegg motta skattefrie gaver for inntil kr 4 000 både fordi han fyller 50 år og for anledningen av at han gifter seg. Til sammen kan det altså gis gaver til en verdi av kr 16 000,-.   Fra sin arbeidsgiver mottar han gavekort på kr 8 000,- for ansettelsestiden, gavekort på kr 4 000,- i anledning fødselsdagen og gavekort på kr 2 000,- i forbindelse at han gifter seg. Fra en kunde mottar han krystallglass til en verdi av kr 5 000,- i forbindelse med giftemålet.   Gavene i forbindelse med ansettelsestiden og bursdagen er skattefrie. Gavene til sammen i forbindelse med bryllupet er kr 7 000,- og overstiger dermed beløpsgrensen på kr 4 000,. Arbeidsgiver må derfor trekke forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift av kr 3 000,-.   Lønnsbeskrivelsen som skal benyttes på den skattepliktig delen er : Naturalytelse - Annet. Skattefrie gaver er ikke opplysningspliktige. (For bedrifter som benytter lønnssystemet Visma Lønn er a-meldings-nummeret 1320).   25 års ansettelse i 2019 Når det gjelder ansettelsestid er grensen for skattefri gave redusert fra 25 år til 20 år. Vi har også fått mange spørsmål om det kan gis skattefri gave til ansatte som i 2019 har 25 års ansettelsestid. Det kan i slike tilfeller gis skattefri gave for 20 års ansettelse, hvis det ikke er gitt gave for det tidligere. Neste gave for ansettelsestid er etter 30 års ansettelse.   Eksempel: Det er i Bedriften AS sin personalhåndbok opplyst at ansatte etter 25 års ansettelse mottar “en gave til den til enhver tid gjeldende verdi som kan gis skattefritt”. Per ble ansatt 1. februar 1994, og har da 25 års jubileum i 2019. Han kan da motta en gave i 2019 til en verdi av kr 8 000,- for 20 års ansettelse. I 2024 kan Per motta gave til en verdi av kr 8 000,- for 30 års ansettelse.   Interne reglement Arbeidsgiver kan i sine interne reglement bestemme at ansatte ikke kan motta gaver fra kunder eller leverandører, eller at de ansatte kun har lov til å motta gaver av bagatellmessig verdi, som f eks blomster, konfekt eller en rimelig flaske med vin.   I de tilfeller arbeidsgiver ikke setter slike begrensninger, bør det lages rutiner for hvordan ansatte skal forholde seg når de mottar gaver fra kunder og leverandører. Vi mener det er viktig at arbeidsgiver informerer sine ansatte om det nye regelverket. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for mars og april er fastsatt til 2,10%. Rentesatsen er dermed uendret fra januar og februar.   Normrente for mai og juni fastsettes i begynnelsen av mars. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Satsen for kompensasjonstillegget er økt til kr 531 pr døgn (økt fra kr 515).   Diettsatser for land/byer følger av vedlegg til særavtalen. Her er lenke til PM-2018-26 med de nye satsene.     Skattedirektoratet har gitt følgende grenser for trekkfri utbetaling: Kr 578,00 Diettgodtgjørelse for reiser over 12 timer med overnatting på hotell Kr 161,00 Diettgodtgjørelse for reiser over 12 timer med overnatting på pensjonat Kr   89,00 Diettgodtgjørelse for reiser over 12 timer med overnatting på privat Kr 200,00 Diettgodtgjørelse for reiser fra og med 6 timer til og med 12 timer uten overnatting Kr 400,00 Diettgodtgjørelse for reiser over 12 timer uten overnatting   Differansen mellom statens avtale sin satser og skattedirektoratets forskuddsatser er skattepliktig fordel for den ansatte.   