Mange bedrifter har arrangert sommerfest for sine ansatte før de skiller lag til en velfortjent ferie.   Det kan være en enkel sammenkomst i bedriftens lokaler med enkel servering, både med og uten alkohol, eller det kan være at arbeidsgiver slår litt ekstra på stortromma og inviterer de ansatte på utenlandstur.    Hva er velferdstiltak etter skatteloven Velferdstiltak i skattelovens forstand er ytelser som henvender seg innad til de personer som er knyttet til foretaket/bedriften, og har til hensikt å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen og tilknytning til den, oftest i form av fellesarrangement Eksempler på velferdstiltak: tilgang til avis på arbeidsstedet tilgang på og bruk av bedriftshytte bedriftsidrett bedriftskantine forestillinger, idrettsarrangementer helsestudio, treningssentre tilstelninger, hotellopphold   Hvilke personer er “knyttet til bedriften” Som knyttet til bedriften anses eiere, ansatte, styremedlemmer i aksjeselskap og aksjonærer. Ledsagere som ektefeller, samboere, partnere eller familiemedlemmer anses også å falle inn under det “å være knyttet til bedriften”. Valgt revisor anses i denne forbindelse som knyttet til bedriften.  Eksterne aktører, som f.eks. regnskapsførere, konsulenter, forhandlere, leverandører og selgere, anses som utgangspunkt ikke som knyttet til bedriften.   Skattefritaket omfatter alle ansatte i bedriften. Videre kan skattefritaket også omfatte aksjonær i aksjeselskap når vedkommende arbeider i selskapet. Fritaket omfatter også deltidsansatte, korttidsansatte og tidligere ansatte som har gått av med pensjon. Videre vil skattefritaket også omfatte styremedlemmer.   Utgangspunkt er skatteplikt Fordel i form av velferdstiltak i arbeidsforhold er som utgangspunkt skattepliktig for de ansatte. Unntak fra skatteplikt gjelder dersom tiltaket består i en naturalytelse og anses som rimelig velferdstiltak.   Vilkår for skattefritak Tiltaket er for alle, eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften. Dette innebærer imidlertid ikke at alle ansatte i bedriften må tilbys et velferdstiltak av samme type på samme tidspunkt, forutsatt at tiltakene er noenlunde likeverdige Det må være i form av naturalytelse.  Tiltaket må være rimelig  Ved vurderingen av om velferdstiltaket er rimelig må en bl.a. legge vekt på om velferdstiltaket er vanlig i arbeidslivet verdien av det enkelte velferdstiltak for den ansatte, og om summen av de enkelte velferdstiltak i året som tilflyter en skattyter/som ytes fra en arbeidsgiver er av mindre økonomisk verdi   Sommerfest med hotellopphold Enkeltstående tilstelninger som kombineres med kortere opphold på hotell, kan anses som velferdstiltak. Dette gjelder opphold med inntil to overnattinger. Det er uten betydning om oppholdet er lagt til virkedager eller en helg.   Består en reise av både velferdstiltak og tjenestereise (fagseminar e.l.), må du vurdere hver del isolert. Dersom kravene til skattefritak for henholdsvis velferdstiltaket og tjenestereisen er oppfylt, må utgangspunktet være at hele turen er skattefri.   Skattefritaket for kortere opphold på hotell gjelder også for ansattes familie, innenfor rammen av hva som er rimelig. Dersom reisen medfører mer enn to overnattinger på hotell, vil familiens deltakelse i sin helhet bli skattepliktig for den ansatte. Dette gjelder selv om den ansattes egen deltakelse er skattefri, fordi denne er på tjenestereise (fagseminar eller lignende) før/etter velferdstiltaket.   Ved vurderingen av om slike tiltak skal anses som rimelige, legges arbeidsgivers totale kostnader for reisen til grunn. Også opphold i utlandet kan være rimelig velferdstiltak dersom kostnadene ikke overstiger det som er vanlig i arbeidslivet for et tilsvarende opphold i Norge.   Videre må det ses på antall tilstelninger i året under ett når det skal vurderes om fordelen ved slike tilstelninger er rimelig. Flere enn to slike hotellopphold i løpet av ett år vil normalt være skattepliktig. Dette innebærer likevel ikke at ett eller to helgeopphold alltid kan anses som rimelig velferdstiltak.   Lengre opphold enn to netter anses som ferie og ikke som velferdstiltak. Fordelen ved slike forlengede opphold er i utgangspunktet skattepliktig selv om oppholdet skjer samlet for de ansatte i bedriften. Det gjelder selv om oppholdet med reise blir billigere enn innenfor grensen på to overnattinger. Arbeidsgivers dekning av kostnader til det ekstra oppholdet behandles som lønn, eventuelt etter reglene om skattefri gave.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast ... View more

