Sats for fradragsberettigede kostnader ved bevertning av kunder har tidligere år blitt publisert i takseringsreglene på slutten av kalenderåret. Fra 2023 er satsen fastsatt som forskuddssats.   Bevertning Kostnader til bevertning av kunder og forretningsforbindelser er som hovedregel ikke fradragsberettiget. Bedrifter kan likevel gis fradrag for kostnader i form av en beskjeden bevertning av kunder eller forretningsforbindelser når følgende betingelser er oppfylt: kostnaden må knytte seg til virksomheten bevertningen finner sted i forretningstiden eller i umiddelbar forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjon av varer, se nedenfor bevertningen finner sted på arbeidsstedet eller hvis det ikke er kantine eller annen rimelig serveringsmulighet der, på spisested i nærheten det ikke serveres brennevin, se nedenfor kostnadene ved servering på spisested utenfor arbeidsstedet ikke overstiger  kr 541 per person. Når kostnader til bevertning av forretningsforbindelser er fradragsberettiget etter vilkårene ovenfor, kan det også kreves fradrag for kostnader som gjelder eier, ansatt, styremedlem o.l. som deltar i bevertningen.   Gavegjenstand Fradrag for kostnader til gavegjenstand med firmamerke og/eller firmanavn knyttet til gjenstanden, kan ikke overstige kr 297 per gjenstand.   Oppmerksomheter Fradrag for oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser, kan ikke overstige kr 297 per tilfelle.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod her: høre podcast   ... View more

Godtgjørelse til kost og losji ved yrkes-/tjenestereiser eller arbeidsopphold med overnatting – innenlands og utenlands kr 634 (økt fra kr 617 i 2022) pr døgn for skattepliktige som har bodd på hotell  kr 177 (økt fra kr 172 i 2022) pr døgn for skattepliktige som har bodd på hybel uten kokemuligheter eller på pensjonat eller brakke, Kr 98 (økt fra kr 95) pr døgn når skattepliktige har bodd på hybel med kokemuligheter eller har overnattet privat (gjelder ikke pendler) For reiser som varer ut over hele døgn (påbegynt døgn) anses kostgodtgjørelse etter tilsvarende sats som for siste overnattingssted ikke å gi trekk- og skattepliktig overskudd.   Måltidstrekk er 20 prosent for frokost, 30 prosent for lunsj og 50 prosent for middag (beløpene skal rundes av til nærmeste hele krone).   Nattillegg kr 435 (uendret fra 2022) pr døgn til nattillegg utbetalt i samsvar med bestemmelser i statens reiseregulativ (særavtale eller tariffavtale) for yrkes-/tjenestereiser anses trekkfritt. Kost på yrkes-/tjenestereiser uten overnatting kr 200 (uendret fra 2022) for reiser fra og med 6 timer og til og med 12 timer kr 400 (uendret fra 2022) for reiser over 12 timer Kost for langtransportsjåfører ved kjøring i Norge og i utlandet Kr 300 pr døgn  Kilometergodtgjørelse Kr   3,50 pr km (uendret fra 2022) gjeldere alle typer biler og yrkesreiser i innlandet og utlandet Kr   1,00 pr km pr passasjer (uendret fra 2022)  Kr   1,00 pr km for kjøring på skogs- og anleggsvei (uendret fra 2022) Kr   1,00 pr km tilhengertillegg (uendret fra 2022) Kr 10,00 pr km snøscooter/ATV (økt fra kr 7,50 i 2022) Kr   7,50 pr km motorbåt (uendret fra 2022) Kr   2,95 pr km tung motorsykkel (uendret fra 2022) Kr   2,00 pr km moped eller lett motorsykkel (opp til 125 cm​3) og andre motoriserte fremkomstmidler (uendret fra 2022) Her kan du se de nye satsene i statens særavtaler for 2023.   Fordel ved fri kost og losji Kr 138 Fritt opphold (kost og losji) (økt fra kr 134 i 2022) Kr   98 Fri kost (alle måltider) (økt fra kr 95 i 2022) Kr   76 Fri kost (to måltider) (økt fra kr 74 i 2022) Kr   50 Fri kost (ett måltid) (økt fra kr 49 i 2022) Kr   40 Fritt losji (eget eller delt rom) (økt fra kr 39 i 2022)   Firmabil Kr 338 800 (økt fra kr 329 600 i 2022) er grensen for hva det beregnes 30 % av og det overskytende 20% ved fordel firmabil.   Flere satser og grenser kan du lese om i forskriften på Lovdata.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod her: høre podcast ... View more