Eksempel: 1 døgn med overnatting på hotell i Sverige: Døgndiett: Avtale kr 800 - trekkfritt kr 578 = trekkpliktig kr 222   1 døgn med overnatting privat i Sverige: Døgndiett: Avtale kr 800 - trekkfritt kr 89 = trekkpliktig kr 711   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   De nye satsene i statens særavtaler er slik: Kr      4,03 Kilometergodtgjørelse med egen bil (økt fra kr 3,90) Kr  780,00 Diettgodtgjørelse for reiser over 12 timer med overnatting (økt fra kr 754) Kr  307,00 Diettgodtgjørelse for reiser fra og med 6 timer til og med 12 timer (økt fra kr 297) Kr  570,00 Diettgodtgjørelse for reiser over 12 timer (økt fra kr 552) Kr  435,00 Nattillegg (økt fra kr 430)   Skattedirektoratet har gitt følgende grenser for trekkfri utbetaling: Kr     3,50 Kilometergodtgjørelse med egen bil (uendret) Kr 578,00 Diettgodtgjørelse for reiser over 12 timer med overnatting på hotell (økt fra kr 569) Kr 161,00 Diettgodtgjørelse for reiser over 12 timer med overnatting på pensjonat (økt fra kr 159) Kr   89,00 Diettgodtgjørelse for reiser over 12 timer med overnatting på hybel/brakke, priv. (økt fra kr 88) Kr 200,00 Diettgodtgjørelse for reiser fra og med 6 timer til og med 12 timer (nedjustert fra kr 297) Kr 400,00 Diettgodtgjørelse for reiser over 12 timer (nedjustert fra kr 552) Kr 435,00 Nattillegg (økt fra kr 430)   Differansen mellom statens avtale sin satser og skattedirektoratets forskuddsatser er skattepliktig fordel for den ansatte.   Eksempel: Bilgodtgjørelse: Avtale kr 4,03 - trekkfritt kr 3,50 = trekkpliktig kr 0,53 Døgndiett: Avtale kr 780 - trekkfritt kr 578 = trekkpliktig kr 202   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Kost og losji Fritt opphold pr. døgn (kost og losji) kr 125 pr. døgn (+1 fra 2018) Kost (alle måltider) kr 89 (+1 fra 2018) Kost (to måltider) kr 70 (+1 fra 2018) Kost (ett måltid) kr 46 (+1 fra 2018) Losji (eget rom eller delt rom) kr 36 (uendret fra 2018)   Fri bolig: inntil 40 kvm kr 2 800 pr. måned (+100 fra 2018) 41–65 kvm kr 4 000 pr. måned (+100 fra 2018) 66–90 kvm kr 6 300 pr. måned (+100 fra 2018) 91–125 kvm kr 7 100 pr. måned (+200 fra 2018) over 125 kvm kr 8 200 pr. måned (+200 fra 2018)   Dersom arbeidsgiver subsidierer den skattepliktiges bokostnader skal det foretas beskatning dersom den faktiske husleie er lavere enn fordelssatsen for fri bolig. Skattepliktig fordel fastsettes til differansen mellom fordelssatsen for fri bolig og faktisk husleie.   Fri bil kr 1 900 pr. måned (uendret fra 2018)   Elektronisk kommunikasjon Ved beregning av fordel ved arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon skal det legges til grunn de samme regler og satser som gjelder på fastlandet for 2019. (uendret fra 2018)   Overskudd på utgiftsgodtgjørelser mv. Overskudd på utgiftsgodtgjørelser er skattepliktig. Ved beregning av overskudd på godtgjørelser til dekning av utgifter ved reiser/opphold utenfor hjemmet, både med og uten overnatting, innenlands og utenlands, skal det legges til grunn de samme regler og samme satser som gjelder for utbetaling av trekkfrie utgiftsgodtgjørelser på fastlandet for 2019.   Ved beregning av overskudd på fast godtgjørelse for bruk av egen bil i yrket, skal 1/3 av godtgjørelsen, maksimalt kr 1 700 per måned, anses for medgått til dekning av utgifter. Den øvrige delen er skattepliktig.   Ved beregning av overskudd på arbeidsgivers dekning av utgifter til bruk av egen bil og egen snøscooter i yrket, skal det legges til grunn de samme regler og satser som gjelder for utbetaling av trekkfrie utgiftsgodtgjørelser på fastlandet for 2019.   For refusjon av utgifter til elektronisk kommunikasjon skal det legges til grunn de samme regler og satser som gjelder på fastlandet for 2019. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Det er 2 nye lønnsbeskrivelser fra januar 2019:   Kontantytelse - Tips (For Visma Lønn: a-meldingsnummer 9150) Trekkpliktig: Ja Grunnlag arbeidsgiveravgift: Ja   Tips, også kalt drikkepenger, er skattepliktig inntekt og skal fra 2019 rapporteres i a-meldingen.   