Mange arbeidsgivere mener at fornøyde arbeidstakere er en viktig ressurs for selskapet. Gratis treningsordninger gitt av arbeidsgiver kan gi en slik positiv effekt. Men er det skattefritt eller skattepliktig?   Rimelig velferdstiltak Tilgang til trimrom i bedriftens lokaler anses som et skattefritt velferdstiltak. Dette gjelder også for ansatte på treningssentre som kan benytte treningssenterets fasiliteter.    Det anses også som et skattefritt velferdstiltak når bedriften leier lokaler i et treningssenter for bestemte tidsrom til bruk for bedriftens ansatte.   Det samme gjelder hvor det leies inn instruktører og det arrangeres treningsopplegg i bedriftens egne eller leide lokaler, eventuelt i et treningssenter.   NB! Treningen må tilbys for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften for at det skal anses å være et velferdstiltak som er skattefritt.    Eksempel - skattefri fordel: Arbeidsgiver har inngått avtale med et treningssenter om faste treningstider for sine ansatte. Mandager og torsdager fra kl 18.00 til kl 20.00 har alle ansatte i bedriften fått tilbud om å delta på treningsopplegget. Allment tilgjengelig pris er kr 1 000 pr måned som arbeidsgiver betaler. Ansatte betaler ingen egenandel. Dette vil da være et skattefritt velferdstiltak fordi det er fellestreninger til avtalte tider.   Personlig medlemskap Arbeidsgivers dekning av personlig medlemskap som gir de ansatte rett til fri bruk av helsestudio eller treningssenter, anses ikke som et rimelig velferdstiltak og er dermed en skattepliktig fordel.    Verdien av naturalytelser, hvor det ikke er fastsatt sats for beregningen av den skattepliktige fordelen, skal som hovedregel settes til omsetningsverdi.   Generelle treningsordninger uten spesialtilpasset treningsprogram for den enkelte ansatte og uten aktiv oppfølging av fysioterapeut eller lignende under treningen, vil falle utenfor skattefritaket. Slike tilbud må anses å ivareta den ansattes egne behov og ønske om å trene.   Eksempel - skattepliktig fordel: Arbeidsgiver har inngått avtale med et treningssenter om rabatt på medlemskap med mulighet for de ansatte til å trene når de selv ønsker. Allment tilgjengelig pris er kr 1 000 pr måned. Arbeidsgiver betaler kr 500 pr måned, og ansatte betaler en egenandel på kr 200. Skattepliktig fordel vil da være kr 500 som arbeidsgiver betaler og kr 300 som er fremforhandlet rabatt fra en forretningsforbindelse.   Forebygge skader Når arbeidsgiver iverksetter trening som har til hensikt å forebygge skader eller å forebygge belastningslidelser blant de ansatte i bedriften, og det gjennomføres i samarbeid med for eksempel fysioterapeut, vil dette kunne gjennomføres uten fordelsbeskatning for de ansatte.   Det er en forutsetning at det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjonen og treningsopplegget for at slike ordninger ikke skal innebære skattepliktig fordel.   Treningen kan ikke omfatte mer eller flere treningsformer enn det som er nødvendig for å forebygge arbeidsfremkalte skader hos de ansatte.   Eksempel - massasje: Massasje som er rettet mot å redusere for eksempel muskelspenninger vil, i konkrete tilfeller, kunne være tiltak for å forebygge skader og belastningslidelser som er forårsaket av selve arbeidssituasjonen, og derved være skattefrie tiltak. Massasjen må foregå i arbeidsgivers lokaler.   Bedriftsidrett Arbeidsgivers dekning av kostnader til anskaffelser og drift i tilknytning til bedriftens fotballag eller håndballag vil normalt være et rimelig velferdstiltak. Dette gjelder også treningstøy som brukes ved fellesarrangementer. Privat bruk av dette treningstøyet omfattes ikke av reglene om skattefrie velferdstiltak.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle Regel POD   ... View more

Sven Ivar fyller 60 år, og vi feirer med en episode der vi retter blikket mot rettigheter i arbeidslivet knyttet til alder. Alder påvirker blant annet retten til sykepenger, ferie, feriepenger, oppsigelse og arbeidstid.   Hør RegelPOD med Monica og Sven Ivar ... View more

Skal det beregnes skattepliktig fordel ved fri telefon eller bredbånd når en nyansatt har nådd den skattepliktig grensen på 4 392 kroner hos forrige arbeidsgiver?   Generelt Når arbeidsgiver dekker arbeidstakerens tilgang til EK-tjeneste som brukes privat, er dette en skattepliktig fordel. Ytelsen skattlegges etter en sjablongregel:   Maks skattepliktig beløp er 4 392 kroner per år Dette gjelder uavhengig av om arbeidsgiver dekker en, eller flere tjenester Arbeidstakers egenandel påvirker ikke skattepliktig fordel Det er ingen avregning på slutten av året Beskatningen gjennomføres i praksis ulikt avhengig av om arbeidsgivers dekning av EK-tjenester er en naturalytelse, en utgiftsgodtgjørelse, eller en kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse.   Arbeidsgivers abonnement (naturalytelse) Den skattepliktige fordelen på 4 392 kroner per år deles på 12 i et månedlig trekkpliktig beløp på 366 kroner hver måned den ansatte har tilgang til abonnementet.   Arbeidstakers abonnement (refusjon) Det faktiske refundert beløpet legges inn som trekkpliktig fordel i de månedene dekningen skjer, inntil den skattepliktige grensen på 4 392 kroner er nådd.   Hvis arbeidstaker får refundert 749 kroner for bredbånd hjemme i januar, skal hele beløpet inngå i trekk- og avgiftsgrunnlaget i januar.    Kombinasjon av naturalytelse og refusjon Hvis arbeidsgiver dekker flere abonnement, kan det ene være arbeidsgivernes abonnement og det/de andre arbeidstakers abonnement. Det kan for eksempel være hvor arbeidstaker får dekket fri telefon som en naturalytelse, mens bredbånd hjemme dekkes etter regning. Arbeidsgiver må da innberette dekningen av arbeidsgiverens abonnement som en naturalytelse, og dekningen av ansattes abonnement som en utgiftsgodtgjørelse. Grunnlaget for skattetrekk og arbeidsgiveravgift per måned vil da være: 366 kroner + refundert beløp.   Hvis arbeidstaker i januar disponerer arbeidsgivers mobilabonnement og i tillegg får refundert 749 kroner for bredbånd, skal 1 115 kroner inngå i trekk- og avgiftsgrunnlaget i januar.   Ny ansatt  Når en ny ansatt begynner i løpet av året og har hatt ek-tjeneste dekket av forrige arbeidsgiver, påvirker ikke dette en fordelsberegning hos en ny arbeidsgiver.    Hvis den nyansatte hadde kombinasjon av naturalytelse og refusjon, eller bare refusjon, hos forrige arbeidsgiver, kan fordelen for året på kr 4 392 allerede være nådd.  Som ny arbeidsgiver skal du ikke ta hensyn til dette. Fordelen skal beregnes på vanlig måte hver måned resten av inntektsåret, med beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.    Er totalt innberettet beløp på EK-tjeneste høyere enn 4 392 kroner på en skattyter, vil skattemeldingen automatisk bli korrigert til 4 392 kroner av skatteetaten.     Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle Regel POD   ... View more

Hvordan skal feriepenger utbetales i tråd med ferielovens regler, og hvordan løses det faktisk i arbeidslivet? Når det gjelder utbetaling av feriepenger er det også noen tilfeller der arbeidsgiver må være ekstra oppmerksom før utbetaling skjer, og når skal egentlig feriepengene utbetales der arbeidstaker slutter? I tillegg gir vi deg svar på hva oppsigelsestiden blir når arbeidstaker som er i foreldrepermisjon sier opp jobben sin.   Hør RegelPOD med Monica og Sven Ivar   ... View more

