I dagens episode dykker vi ned i tema pendlere. Hva er egentlig en pendler, hvorfor har det en betydning om man defineres som pendler, eller ikke, og hvilke kostnader kan arbeidsgiver dekke skattefritt for denne gruppen? Vi ser også nærmere på når arbeidsgiver på nytt får ansvar for å utbetale sykepenger til arbeidstaker der maksdato for sykepenger fra NAV er nådd. Dagens spørsmål som vi besvarer i denne episoden er hvor mye en arbeidstaker kan kreve i kjøregodtgjørelse?   Hør RegelPOD her ... View more

Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for mai og juni er fastsatt til 5,2 %.   Rentesatsen er dermed økt fra 5,1 % i mars/april. Normrente for juli/august, fastsettes i begynnelsen av mai.   Januar - februar 4,9 prosent Mars - april 5,1 prosent Mai - juni 5,2 prosent Juli - august   September - oktober   November - desember     Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD ... View more

Når en arbeidstaker anses å være skattemessig pendler, kan arbeidsgiver dekke kostnader til bolig/losji og besøksreiser skattefritt når vilkår ellers er oppfylt.   Det er ikke regulert i lov eller forskrift at arbeidsgiver skal dekke merkostnader for pendler. Det følger av tariffavtale, bedriftsintern avtale eller av arbeidstakers ansettelsesavtale.   Skattereglene har vilkår for trekk- og skattefri utbetaling av merkostnader en pendler har ved pendleropphold.   Kildesakttekort Utenlandske arbeidstakere som har skattekort med kildeskatt på lønn kan ikke motta skattefrie pendlerkostnader.     Fri bolig til pendler Fri bolig er som hovedregel ikke skattepliktig fordel for pendler som får bolig stilt til disposisjon som følge av arbeidsopphold utenfor hjemmet.   Dette gjelder hvor skattyter har fast bolig et annet sted og skattyters egen boenhet i denne boligen ikke er leid ut.   Oppgi skattefri fordel ved helt eller delvis fri bolig (herunder refusjon) som ytes til pendler. A-ordningen. Bolig – pendler.   A-ordningen. Skattepliktig fri bolig for utenlandske pendlere med kildeskattekort.   Losjigodtgjørelse Godtgjørelse som pendler mottar til dekning av losjikostnader er bare skattefri når den kun dekker dokumenterte kostnader til losji. Dette gjelder både når arbeidsgiver dekker eller refunderer kostnader til husleie for leid bolig og av faktiske kostnader til pendlerbolig som skattyter eier.   Reglene gjelder også for utenlandske arbeidstakere så lenge de ikke benytter reglene om kildeskatt på lønnsinntekten. Utgiftsgodtgjørelse til dekning av losjikostnader under pendleropphold er alltid skattepliktig for skattyter som benytter reglene om kildeskatt for utenlandske arbeidstakere   Oppgi fordel ved fritt losji (herunder refusjon) som ytes til pendler. Gjelder fordel ved å bo i ett rom alene eller sammen med andre. A-ordningen. Losji til pendler.   A-ordningen. Skattepliktig fordel fritt losji for utenlandske pendlere med kildeskattekort.   A-ordningen. Trekkpliktig godtgjørelser til losji til utenlandsk arbeidstaker med kildeskattekort med opphold i Norge Besøksreiser Arbeidsgiveren kan skattefritt dekke pendlerens reisekostnader ved besøk i hjemmet. Det kan være at: det gis godtgjørelse til dekning av slike kostnader, pendleren får refundert billettkostnadene mot originalbilag som vedlegges arbeidsgivers regnskap, arbeidsgiveren selv eier eller disponerer plass på det kommunikasjonsmiddelet som nyttes, eller ved at arbeidstakeren får billetten.   Arbeidsgivers dekning av faktiske kostnader til besøksreise, enten refusjon etter bilag eller at arbeidsgiver kjøper billetter, er skattefri for arbeidstaker inntil 97 000 kroner. Begrensningen på 97 000 kroner gjelder ikke for arbeidsgivers dekning av pendleres besøksreiser med fly innenfor EØS-området. For arbeidstaker med besøksreiser til hjem utenfor EØS-området er skattefri dekning av faktiske kostnader, herunder dekning av kostnader til flyreiser, begrenset til 97 000 kroner. Arbeidsgiver kjøper billett. A-ordningen. Besøksreiser til hjemmet for pendlere.   A-ordningen. Skattepliktig fordel for utenlandske pendlere med kildeskattekort.   Arbeidsgiveren refunderer kostnader til billett. A-ordningen. Trekkfri utgiftsgodtgjørelse – besøksreise til hjemmet for pendlere   A-ordningen. Trekkpliktig utgiftsgodtgjørelse – besøksreise til hjemmet for utenlandsk arbeidstaker med kildeskattekort  med opphold i Norge   Bilgodtgjørelse til bruk av egen bil kan dekkes med inntil kr 1,76 per km skattefritt. Vilkår for trekkfritak er at det leveres reiseregning. A-ordningen. Trekkfri bilgodtgjørelse – besøksreise til hjemmet for pendlere   A-ordningen. Trekkpliktig bilgodtgjørelse – besøksreise til hjemmet for utlending med kildeskattekort  med opphold i Norge   Parkeringskostnader Når arbeidsgiver dekker parkeringskostnader i forbindelse med besøksreiser er skattepliktig som lønn. Dette gjelder for eksempel dekning av parkeringskostnader på flyplass mv. når skattyter benytter bil mellom hjemmet og flyplassen.   Eventuelle kostnader til parkering i tilknytning til pendlerboligen, behandles som en del av losjikostnadene.   Kostnader til mat Arbeidsgivers dekning av kostnader til mat, kan være både skattepliktig og skattefritt. På hvilken måte pendler har losjert seg, har betydning for om dekning av kostnader til mat er skattefritt eller ikke. Det er også betydning for skattefritak om arbeidsgiver refunderer kostnader til mat, gir maten som naturalytelse eller om det utbetales kostgodtgjørelse.   Pendler bor på hotell  Fri mat eller refusjon (Opplysningsplikt - ikke skatteplikt) A-ordningen. Oppgi fordel ved helt eller delvis fri kost (herunder refusjon) som ytes til pendler. Slik fordel er normalt skattefri for arbeidstaker. Du skal legge Skattedirektoratets satser til grunn ved verdsettelsen.   Kildeskattekort - fri mat (eller refusjon) A-ordningen. Skattepliktig fordel fri kost for utenlandske pendlere med kildeskattekort.   Kostgodtgjørelse (Opplysningsplikt - ikke skatteplikt, men kostbesparelse) A-ordninngen. Trekkfri godtgjørelse til kost på reise med overnatting på hotell. Trekkfri sats i 2024, kr 658 per døgn, minus 20 % når frokost er inkludert.   Kildeskattekort - kostgodtgjørelse A-ordningen. Skattepliktig fordel kostgodtgjørelse for utenlandske pendlere med kildeskattekort.   Pendler bor på pensjonat, brakke eller hybel uten kokemulighet Fri mat eller refusjon (Opplysningsplikt - ikke skatteplikt, men kostbesparelse) A-ordningen. Oppgi fordel ved helt eller delvis fri kost (herunder refusjon) som ytes til pendler. Slik fordel er normalt skattefri for arbeidstaker. Du skal legge Skattedirektoratets satser til grunn ved verdsettelsen.   Kostgodtgjørelse (Opplysningsplikt - ikke skatteplikt) A-ordningen. Trekkfri godtgjørelse til kost på reise med overnatting på pensjonat, brakke eller hybel uten kokemulighet. Trekkfri sats i 2024, kr 400 per døgn.   Kildeskattekort - kostgodtgjørelse A-ordningen. Skattepliktig fordel kostgodtgjørelse for utenlandske pendlere med kildeskattekort.   Pendler bor i leilighet eller hybel med kokemulighet Fri mat eller refusjon (Opplysningsplikt - skatteplikt, men ikke kostbesparelse) A-ordningen. Kost og losji - gjelder fordel ved helt eller delvis fri kost i arbeidsforhold. Du skal legge Skattedirektoratets satser til grunn ved verdsettelsen. Denne koden benyttes også når utenlandske arbeidstakere har kildeskattekort   Kostgodtgjørelse (Opplysningsplikt - skatteplikt, men ikke kostbesparelse) A-ordningen. Det er ikke trekkfri godtgjørelse til kost på reise med overnatting i hybel uten kokemulighet eller leilighet. Denne koden benyttes også når utenlandske arbeidstaker har kildeskattekort.   Kostbesparelse Når arbeidsgiver dekker kostnadene til mat under pendleropphold utenfor hjemmet, enten etter regning (refusjon) eller som fri kost (naturalytelse), skal pendleren  fordelsbeskattes for kostbesparelse i hjemmet. Satsen pr døgn i 2024 er kr 102.   Se a-ordningen sin veiledning for innberetning av fordelen.   Andre artikler i “pendler-serien” Hvem som anses å være pendler. Dekning av pendlerutgifter til norske pendlere.   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her.   ... View more