Reglene om rabatter og personalrabatter gjelder både rabatter gitt av arbeidsgiver og rabatter gitt av andre som har tilknytning til arbeidsforholdet, typisk arbeidsgivers forretningsforbindelser.   Er det sammenheng mellom rabatten og arbeidsforholdet (tilknytningskravet)? Når arbeidstaker mottar rabatter hos andre enn sin arbeidsgiver, må det vurderes om det er tilstrekkelig tilknytning mellom fordelen og arbeidet for at rabatten skal anses å være skattepliktig. Rabatter fra arbeidsgivers forretningsforbindelser vil normalt anses å ha tilstrekkelig tilknytning til arbeidsforholdet.   “Nabolagsrabatter” Der rabatter tilbys ensidig, vil det normalt ikke være tilstrekkelig tilknytning til arbeidsforholdet, og rabatten vil derfor ikke utløse skatteplikt for arbeidstaker eller rapporteringsplikt for arbeidsgiver.   Mottakers arbeidsgiver kan ikke ha hatt noen rolle i etableringen av rabattordningen for at rabatter ikke skal bli ansett å ha tilknytning til et arbeidsforhold. En eventuell medvirkning fra arbeidsgivers side må ikke gå utover ren videreformidling av rabattilbudet.   Privatøkonomisk fordel Selv om det foreligger tilknytning til arbeidsforholdet, vil skatteplikt være avhengig av at arbeidstakeren har oppnådd en privatøkonomisk fordel. Dette betyr at man må ha mottatt en fordel som andre må betale for å oppnå. Dersom man har mottatt en rabatt og prisen man må betale anses som allment tilgjengelig, utgjør rabatten ingen skattepliktig fordel. For at en pris skal anses som allment tilgjengelig, må den være tilgjengelig for alle, uavhengig av tilknytning til spesielle bransjer eller arbeidsgivere.   Omsetningsverdi Varer og tjenester skal verdsettes til omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet. Differansen mellom omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet og det mottakeren har betalt for ytelsen vil være den skattepliktige fordelen.   Med omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet menes den prisen på samme vare eller tjeneste som er allment tilgjengelig for alminnelige forbrukere, uten tilknytning til spesielle bransjer eller arbeidsgivere på kjøps- og betalingstidspunktet.   Arbeidsgiver kan ta hensyn til rabatter og tilbudspriser som er allment tilgjengelige på kjøpstidspunktet. Omsetningsverdien kan derved reduseres ved at slike allment tilgjengelige rabatter kan legges til grunn ved beregningen av den skattepliktige fordelen   Når fordelen skal verdsettes, er det ikke adgang til å benytte gjennomsnittsrabatter, sjablongmessig omsetningsverdier eller lignende Personalrabatt Rabatter arbeidstaker mottar fra arbeidsgiver, eller fra arbeidsgivers kunder eller leverandører, regnes som personalrabatter og er skattefrie forutsatt at begge vilkårene nedenfor er oppfylt:   Varen/tjenesten omsettes i arbeidsgivers virksomhet (inkludert konsernselskap) Samlede rabatter til den enkelte ansatte ikke overstiger 8 000 kroner per år per arbeidsgiver Et av vilkårene for skattefri personalrabatt er altså at varen eller tjenesten omsettes i arbeidsgivers virksomhet.   Et eksempel er hvis en klesforretning kun selger herreklær. Arbeidsgivers leverandør har også dameklær og lar de ansatte i klesforretningen få kjøpe dameklær med rabatt. Rabatt hos leverandøren for dameklær som ikke selges hos arbeidsgiver, omfattes ikke av reglene om personalrabatt og er derfor skattepliktig i sin helhet.   Personalrabatter utover 8 000 kroner pr inntektsår er skattepliktige, og arbeidsgiver har opplysningsplikt.   Ubenyttet personalrabatt kan ikke overføres til nytt inntektsår.   Rapportering i a-meldingen Rapporteringsplikten er utsatt for rabatter via forretningsforbindelser (tredjeparter) slik at arbeidsgiver får tilstrekkelig tid til å fremskaffe opplysninger for å vurdere skatteplikt og verdsetting. For slike ytelser forlenges fristen for rapportering med 2 måneder.   Skattefrie personalrabatter skal ikke innberettes. Skattepliktige personalrabatter innberettes i a-meldingen slik: Beløp: Den skattepliktige rabatten i kroner Type lønn: Naturalytelse Lønnsbeskrivelse: Skattepliktig personalrabatt Trekkpliktig: Ja Grunnlag arbeidsgiveravgift: Ja Grunnlag feriepenger: Nei (For Visma Lønn er a-meldingsnummeret: 8150)   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod her: høre podcast   ... View more

På grunn av stor interesse for vårt  kurs "Årsavslutningskurs lønn og personal", har vi satt opp et ekstra kurs i våre lokaler på Skøyen, fredag 16. desember fra kl 09:00 til 14:00   Visma arrangerer årsavslutningskurs på Skøyen 14. og 16. desember for deg som jobber med lønn og personal. Her oppdaterer vi deg på hva arbeidsgiver må tenke på ved årsskifte når det gjelder lover og regler. Vi gir deg også en oppdatering på hvilke regelendringer arbeidsgiver må forberede seg på kommer i 2023.   Hvis du ikke kan komme til Skøyen, er det også mulig å delta på vårt live digitale kurs 15. desember.    Se informasjon og agenda for kurset her !   Årsavslutning i lønnssystemet? Husk at når det gjelder årsavslutning i ditt lønnssystem, så har du i ditt abonnement i tillegg alltid tilgang på digital læring i læringsportalen. Der kan du se hvordan årsavslutning gjøres i lønnssystemet Visma Lønn, Huldt & Lillevik og Visma.net.Payroll.   Når det gjelder Visma.net.Payroll vet vi at det er mange som skal gjennomføre årsavslutning i payroll for første gang i år. Derfor har vi satt av tid til en gjennomgang av årsavslutning i Payroll disse kursdagene. Alle er selvfølgelig velkomne til å bli med på denne sesjonen, uavhengig av hvilket lønnssystem du har.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod her: høre podcast   ... View more

Hvordan er reglene om halv skatt før jul? Hvis du forskutterer sykepenger – har du husket å informere NAV hvis det er endringer før jul, og hvorfor er det viktig? Vi ser også på hvordan “24 timer”, “7 dager” og “52 uker” beregnes når man snakker om arbeidstid?   Hør RegelPOD her ... View more