Kan bilgodtgjørelse til  en reise mellom hjem og kontoret utbetales skattefritt når ansatte er “en rask tur innom jobben” før de reiser ut på oppdrag?   “Kort-stopp regelen” “Kort-stopp regelen” kan gi ansatte skattefri bilgodtgjørelse når de er innom kontoret og ellers er på yrkesreise, hvis de ikke utfører ordinært arbeid der.   Hva kan arbeidstaker kreve? Det er ikke regulert i lov eller forskrift hva arbeidstakere kan kreve i bilgodtgjørelse når de er på reise for arbeidsgiver. Det følger av tariffavtale eller bedriftsintern avtale hva som kan kreves i godtgjørelse.    Statens særavtale Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands, er en avtale som gjelder staten som arbeidsgiver og ansatte i statlige virksomheter. Mange private bedrifter har valgt å gjøre denne avtalen gjeldende i sin virksomhet, andre bedrifter kan ha utarbeidet egne interne avtaler.   Lovdata: Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands   Hva kan utbetales skattefritt? For at utbetalingen kan gjøres skattefritt, må reisen være en yrkesreise. Etter forskrift til skatteloven § 6-44-13 bokstav e) er reisen i eksempelet over en yrkesreise.     Som yrkesreise anses: Reise fra bolig til fast arbeidssted før en yrkesreise påbegynnes fra arbeidsstedet dersom skattyter oppholder seg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet. Det samme gjelder tilsvarende returreise. Eksempel: Per reiser hjemmefra og er innom kontoret for å ta med noen vareprøver som en kollega lagde ferdig kvelden før. Per reiser videre ut til kunden, og deretter direkte hjem. Han kan etter statens særavtale kreve bilgodtgjørelse for hele reisen. Satsen som gjelder i særavtalen er kr 4,90 per km.    Per kan motta skattefri bilgodtgjørelse for hele reisen denne dagen da han kun var innom kontoret i kort tid og ikke utførte ordinære arbeidsoppgaver. Den trekkfrie satsen er kr 3,50 per km. For at utbetalingen skal være skattefri, må han i tillegg levere reiseregning som minst inneholder: arbeidstakerens navn og adresse og underskrift, dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller tjenestereise, formålet med reisen, hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på, fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangs- og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer, totalt utkjørt distanse i forbindelse med yrkes- eller tjenestereise, for eksempel beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller, GPS-basert elektronisk kjørebok eller nettbasert kartprogram, og navn på passasjer det kreves passasjertillegg for.   Oppmøtested Hvis Per i mer enn to uker reiser hver dag til kontoret før han reiser ut på oppdrag, anses det som en arbeidsreise fordi kontoret da anses å være et fast arbeidssted. Dette følger av forskrift til skatteloven § 6-44-11 bokstav c)     “Oppmøtested for tildeling av og/eller forberedelse til arbeid når oppmøtestedet er det samme i en periode på mer enn to uker” Kombinert arbeids- og yrkesreise Ved reise til/fra fast arbeidssted via ikke fast arbeidssted, regnes merreise utover avstanden mellom bolig og fast arbeidssted som yrkesreise.   Når Per reiser direkte ut til kunden, og så til kontoret og arbeider der 2 timer før han reiser hjem, gjelder ikke “kort-stopp regelen”.  30 km fra hjem til kunde 50 km fra kunde til kontoret 20 km fra kontoret og hjem Totalt kjørt denne dagen er 100 km.  Merreise = yrkesreise blir da 100 km minus 40 km = 60 km    Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle Regel POD     ... View more

Nytt grunnbeløp og reguleringssatser blir formelt fastsatt ved kongelig resolusjon 24. mai 2024.   Nytt Grunnbeløpet (G) er fra 1. mai 2024 kr 124 028,-     1/5 2023 - 30/4  2024 1/5 2024 - 30/04 2025 1 G kr   118 620 kr  124 028 3/5 G kr     71 172 kr    74 417 1,5 G kr   177 930 kr  186 042 6 G kr   711 720 kr  744 168 7,1 G kr   842 202 kr  880 599   Ytelser fra NAV Grunnbeløpet (G) har betydning for flere ytelser fra NAV. NAV yter inntil 6 ganger grunnbeløpet i blant annet sykepenger, foreldrepenger og omsorgspenger.   Begrensningen på 6 G gjelder også i arbeidsgiverperioden på sykepenger og omsorgspenger. Enkelte bedrifter har avtale med sine ansatte om at denne begrensningen ikke gjelder.   Etterbetaling fra og med mai Endringen i grunnbeløpet gir økning i flere av ytelsene fra NAV fra 1. mai. Etterbetaling fra mai vil i hovedsak foregå i løpet av juni måned.   Oversikten på NAV sine sider for historiske grunnbeløp.   Feriepenger over 60 år Ansatte over 60 år har rett til en uke ekstra ferie, og 2,3 % feriepenger med maks 6 G som grunnlag. Enkelte bedrifter har i tariffavtale eller bedriftsintern avtale ikke denne begrensningen.   Lån gitt av arbeidsgiver Som hovedregel beskattes fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold dersom renten er lavere enn en normrentesats som fastsettes av Skattedirektoratet.   Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold regnes etter sktl. § 5-12 fjerde ledd ikke som skattepliktig inntekt når lånet på utbetalingstidspunktet: – ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden på utbetalingstidspunktet (ikke årsgjennomsnittet), og – tilbakebetalingstiden er på høyst ett år. Det må finne sted en reell tilbakebetaling innen fristen   Etterlønn ved dødsfall Dette gjelder lønn som er utbetalt etter en persons dødsfall, og som ikke var opptjent før dødsfallet. Beløp under 1,5 G er skattefrie.   Avtalefestet pensjon (AFP) Premie for Privat AFP faktureres i prosent av den enkelte ansattes lønnsutbetaling mellom 1 og 7,1 G. Premiesatsen for 2024 er 2,7 %.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle Regel POD   Payroll -grunnbeløpet blir oppdatert av Visma. Visma Lønn - grunnbeløpet oppdateres ved at du velger oppdater grunndata.   ... View more