Når en arbeidstaker anses å være skattemessig pendler, kan arbeidsgiver dekke kostnader til bolig/losji og besøksreiser skattefritt når vilkår ellers er oppfylt. Kostnader til mat kan også i noen tilfeller være skattefritt.   Det er ikke regulert i lov eller forskrift at arbeidsgiver skal dekke merkostnader for pendler. Det følger av tariffavtale, bedriftsintern avtale eller av arbeidstakers ansettelsesavtale.   Skattereglene har vilkår for trekk- og skattefri utbetaling av merkostnader en pendler har.   Fri bolig til pendler Fri bolig er som hovedregel ikke skattepliktig fordel for pendler som får bolig stilt til disposisjon som følge av arbeidsopphold utenfor hjemmet.   Dette gjelder hvor skattyter har fast bolig et annet sted og skattyters egen boenhet i denne boligen ikke er leid ut.   Oppgi fordel ved helt eller delvis fri bolig (herunder refusjon) som ytes til pendler. A-ordningen. Bolig – pendler   Losjigodtgjørelse Godtgjørelse som pendler mottar til dekning av losjikostnader er bare skattefri når den kun dekker dokumenterte kostnader til losji. Dette gjelder både når arbeidsgiver dekker eller refunderer kostnader til husleie for leid bolig og av faktiske kostnader til pendlerbolig som skattyter eier.   Reglene gjelder også for utenlandske arbeidstakere så lenge de ikke benytter reglene om kildeskatt på lønnsinntekten. Utgiftsgodtgjørelse til dekning av losjikostnader under pendleropphold er alltid skattepliktig for skattyter som benytter reglene om kildeskatt for utenlandske arbeidstakere   Oppgi fordel ved fritt losji (herunder refusjon) som ytes til pendler. Gjelder fordel ved å bo i ett rom alene eller sammen med andre. A-ordningen. Losji til pendler.   Besøksreiser Arbeidsgiveren kan skattefritt dekke pendlerens reisekostnader ved besøk i hjemmet. Det kan være at: det gis godtgjørelse til dekning av slike kostnader, pendleren får refundert billettkostnadene mot originalbilag som vedlegges arbeidsgivers regnskap, arbeidsgiveren selv eier eller disponerer plass på det kommunikasjonsmiddelet som nyttes, eller ved at arbeidstakeren får billetten.   Arbeidsgivers dekning av faktiske kostnader til besøksreise, enten refusjon etter bilag eller at arbeidsgiver kjøper billetter, er skattefri for arbeidstaker inntil 97 000 kroner. Begrensningen på 97 000 kroner gjelder ikke for arbeidsgivers dekning av pendleres besøksreiser med fly innenfor EØS-området. Arbeidsgiver kjøper billett. A-ordningen. Besøksreiser til hjemmet for pendlere.   Arbeidsgiveren refunderer kostnader til billett. A-ordningen. Trekkfri utgiftsgodtgjørelse – besøksreise til hjemmet for pendlere   Bilgodtgjørelse til bruk av egen bil kan dekkes med inntil kr 1,76 per km skattefritt. Vilkår for trekkfritak er at det leveres reiseregning. A-ordningen. Trekkfri bilgodtgjørelse – besøksreise til hjemmet for pendlere   Parkeringskostnader Når arbeidsgiver dekker parkeringskostnader i forbindelse med besøksreiser er skattepliktig som lønn. Dette gjelder for eksempel dekning av parkeringskostnader på flyplass mv. når skattyter benytter bil mellom hjemmet og flyplassen.   Eventuelle kostnader til parkering i tilknytning til pendlerboligen, behandles som en del av losjikostnadene.   Kostnader til mat Arbeidsgivers dekning av kostnader til mat, kan være både skattepliktig og skattefritt. På hvilken måte pendler har losjert seg, har betydning for om dekning av kostnader til mat er skattefritt eller ikke. Det er også betydning for skattefritak om arbeidsgiver refunderer kostnader til mat, gir maten som naturalytelse eller om det utbetales kostgodtgjørelse.   Pendler bor på hotell Fri mat eller refusjon (Opplysningsplikt - ikke skatteplikt) A-ordningen. Oppgi fordel ved helt eller delvis fri kost (herunder refusjon) som ytes til pendler. Slik fordel er normalt skattefri for arbeidstaker. Du skal legge Skattedirektoratets satser til grunn ved verdsettelsen.   Kostgodtgjørelse (Opplysningsplikt - ikke skatteplikt, men kostbesparelse) A-ordninngen. Trekkfri godtgjørelse til kost på reise med overnatting på hotell. Trekkfri sats i 2024, kr 658 per døgn, minus 20 % når frokost er inkludert.   Pendler bor på pensjonat, brakke eller hybel uten kokemulighet Fri mat eller refusjon (Opplysningsplikt - ikke skatteplikt, men kostbesparelse) A-ordningen. Oppgi fordel ved helt eller delvis fri kost (herunder refusjon) som ytes til pendler. Slik fordel er normalt skattefri for arbeidstaker. Du skal legge Skattedirektoratets satser til grunn ved verdsettelsen.   Kostgodtgjørelse (Opplysningsplikt - ikke skatteplikt) A-ordningen. Trekkfri godtgjørelse til kost på reise med overnatting på pensjonat, brakke eller hybel uten kokemulighet. Trekkfri sats i 2024, kr 400 per døgn. Pendler bor i leilighet eller hybel med kokemulighet Fri mat eller refusjon (Opplysningsplikt - skatteplikt, men ikke kostbesparelse) A-ordningen. Kost og losji - gjelder fordel ved helt eller delvis fri kost i arbeidsforhold. Du skal legge Skattedirektoratets satser til grunn ved verdsettelsen. Kostgodtgjørelse (Opplysningsplikt - skatteplikt, men ikke kostbesparelse) A-ordningen. Det er ikke trekkfri godtgjørelse til kost på reise med overnatting i hybel uten kokemulighet eller leilighet.    Kostbesparelse Når arbeidsgiver dekker kostnadene til mat under pendleropphold utenfor hjemmet, enten etter regning (refusjon) eller som fri kost (naturalytelse), skal pendleren  fordelsbeskattes for kostbesparelse i hjemmet. Satsen pr døgn i 2024 er kr 102.   Se a-ordningen sin veiledning for innberetning av fordelen.   Andre artikler i “pendler-serien” Hvem som anses å være pendler. Dekning av pendlerutgifter til utenlandske pendlere.   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her.   ... View more