Julebordsesongen nærmer seg, og vi får stadig spørsmål om hvilke skatteregler som gjelder for de ansatte.   Julebord – hvilke skatteregler gjelder? I Norge er det tradisjon for å bruke mange kroner på velferdstiltak for de ansatte, og det er mange som gir arbeidstakerne påkostede julebord. Ofte dekker også arbeidsgiver utgifter for ledsagere. Norske skatteregler bygger på at norske bedrifter kan «gjøre stas» på de ansatte, og at tradisjonelle julebord med jobben er skattefrie. Arbeidsgiver bør likevel være litt på vakt med hensyn til de skattemessige fellene man kan gå i. Et velferdstiltak for eksempel i form av julebord er skattefritt dersom:   Alle eller en betydelig gruppe av de ansatte får tilbud om å være med Det dreier seg om naturalytelser Tiltaket er «rimelig» De totale kostnadene for velferdstiltak på årsbasis er innenfor grensen «rimelig» Alle må få tilbud om å være med Begrunnelsen for skattefritaket er at slike arrangementer kan skape bedre samhold, motivasjon og arbeidsglede. Det er derfor en forutsetning at alle får tilbud om å være med på julebordet.   Hva om partnere er med? Tradisjonelle julebord med jobben er skattefrie, som nevnt over. Det er også skattefritak for utgifter som dekkes for ektefeller/partnere/ledsagere.   Overnattingsreiser Velferdstiltak med overnatting, både i Norge og i utlandet, med eller uten partner kan også være skattefritt.   Arbeidsgiver kan dekke maksimalt to overnattinger, for eksempel fra fredag til søndag. Det har ingen betydning om turen er lagt til midtuke, det må ikke være i helgen (det var et krav tidligere). Ved opphold i utlandet bør man sjekke at prisen ikke overstiger kostnaden på et tilsvarende opphold i Norge. Normalt aksepteres det inntil to slike turer i året.   Bedriften kan gjerne legge opp til lengre opphold enn to overnattinger, men da må resten av oppholdet ha et faglig opplegg. Det faglige opplegget må dokumenteres. Deltar ledsagere/partnere på en slik forlenget tur blir det skatteplikt for andelen av kostnader som faller på ledsageren for hele turen.   Hold et øye med de totale kostnadene Selv om det kan dekkes relativt høye kostnader må arbeidsgiver likevel ha et øye på de totale kostnadene. Summen av velferdstiltakene må være «rimelig». Det er ikke gitt noen klare grenser, men begrepet rimelig må måles mot hva som til enhver tid er vanlig i arbeidslivet. Vær klar over at det ikke er noen skattemessige begrensninger når det gjelder servering av alkohol. Likevel setter de fleste arbeidsgivere en grense for dette.   Hva om det deltar andre enn egne ansatte på julebordet? De gunstige reglene om skattefrie velferdstiltak gjelder for de som er knyttet til bedriften. Som tilknyttet bedriften anses i tillegg til den ansatte også den ansattes familie, eiere, styremedlemmer, aksjonærer som jobber i bedriften, deltidsansatte og korttidsansatte. Valgt revisor anses også i denne sammenheng som knyttet til bedriften.   Forretningsforbindelser anses ikke som tilknyttet bedriften. Dette kan for eksempel være; ekstern regnskapsfører, konsulenter, forhandlere, leverandører og selgere. Kostnadene for disse anses som representasjon, og er ikke fradragsberettiget for bedriften. Det gis fradrag for den forholdsmessige delen av utgiftene som faller på de som er knyttet til bedriften.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod her: høre podcast ... View more

Når arbeidsgiver gir klær eller refunderer kostnader til klær som de ansatte skal bruke på jobben, vil dette i noen tilfeller være skattefritt, i andre tilfeller skattepliktig.   Skattereglenes behandling av arbeidstøy skiller mellom hva slags type tøy arbeidsgiver dekker, og på hvilken måte det dekkes.   Det skilles mellom: Spesielt arbeidstøy/verneutstyr Uniform Annet arbeidstøy (herunder privat tøy) Spesielt arbeidstøy/verneutstyr Spesielt arbeidstøy eller verneutstyr omfatter blant annet klær som arbeidsgiver gir arbeidstaker pga stor slitasje, smuss, eller av hygieniske årsaker. Når arbeidsgiver gir slikt arbeidstøy til ansatte, vil det ikke være noen skattepliktig fordel.   Eksempler på spesielt arbeidstøy: Kjeledresser og varmedresser Hjelmer, arbeidshansker og vernesko Oljehyre Frakker på sykehus mv Uniform Arbeidsgiver kan dekke ansattes uniform uten at dette blir skattepliktig for den ansatte. Men hvilke typer arbeidsantrekk er omfattet av begrepet uniform? Spørsmålet må vurderes konkret hvor det blant annet legges vekt på utforming, farge og hvor mange som bruker antrekket. Arbeidstøy som bare brukes i arbeidet og er lite egnet til privat bruk, er utstyrt med godt synlig logo som ikke uten videre kan fjernes, vil normalt bli ansett som uniform. Slikt arbeidstøy som er pålagt brukt, er godtatt som uniform.   Skattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse fra  2007 kommet til at også bankansatte kan komme inn under regelen om skattefri uniform fra arbeidsgiver. Denne vurderingen vil også kunne gjelde for andre kontoransatte.   I Skattedirektoratet sin vurdering er det lagt vekt på at firmaets merke er påsydd/trykket på arbeidstøyet slik at det ikke kan fjernes. Merket er plassert på de enkelte hoveddeler av antrekket (jakke, bukse, skjørt, bluse og skjorte) på en slik måte at det vil være lett synlig. Samtlige ansatte i firmaet, bortsett fra vaktmester og kantinemedarbeidere, skal bruke arbeidsantrekket hvor formålet er å profilere selskapet og gi et enhetlig inntrykk av de ansatte. Antrekket skal ikke brukes utenfor jobbsammenheng.   Ut i fra disse forutsetningen anså Skattedirektoratet at arbeidstøyet kunne anses som uniform, og at det derved kunne deles ut til de ansatte uten at det medførte skattepliktig fordel.   Eksempel på at Skattedirektoratet ved konkrete henvendelser har lagt til grunn at arbeidstøy er uniform: Bindende forhåndsuttalelse avgitt 06.10.2006 til et privat selskap hvor sko ble ansett som en del av uniformen.   Vask eller rens av tøy Dersom tøyet anses som spesialtøy eller uniform, kan arbeidsgiver dekke kostnader til rens eller vask skattefritt.   Annet tøy Fordelen med at arbeidsgiver dekker kostnader til arbeidstøy som ikke er spesialtøy eller uniform er skattepliktig. Dette gjelder f eks skjorter, bluser, jakker eller jeans hvor det ikke er logo på klærne.   Tøy som gave Tøy som gis ansatte kan i noen sammenhenger være skattefritt etter reglene om gaver i arbeidsforhold. Verdien av gaver ansatte kan få er kr 5 000 pr inntektsår pr ansatt. Du kan lese mer om skattefrie gaver i arbeidsforhold her.   Har ansatte krav på å få arbeidstøy dekket? Som hovedregel er arbeidsklær og spørsmålet om utgiftsdekning basert på avtale. Noen bedrifter har bestemmelser om dette i tariffavtale, personalreglementet eller at det er interne avtaler i bedriften.   I enkelte bransjer og yrker krever regelverket at arbeidsgiver sørger for arbeidsklær til arbeidstaker. Dette gjelder i bransjene renhold, bygg og skips- og verftsindustrien gjennom delvis allmenngjøring av tariffavtaler. Kravet i de tre bransjene er at arbeidsgiver skal holde nødvendig arbeidstøy og skotøy tilpasset arbeidsplassen og arbeidet.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod her: høre podcast   ... View more