Som arbeidsgiver skal du oppgi beløpet i a-meldingen og foreta forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift av utbetalingen. Du må derfor holde oversikt over fordeling av tips mellom dine ansatte, uansett om tipsen gis direkte fra en kunde eller ved fordeling fra deg som arbeidsgiver.   Naturalytelse - Skattepliktig personalrabatt (For Visma Lønn: a-meldingsnummer 8150) Trekkpliktig: Ja Grunnlag arbeidsgiveravgift: Ja   Det er innført klarere rammer for hva som kan mottas som skattefri personalrabatt i arbeidsforhold. Varen eller tjenesten skal verdsettes til omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet. Rabatten kan ikke overstige 50 prosent av markedsprisen for den enkelte vare eller tjeneste. Det er innført en øvre beløpsgrense for hvor mye som kan mottas skattefritt. Denne grensen er kr 7000. Beløpsgrensen gjelder pr arbeidsgiver, pr år.   For at det skal være en personalrabatt er det et krav om at arbeidsgiver må omsette varen eller tjenesten i sin virksomhet. Rabatt hos kunder eller leverandører kan omfattes hvis varen eller tjenesten omsettes i arbeidsgivers virksomhet. Det er gjort unntak fra kravet om omsetning i konsernforhold.   Personalrabatter som ikke fyller vilkårene er skattepliktige fullt ut. Hvis beløpsgrensen overskrides er det overskytende skattepliktig. 4 lønnsbeskrivelser utgår fra januar 2019: Utgiftsgodtgjørelse - Overtidsmat Utgiftsgodtgjørelse - Kilometergodtgjørelse Elbil Naturalytelse - Bedriftsbarnehageplass Naturalytelse - Tilskudd Barnehageplass   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Det er disse bransjene som får videreført forskrifter om allmenngjorte tariffavtaler. De ny forskriftene trer i kraft 1. desember 2018, og inneholder bla annet nye minstelønnssaster. •Byggfag •Renhold •Overnatting, servering og catering •Skips- og verftsindustrien •Jordbruk og gartnerier •Fiskeindustribedrifter •Elektrofag •Godstransport på vei •Persontransport med turbil   Kilde: Arbeidstilsynet   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Trekkfrie grense for diett Avtalen innebærer nok en gang lavere skattefri diettgodtgjørelse. Denne gangen gjelder det for reiser til utlandet. Etter dagens regler kan ansatte motta landets (eller byens sats, jf statens særavtale for reiser utenlands) skattefritt når de har bodd på hotell. I Norge er denne grensen i år på kr 569,-.   Fra 2019 blir grensen for trekkfri diett ved overnatting på hotell i Norge også gjeldende for reiser til utlandet. Denne satsen er enda ikke fastsatt av Skattedirektoratet.   Veldedige organisasjoner - grenser arbeidsgiveravgift Beløpsgrensene for når veldedige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift øker fra kr 70 000 per ansatt til kr 80 000 og fra kr 700 000 for hele organisasjonen til kr 800 000.   Endring i trinnskatten Innslagspunktet i trinn 4 reduseres med kr 28 500 til kr 964 800   Her er lenke til avtalen. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Har du oversikt over alle naturalytelsene som din bedrift gir de ansatte? Manglende rapportering av skattepliktige ytelser kan få konsekvenser, både for arbeidsgiver og den ansatte.   Det er bedriftens ansvar å innrapportere i a-meldingen skattepliktig fordel ved fri bil, fri mobiltelefon og forsikringsordninger og andre skattepliktige naturalytelser. Eventuell skattepliktig fordel skal tas med i trekk- og avgiftsgrunnlaget i den måneden fordelen oppstår. Det er allikevel viktig nå når 2018 nærmer seg slutten, at du skaffer deg en oversikt over hvilke regler som gjelder, og derved får korrigert eventuelle manglende innrapporterte fordeler slik at dette kommer med på de ansatte sin skattemelding for 2018.   