“En pendler er en person som av hensyn til inntektsgivende aktivitet, må overnatte utenfor hjemmet.”    Opphold utenfor hjemmet av andre grunner, for eksempel  studier, fritidsformål eller familiære forhold medfører ikke at en person anses som pendler.   Skatte-ABC: Pendlere generelt   Familiependlere En familiependler vil som hovedregel anses å være en skattemessig pendler når vedkommende bor sammen med ektefelle, barn eller søsken på hjemstedet.   Som familiependlere regnes: ektefeller (gjelder ikke for meldepliktige samboere) ugifte pendlere som har felles hjem med barn som ved utløpet av året ennå ikke er fylt 22 år (egne barn, fosterbarn eller adoptivbarn). Det er ikke stilt krav til at barnet forsørges, og personer som bor sammen med sine egne søsken, også halvsøsken og adoptivsøsken, men bare såfremt vedkommende forsørger minst en av dem.   For familiependlere er det ikke stilt spesifikke krav til hyppighet av pendlingen. Pendlingen må imidlertid skje så ofte at boligen kan anses som felles hjem. Normalt bør en kreve at pendleren har minst tre til fire hjemreiser med overnatting i året.   Skatte-ABC: Familiependlere    Enslig pendler Alle som ikke defineres som familiependlere, vil være enslige pendlere. Boforhold og alder vil da ha betydning for om vedkommende anses å være skattemessig pendler.    Avhengig av alder, vil en enslig pendler anses å ha sitt hjem i den boligen som kommer høyest på rangeringen:   Personer som ved utgangen av inntektsåret er 21 år eller yngre Personer som ved utgangen av inntektsåret er 22 år eller eldre Foreldrehjemmet Selvstendig bolig Selvstendig bolig Foreldrehjemmet Uselvstendig bolig Uselvstendig bolig   Følgende vilkår må være oppfylt for at det skal anses å være en selvstendig bolig: Boenheten har minst 30 kvm primærrom. Bor det flere personer i boenheten, må primærrom økes med 20 kvm for hver ytterligere beboer i boenheten som er fylt 15 år. Om særregel for leid bolig der det bor flere personer innenfor boenheten, se nedenfor. Om diverse spørsmål vedrørende måling av areal. Boenheten har innlagt vann og avløp.  Pendleren eier eller disponerer boenheten for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet på minst ett år. Pendleren har tilgang til boenheten alle ukens dager, også i helgene og i perioder hvor vedkommende ikke arbeider.   For enslige som er 22 år eller eldre er kravet til reisehyppighet vanligvis satt til regelmessige hjemmebesøk minst hver tredje uke.    For enslige som er 21 år eller yngre gjelder ikke kravet om hjemreise hver tredje uke. Som et utgangspunkt kan det legges til grunn at hjemreise ca. hver sjette uke er tilstrekkelig.   Skatte-ABC: Enslige pendlere   Sammenligningsregelen - Særregel om fortsatt skattemessig bosted etter krav fra skattyter Enslige pendlere og ektefeller som pendler mellom forskjellige boliger kan kreve å få skattemessig bosted fastsatt etter sammenligningsregelen.    Les mer om alle vilkårene som må være oppfylt for at pendleren kan påberope seg sammenligningsregelen i skatte-abc.   Hvor går grensen mellom pendleropphold og tjenesteopphold Det er ingen eksakt grense mellom pendleropphold og tjenesteopphold. I lenken nedenfor kan du lese hva skatteetaten legger til grunn for når det det skal vurderes hvilken type opphold det er. Skatte-abc: Grensen mellom yrkesopphold og pendleropphold   Merkostnader – pendler med hjem i utlandet Skatte-ABC. På denne linken kan du lese mer om pendlere med hjem i utlandet.   Merkostnader til pendler dekket av arbeidsgiver  Når en arbeidstaker anses å være skattemessig pendler, kan arbeidsgiver dekke kostnader til bolig/losji og besøksreiser skattefritt når vilkår ellers er oppfylt.   24 måneders-regelen Fradrag for kost og losji for pendlere gis bare for en periode på 24-måneder fra det tidspunktet skattyter først ble gitt fradrag for merkostnadene. Tidsbegrensningen på 24-måneder for fradragsrett for kost og losji medfører likevel ikke at det blir skatteplikt for godtgjørelse til dekning av slike utgifter etter utløpet av 24-månedersperioden. Les mer om denne regelen i skatte-abc Andre artikler i “pendler-serien” Dekning av pendlerutgifter til norske pendlere.  Dekning av pendlerutgifter til utenlandske pendlere.   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her. ... View more

I dagens episode gir vi deg en oversikt over hvilken dokumentasjon arbeidsgiver kan kreve ved sykefravær og barns sykdom. Vi ser også nærmere på varslingsfrister ved foreldrepermisjon, og hva man har krav på i overtidstillegg når man arbeider på søndag.   Hør RegelPOD her  ... View more