Gjeldende regler og grenser for skattefrie gaver i arbeidsforhold.   Generell ordning/naturalytelse Vilkåret om at gaver i arbeidsforhold må gis som ledd i en generell ordning ble fjernet fra 1. januar 2021. At gavene må være naturalytelser (ikke kontanter) gjelder fortsatt.   Styremedlemmer Skattefritaket omfatter gaver til så vel ansatte som styremedlemmer. Skattefritaket gjelder også hvor den ansatte/styremedlemmet er aksjonær, og selv om det ikke er andre ansatte i selskapet. Et styremedlem kan motta skattefri gave fra hvert av de selskapene som man har verv i. Dette gjelder også styremedlemmer for selskaper i en konsernstruktur.   Gaver fra kunder/leverandører Nedenfor finner du en tabell med satser for skattefrie gaver. Verdien av gaver fra kunder og leverandører inngår i de maksimale fordelsbeløpene.   Arbeidsgiver ansvarlig Som arbeidsgiver er du ansvarlig for å fange opp, vurdere og eventuelt rapportere i a-meldingen skattepliktige fordeler. I tillegg skal du også beregne forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift av gaver som kunder/leverandører gir til dine ansatte når de skattefrie beløpsgrensene er passert.   Interne reglement Arbeidsgiver kan i sine interne reglement bestemme at ansatte ikke kan motta gaver fra kunder eller leverandører, eller at de ansatte kun har lov til å motta gaver av bagatellmessig verdi, som f eks blomster, konfekt eller en rimelig flaske med vin.   I de tilfeller arbeidsgiver ikke setter slike begrensninger, bør det lages rutiner for hvordan ansatte skal forholde seg når de mottar gaver fra kunder og leverandører. Vi mener det er viktig at arbeidsgiver informerer sine ansatte om regelverket.   Satser Type anledning Verdi, sammenlagt fra arbeidsgiver og kunde/leverandør Ved ansettelse i bedriften i 20 år, deretter hvert tiende år Kr 8 000 Årlige gaver, f eks julekurv Kr 5 000 Dersom bedriften har bestått i 25 år, eller et antall år som er delelig med 25 Kr 4 000 Ansatt gifter seg Kr 4 000 Ansatt slutter i bedriften etter minst 10 år, eller ansatt går av med pensjon Kr 4 000 Ansatte fyller 50 år, deretter ved runde år Kr 4 000   Eksempel på gaver fra arbeidsgiver/leverandør Ansatt som fyller 50 år mottar gave fra sin arbeidsgiver til en verdi av kr 3 000,- I tillegg mottar vedkommende også gaver fra en av arbeidsgivers leverandører til en verdi av kr. 2 000,–. Til sammen har gavene da en verdi på kr. 5 000,–. Skattefri grense er kr. 4 000,–. Det overskytende av den skattefrie grensen er skattepliktig. Arbeidsgiver må her lønnsinnberette fordel på kr 1 000,–, og beregne forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.   Flere vilkår samme inntektsår Det kan skattefritt gis flere gaver når jubileer skjer samme inntektsår. Eksempel:  Ansatt fyller 50 år, gifter seg og har vært i bedriften i 20 år. Skattefrie gaver dette året: Kr   8 000 ansatt i 20 år Kr   4 000 gifter seg Kr   4 000 fyller 50 år Kr   5 000 generelle gaver uten spesiell anledning Kr 21 000 kan mottas som skattefrie gaver i dette eksempelet   Oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi Oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi, for eksempel blomster, konfekt, vinflaske mv. innenfor et vanlig prisnivå, anses i praksis ikke som skattepliktig for mottaker. Dette gjelder både i og utenfor ansettelsesforhold. Slike gaver er skattefrie, selv om det samme år ved andre anledninger mottas andre skattefrie gaver innenfor gjeldende beløpsgrenser.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod her: høre podcast   ... View more

Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for januar og februar 2023 er fastsatt til 3,0 %.   Rentesatsen er dermed økt fra 2,3 % i november/desember. Normrente for mars og april fastsettes i begynnelsen av januar.   2022 Sats Januar - februar 1,3 prosent Mars - april 1,5 prosent Mai - juni 1,7 prosent Juli - august 1,8 prosent September - oktober 2,0 prosent November - desember 2,3 prosent 2023 Sats Januar - februar 3,0 prosent Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod  her: høre podcast   ... View more

I denne episoden diskuterer vi hvilke endringer arbeidsgiver kan gjøre i kraft av styringsretten når det gjelder å sette ned lønn, forskuttering av sykepenger, endring av lønnstidspunkt m.m. Arbeidsgivers styringsrett åpner for at arbeidsgiver kan gjøre en rekke endringer, men det finnes allikevel begrensninger.   Hør regelPOD her. ... View more