Er kostnader til behandling dekket av arbeidsgiver alltid skattepliktig for de ansatte - eller finnes det unntak? Vi ser at det ikke er uvanlig at arbeidsgiver dekker ansattes utgifter til behandling eller til trening. Arbeidsgivers dekning av ansattes kostnader til behandling av sykdom eller skade er skattepliktig som lønn. Fysikalsk behandling for ansatte som arbeidsgiver betaler for, vil derfor som hovedregel også falle inn under opplysnings- og skatteplikt. Arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikring (helseforsikring) er skattepliktig og opplysningspliktig.   Arbeidstakers fordel ved å delta i bedriftshelsetjeneste/bedriftslegeordning er ikke skattepliktig når ordningen hovedsakelig omfatter forebyggende helseundersøkelser og ikke behandling av sykdom. Mindre tiltak, f eks utskriving av resepter som ledd i en ellers vanlig forebyggende bedriftshelsetjeneste vil også være skattefrie. Det samme gjelder behandling av yrkesskader.   Treningsordninger Fordel ved at arbeidsgiver finansierer treningsordninger mv. for ansatte er i utgangspunktet skattepliktig som lønn. For bedrifter som har ansatte med spesielt belastende arbeidsoppgaver, vil disse ordningene som skal forebygge skader og belastningslidelser, kunne gjennomføres uten fordelsbeskatning. For at slike ordninger ikke skal innebære skattepliktig fordel, er det en forutsetning at det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjonen og treningsopplegget. Videre er det en forutsetning at ordningen ikke omfatter mer og flere treningsformer enn det som er nødvendig for å forebygge skader og sykdom hos den ansatte enn det som har sammenheng med arbeidet.   Behandling/massasje Behandling/massasje som er rettet mot å redusere muskelspenninger, vil i konkrete tilfeller kunne være tiltak for å forebygge skader og belastningslidelser som er forårsaket av selve arbeidssituasjonen, og derved være skattefrie tiltak.   Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet Her er lenke til en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet i 2006 vedr "Spørsmål om behandling med massasje, kopping og aromaterapi er en skattefri naturalytelse (skatteloven § 5-1, jf. § 5-12)"   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Nedenfor finner du et utvalg av satser som det ikke har vært gitt forskuddssatser for i 2018.   § 1-3-21 Fradragssats for redskaps- og verktøyhold for bygningsarbeidere Når bygningsarbeidere selv må holde verktøy i sitt arbeid uten særskilt godtgjørelse, kan fradraget for håndverktøy fastsettes til kr 2 700 per år. (Uendret fra 2017).   § 1-3-26 Standardfradrag for bruk av bolig i ervervsvirksomhet (hjemmekontor mv.) Benytter eieren minst halvparten av eiendommen til egen bolig regnet etter utleieverdien, kan det fastsettes standardfradrag med kr 1 800 for de kostnader som knytter seg til den del av eiendommen som brukes i eierens ervervsvirksomhet. (Uendret fra 2017). § 2-3-5 Avgrensning av representasjonskostnader Jf. Skattedirektoratets forskrift til skatteloven 22. november 1999 nr. 1160 § 6-21. Fradrag for kostnader til uteservering, som nevnt i forskriftens § 6-21-2 første ledd fjerde punktum, kan ikke overstige kr 474 per person pr. tilfelle. (Økt fra kr 468 i 2017). Fradrag for kostnader til gavegjenstand med firmamerke og/eller firmanavn knyttet til gjenstanden, som nevnt i forskriftens § 6-21-5 første ledd, kan ikke overstige kr 260 per gjenstand. (Uendret fra 2017).   Fradrag for oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser, etter forskriftens § 6-21-6 første punktum, kan ikke overstige kr 260 per tilfelle. (Uendret fra 2017).   