Mange arbeidsgivere forskutterer sykepenger eller foreldrepenger og får dette refundert av NAV. Ved utbetalingen fra arbeidsgiver til de ansatte skal det beregnes arbeidsgiveravgift av sykepengene, foreldrepengene eller omsorgspengene på samme måte som ved utbetaling av ordinær lønn.   Refusjon sykepenger mm Når arbeidsgiver får refundert sykepenger, foreldrepenger eller omsorgspenger fra NAV, skal grunnlaget for arbeidsgiveravgift reduseres med det refunderte beløpet.   Brukertips Kunnskapssenteret Payroll Refusjon feriepenger De samme reglene gjelder også for feriepengene av sykepenger m.m. som arbeidsgiver forskutterte i 2023. NAV refunderer disse feriepengene til arbeidsgivere i mai 2024.    På samme måte som du har redusert grunnlaget for arbeidsgiveravgift når du fikk refundert sykepenger m.m. i 2023, skal du redusere arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget av refunderte feriepenger i mai 2024.   Rapport K27 Feriepenger av sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, pleiepenger og omsorgspenger utbetales i mai året etter opptjeningsåret. Informasjon om refusjon av feriepenger finner du på “Oppgjørsrapport K27.   Les mer om rapporten på NAV: Oppgjørsrapport K27   Ordinære refusjoner og feriepenger K27 for mai inneholder refusjon av feriepenger opptjent i fjor i tillegg til de ordinære refusjonene for mai.   Kodeverdier for feriepenger på K27 E: Foreldrepenger adopsjon feriepenger F: Foreldrepenger fødsel feriepenger G: Svangerskapspenger feriepenger H: Sykepenger feriepenger I: Forsikret i arbeidsgiverperioden feriepenger J: Stort sykefravær feriepenger K: Gravide feriepenger M: Omsorgs og pleiepenger feriepenger   Du kan lese mer om “Refusjon av feriepenger til arbeidsgiver” på NAV sine sider.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle Regel POD   ... View more

Det kommer nye regler om arbeidsavtaler fra 1. juli 2024. Hva betyr dette for deg og din bedrift? Må alle arbeidsavtalene oppdateres?   Hør RegelPOD med Sven Ivar og Monica  ... View more

Tirsdag 14. mai har regjeringen Støre lagt frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2024. Her er noen saker som gjelder lønn og personal.   Arbeidsgiveravgift Regjeringen varsler at den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 850 000 kroner avvikles fra og med 1. januar 2025.   Avtalefestet pensjon – skatteregler Regjeringen foreslår å tilpasse skattereglene til ny avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor. Ny AFP i offentlig sektor gjelder fra 1963-kullet, som fyller 62 år i 2025. Tilpasningen innebærer at skattereglene for AFP fra privat og offentlig sektor blir like.   Sykepenger Regjeringen foreslår å bevilge 57,4 milliarder kroner til sykepenger for arbeidstakere i 2024. Dette er en økning på om lag 3 milliarder kroner sammenlignet med Saldert budsjett for 2024.   Økningen skyldes i hovedsak høyere sykefravær i 2023 samt utsikter til høyere sykefravær i 2024 enn tidligere lagt til grunn. Videre er anslagene for sysselsettingsvekst og lønnsvekst (sykepengegrunnlaget) i 2024 oppjustert, noe som også trekker utgiftene opp.   Regjeringen.no Du kan lese alt om revidert nasjonalbudsjett på Regjeringen.no Revidert nasjonalbudsjett 2024   ... View more

1. Opptjening av feriepenger for ekstra ferie Feriepenger til ekstra ferie opptjenes året før ferieåret, det vil si det året arbeidstakeren fyller 59 år.   Feriepengeprosenten er 2,3 %.    Det er de samme ytelsene som inngår i feriepengegrunnlaget for den ekstra ferieuken som for ferielovens øvrige dager.    Arbeidstaker kan imidlertid ikke kreve høyere grunnlag enn 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) for denne uken. Arbeidsgiver kan velge å ikke ha begrensningen på 6(G).   Ved beregningen skal det regnes med det grunnbeløpet som gjaldt 31. desember i opptjeningsåret. Fratrer arbeidstaker i opptjeningsåret, skal det regnes med det grunnbeløpet som gjaldt på tidspunktet for fratredelsen.   En arbeidstaker som slutter det året han fyller 59 år, skal altså ha 2,3% ekstra feriepenger av opptjeningsårets grunnlag, selv om vedkommende ikke er fylt 60 år ennå.     2. Utbetaling av feriepenger Feriepengene skal utbetales siste vanlig lønningsdag før ferien avvikles. Arbeidstaker kan kreve feriepengene utbetalt senest 1 uke før ferien avvikles.   Det er i ferieloven åpnet for at alle feriepenger kan utbetales i juni når det er fastsatt i tariffavtale. Utbetales alle feriepenger samtidig, blir trekk i lønn for ferie slik:   I bedrifter med 4 uker + 1 dag ferie, blir ferietrekket for ansatte over 60 år 31/26, 26/22 eller 26/21,67 deler av fastlønn. I bedrifter med 5 uker avtalefestet ferie, blir ferietrekket for ansatte over 60 år 36/26, 30/22 eller 30/21,67 deler av fastlønn. Hvor mange dager er det i snitt en kalendermåned? Virkedager etter ferieloven eller arbeidsdager i 5-dagers-uke!   Antall “gjennomsnitts-dager” i en kalendermåned. 6 virkedager i 1 uke 6 virkedager x 52 uker /12 måneder 26 virkedager 5 arbeidsdager i 1 uke 5 arbeidsdager x 52 uker / 12 måneder 21,67 arbeidsdager 5 arbeidsdager i 1 uke 5 arbeidsdager x 52 uker / 12 måneder 22 arbeidsdager (etter avrunding)   Antall dager ferie.   4 uker + 1 dag 5 uker 6 uker Virkedager 25/26 30/26 36/26 Arbeidsdager 21/22 el 21,67 25/22 el 21,67 30/22 el 21,67   Når bedriften følger denne måten å utbetale feriepenger og trekk i lønn for ferie, vil de ansatte ha sin ordinære lønn når de avvikler ferie på andre tidspunkt i året.    Brukertips Payroll - Visma Software kunnskapssenter Feriepenger     3. Trekkpliktig Ekstra feriepenger for arbeidstakere over 60 år er trekkpliktige, og skal inngå i trekkgrunnlaget på utbetalingstidspunktet.   Når det for månedslønnede trekkes 1 ukes lønn for ekstra ferieuke for ansatte over 60 år samtidig som det utbetales 2,3 % feriepenger, kan trekk i lønn for ferie redusere/utligne trekkgrunnlaget for 2,3 % feriepenger. Det vil da være ordinær lønn og forskuddstrekk i 10,5 måneder resten av året.   Eksempel: Ansatt har månedslønn på 52 000 kroner. Feriepengene for 5 uker ferie er 69 000 kroner og feriepenger for ekstra uken over 60 år er 13 225 kroner . Det skal avvikles 6 uker ferie.   Månedslønn kr 52 000 Feriepenger ordinære 12 % kr 69 000 Feriepenger over 60 år kr 13 225 - trekk i lønn for ferie 36/26 kr 72 000     Grunnlag forskuddstrekk kr          0     4. Ferieavvikling Arbeidstakere har rett og plikt til å avvikle full ferie, dette gjelder også den ekstra ferien som gis til arbeidstakere som fyller 60 år. Arbeidsgiver er pliktig til å sørge for at arbeidstakere tar ut full ferie.   Det er arbeidstaker selv som bestemmer når ekstraferien skal avvikles. Den kan tas samlet, eller med en eller flere dager om gangen. Arbeidsgiver skal varsles minst 2 uker før ferien skal avvikles. Tas feriedagene som enkeltdager, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.   Eksempel: Solveig er over 60 år og arbeider i 60 % stilling, mandager, onsdager og fredager. Hun skal ta ut den ekstra ferieuken som enkeltdager. Solveig kan da ikke kreve 5 arbeidsdager som ferie, hun kan kreve 3 arbeidsdager.    All ferie skal avvikles innen ferieårets utgang. Det er imidlertid gitt anledning til å avtale overføring av inntil 2 uker av ferielovens dager til neste ferieår. Den ekstra ferien for eldre arbeidstakere gir ikke noen utvidet mulighet for å avtale flere av ferielovens dager overført.   Ferie som ikke er avviklet, skal overføres til neste ferieår. Dette gjelder også ekstra ferie for eldre arbeidstakere.     5. Motsette seg avvikling I bedrifter som har begrensning på 6 (G) på opptjening av feriepenger til ekstraferie for arbeidstakere over 60 år, kan feriepengene for denne ferieuken være lavere enn lønn for en uke. Arbeidstaker kan da motsette seg avvikling i den grad feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet.   Eksempel: Per har i 2023 et feriepengegrunnlag på 980 000 kroner. Det er begrensning på 6 (G) på 2,3 % feriepenger i bedriften. Feriepenger for den ekstra ferieuken i 2024 er 2,3 % av 711 720 kroner (6 (G)), som tilsvarer 16 369 kroner. Per har nå en årslønn på 1 055 000 kroner, som tilsvarer en daglønn på 4 057 kroner. Feriepengene dekker lønnsbortfallet i 4 dager (kr 16 369 / kr 4 057), og Per kan motsette seg avvikling av den siste dagen av ekstraferien for eldre arbeidstakere.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle Regel POD     ... View more

Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for juli og august er fastsatt til 5,3 %.   Rentesatsen er dermed økt fra 5,2 % i mai/juni. Normrente for september/oktober, fastsettes i begynnelsen av juli.   Januar - februar 4,9 prosent Mars - april 5,1 prosent Mai - juni 5,2 prosent Juli - august 5,3 prosent September - oktober   November - desember     Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD ... View more

I denne episoden har Monica besøk av Tormod. Vi er på den tiden av året der arbeidsgiver må starte å planlegge ferie. Står arbeidsgiver helt fritt med tanke på når arbeidstaker skal avvikle ferie, når kan arbeidsgiver endre allerede fastsatt ferie, og har alder noe å si med tanke på hvem som bestemmer tiden for ferien? Vi ser også nærmere på frynsegoder som alternativ til lønnsøkning, hvilke fordeler og ulemper har dette? Få også med deg dagens spørsmål som avslører hvilken betydning fravær kan ha for retten til lønn på 1. og 17. mai.   Hør RegelPOD her  ... View more

Det er flere årsaker til at et arbeidsforhold opphører. Det kan være at arbeidstaker sier opp selv, at arbeidsgiver avslutter arbeidsforholdet eller at arbeidstaker dør. Vi skal her se på hvordan sluttoppgjør, som f eks feriepenger, sluttvederlag, erstatning og etterlønn skal rapporteres i a-meldingen.   Utbetaling ved dødsfall Lønn etter dødsfall Lønn, bonus, feriepenger og andre ytelser som avdøde hadde opptjent før dødsfallet, men som ikke var utbetalt før dødsfallet, skal oppgis som “Lønn etter dødsfall” i a-meldingen.   Det skal ikke beregnes forskuddstrekk av utbetalingen og den skal heller ikke inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Det er imidlertid kapitalbeskatning for boet.   Etterlønn All lønn utbetalt etter dødsfallet og som ikke var opptjent ved dødsfallet, regnes som etterlønn.    Om det skal utbetales lønn for dager etter dødsfallet er ikke regulert i lov eller forskrift, men følger av tariffavtaler, interne avtaler i bedriftene/arbeidsavtaler.   Etterlønn tilsvarende 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden er skattefritt. Etterlønn utover dette er skattepliktig. (G = grunnbeløpet i folketrygden)   Brukertips i Payroll Visma Learning universe - Lønn ved dødsfall   Utbetaling av feriepenger  ved opphør av arbeidsforholdet Ved opphør av arbeidsforhold skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Dette betyr at både feriepenger opptjent året før man slutter og feriepenger opptjent i det året man slutter skal utbetales.   Når en arbeidstaker fratrer sin stilling, vil vedkommende i noen tilfeller ønske å få utsatt utbetalingen av opptjente feriepenger fra opptjeningsåret til ferieåret.   Arbeidsgiver og arbeidstaker kan i slike tilfeller avtale at feriepengene først utbetales i ferieåret og da trekkfritt. Dette er imidlertid ikke noe arbeidsgiver plikter å gå med på. Arbeidsgiver kan alltid velge å forholde seg til ferielovens hovedregel og utbetale et sluttoppgjør den siste vanlige lønningsdagen før fratreden.   Feriepenger utbetalt i opptjeningsåret er trekkpliktige.   Brukertips i Payroll Samleside feriepenger   Erstatning etter arbeidsmiljøloven for usaklig oppsigelse eller avskjed Dekker arbeidsgiver arbeidstaker sine sakskostnader fordi arbeidstakeren i rettskraftig dom er blitt tilkjent erstatning for sine sakskostnader, vil arbeidsgiverens dekning ikke anses som lønn. Dette gjelder uavhengig av hva saken gjelder. Det samme vil normalt gjelde dersom arbeidsgiver dekker arbeidstakerens sakskostnader i utenrettslig forlik eller avtale.   Det er ikke skatteplikt for erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven § 15-12, for beløp inntil 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp.   Tilsvarende gjelder ikke-økonomisk skade ved urettmessig avskjed etter arbeidsmiljøloven § 15-14. Det er et vilkår at oppsigelsen er usaklig eller at avskjedigelsen er urettmessig. I tillegg må erstatningen knytte seg til en ikke-økonomisk skade som følge av dette forholdet. Hvis det foreligger rettskraftig dom som slår fast at oppsigelsen er usaklig eller avskjedigelsen er urettmessig, legges dette til grunn. I andre tilfeller må skattyter sannsynliggjøre at dette vilkåret er oppfylt.   Innberetning i a-meldingen:     Beløp Type lønn/ytelse Skatt Arbeidsgiveravgift Skattefri erstatning x kroner Kontantytelse - skattefri erstatning Nei Nei Skattepliktig erstatning  x kroner Kontantytelse - Annet Ja Ja/Nei #   #  Nei når arbeidstaker:  er omfattet av trygdelovgivningen i et annet land i henhold til en sosialkonvensjon eller EØS-avtalen er en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem av folketrygden og som arbeider på norsk kontinentalsokkel eller i norsk territorialfarvann Sluttvederlag Sluttvederlag er et kontantvederlag som er en økonomisk kompensasjon til arbeidstakere som ufrivillig mister jobben ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver.   Sluttvederlaget anses som lønn og kan utbetales løpende eller som et engangsbeløp.     Beløp Type lønn/ytelse Skatt Arbeidsgiveravgift Sluttvederlag x kroner Kontantytelse - sluttvederlag Ja Ja/Nei #   # Nei når arbeidstaker:  er omfattet av trygdelovgivningen i et annet land i henhold til en sosialkonvensjon eller EØS-avtalen er en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem av folketrygden og som arbeider på norsk kontinentalsokkel eller i norsk territorialfarvann   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her   ... View more