Det er forskjellige regler i forhold til halv skatt ut fra hva slags type skattekort en ansatt har.   For ansatte som har:   månedslønn kan du velge om du vil beregne halv skatt i lønn enten for november eller desember. 14 dagers lønn kan du velge siste avlønning i november eller første i desember uten forskuddstrekk. betaling pr time, dag eller uke gjelder trekkfritaket for følgende opptjeningsperioder: for 2 uker i siste halvdel av november eller siste uke i november og første uke i desember. pensjon gjelder trekkfritaket for forskuddstrekk for hele november eller desember. Hvordan beregne halv skatt i lønnssystemet? Huldt & Lillevik Visma Lønn Visma.net Payroll   Hvilke ytelser kan inngå i grunnlaget for redusert forskuddstrekk? I tillegg til ordinær lønn skal fritaket også omfatte tilleggsytelser som blir utbetalt sammen med lønnen, selv om tilleggsytelsene helt eller delvis er opptjent i et annet tidsrom. Dette gjelder likevel bare så langt den samlede ytelsen ikke overstiger arbeidstakerens gjennomsnittsfortjeneste hos arbeidsgiveren i denne del av inntektsåret.   Naturalytelser Det er også redusert forskuddstrekk på løpende skattepliktige naturalytelser som f eks firmabil, ek-tjenester og forsikringsordninger.   Ansatt ønsker ordinært forskuddstrekk Når ansatte ønsker at det skal trekkes ordinært forskuddstrekk, og kravet om det kommer i god tid før trekket foretas, plikter du som arbeidsgiver å trekke det høyere beløpet som ansatt ønsker istedenfor “halv skatt”.   Skattekort etter tabell eller prosent Trekkfritaket gjelder både ansatte med tabellkort og prosentkort.   Når det ikke er innhentet skattekort Skattepliktige som det ikke er innlest skattekort på, og som skal trekkes med den lovbestemte prosenten, 50 %, omfattes ikke av halv skatt ordningen.   Frikort Halv skatt før jul gjelder ikke de med frikort når frikortbeløpet er passert.   Nyansatte/ekstrahjelper Halv skatt gjelder også skattepliktige som som blir ansatt i løpet av inntektsåret, eller f eks  kun arbeider i november eller desember.   Kildeskattekort For utenlandske arbeidstakere som har kildeskattekort er det ikke trekkfritak i lønnsutbetalinger før jul.   Forskuddstrekk for sjøfolk skattemessig bosatt i utlandet For sjøfolk som er skattepliktige etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, er det fastsatt egne trekktabeller. Tabellen er regnet ut etter jevnt trekk gjennom 12 måneder og gir av den grunn reduserte trekkbeløp gjennom året. Det skal derfor ikke gis trekkfritak i ferietiden og før jul.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod her: høre podcast   ... View more

Hvor sikre er de digitale verktøyene du bruker i arbeidshverdagen, og hva er det viktig at arbeidsgiver tenker på dersom arbeidstaker arbeider digitalt andre steder enn på kontoret? Vi er så heldige å ha med oss Stian Estil - Head of Product and Business Models i Visma Software til en diskusjon om hvilke utfordringer den digitale verden kan by på for arbeidsgivere. Temperatur på kontoret er også et hot tema for tiden, hvor kaldt kan det egentlig være på kontoret?   Hør Regelpod her ... View more

Som hovedregel skal fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold skattlegges dersom renten arbeidstaker betaler er lavere enn en normrentesats som fastsettes av Skattedirektoratet, og lånet er – gitt av nåværende eller tidligere arbeidsgiver, eller – gitt av andre og – arbeidsgiver har formidlet lånet, eller – lånet er foranlediget av arbeidsforholdet. Det har ingen betydning om arbeidsgiver selv har lånt pengene til lavere rente. Det har heller ingen betydning om skattyteren kunne fått like rimelige lån hos andre utenfor arbeidsforhold. Skattepliktig fordel Skattepliktig fordel er differansen mellom den satsen arbeidstaker betaler i renter og gjeldende normrentesats.   Unntak for fordelsbeskatning Det er ingen skattemessig fordel når arbeidstaker betaler en rentesats på lånet som er lik normrenten eller høyere.    Det vil ikke være noen fordel ved rimelige lån dersom arbeidsgiver gir lån på samme vilkår utenfor arbeidsforhold og arbeidstaker ville ha fått lån på samme vilkår uten å være ansatt.   Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold regnes ikke som skattepliktig inntekt når lånet på utbetalingstidspunktet – ikke overstiger 60 % av grunnbeløpet i folketrygden, og – tilbakebetalingstiden er på høyst ett år. Grensen på 60 % av grunnbeløpet gjelder for hvert enkelte arbeidsforhold. Hvis det opprinnelige lånet utgjør mindre enn 60 % av grunnbeløpet, kan det tas opp ytterligere lån innenfor beløpsgrensen. Dette forutsetter at summen av opprinnelig lånesaldo for samtlige lån ikke overstiger 60 % av grunnbeløpet.   Som lån i denne sammenheng anses all gjeld i arbeidsforhold uavhengig av hvordan gjelden er oppstått. Det vil f.eks. omfatte – regulære lån utbetalt i penger – forskottering av private kostnader – betalingsutsettelse f.eks. ved kjøp av bil fra arbeidsgiver – forskudd fra arbeidsgiver, f.eks. utbetaling av forskudd på lønn (se unntak) og – forskuddsbetaling av vederlag ved salg av formuesobjekt til arbeidsgiver   Ingen del av lønn utbetalt i løpet av normal oppgjørsperiode anses som lån. Er oppgjørsperioden en kalendermåned og utbetalingen foretas f.eks. den 20., regnes dette forskuddet ikke som lån i denne forbindelse.   Normrenten Skattedirektoratet fastsetter normrenten forskuddsvis for tomånedersperioder. Gjeldende sats for normrente finner du her på skatteetaten sine sider.   Personalrabatt / Gaver i arbeidsforhold Skattelovens regler om rimelige lån i arbeidsforhold er en spesialbestemmelse som går foran reglene om skattefritak for personalrabatter. Reglene om rimelig lån i arbeidsforhold kan imidlertid kombineres med reglene om gaver i arbeidsforhold. Les om gaver i arbeidsforhold her.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod her: høre podcast   ... View more