Hele meldingen finner du på skattedirektoratets sider. https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/skattedirektoratets-meldinger/takseringsreglene-2018/   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Hvilken avlønning? Avlønningen du kan beregne halv skatt på avhenger av hvilken utbetalingstype de ansatte har. Det er forskjellige regler i forhold til om det er måneds- 14-dagers eller annen time-avlønning.   For ansatte som har: månedslønn kan du velge om du vil beregne halv skatt i lønn enten for november eller desember. 14 dagers lønn kan du velge siste avlønning i november eller første i desember uten forskuddstrekk. betaling pr time, dag eller uke gjelder trekkfritaket for følgende opptjeningsperioder: for 2 uker i siste halvdel av november eller siste uke i november og første uke i desember. pensjon gjelder trekkfritaket for forskuddstrekk i november eller desember. Hvilke ytelser kan inngå i grunnlaget for redusert forskuddstrekk? I tillegg til ordinær lønn skal fritaket også omfatte tilleggsytelser som blir utbetalt sammen med lønnen for tidsrommet, selv om tilleggsytelsene helt eller delvis er opptjent i et annet tidsrom. Dette gjelder likevel bare så langt den samlede ytelsen ikke overstiger arbeidstakerens gjennomsnittsfortjeneste hos arbeidsgiveren i denne del av inntektsåret.   Det er også redusert forskuddstrekk på løpende skattepliktige naturalytelser som f eks firmabil, ek-tjenester og forsikringsordninger.   Skattekort Skattekortene er skrevet ut basert på forskuddstrekk i 10,5 måneder. Det er trekkfritak på feriepenger, og det er halv skatt på lønn før jul. Det finnes unntak, blant annet for sjøfolk bosatt i utlandet som har trekk i 12 måneder.   Ansatt ønsker ordinært forskuddstrekk Når ansatte ønsker at det skal trekkes ordinært forskuddstrekk, og kravet om det kommer i god tid før trekket foretas, plikter du som arbeidsgiver å trekke det høyere beløpet enn det som følger av skattekortet.   Lovhjemler Skattebetalingsloven §§ 5-7 (1) a) og 5-5 (2) Skattebetalingsforskriften § 5-7-2 ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Fagforeningsfradraget Regjeringen foreslår å holde fagforeningsfradraget uendret på kr. 3 850,-.   Finansskatt Satsene for finansskatt foreslås uendret, med henholdsvis 5 % og 25 % på lønn og overskudd i finansnæringen.   Frikort Det foreslås at frikortgrensen på kr. 55 000,- videreføres.   Frivillige organisasjoner For frivillige organisasjoner gjelder fritak for beregning av arbeidsgiveravgift inntil fastsatte beløpsmessige begrensninger. Det har vært uavklart hvorvidt de beløpsmessige begrensningene gjelder for hele organisasjonen, eller per enhet innenfor organisasjonen. Regjeringen sier at dagens praksis videreføres inntil videre, som betyr at den beløpsmessige begrensningen før plikten til å beregne arbeidsgiveravgift inntreffer, gjelder per enhet i organisasjonen. Eksempelvis per fotballgruppe, skigruppe osv. i et idrettslag.   Personalrabatter Beløpsgrensen for verdien av skattefrie personalrabatter settes til 7 000 kroner. Overtidsmat Beløpsgrensen for skattefri overtidsmat settes til 200 kroner.   Skattefri kostgodtgjørelse Regjeringen foreslår å nedjustere de skattefrie satsene for dekning av merutgifter på innenlandsreiser uten overnatting. For reiser mellom 6-12 timer foreslås en sats på 200 kroner (297 kroner i 2018). For reiser over 12 timer foreslås en sats på 400 kroner (552 kroner i 2018).   Det vil fortsatt være mulig å få skattefri dekning for høyere, dokumenterte kostutgifter.   