Enkelte arbeidsgivere trekker forskuddstrekk i overtidsgodtgjørelse etter skattekortets %-sats. Det kan være riktig, men det kan også være feil.   Hvor finner vi reglene om forskuddstrekk i slike variable tilleggsytelser? Skattebetalingsforskriften § 5-10-1 andre og tredje ledd gir oss svaret. Når overtidsgodtgjørelse eller annen tilleggsytelse blir utbetalt samtidig med lønn som det skal trekkes i etter tabell, og tilleggsytelsen ikke er opptjent over et vesentlig lengre tidsrom enn lønn, skal tilleggsytelsen legges sammen med lønnen i tabell-grunnlaget.   Med “vesentlig lengre tidsrom” og beregning etter måneds - periode i denne sammenheng, menes 4 dager eller mer.    Hva betyr dette i praksis?  Når opptjeningsperioden for overtidsgodtgjørelse eller andre variable ytelser er 1 måned og lønn gjelder for 1 måned, skal ytelsene slås sammen og inngå i grunnlaget for tabelltrekk. Dette gjelder selv om tilleggsytelsene gjelder for en annen måned enn lønnen. Eksempel: Overtidsgodtgjørelse er opptjent i januar og utbetales sammen med fastlønn for februar. Overtidsgodtgjørelsen slås sammen med fastlønn og inngår i grunnlaget for tabelltrekk.   Når tilleggsytelsen ikke utbetales sammen med lønn Hvis tilleggsytelsen utbetales i en ekstra lønnskjøring og ikke sammen med lønn, kan du velge om det skal trekkes etter %-satsen eller etter tabell. Velger du å trekke etter tabell skal beregningen gjøres på følgende måte: Eksempel: Månedslønn kr 40 000 utbetalt den 15. hvor tabelltrekket er kr 12 000. Tilleggsytelsen utbetales siste dag i måneden og utgjør kr 10 000. Da skal du beregne tabelltrekk av kr 50 000, som utgjør kr 16 000. Tabelltrekket på tilleggsytelsen blir da kr 4 000.   For deg som benytter Payroll, beregner systemet dette helt automatisk.   Når skal %-satsen benyttes? Ved utbetaling av tilleggsytelser som er opptjent over en vesentlig lengre tidsperiode enn lønnsbeløpet, skal %-trekk benyttes for å beregne forskuddstrekket av tilleggsytelsen. Eksempel: Overtidsgodtgjørelse er opptjent i januar og februar og utbetales sammen med fastlønn for mars. Forskuddstrekk av fastlønn skal beregnes etter tabellkortet, mens forskuddstrekk av overtidsgodtgjørelsen skal beregnes etter skattekortets %-sats.   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her.   ... View more

Det er ingen lov eller forskrift som regulerer hva som kan kreves i bilgodtgjørelse til arbeidstakere som bruker egen bil på reise for arbeidsgiver.    Arbeidstakers krav på utgiftsdekning må derfor som hovedregel være regulert i avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Ofte er det derfor sagt noe om utgiftsdekning i den ansattes arbeidsavtale, gjerne med henvisning til bedriftens personalhåndbok.    For virksomheter som er tariffbundet så kan tariffavtalen ha bestemmelser om bilgodtgjørelse.   Ansattes krav på bilgodtgjørelse vil derfor avhenge av hvilken forpliktelse arbeidsgiver har påtatt seg i de tilfeller man ikke er bundet av en tariffavtale.   2-sporet system Dekning av utgifter til bruke av egen bil følger et 2-sporet system: Hva kan arbeidstaker kreve i bilgodtgjørelse Hva er vilkår for skattefri utbetaling  Det er forskjell på hvilke reiser arbeidstaker kan kreve bilgodtgjørelse for og hvilke reiser det kan utbetales skattefri bilgodtgjørelse for. Det er også forskjell på hvilken sats som kan kreves etter statens reiseregulativ og hvilken sats som er skattefri.   Statens særavtaler Statens særavtaler (eller statens reiseregulativ), regulerer hvilken utgiftsdekning de ansatte i staten har krav på ved reiser for staten som arbeidsgiver. Satsene i særavtalene betegnes som «statens satser».   Mange private arbeidsgivere har forpliktet seg gjennom avtaler med de ansatte å følge reglene og/eller satsene i statens særavtaler.   Type reiser etter særavtalen det gis bilgodtgjørelse for:  Når utgangs- og endepunkt for reisen er egen bolig, beregnes kilometergodtgjørelse for hele reisen. Når utgangs- og endepunkt for reisen er arbeidsstedet beregnes kilometergodtgjørelse fra arbeidsstedet og tilbake til arbeidsstedet. For reisen tur/retur egen bolig tilstås det kilometergodtgjørelse for inntil 20 km hver vei. Når utgangspunkt for reisen er egen bolig og endepunkt arbeidsstedet, beregnes ordinær kilometergodtgjørelse for hele reisen frem til arbeidsstedet. For reisen fra arbeidsstedet og til egen bolig tilstås det kilometergodtgjørelse for inntil 20 km. Arbeidstakere som blir kjørt til eller hentet på flyplass og lignende, får dekket kilometer tur/retur. Skatteregler Ett av vilkårene for at bilgodtgjørelse kan utbetales skattefritt er at arbeidstaker er på yrkesreise.    Yrkesreise er: Reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted. Reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted. Reise der arbeidstaker av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet. Dette gjelder likevel ikke besøksreise (pendlerreiser) til hjemmet. Reise fra bolig til fast arbeidssted før en yrkesreise påbegynnes fra arbeidsstedet dersom arbeidstaker oppholder seg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet. Det samme gjelder tilsvarende returreise. Reise mellom bolig og fast arbeidssted når arbeidet regelmessig gjør det påkrevet å frakte arbeidsutstyr med bil. Reise fra det sted arbeidstaker oppholder seg til fast arbeidssted når reisen foretas på grunn av nødvendig tilkalling utenom ordinær arbeidstid. Det samme gjelder returreisen. Fast arbeidssted Sted hvor arbeidstaker normalt utfører sitt arbeid. Dersom det i samme arbeidsforhold arbeides på flere arbeidssteder, anses bare det arbeidsstedet hvor det meste av arbeidstiden tilbringes i den enkelte kalendermåned som stedet hvor arbeidstaker normalt utfører sitt arbeid i kalendermåneden. Eksempel:  Januar: Hjemmekontor 12 dager og 10 dager på bedriftens kontor. Hjemmekontor er da fast arbeidssted i januar. Februar: Hjemmekontor 8 dager og 9 dager på bedriftens kontor. Bedriftens kontor er da fast arbeidssted i februar. Sted hvor arbeidstaker ikke normalt utfører sitt arbeid, for eksempel ute hos kunde, men som likevel er det samme i en periode på mer enn to uker. Mer enn 3 dager ferie/sykefravær o.l. avbryter “2-ukers-regelen”. Det samme gjør fysisk arbeid et annet sted 1 arbeidsdag. Eksempel: Arbeidstaker skal 4 uker sammenhengende arbeide ute på kontoret til en kunde. Kontoret hos kunden blir da fast arbeidssted fra første dag.  Arbeidstaker skal 4 uker arbeide ute på kontoret til en kunde. Torsdag og fredag i uke 2 jobber vedkommende på sitt ordinære arbeidssted.  Alle reisene til kunden blir da yrkesreiser. Kombinert arbeids- og yrkesreise Ved reise til eller fra fast arbeidssted via ikke fast arbeidssted, regnes merreisen utover avstanden mellom bolig og fast arbeidssted som yrkesreise. Eksempel: Det er 30 km mellom arbeidstakers hjem og kontoret. Arbeidstaker kjører til kontoret, jobber 2-3 timer og reiser 40 km ut til kunde. Fra kunde og hjem er det 55 km. Merkjøring denne dagen = Totalt kjørt 125 km minus hjem/kontor/hjem 60 km = 65 km Satser for bruk av egen bil Hvis arbeidstaker etter avtale i bedriften skal ha statens sats, vil differansen mellom den avtalte satsen og den trekkfrie satsen være trekkpliktig.   kr 4,90 pr km = sats i statens særavtale kr 3,50 pr km = trekkfri sats kr 1,40 pr km = trekkpliktig  Reiseregning Reiseregningen skal minst ha følgende innhold for å kunne utbetales trekkfritt: arbeidstakerens navn og adresse og underskrift, dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller tjenestereise, formålet med reisen, hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på, fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangs- og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer, totalt utkjørt distanse i forbindelse med yrkes- eller tjenestereise, for eksempel beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller, GPS-basert elektronisk kjørebok eller nettbasert kartprogram, og navn på passasjerer det kreves passasjertillegg for. Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her   ... View more