Mange bedrifter har firmahytte eller ferieleilighet til disposisjon for sine ansatte. Men hvordan er reglene – må man betale skatt på bruken?   Når trenger man ikke å betale skatt på bruk av firmahytte? Ansatte trenger ikke betale skatt på bruk av firmahytte hvis hytta er disponibel for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften. Det er en forutsetning at alle skal ha en lik rett til å disponere firmahytta.   Når må man betale skatt på bruk av firmahytte? Ansatte må betale skatt på bruk av firmahytte dersom det er færre enn 10 personer som har disposisjonsrett til hytta. Imidlertid kan bedriftshytta eies eller leies sammen med en eller flere andre bedrifter, slik at det er 10 eller flere til sammen som har rett til å disponere hytta. Da trenger ikke ansatte å betale skatt på bruk.   Videre, om bruk av hytta i hovedsak er forbeholdt bedriftens eiere eller et fåtall ansatte, vil fordelen være skattepliktig for disse. Dette vil også gjelde om et fåtall har fortrinnsrett til særlig attraktive perioder, f.eks.  juli for sommerhytte ved sjøen eller i påsken for en hytte fjellet.   Hvordan beregne skatt på bruk av firmahytte? En eventuell fordel for bruken av firmahytta fastsettes mest mulig i overensstemmelse med hva leieverdien er for tilsvarende hytter på stedet (markedsleie). Dette vil være en skattepliktig fordel, men er ikke trekk- eller avgiftspliktig.   Lag et skriftlig dokument Vedtekter for hvem som kan bruke firmahytta og hvordan bruken fordeles, bør komme fram i et skriftlig dokument, for eksempel i personalhåndboka. Videre bør bedriften føre oversikt over den faktiske bruken.   Regler om skattefrie gaver i arbeidsforhold Arbeidsgiver kan gi ansatte skattefrie gaver inntil en verdi av 5 000 kroner pr inntektsår uten at det er ved en spesiell anledning. Denne muligheten kan også benyttes når bruken av firmahytta er skattepliktig.   Skattefri bruk av firmahytte Det er ikke opplysningsplikt når bruken av firmahytta er skattefri.   Skattepliktig fordel Når fordel ved bruk av firma hytta er skattepliktig, skal fordelen innberettes slik:​ Type fordel Naturalytelse​ ​Lønnsbeskrivelse ​Annet​ Trekkplikt Nei ​Grunnlag arbeidsgiveravgift Nei   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes.   Hør RegelPOD her: høre podcast   ... View more

Refusjon - arbeidstakers abonnement Hvis arbeidstaker får dekket bredbånd hjemme av arbeidsgiver, er dette en skattepliktig fordel som reguleres av regelverket for elektronisk kommunikasjon (ek-tjeneste). Den ansattes skattepliktige fordel ved arbeidsgivers dekning av ek-tjeneste begrenses i utgangspunktet til maksimalt kr 4 392,- pr år - uavhengig av antall tjenester.   Hvordan fordelen i praksis skal beskattes, avhenger av hvordan arbeidsgiver dekker tjenesten. Hvis abonnementet står i ansatt sitt navn, foreligger det en refusjon. Ved refusjon legges det faktiske refunderte beløpet inn som trekkpliktig fordel i den måneden dekningen skjer, inntil den skattepliktige grensen på kr 4 392,- er nådd. Dette gjelder både hvor arbeidstaker dekker fakturaen selv og får beløpet refundert, og hvor arbeidsgiver dekker beløpet direkte.   Tjenstlig behov En forutsetning for at beskatningen stopper ved kr 4 392,- er at den ansatte har tjenstlig behov for ek-tjenesten. Hvis det ikke foreligger et tjenstlig behov for å ha bredbånd hjemme, vil hele beløpet arbeidsgiver refunderer være skattepliktig. Beløpet innberettes da som lønn og ikke som ek-tjeneste.   Dokumentasjon - elektronisk bilag Refusjon av utgifter til bredbånd må dokumenteres med bilag. Når den ansatte er abonnent, kan elektronisk bilag leveres på vanlig måte. Arbeidsgiver kan i bedriftsintern avtale sette som vilkår for refusjon at ansatt er abonnent.   Hva gjelder når arbeidsgiver mottar et bilag hvor abonnenten er f eks samboer/ektefelle?  For at dekningen skal anses som ek-tjeneste i skattemessig forstand, og beskatningen stoppe ved kr 4 392,-, må arbeidsgiver be om en bekreftelse fra samboer/ektefelle om at han/hun ikke har dekning hos sin arbeidsgiver, eventuelt at arbeidsgiveren til samboeren/ektefellen bekrefter dette.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod her: høre podcast   ... View more

Hva bør en avtale om firmabil inneholde, og hva kan arbeidstaker kreve i kilometergodtgjørelse når man kjører sin egen bil på tjenestereise. Drivstoffprisene og strøm til lading av el-bil er dyrere enn noen gang før, påvirker dette hvilken sats arbeidstaker har krav på? Vi gir deg også en oversikt over reglene for restferie, og hvem som bestemmer når denne avvikles.   Hør Regelpod her     ... View more