Arbeidsforholdet opphører Når arbeidsforholdet opphører, skal arbeidstakeren ha utbetalt alle opptjente feriepenger. Det følger av ferieloven § 11 nr 3. Som hovedregel skal utbetalingen skje siste lønningsdag før fratreden. Dersom deler av feriepengene ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet, kan beløpet utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret.   Det følger av lovverket at tariffavtale og bedriftsintern avtale kan åpne for et annet utbetalingstidspunkt av opptjente feriepenger.   Brukertips - Payroll Sluttoppgjør - ansatt slutter og har krav på / ønsker alle feriepenger utbetales Samleside feriepenger   Utbetaling av feriepenger og trekk i lønn for ferie Ferie er i utgangspunktet fri uten lønn hvor feriepengene skal erstatte lønnsbortfallet. Derfor stopper ordinær lønn opp den tiden arbeidstakerne tar ferie.   Mange arbeidsgivere foretar imidlertid “feriepenger-oppgjøret” i juni for alle månedslønnede ansatte. Det betyr at alle feriepengene utbetales i juni, og at det trekkes for full ferie selv om ferien avvikles på andre tider av året. Når ferien avvikles utbetales lønnen som ble holdt tilbake i juni.   Lønn for ikke avviklet ferie Det er ikke uvanlig at arbeidstakere ber om å få betalt for den ferien som ikke er avviklet når ansettelsesforholdet avsluttes. Enkelte tror det er snakk om ekstra betaling for ikke avviklet ferie, men det dreier seg egentlig om at man får igjen det som arbeidsgiver har trukket i lønn i forbindelse med utbetaling av feriepengene i juni.   Problemstillingen "lønn for ikke avviklet ferie" oppstår ikke når det gjelder timelønnede ansatte. De leverer timelister og får lønn for arbeidede timer.   Her skal vi med 3 eksempler vise hvordan "lønn for ikke avviklet ferie" er for månedslønnede.   Eksempel 1 - Arbeidstaker slutter før ferietrekket i juni. Ansatt arbeider og får utbetalt ordinær månedslønn i januar, februar og mars. Har ikke avviklet ferie i år. Slutter, og har siste arbeidsdag 30. mars. Vedkommende har fått lønn for det han har vært på arbeid, og har ingen lønn til gode for ikke avviklet ferie. Arbeidstaker får utbetalt opptjente feriepenger til gode når han slutter.   Eksempel 2 - Arbeidstaker slutter før ferietrekket i juni, har avviklet 1 uke vinterferie Ansatt arbeider og får utbetalt ordinær månedslønn i januar, februar og mars. Har avviklet 1 uke vinterferie i februar uten at feriepenger utbetales. Slutter, og har siste arbeidsdag 30. mars. Vedkommende har fått lønn for de dagene han har vært på arbeid.  Det er ikke trukket for vinterferien. Han har ingen lønn til gode for ikke avviklet ferie, og skylder 1 ukes lønn som ikke ble trukket i februar. Arbeidstaker får utbetalt opptjente feriepenger til gode når han slutter, og skal trekkes for 1 uke ferie i sluttoppgjøret.   Eksempel 3 - Arbeidstaker slutter etter ferietrekket i juni. Ansatt slutter, og har siste arbeidsdag 31. august. Har arbeidet hele januar, februar, mars, april, mai og juni, avviklet 3 uker ferie i juli og arbeidet hele august. Har fått utbetalt månedslønn i januar - mai og juli - august. I juni ble det utbetalt feriepenger og trukket i lønn for 5 uker ferie. Vedkommende har da i perioden januar - august vært fraværende fra arbeidet på grunn av ferie i 3 uker, men er trukket 5 uker i lønn. Det er da 2 uker vedkommende har vært i arbeid som det ikke er utbetalt lønn for. Lønnen som ble trukket for disse 2 ukene i juni, har ansatt tilgode i sitt sluttoppgjør.   Så, når ansatte som slutter krever at de skal ha "lønn for ikke avviklet ferie", kan du heller si at de får "lønn for utført arbeid".   Innberette "lønn for ikke avviklet ferie" Da lønnstrekket ble gjort i forbindelse med feriepengeoppgjøret ble lønnsbeskrivelsen "Trekk i lønn for ferie" benyttet. Denne skal IKKE brukes til å utbetale "lønn for ikke avviklet ferie". Det skal innberettes på lønnsbeskrivelsen "Fastlønn".   Skatte og forskuddstrekk Feriepenger opptjent året før fratreden er som hovedregel trekkfrie.   Feriepenger som er opptjent i inneværende år, og utbetales før utgangen av samme år (opptjeningsåret) på grunn av fratreden, er trekkpliktige.   Mange arbeidstakere ønsker imidlertid at feriepenger som er opptjent i opphørsåret først blir utbetalt året etter. Ferieloven er ikke til hinder for at det blir inngått en slik avtale mellom arbeidsgiver og den ansatte. Feriepengene kan da som hovedregel utbetales trekkfritt.   Utenlandske ansatte med kildeskattekort har ikke trekkfritak på feriepenger.   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her   ... View more