Kildeskatt I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018 vedtok Stortinget enklere regler for arbeidstakere som er bosatt i utlandet og arbeider i Norge. Reglene, som vil tre i kraft fra 1. januar 2019, innebærer at lønnsmottakere kan bli skattlagt etter en bruttometode med en fast sats. Stortingets flertall sluttet seg til en sats på 25 prosent, og regjeringen fremmer forslag om en sats på 25 prosent.   Reisefradrag Det gis fradrag i alminnelig inntekt for arbeidsreiser og ved besøksreiser til hjemmet for ansatte som er skattemessig pendlere. Regjeringen foreslår å innføre en øvre beløpsgrense på kr. 97 000,- som skal gjelde samlet for arbeidsreiser og besøksreiser til hjemmet. Beløpsgrensen skal gjelde for reiser både innenfor og utenfor EØS. Grensen vil i tillegg gjelde utgifter til bom, ferge og flybilletter på besøksreiser. Bunnbeløpet i reisefradraget foreslås å økes fra kr. 22 350 til kr. 22 700 i 2019.   Sjømannsfradrag Regjeringen foreslår at det særskilte fradraget for sjømenn holdes uendret på 80 000 kroner.   Tips Regjeringen foreslår å innføre plikt for arbeidsgiver til å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av tips slik at skatteplikten overholdes.   Etter gjeldende regelverk betales ikke arbeidsgiveravgift av lønn i form av tips, unntatt for prosentlønnet serveringspersonale. Det gir bedrifter hvor tips er utbredt, en konkurransefordel sammenlignet med andre bedrifter. Innføring av alminnelig plikt til å betale arbeidsgiveravgift av tips innebærer at avgiften skal beregnes av et høyere beløp enn før.   Arbeidsgiver må etter de nye reglene holde oversikt over pengestrømmen for tips innad i virksomheten, hvilket innebærer en økt byrde sammenlignet med gjeldende regler. De nye reglene må antas å påføre arbeidsgiver noe økt ressursbruk også sammenlignet med det som allerede følger av de vedtatte endringene i bokføringsforskriften, som følge av at arbeidsgiver må ha oversikt over tips mottatt av den enkelte ansatte, og ikke bare over samlet mottatt tips. Permitteringsregelverket Arbeidsledigheten har gått betydelig ned og etterspørselen etter arbeidskraft stiger. Regjeringen foreslår derfor endringer i reglene for dagpenger ved permittering. Det foreslås at maksimal periode med fritak fra lønnsplikt under permittering reduseres fra 49 til 26 uker for nye tilfeller fra 1.januar 2019. Samtidig foreslås det å fjerne arbeidsgiverperiode II.   Permitteringsperioden uten lønn er pr. i dag begrenset til 49 uker innenfor en 18-månedersperiode. Arbeidsgiver plikter å betale lønn i et bestemt antall dager i løpet av en permittering, dette kalles arbeidsgiverperiode. Arbeidsgiverperiode I løper f.o.m. den første dagen arbeidstaker ikke er på arbeid, eller arbeider redusert, fordi han/hun er permittert, denne varer i 10 arbeidsdager. Etter 30 uker med dagpenger ved permittering har arbeidsgiver lønnsplikt i 5 arbeidsdager, dette er arbeidsgiverperiode II. Personvern I forbindelse med ny personvernlovgivning foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Datatilsynet med 2 millioner kroner for at tilsynet skal kunne tilrettelegge egen virksomhet og veilede publikum og de som behandler personopplysninger på best mulig måte.   Klageorganet Personvernnemnda styrkes med 300 000 kroner. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 17,25 millioner kroner i 2019, beregningsteknisk anslått til om lag 200 plasser. Bevilgningen gir rom for å gjennomføre om lag 10 300 tiltaksplasser i VTA i 2019.   Tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) gir tilbud om varig arbeid til uføretrygdede med varig eller vesentlig nedsatt arbeidsevne. Økningen i antall plasser for 2019 foreslås med sikte på å redusere ventetiden for personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for en plass i dette tiltaket.   ... View more