Det er forskjell på hva arbeidstaker kan kreve i dagdiett av arbeidsgiver og hva som kan utbetales skattefritt.   “2-sporet system” Vi må skille på hva ansatte kan kreve i dagdiett, og hva som kan utbetales skattefritt. Hva arbeidstaker kan kreve er regulert av avtale, hva som kan utbetales skattefritt er regulert i lov/forskrift   Avtale   Hva er statens særavtaler? Statens særavtaler for reiser er avtaler mellom staten som arbeidsgiver og hovedsammenslutningene i staten (LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio) om hvilke utgifter ansatte i staten skal få dekket når de er på reise for arbeidsgiver.    Avtalene gjelder i utgangspunktet ikke for private virksomheter, men at mange bedrifter velger likevel å følge avtalens bestemmelser.   Vilkår for å kreve dag-diett etter statens særavtaler Etter statens reiseregulativ kan det ikke beregnes diettgodtgjørelse for tjenestereiser dersom reisen er under 15 km, målt etter korteste reisestrekning fra reisens utgangspunkt. Det er videre et vilkår at reisen varer utover 6 timer.   Definisjon av reise i særavtalen Pålagt eller godkjent reise av ikke fast karakter (tjenestereise), eller rutinemessig fast tjenesteoppdrag som inngår i arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver.   Satser i særavtalen Reisetid Sats  Under 6 timer kr     0,- Fra 6 timer inntil 12 timer kr 324,- Fra og med 12 timer kr 603,-   Måltidstrekk i særavtalen Dersom enkeltmåltider er dekket av andre enn arbeidstaker selv, foretas det måltidstrekk​ tilsvarende 20% for frokost, 30% for lunsj og 50% for middag av den aktuelle satsen. Det foretas også måltidstrekk dersom kost er inkludert i billett utgiftene.   Reiseregning Dato og klokkeslett for når reisen begynte og når den ble avsluttet, spesifiseres på reiseregningen. Dersom det finnes program for oppholdet, skal dette vedlegges reiseregningen. Skatteregler   Trekkfrie satser Reisetid Sats  Under 6 timer kr     0,- Fra 6 timer inntil 12 timer kr 200,- Fra og med 12 timer kr 400,-   Merkostnader til mat Trekkfri dekning av utgifter til mat forutsetter at arbeidstaker har merkostnader. Det avgjørende er ikke hva som rent faktisk er av ekstra utgifter til mat. Om det er merkostnader vurderes ut fra om man normalt vil pådra seg ekstra utgifter på denne typen reiser. I vurderingen er det naturlig å ta utgangspunkt i arbeidssituasjonen og vurdere om reisen er en del av den normale arbeidssituasjon eller ikke.    Når arbeidstaker har stedbunden arbeidsplass og utfører mer enn 50 % av sine arbeidsoppgaver der, kan det etter skattereglene anses at vedkommende har merutgifter til mat på reiser for arbeidsgiver.   Yrkesreise Hva som er en tjenestereise skal vurderes etter yrkesreise begrepet i FSFIN § 6-44-13. Inntektsmottaker som har merkostnader til kost på yrkesreise, kan som hovedregel få trekkfri kostgodtgjørelse, hvis kravene i skattebetalingsforskriften er oppfylt.   Kunngjøring fra skattedirektoratet avgitt i 2017: Trekkfri utgiftsgodtgjørelse på dagsreiser innenlands i oppdrag for arbeidsgiver - det skattemessige reise begrepet   Ansatte som har reise-/transportoppdrag som en del av sitt ordinære arbeid, for eksempel sjåfører, flybesetning og mannskap på båter anses heller ikke å være på yrkesreise.   Her kan du lese mer om dagdiett på reiser på skatteetaten sine sider.   Måltidstrekk - skatteregler Dersom enkeltmåltider er dekket av andre enn arbeidstaker selv, foretas det måltidstrekk​ tilsvarende 20% for frokost, 30% for lunsj og 50% for middag av den aktuelle satsen, enten kr 200,- eller kr 400,-.   Eksempel: Per har vært på tjenestereise for arbeidsgiver i 8 timer. Han skal trekkes i kostgodtgjørelsen for en påspandert lunsj.  Avtale: Kr 324,- minus (30 % av kr 324,-) kr 97 = kr 227,- Trekkfritt: kr 200,- minus (30 % av kr 200,-) kr 60,- = kr 140 Trekkpliktig: Kr 227,- minus kr 140,- = kr 87   Reiseregning - vilkår for trekkfritak Reiseregningen skal minst ha følgende innhold: arbeidstakerens navn og adresse og underskrift, dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller tjenestereise eller pendlers reiser ved besøk i hjemmet, formålet med reisen, hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod  her: høre podcast   ... View more

AVSLUTTET Bli med på Høstens digitale Fagkonferanse 16.-17. november 2022 🍂 🎉 Konferansen vil være spekket med faglig innhold innenfor lønn, personal, økonomi, regnskap, rapportering og budsjettering.  Meld deg på innen 30. september og få Early Bird pris til kr.: 2950,- (veil. 3450,-) for hele konferansen   Klikk her for agenda og påmelding.   ... View more

Hva er egentlig egenmelding, når kan den benyttes, og er det egentlig særskilte regler for IA-bedrifter lenger? Vi gir deg også svaret på om arbeidsgiver skal beregne skattepliktig fordel for nyansatt som har hatt EK-tjenester hos tidligere arbeidsgiver. Til slutt ser vi nærmere på reglene for ferie i oppsigelsestid. Kan arbeidsgiver pålegge ferie, og hva hvis arbeidstakeren krever å få avvikle ferie i oppsigelsestiden?   Hør Regelpod her ... View more

Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for november og desember er fastsatt til 2,3 %.   Rentesatsen er dermed økt fra 2,0 % i september og oktober. Normrente for januar og februar 2023 fastsettes i begynnelsen av november.   Periode i 2022 Sats Januar - februar 1,3 prosent Mars - april 1,5 prosent Mai - juni 1,7 prosent Juli - august 1,8 prosent September - oktober 2,0 prosent November - desember 2,3 prosent       Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod  her: høre podcast   ... View more

Skal det beregnes skattepliktig fordel ved fri telefon eller bredbånd når en nyansatt har nådd grensen på 4 392,- kroner hos forrige arbeidsgiver?   Generelt Når arbeidsgiver dekker arbeidstakerens tilgang til EK-tjeneste som brukes privat er dette en skattepliktig fordel. Ytelsen skattlegges etter en sjablongregel:   Maks skattepliktig beløp er kr 4 392,- pr år Dette gjelder uavhengig av om arbeidsgiver dekker en, eller flere tjenester Arbeidstakers egenandel påvirker ikke skattepliktig fordel Det er ingen avregning på slutten av året Beskatningen gjennomføres i praksis ulikt avhengig av om arbeidsgivers dekning av EK-tjenester er en naturalytelse, en utgiftsgodtgjørelse, eller en kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse.   Arbeidsgivers abonnement (naturalytelse) Den skattepliktige fordelen på kr. 4 392,- pr år deles på 12 i et månedlig trekkpliktig beløp på kr 366,- hver måned den ansatte har tilgang til abonnementet.   Arbeidstakers abonnement (refusjon) Det faktiske refunderte beløpet legges inn som trekkpliktig fordel når dekningen skjer, inntil den skattepliktige grensen på kr 4 392,- er nådd. Hvis arbeidstaker får refundert kr 749,- for bredbånd hjemme i januar, skal kr 749,- inngå i trekk- og avgiftsgrunnlaget i januar.    Kombinasjon av naturalytelse og refusjon Hvis arbeidsgiver dekker flere abonnementer, kan det ene være arbeidsgivers abonnement og det/de andre arbeidstakers abonnement. Det kan f.eks være hvor arbeidstaker får dekket fri telefon som en naturalytelse, mens bredbånd hjemme dekkes etter regning. Arbeidsgiver må da innberette dekningen som er arbeidsgivers abonnement som en naturalytelse, og dekningen av ansattes abonnement som en utgiftsgodtgjørelse. Grunnlag for skattetrekk og arbeidsgiveravgift pr måned vil da være: 366,- + refundert beløp. Hvis arbeidstaker i januar disponerer arbeidsgivers mobilabonnement og i tillegg får refundert kr 749,- for bredbånd, skal kr 1 115,- inngå i trekk- og avgiftsgrunnlaget i januar.   Ny ansatt  Når en ny ansatt begynner i løpet av året og har hatt ek-tjeneste dekket av forrige arbeidsgiver, påvirker ikke dette fordelsberegning hos ny arbeidsgiver.    Hvis den nyansatte hadde kombinasjon av naturalytelse og refusjon, eller bare refusjon, hos forrige arbeidsgiver, kan fordelen for året på kr 4 392 allerede være nådd. Som ny arbeidsgiver skal du ikke ta hensyn til dette. Fordelen skal beregnes på vanlig måte hver måned resten av inntektsåret, med beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.    Er totalt innberettet beløp på ek-tjenester høyere enn kr 4 392,- på en skattyter, vil skattemeldingen automatisk bli korrigert til kr 4 392,- av skatteetaten.     Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også   Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... View more