I dagens episode ser vi nærmere på når og hvordan permisjoner skal rapporteres korrekt i a-meldingen. Vi gir deg også svaret på om arbeidstaker har krav på lønn på 1. og 17. mai, samt hvordan arbeidsgiver kan dekke skatten på naturalytelser fra arbeidsgiver. I tillegg gir vi deg oversikten over hva det koster deg hvis du får beholde mobiltelefonen din når du bytter arbeidsgiver.   Hør RegelPOD her  ... View more

Arbeidsgiver arrangerer en konkurranse internt for de ansatte, og premien er en sykkel. Premien er skattepliktig og arbeidsgiver vil betale skatten for arbeidstaker. Hvordan beregnes det?   Verdien av skattepliktige premier i interne bedriftskonkurranser skal inngå i grunnlaget for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.   I enkelte tilfeller ønsker ikke arbeidsgiver at premien skal bli en økonomisk kostnad for arbeidstaker, og vel derfor betale skatten av gevinsten.   Vi viser det med følgende eksempel Arne vant en sykkel i en konkurranse på jobben til en verdi av 10.000 kroner. Han har skattekort med marginal prosent på 36 %. Skatt på sykkelen blir da 3.600 kroner.   Når arbeidsgiver betaler denne skatten, vil også det være en skattepliktig fordel. Her må det beregnes en brutto lønn som skal dekke skatten, både på verdien av sykkelen og av lønnen som gis for å dekke denne skatten.   Skatten av lønnen som gis er 36 %, og den delen av lønnen som skal dekke skatten på sykkelen tilsvarer da 64 % av brutto lønn.    Brutto lønn som dekker skatt på sykkelen og lønn 3.600 kroner / 64 x 100 = 5.625 kroner Lønn Kr 5.625 Sykkel verdi kr 10.000, 36% skatt Kr 3.600 Skatt på lønn, 36 % av kr 5.625 Kr 2.025 Total skatt Kr 5.625 Til utbetaling  Kr         0   Gaver i arbeidsforhold Gaver i form av naturalytelse kan gis skattefritt inntil en verdi på 5 000 kroner per ansatt per inntektsår. Hvis Arne ikke har fått andre gaver etter den generelle ordningen, kan 5 000 kroner av sykkelens verdi “gjøres om” til skattefri gave. Skatt på sykkelen vil da være 1 800 kroner.   Eksempelet blir da slik når deler av verdien på sykkelen gis som skattefri gave.   Brutto lønn som dekker skatt på sykkelen og lønn 1.800 kroner / 64 x 100 = 2.813 kroner Lønn Kr 2.813 Sykkel verdi kr 5.000, 36% skatt Kr 1.800 Skatt på lønn, 36 % av kr 2.813 Kr 1.013 Total skatt Kr 2.813 Til utbetaling  Kr         0   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her ... View more

En viktig del i lønnsforhandlinger kan være arbeidsgivers dekning av kostnader til utdanning for de ansatte. Hva kreves for at dette er skattefritt?   Retten til utdanningspermisjon Du kan lese mer om retten til utdanningspermisjon her.   Vilkår for skattefritak Vilkår for at både intern og ekstern utdanning kan dekkes skattefritt er at utdanningen gir kompetanse som kan benyttes i nåværende eller fremtidig arbeid hos nåværende arbeidsgiver.    Det er tilstrekkelig at utdanningen gir kompetanse som er relevant for arbeidsgiver. Dekning av kostnader til norskkurs eller kjøreopplæring for bil kan f.eks. være relevant.   Utdanning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold Arbeidsgiver kan dekke  kostnader til utdanning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold. Dersom denne utdanningen gir kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver, er dette skattefritt inntil 1,5 ganger (G) folketrygdens grunnbeløp.    Grensen mellom intern og ekstern utdanning En utdanning anses som intern når den arrangeres av arbeidsgiver og i det alt vesentligste bare tilbys til arbeidstakere hos denne arbeidsgiveren.   Hvis arbeidsgiver bare står for det formelle arrangementet, vil det ikke anses som internt.    Kjøper arbeidsgiver et ferdig undervisningsopplegg fra en uavhengig utdanningsinstitusjon og i vesentlig grad benytter eksterne lærekrefter, anses utdanningen ikke som intern, med mindre utdanningen i stor grad er spesialtilpasset arbeidet hos arbeidsgiver.   Tilleggsvilkår ved ekstern utdanning Følgende tilleggsvilkår for skattefritak gjelder ved ekstern utdanning Utdanningen må være beregnet til normalt å skulle gjennomføres på inntil 4 semestre, maksimalt 20 måneder, ved fulltidsstudium (normert varighet). Varer utdanningen lengre, er likevel dekning av kostnadene skattefri for de første 4 semestrene som dekkes.   For utdanning med varighet over 2 måneder, må arbeidstakeren ha arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges kravet til slik arbeidsperiode forholdsmessig.   Det er den normerte tiden som skal legges til grunn. Det er uten betydning hvor lang tid utdanningen faktisk tar. Lånekassen legger normalt til grunn at et fulltidsstudium gir 60 studiepoeng per år eller 30 studiepoeng per semester. Et studium som er normert til 120 studiepoeng vil etter dette oppfylle kravet om inntil fire semestre eller maksimalt 20 måneders varighet. Kostnader som omfattes av ordningen Følgende kostnader inngår i den skattefrie ordningen: Kostnader til undervisning, skoleavgift, eksamensavgift, skolebøker og utstyr knyttet til studiet Reisekostnader fra det permanente eller midlertidige bostedet til studiested Merkostnader ved opphold utenfor hjemmet i de tilfellene arbeidstaker på grunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem, herunder besøksreiser til hjemmet Legitimasjonskravene Det er en forutsetning for skattefritak at arbeidstakeren legitimerer kostnadene ved å utarbeide og underskrive en oppgave til arbeidsgiveren over størrelsen og arten av den pådratte kostnaden, og at  arbeidsgiveren ikke har grunn til å anta at utgiftsgodtgjørelsen gir overskudd. Utbetaler arbeidsgiveren godtgjørelsen før kostnaden pådras (forskuddsvis), må arbeidstakeren før utbetalingen levere et anslag over størrelsen og arten av de forventede kostnadene.    Etter at kostnaden er pådratt, må arbeidstakeren snarest levere endelig oppgave/bilag til arbeidsgiver.   Skatte-ABC Her kan du lese mer om arbeidsgiverfinansiert utdanning i Skatteetaten sin skatte-abc.   Arbeidsgivers dekning av skolegang for arbeidstakers ektefelle/samboer og barn Arbeidstaker med opphold i utlandet For arbeidstaker som er bosatt i Norge og arbeider i utlandet, kan kostnader til for eksempel barns skolegang være merutgifter pådratt på grunn av arbeidsoppholdet og dermed kunne dekkes skattefritt.    Forutsetningen for skattefritaket er at utgiftene sikrer et likeverdig skoletilbud som det barnet har krav på i Norge og at dette ikke kan oppnås gjennom det offentlige skolesystemet på tjenestestedet. I slike tilfeller vil arbeidsgivers dekning av kostnadene ikke innebære noen skattepliktig fordel for arbeidstakeren.   Utenlandsk arbeidstaker med opphold i Norge Kostnader som en utenlandsk arbeidstaker har til for eksempel skolegang i Norge, anses som en privat kostnad, og er i utgangspunktet en skattepliktig fordel når arbeidsgiver dekker kostnaden.    Utenlandske arbeidstakere i Norge som får dekket kostnader av arbeidsgiver til skolegang for barn, skal likevel, etter lang praksis, ikke fordelsbeskattes for denne ytelsen. Forutsetningen er at det gjelder en grunnutdanning som er kostnadsfri på norske skoler. Praksisen med skattefritak for arbeidsgivers dekning gjelder bare når oppholdet i Norge ikke er ment å  vare lengre enn fire år, men gjelder uavhengig av om skattyter er begrenset skattepliktig eller skattepliktig som bosatt.   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her. ... View more