I de tilfellene der arbeidstaker blir sykmeldt, har arbeidsgiver en rekke lovpålagte plikter knyttet til oppfølging av den sykmeldte. I dagens episode ser vi nærmere hva disse pliktene innebærer, og hva konsekvensen blir dersom arbeidsgiver ikke gjør det arbeidet de er pålagt. Vi har i dagens episode besøk av Henriette som gir oss en innsikt i hvordan HR-systemet Dottie kan være en god støtte for arbeidsgiver i oppfølgingsarbeidet.   Hør RegelPOD her ... View more

Fri telefon er en av de mest brukte naturalytelsene i norsk arbeidsliv. Måten arbeidsgiver dekker kostnadene på, har betydning for hvordan fordelen skal beskattes.   Tjenstlig behov Når det foreligger et tjenstlig behov for ansatte til å disponere mobilabonnement, skattlegges fordelen etter reglene i Finansdepartementet skatteforskrift. Her skilles det på hvem som er abonnent. (Se lenger ned i artikkelen).   Ikke tjenstlig behov Dekkes bruk av mobiltelefon som det ikke er tjenstlig behov for, skal bruken ikke skattlegges etter sjablongreglene, men etter de ordinære reglene for skattepliktige naturalytelser eller utgiftsgodtgjørelse. Det er da den faktiske fordelen som skal skattlegges, uansett beløp. Eksempel: Anne disponerer arbeidsgiverens mobilabonnement, men har ikke tjenstlig behov for det. Arbeidsgiver dekker kostnader til bredbånd hjemme hos Anne, da hun har tjenstlig behov for det. Kostnaden til mobilabonnementet er 5 000 kroner, mens kostnaden til bredbåndet er 7 500 kroner. Skattepliktig for Anne blir da: 4 392 kroner for bredbåndet - “EK-tjeneste” 5 000 kroner for mobilabonnementet - “Naturalytelse - Annet”   Disponering av mobiltelefonen kun i tjeneste Når arbeidstaker kun disponerer arbeidsgivers mobiltelefon i arbeidstiden og på reiser for arbeidsgiver, men ikke tar mobiltelefonen med hjem, utløses det ikke beskatning.    Arbeidstakere som “legger igjen” mobiltelefonen på arbeidsstedet når de reiser hjem, skal dermed ikke beskattes for bruk av mobiltelefon.   Sporadisk bruksadgang Sporadisk adgang til privat bruk av arbeidsgivers mobilabonnement anses ikke å gi noen skattepliktig fordel. Dersom tjenesten disponeres mer enn 14 dager i løpet av en periode på 30 dager, eller mer enn 30 dager i løpet av et inntektsår, anses dette ikke lenger som sporadisk bruksadgang.   Mobiltelefonen Er det arbeidsgivers mobiltelefon som arbeidstaker benytter, er selve lånet av telefonen skattefritt når det er tjenstlig behov for bruk av den.   Maksimal skattemessig fordel Når arbeidsgiver dekker kostnadene til den ansattes bruk av mobiltelefon, er maksimal skattepliktig fordel begrenset til et sjablongbeløp hvert inntektsår. Maksimal skattepliktig fordel er 4.392 kroner. Dette gjelder uavhengig av hvor mange tjenester den ansatte får dekket og om det er arbeidsgiver eller arbeidstakers abonnement.    Det skal ikke tas hensyn til hvilken skattemessig fordel som er beregnet på ek-tjeneste hos andre arbeidsgivere.   Arbeidsgivers abonnement Hvis abonnementet står i arbeidsgivers navn, er skattepliktig fordel for den ansatte 366 kroner for hver måned vedkommende har tilgang til å bruke abonnementet.    Fordelen er uavhengig av faktisk bruk, og det spiller derfor ingen rolle om den ansatte ringer mye eller lite. Det er også uten betydning om arbeidsgiver dekker hele regningen eller om den ansatte må dekke noe selv. Skattepliktig fordel er uansett 366 kroner hver måned. Dette kan i noen situasjoner virke urimelig, fordelen skal beskattes med 366 kroner hver måned selv om bruken ikke hadde vært på mer enn 200 kroner.   Eksempel:  Arne, Per og Jan har avtalt med sine arbeidsgivere at de skal få benytte arbeidsgivers mobilabonnement. Arnes telefonregning er på 1.454 kroner, mens Per sin telefonregning er på 199 kroner. Jan har i sin avtale at arbeidsgiver trekker i lønn hvis regningen overstiger 300 kroner pr måned. Jan har ringt for 399 og er trukket for 99 kroner i henhold til avtale.   Arne 1.454 kroner – trekkpliktig fordel 366 kroner Per 199 kroner – trekkpliktig fordel 366 kroner Jan 299 kr (99 kr er trukket i lønn) – trekkpliktig fordel 366 kroner   Arbeidstakers abonnement Refunderer arbeidsgiver kostnadene til bruk av mobiltelefon eller bredbånd etter bilag, er skattepliktig fordel det beløpet som faktisk refunderes i den enkelte måned, begrenset oppad til 4.392 kroner per år.    Faktisk forbruk har med denne modellen betydning for skattepliktig fordel den enkelte måned inntil maksimal skattepliktig fordel er nådd.    Eksempel: Anne og Turid har avtalt med sin arbeidsgiver at de skal få refundert sine utgifter til mobilabonnement av arbeidsgiver. Anne sin telefonregning er på 599 kroner, mens Turid sin telefonregning er på 249 kroner. Ingen har nådd maksimal skattepliktig fordel ennå.   Anne 599 kroner – trekkpliktig fordel 599 kroner Turid 249 kroner – trekkpliktig fordel 249 kroner   Beskatningen av elektronisk kommunikasjon stanser når dekningen når 4.392 kroner.   Bilag leveres ikke Leveres ikke bilag, er hele beløpet ansatt mottar fra arbeidsgiver skattepliktig. Også det som gis utover 4.392 kroner blir da skattepliktig fordel og hele dekningen innberettes som “Kontantytelse - Annet”.   Både arbeidsgivers og arbeidstakers abonnement Arbeidstaker disponerer arbeidsgivers mobilabonnement og får i tillegg refundert kostnader til bredbånd hjemme etter bilag.   Eksempel: Jonas og Trine har begge avtalt med arbeidsgiver at de skal få benytte arbeidsgivers mobilabonnement og få refundert kostnader til bredbånd hjemme. Faktura for mobilabonnement står i arbeidsgivers navn, mens kostnadene til bredbånd dekker de først selv og får beløpet refundert over lønn.    Jonas har ringt for 599 kroner i februar og 200 i mars og har bredbånd som koster 899 kroner pr måned.    Trine har ringt for 750 kroner i februar og 250 kroner i mars og har et bredbånd som koster 699 kroner pr måned, men glemte å levere bilaget i februar og har derfor fått dobbelt refundert i mars.   Fordel i februar Jonas ringt for 599 kroner – trekkpliktig fordel 1.265 kroner (366 + 899) Trine ringt for 750 kroner – trekkpliktig fordel 366 kroner   Fordel i mars Jonas ringt for 200 kroner – trekkpliktig fordel 1.265 kroner (366 + 899) Trine ringt for 250 kroner – trekkpliktig fordel 1.764 kroner (366 + 699 + 699)   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her.     ... View more