Arbeidstaker slutter før hele ferien er avviklet, kan det kreves lønn for ikke avviklet ferie. Streik i skolen, har arbeidstaker rett på fri med lønn, og hvordan blir det egentlig med skatt dersom arbeidstaker får beholde naturalytelser under fravær? Dette ser vi nærmere på i dagens Regelpod. I tillegg går vi gjennom reglene for databriller og om arbeidsgiver må dekke disse.   Hør Regelpod her ... View more

Det er ikke uvanlig at ansatte som er permittert eller er i permisjon, beholder skattepliktige naturalytelser. Det kan f eks være firmabil, ek-tjeneste (mobiltelefon/bredbånd) eller personalforsikringer. Arbeidsgivers trekkansvar knyttet til naturalytelser Når NAV overtar betalingen av ytelser under permittering eller permisjon, vil arbeidsgiver mangle kontante midler å gjennomføre forskuddstrekket for naturalytelser i. Etter skattebetalingsloven § 5-10 tredje ledd plikter arbeidsgiver da å gi beskjed til skatteetaten som på dette grunnlag vil vurdere om den skattepliktiges skattekort skal endres eller om forskuddsskatt skal skrives ut. “Kontaktskjema for bedrifter og organisasjoner”, RF-1306 kan benyttes for å gi beskjed om hvem og hva det gjelder. https://www.skatteetaten.no/skjema/rf-1306-kontaktskjema-skatteetaten-bedrift/ Lønnsrapportering Når arbeidstaker fortsetter å motta skattepliktige naturalytelser under permittering eller permisjon, skal fordelen rapporteres på vanlig måte i a-meldingen for hver måned. Arbeidsgiveravgift Inngår ytelsene i grunnlaget for arbeidsgiveravgift, skal arbeidsgiver beregne og betale arbeidsgiveravgift på vanlig måte.. Brukertips Her finner du lenker til hvordan du kjører lønn i lønnssystemet som du bruker når ansatte har naturalytelse, men ikke har utbetaling av lønn som det kan gjøres forskuddstrekk i.   Huldt & Lillevik Håndtering av naturalytelser uten lønnsutbetaling Visma Lønn Lønnskjøring med halvt skattetrekk eller trekkfri lønnskjøring Visma.net Payroll Hvordan håndterer Payroll forskuddstrekk i naturalytelser når det ikke er noe å trekke i Følg RegelPOD  - bli en Regel-LYTTER du også Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod her: høre podcast   ... View more

Fri ved skole- og barnehagestart, utsettelse av ferie på grunn av sykdom og nye regler på vei.   Sven Ivar og Monica ser nærmere på om arbeidstaker har rett til fri ved skole- og barnehagestart, og ny praksis vedrørende søknad om og dokumentasjon av sykt barn-dager. Det er også foreslått nye regler i arbeidsmiljøloven som vi gir deg oversikten over, og hvordan er egentlig reglene hvis man blir syk i ferien?   Hør RegelPOD her ... View more

Fellesordningen for AFP administrerer fakturering av premie for tre forskjellige ordninger. Ikke alle bedrifter er omfattet av alle tre ordningene. Dette avhenger av hvilke overenskomster man er omfattet av.   Premie for Fellesordningen AFP Årspremien i 2023 er satt til 2,6 prosent av innberettet lønn. Det betyr at satsen er uendret fra 2022. Premie beregnes av den delen av lønnsutbetalingene til den enkelte som ligger mellom 1 G og 7,1 G, og kun for ansatte i aldersgruppen 13 til 61 år.   Her finner du mer informasjon om premie til Fellesordningen for AFP.   Premie for Sliterordningen For Sliterordningen er premiesatsen den samme som gjaldt for Sluttvederlagsordningen til og med 2018. Premieplikten gjelder ut 2023.   Arbeidstid pr uke Premiesatser pr mnd (13 – 67 år) 0 - 19 timer Kr 12 20 - 29 timer Kr 16 Mer enn 30 timer Kr 20   Mer om sliterordningen finner du her.   OU-premie Premien utgjør en timesats er ansatt basert på arbeidstid pr uke.   Arbeidstid pr uke Premiesats pr måned 0 - 19 timer Kr 17 20 - 29 timer Kr 27 Mer enn 30 timer Kr 46   OU-avtalene inneholder en bestemmelse om at arbeidsgiver kan foreta trekk i arbeidstakers lønn for å dekke deler av bedriftens utgifter til OU-fond. Se den enkelte tariffavtale for nærmere detaljer om trekket arbeidsgiver kan foreta. Trekket er hjemlet i arbeidsmiljølovens § 14-15.   Mer om OU-samordningen finner du her.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også.... Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... View more