I denne episoden snakker vi om GDPR og hva som kan publiseres av personopplysninger internt i virksomheten. Vi ser også på skattereglene ved fri eller subsidiert bedriftskantine og forslag til endrede regler om skattetrekkskonto og innbetaling av forskuddstrekk.   Hør RegelPOD her ... View more

Som utgangspunkt er både fri og subsidiert kantine en skattepliktig fordel. Det finnes imidlertid unntak fra skatteplikten.   Kaffe, te, frukt Kostnader til frukt, juice, kaffe, te eller lignende anses som rimelige velferdstiltak og er skattefritt selv om de ansatte ikke betaler noen egenandel.   Bedriftskantine Det følger av FSFIN § 5-15-5 første ledd at “rimelig mat” i bedriftskantine anses som rimelige velferdstiltak og er skattefritt når det tilbys for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften.    Selvkost råvarer Subsidiering av kantine ellers er også et velferdstiltak. Det anses som rimelig så lenge de ansattes egenbetaling dekker arbeidsgivers selvkost for råvarene.   50 % av arbeidsgivers selvkost råvarer Når fordelen er beskjeden fordi den for eksempel bare består i oppskåret brød og pålegg uten nevneverdige kostnader til tilberedning, anses ordningen som rimelig velferdstiltak, selv om egenbetalingen ikke dekker arbeidsgivers selvkost fullt ut. I slike tilfeller kreves det at de ansatte dekker minst 50 % av arbeidsgivers selvkost for råvarene for at det ikke skal være noen skattepliktig fordel.   Fakturering fra cateringselskapet Er kantinedriften satt bort til et cateringselskap, skal all fakturering fra cateringselskapet anses som arbeidsgivers selvkost med mindre kostnadene til råvarer er spesifisert i fakturaene.   Fri kantine Når ansatte har fri kantine, det vil si at de ikke betaler noen egenandel, skal skattedirektoratets satser for fri kost og losji benyttes ved beskatning av fordelen. Satsen for ett fritt måltid i 2024 er 52 kroner per dag. Fordelen skal inngå i grunnlaget for forskuddstrekk og det skal beregnes arbeidsgiveravgift. Innberettes som “naturalytelse - kost døgn".   Subsidiert kantine - for lav egenandel Når de ansatte ikke dekker arbeidsgivers selvkost for råvarene fullt ut, vil det være en skattepliktig fordel. Egenbetaling vil i slike tilfeller redusere den skattepliktige fordelen.   Eksempel: Innkjøp av råvarer i en måned er på 867 kroner per ansatt. Dette tilsvarer 40 kroner per dag. Kantinetrekket på de ansatte er 600 kroner per måned. Det tilsvarer 28 kroner per dag. Skattepliktig fordel er i utgangspunktet 52 kroner per dag, men betalt egenandel reduserer altså den trekkpliktige fordelen, som i dette eksempelet medfører en fordel på 24 kroner pr dag.   Hjemmekontor Dekning av kostnader til lunsj eller overtidsmat når man jobber på hjemmekontor anses ikke som et skattefritt velferdstiltak.    Kontrollere Har din bedrift en subsidiert kantineordning, bør du kontrollere at de ansattes egenandel minst dekker bedriftens kostnader til råvarer. Hva er bokførte kostnader til råvarer, og hva er de ansatte trukket i kantinetrekk. Husk at kostnader til frukt, juice, kaffe, te eller lignende kan holdes utenfor.   Følg RegelPOD - hold deg oppdatert Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal.  Hør RegelPOD her.   ... View more

I dagens episode tar vi for oss tema påske. Hvilke dager har man rett på fri, får man lønn på fridagene, hva hvis man blir syk, og er det skatt på påskeegg fra arbeidsgiver? Vi ser også nærmere på hva en sammenstillingsoppgave er, og hvorfor det er så viktig å sjekke denne når man får skattemeldingen før vi avslutter med å avklare om det er tabell-, eller prosenttrekk som skal benyttes når bonus utbetales.   Hør RegelPOD her ... View more