Når ansatte får disponere ny mobiltelefon, er det ofte at de beholder den gamle som en reserveløsning eller at de får den. Er det skattefritt eller skattepliktig?   Låner  Når ansatte har tjenstlig behov for mobiltelefon, vil lån av arbeidsgivers mobiltelefon være en skattefri fordel. Er det tjenstlig behov for å disponere både ny og gammel telefon, vil det være skattefri fordel å disponere både den gamle og den nye mobiltelefonen.   Overtar  Hvis de ansatte får den gamle mobiltelefonen, det vil si at de overtar eiendomsretten, så vil det være en skattepliktig fordel.   Hvordan beregne den skattepliktige fordelen? Fordel ved overtagelse av mobiltelefon brukt i arbeidet, skal settes til forskjellen mellom markedsverdi og det de ansatte har betalt til arbeidsgiver for mobiltelefonen.    Følgende markedsverdi skal legges til grunn når annen verdi ikke kan beregnes.    Utstyr som er mindre enn 1 år gammelt 80 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er mellom 1 og 2 år gammelt 50 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er mellom 2 og 3 år gammelt 20 prosent av opprinnelig kostpris Utstyr som er 3 år eller eldre Kr 500   Med opprinnelig kostpris menes arbeidsgivers faktiske anskaffelseskostnader inklusive merverdiavgift og fratrukket eventuelle rabatter.   En eventuell skattepliktig fordel er opplysningspliktig i a-meldingen, og skal inngå i trekkgrunnlaget og arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget.   Innberettes som: “Naturalytelse - Annet” Skattefrie gaver Generelle gaver i arbeidsforhold er skattefrie når det er naturalytelser og samlet verdi pr person pr inntektsår har en maksimal verdi på 5 000 kroner. Verdien ved overtagelse av mobiltelefon kan gis som skattefri gave innenfor denne grensen.   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her ... View more

Fagkonferansen er en dag fylt med innsikt i nye lover og regler, aktuelle tema og selvfølgelig, siste nytt i ditt lønnssystem.   Du kan velge om du vil være med digitalt eller fysisk på Skøyen i Oslo.   Du vil få tilgang til opptak av alle sesjoner etter konferansen, slik at du kan fordype deg i relevant informasjon når det passer deg best. Deltar du på den fysiske dagen på Skøyen får du også tilgang til opptaket av den digitale konferansen.   Foredragsholderne er tilgjengelige under hele konferansen, slik at du kan stille spørsmål til oss gjennom hele dagen.   Bli med på en dag full av nyttig informasjon og inspirasjon!   Benytt deg nå av Earlybird pris til kr. 2.450,- frem til 15 mars (veil.pris 2.950,-) (gjelder den digitale konferansen).   Les mer og meld deg på, fysisk eller digitalt, her!   ... View more

I denne episoden tar vi for oss viktige temaer som skattekort ved årets start, overtid, og beregningsgrunnlaget for sykepenger. Få klarhet i hvordan du håndterer skattekortet når det for inneværende år ikke er tilgjengelig, forstå reglene for overtidsarbeid og pauser, og oppdater deg på inntektene som skal inkluderes i sykepengegrunnlaget. Avslutningsvis deler vi også relevante opplysninger om mottak av post fra NAV.   Hør RegelPOD her ... View more

Kildeskatt på lønn er en skatteordning som gjelder for utenlandske arbeidstakere med kortere arbeidsopphold i Norge. Den vil også kunne gjelde første året den utenlandske arbeidstakeren blir skattemessig bosatt i Norge.   Skatteetaten:  For deg som arbeidsgiver betyr kildeskatt på lønn at du skal trekke skatt etter en fast prosent og rapportere både lønn og skattetrekk til Skatteetaten. Du skal beregne og trekke kildeskatt av all lønn og alle godtgjørelser som er skattepliktige for den arbeidstakeren. For den arbeidstakeren er skatten gjort opp i det du rapporterer lønn og trekk, det er derfor viktig at du rapporterer riktig.   Kildeskattekort i år Har du utenlandske ansatte som har kildeskattekort på 25 %, eller 17,2 % når de ikke er medlem av norsk trygd, skal det trekkes i 12 måneder.    Det er ikke trekkfritak på feriepenger som utbetales i ferieåret, og det er heller ikke halv skatt på lønn før jul.    Dekning av pendlerkostnader er ikke skattefritt for ansatte med kildeskattekort. Kostnader til besøksreiser, losji/bolig og mat er altså skattepliktig og inngår i grunnlaget for kildeskatten.    Ordinært skattekort i år Ansatte med kildeskattekort i 2023, som har ordinært skattekort i 2024, har trekkfritak på feriepenger opptjent i 2023 som utbetales nå i 2024. Det er altså skattekortet på utbetalingstidspunktet som er avgjørende i forhold til trekkfritak på feriepenger.   Brukertips - Payroll Kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere   Skatteetaten Veiledning til a-meldingen - Kildeskatt på lønn   Skattekort for 2024 ikke tilgjengelig? Klikke her for å lese løsningen i en annen artikkel   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD  her. ... View more

Er første lønnskjøring i 2024 ferdig? Er alle nye skattekort innlest?   Ikke skattekort i januar Når skattekort for 2024 ikke er gjort tilgjengelig for arbeidsgiver, skal sist kjente skattekort for 2023 benyttes for lønn i januar. Dette gjelder også når arbeidstaker hadde frikort eller kildeskattekort i 2023.   Husk korreksjon i februar Har du slike tilfeller skal du ved lønnskjøring i februar gjøre følgende:   Skattekort for 2024 er lest inn til februar lønn: Forskuddstrekk for januar skal korrigeres så snart skattekortet for inntektsåret 2024 er innhentet av arbeidsgiver. Slik korreksjon må være gjennomført innen utløpet av februar. Eksempel: Sist kjente skattekort for 2023 er tabell 7110. Denne tabellen er benyttet i januar da nytt skattekort ikke var tilgjengelig for arbeidsgiver. Månedslønn kr 50 000. Forskuddstrekket utgjorde kr 12 678. Før februarlønn er det lest inn skattekort for 2024, og det er tabell 7100, som i januar ville gitt kr 14 774. Det er trukket kr 2 096 for lite i januar, som må trekkes ekstra på februarlønn.    Skattekort for 2024 er ikke lest inn til februar lønn: Dersom skattekort for det nye året ikke lar seg innhente av arbeidsgiver, skal trekket som er gjort i januar korrigeres etter satsene i skattebetalingsloven § 5-5 første ledd, dvs. 50 % på lønnsinntekt eller 30 % på pensjonsinntekt.   Eksempel: Sist kjente skattekort for 2023 er tabell 7110. Denne tabellen er benyttet i januar da nytt skattekort ikke var tilgjengelig for arbeidsgiver. Månedslønn kr 50 000. Forskuddstrekket utgjorde kr 12 678. Før februarlønn er det ikke lest inn nytt skattekort for 2024. Det skal da beregnes 50 % forskuddstrekk av lønnen i januar som gir kr 25 000. Det skal trekkes 50 % forskuddstrekk i februarlønn og i tillegg skal det trekkes kr 12 322 som er for lite trukket i januar.   Brukertips - Payroll Ansatte som ikke har skattekort i 2024   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD  her.   ... View more

Hva gjør du når ansatte kommer og ber om å få utbetalt feriepengene nå i januar eller februar fordi de skal betale for ferieturen de skal ha i sommerferien?   Ferieloven Ferieloven § 11 er klar på når feriepenger skal utbetales:  Feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsår, utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstaker kan likevel kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til. Deles ferien, skal feriepengene fordeles tilsvarende. Dette betyr at ansatte ikke kan kreve å få feriepengene sine på et annet tidspunkt enn når ferie skal avvikles. Som arbeidsgiver kan du heller ikke “være snill” og utbetale feriepengene nå hvis ansatte først skal ha ferie på et senere tidspunkt.   Som arbeidsgiver er du ikke forpliktet til å hjelpe ansatte med å betale for sommerferien nå, så hvordan man håndterer slike forespørsler om forskudd vil være personalpolitikk.    Lån Det er to ting som er viktige å huske på hvis du velger å hjelpe ansatte med å gi et lån som forskudd på feriepengene.   Skriftlig avtale Hvis lånet skal tilbakebetales som trekk i lønn, må det foreligge en skriftlig avtale med den ansatte om dette. Det er ikke tilstrekkelig at det er tatt inn en generell bestemmelse om trekk i lønn i arbeidsavtalen. Trekket må avtales skriftlig for hvert enkelt tilfelle. Lån i arbeidsforhold Det må vurderes om det skal beregnes en rentefordel.   Det er ingen skattemessig fordel når arbeidstaker betaler en rentesats på lånet som er lik normrenten eller høyere.  Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold regnes ikke som skattepliktig inntekt når lånet på utbetalingstidspunktet – ikke overstiger 60 % av grunnbeløpet i folketrygden, og – tilbakebetalingstiden er på høyst ett år. Grensen på 60 % av grunnbeløpet gjelder for hvert enkelte arbeidsforhold. Hvis det opprinnelige lånet utgjør mindre enn 60 % av grunnbeløpet, kan det tas opp ytterligere lån innenfor beløpsgrensen. Dette forutsetter at summen av opprinnelig lånesaldo for samtlige lån ikke overstiger 60 % av grunnbeløpet. Skatteetaten - Tabeller og satser Normrente for beskatning av rimelige lån hos arbeidsgiver Brukertips Payroll Lån i arbeidsforhold Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD  her.     ... View more

Hvem har rett på diettgodtgjørelse og hvilke satser og beregningsmåter gjelder i 2024?   Hvilke satser har den ansatte krav på? Utgiftsdekning er ikke lovregulert, ansattes krav på dekning av reisekostnader må derfor reguleres i avtale. I enkelte tariffavtaler er utgiftsdekning regulert. Ansatte i staten (og til dels i kommunene) er omfattet av Statens særavtaler for reiser innenlands og utenlands. I private virksomheter, som ikke er omfattet av tariffavtale, reguleres ansattes krav på utgiftsdekning vanligvis i arbeidsavtalen.   I mange arbeidsavtaler står det at arbeidsgiver dekker nødvendige reiseutgifter i medhold av statens særavtaler for reise. Da er arbeidsgiver i utgangspunktet forpliktet til å følge bestemmelser og satser i særavtalene.   Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands gjelder med virkning fra 1. januar 2022 til 31. desember 2024. Satsene forhandles årlig med virkning fra 1. januar påfølgende år.   Satser for diett i Statens særavtaler Her er satsene i statens særavtaler som gjelder for reiser fra 1. januar 2024. Kr 940 for reiser over 12 timer med overnatting Kr 369 for reiser fra og med 6 timer til og med 12 timer Kr 686 for reiser over 12 timer uten overnatting Lovdata Her har du tilgang til Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands   Trekkfrie satser for 2024 Skattedirektoratets forskuddssatser regulerer hvilke satser den ansatte kan få utbetalt trekkfritt. I motsetning til statens særavtaler, må alle arbeidsgivere som utbetaler diett forholde seg til de trekkfrie satsene for diett. Er det avtalt en høyere sats enn den trekkfrie satsen, vil differansen være trekkpliktig og inngå i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.   Kostgodtgjørelse på yrkes-/tjenestereiser uten overnatting kr 200 for reiser fra og med 6 timer og til og med 12 timer kr 400 for reiser over 12 timer Kostgodtgjørelse ved yrkes-/tjenestereiser med overnatting kr 658 pr døgn på hotell kr 400 pr døgn på hybel uten kokemuligheter eller på pensjonat eller brakke kr 102 pr døgn på hybel med kokemuligheter eller privat Skatteetaten Her har du tilgang til kost og losji - satser for trekk- og skattefri godtgjørelse   Eksempler I eksemplene er det avtalt at utgifter til mat dekkes i medhold av Statens særavtaler for reise.   Eksempel 1 – dagdiett Maria har vært på et kundemøte. Hun reiste hjemmefra kl. 07.00. Kom tilbake på kontoret kl. 14.00. Kom hjem kl. 17.00. Beregning av diett på reise som varer 8 timer (kl 07.00 - kl 14.00) Krav på diett etter særavtalen Kr 369 Trekkfri sats Kr 200  Trekkfri diett Kr 200 Trekkpliktig diett Kr 169 Eksempel 2 – diett ved overnatting privat Jens har vært seminar. Han reiste hjemmefra torsdag kl. 10.00 og kom hjem fredag kl. 15.00. Han overnattet hos en bekjent. Beregning av diett på reise med overnatting (1 døgn + 5 timer) Krav på diett etter særavtalen Kr 940  Trekkfri sats Kr 102   Trekkfri diett Kr 102 Trekkpliktig diett Kr 838 Eksempel 3 – diett ved overnatting på hotell Jens har vært seminar. Han reiste hjemmefra torsdag kl. 10.00 og kom hjem fredag kl. 18.00. Han overnattet på hotell. Beregning av diett på reise med overnatting (1 døgn + 8 timer) Krav på diett etter særavtalen  Kr    940 minus 20 % for frokost = Kr 752 Kr    369 for 8 timer i påfølgende døgn Kr 1 121 er totalt krav Trekkfritt Kr    658 minus 20 % for frokost = Kr 526 Kr    369 for 8 timer i påfølgende døgn Kr    895 trekkfritt Kr    226 trekkpliktig Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD  her.   ... View more

Kravet på overtidsmat Arbeidstaker som jobber overtid har ikke en lovfestet rett til dekning av overtidsmat.    Noen tariffavtaler har bestemmelser om matpenger/overtidsmat, og da må arbeidsgiver oppfylle sine forpliktelser etter avtalen.    Vi ser at mange arbeidsgivere som ikke er bundet av tariff, også dekker overtidsmat og har gode ordninger for dette. Reglene for beskatning av overtidsmat gjelder alle arbeidsgivere, både de som er bundet av en tariffavtale og ikke.   Matpenger (uten bilag) Når det betales ut "matpenger" uten at det leveres bilag, enten det er tariffavtale eller ikke, er matpengene skattepliktig fordel selv om arbeidstaker har arbeidet mer enn 10 timer sammenhengende.   Skattefri dekning av overtidsmat Hvis arbeidsgiver dekker et måltid inntil 200 kroner for ansatte som jobber minst 10 timer sammenhengende utenfor hjemmet sitt, kan dekningen skje skattefritt hvis arbeidsgiver kjøper inn måltidet. Det er også skattefritt når arbeidsgiver dekker arbeidstakerens kostnader etter bilag (maks kr 200).    Måltidet kan spises før den ansatte har arbeidet 10 timer, så lenge den totale arbeidstiden oppfyller kravet til varighet på minst 10 timer.   Skattepliktig  Ved sammenhengende arbeid på 10 timer eller mer, er kostnader utover 200 kroner skattepliktig.   Hvis arbeidstaker ikke jobber minst 10 timer sammenhengende, vil kostnader til overtidsmat i sin helhet være skattepliktig.    Hjemmekontor Ansatte kan ikke få skattefri dekning av kostnader til overtidsmat når de jobber på hjemmekontor.   Dagsreiser Arbeidstaker som er på dagsreise, f eks selger eller sjåfør, har etter skattereglene ikke merkostnader til mat, og kan derfor ikke få kostgodtgjørelse eller refusjon av utgifter til mat skattefritt.    Reglene for overtidsmat vil også gjelder for denne gruppen. Er de fraværende fra hjemmet 10 timer eller mer, kan de også få refundert kostnader til mat inntil kr 200 skattefritt.   Rapportering i a-meldingen Skattefri dekning av overtidsmat skal ikke rapporteres. Skattepliktig overtidsmat rapporteres som “Naturalytelse - Annet”. Skattepliktig refusjon av overtidsmat rapporteres som “Kontantytelse - Annet”. Skattepliktige matpenger uten bilag rapporteres som “Kontantytelse - Annet”.   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD  her. ... View more

Vi ser nærmere på nye satser for bil- og kostgodtgjørelse, endringer i arbeidsgiveravgiften, og de øvrige satsene som er endret fra 1. januar 2024. I tillegg diskuterer vi bruken av overtid, overtidstillegg og hvilke arbeidstakere som ikke er underlagt overtidsreglene. Vi avslutter med arbeidstakers rett på fri og lønn når skole/barnehage stenger, eller arbeidstaker ikke kommer seg på jobb, på grunn av ekstremvær.   Hør RegelPOD her ... View more

Januar er tiden for nye mål, og mange starter det nye året med et ønske om å bli i bedre fysisk form. Flere arbeidsgivere mener at fornøyde arbeidstakere er en viktig ressurs for selskapet. Gratis treningsordninger gitt av arbeidsgiver kan gi en slik positiv effekt. Men er det skattefritt eller skattepliktig?   Rimelig velferdstiltak Tilgang til trimrom i bedriftens lokaler anses som et skattefritt velferdstiltak. Dette gjelder også for ansatte på treningssentre som kan benytte treningssenterets fasiliteter.    Det anses også som et skattefritt velferdstiltak når bedriften leier lokaler i et treningssenter for bestemte tidsrom til bruk for bedriftens ansatte.    Det samme gjelder hvor det leies inn instruktører og det arrangeres treningsopplegg i bedriftens egne eller leide lokaler, eventuelt i et treningssenter.   NB! Treningen må tilbys for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften for at det skal anses å være et velferdstiltak som er skattefritt.    Eksempel - skattefri fordel: Arbeidsgiver har inngått avtale med et treningssenter om faste treningstider for sine ansatte. Mandager og torsdager fra kl 18.00 til kl 20.00 har alle ansatte i bedriften fått tilbud om å delta på treningsopplegget. Allment tilgjengelig pris er kr 1 000 pr måned som arbeidsgiver betaler. Ansatte betaler ingen egenandel. Dette vil da være et skattefritt velferdstiltak fordi det er fellestreninger til avtalte tider.   Personlig medlemskap Arbeidsgivers dekning av personlig medlemskap som gir de ansatte rett til fri bruk av helsestudio eller treningssenter, anses ikke som et rimelig velferdstiltak og er dermed en skattepliktig fordel.    Verdien av naturalytelser, hvor det ikke er fastsatt sats for beregningen av den skattepliktige fordelen, skal som hovedregel settes til omsetningsverdi.   Generelle treningsordninger uten spesialtilpasset treningsprogram for den enkelte ansatte og uten aktiv oppfølging av fysioterapeut eller lignende under treningen, vil falle utenfor skattefritaket. Slike tilbud må anses å ivareta den ansattes egne behov og ønske om å trene.   Eksempel - skattepliktig fordel: Arbeidsgiver har inngått avtale med et treningssenter om rabatt på medlemskap med mulighet for de ansatte til å trene når de selv ønsker. Allment tilgjengelig pris er kr 1 000 pr måned. Arbeidsgiver betaler kr 500 pr måned, og ansatte betaler en egenandel på kr 200. Skattepliktig fordel vil da være kr 500 som arbeidsgiver betaler og kr 300 som er fremforhandlet rabatt fra en forretningsforbindelse.   Forebygge skader Når arbeidsgiver iverksetter trening som har til hensikt å forebygge skader eller å forebygge belastningslidelser blant de ansatte i bedriften, og det gjennomføres i samarbeid med for eksempel fysioterapeut, vil dette kunne gjennomføres uten fordelsbeskatning for de ansatte.   Det er en forutsetning at det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjonen og treningsopplegget for at slike ordninger ikke skal innebære skattepliktig fordel.   Treningen kan ikke omfatte mer eller flere treningsformer enn det som er nødvendig for å forebygge arbeidsfremkalte skader hos de ansatte.   Eksempel - massasje: Massasje som er rettet mot å redusere for eksempel muskelspenninger vil, i konkrete tilfeller, kunne være tiltak for å forebygge skader og belastningslidelser som er forårsaket av selve arbeidssituasjonen, og derved være skattefrie tiltak. Massasjen må foregå i arbeidsgivers lokaler.   Bedriftsidrett Arbeidsgivers dekning av kostnader til anskaffelser og drift i tilknytning til bedriftens fotballag eller håndballag vil normalt være et rimelig velferdstiltak. Dette gjelder også treningstøy som brukes ved fellesarrangementer. Privat bruk av dette treningstøyet omfattes ikke av reglene om skattefrie velferdstiltak.   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD  her.   ... View more

Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for mars og april er fastsatt til 5,1 %.   Rentesatsen er dermed økt fra 4,9 % i januar/februar. Normrente for mai/juni, fastsettes i begynnelsen av mars.   Januar - februar 4,9 prosent Mars - april 5,1 prosent Mai - juni   Juli - august   September - oktober   November - desember     Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD  her.   ... View more

For godtgjørelse til utsendte arbeidstakere fra USA og Canada, som i henhold til artikkel 5 nr 2 i avtalen om sosial trygd med USA (avtale fra 01.09.2003) eller artikkel 7 i avtalen om sosial trygd med Canada er pliktig medlem i folketrygdens sykestønadsdel under arbeid i Norge, er arbeidsgiveravgiftssatsen 7,0 % for 2024 (uendret fra 2023).   Lovdata Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2024 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD  her.   ... View more