Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Skattytere som hadde utleggstrekksaker som ble avsluttet i løpet av 5. termin er ikke med på de preutfyllte oppgjørslistene.   Beløp som er trukket i 5. termin på utleggstrekksaker som er avsluttet, må derfor manuelt registreres inn på oppgjørslistene.   Altinn.no ... View more

Det vil gi bedre oversikt over pensjonssparingen når pensjonskontoen følger arbeidstaker gjennom forskjellige arbeidsforhold.   Arbeidsgivers pensjonsordning Pensjonskapitalen skal i utgangspunktet samles og forvaltes i arbeidsgivers pensjonsordning. Reglene om egen pensjonskonto går ut på at arbeidstakere i bedrifter som har innskuddspensjonsordning, skal få samlet sin pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold (pensjonskapitalbevis) og forvalte denne sammen med den pensjonskapital arbeidstaker tjener opp hos sin nåværende arbeidsgiver, med mindre arbeidstakeren reserverer seg mot slik samling.   Egen pensjonsleverandør Arbeidstaker kan i stedet velge å forvalte sin pensjonskonto hos en pensjonsleverandør som arbeidstaker velger selv. Arbeidstaker kan alternativt velge å ikke samle sine tidligere pensjonskapitalbevis, men beholde dem der de forvaltes i dag.   Informasjon om egen pensjonskonto I løpet av februar 2021 vil arbeidstaker få informasjon fra bedriftens pensjonsleverandør om hvilke pensjonskapitalbevis arbeidstakeren har som vil bli overført til egen pensjonskonto, og hvilken pensjonsleverandør som forvalter disse. Arbeidstakeren vil også få informasjon fra andre pensjonsleverandører som forvalter pensjonskapitalbevis for arbeidstakeren. I informasjonen fra pensjonsleverandørene vil det fremgå at arbeidstakeren kan logge inn på Norsk Pensjon for å få nærmere informasjon om pensjonskapitalbevisene.   Plikt til å informere Arbeidsgiver skal før medlemmet tas opp i pensjonsordningen og gjennom medlemstiden gi medlemmet informasjon om det investeringsvalget som er gjort for pensjonsordningen, herunder om risiko, forventet avkastning og kostnader. I tillegg skal medlemmene før opptak i pensjonsordningen og gjennom medlemstiden gis tilstrekkelig informasjon til at de kan foreta velfunderte investeringsvalg. Det skal bl.a. gis informasjon om betydningen av gjenstående tid til uttak av alderspensjon. Når medlemmet har få år igjen til uttak av pensjon, skal foretaket gi informasjon om risikoreduserende tiltak. Pensjonsleverandøren skal på anmodning fra medlemmet gi råd om sammensetningen av investeringsporteføljen.   Før overføring av medlemmets pensjonskapitalbevis til foretakets pensjonsordning skal foretaket skriftlig opplyse medlemmet om: at overføringen vil bli gjennomført med mindre medlemmet reserverer seg mot dette, hvilke pensjonskapitalbevis som vil bli overført, størrelsen på midlene og den institusjon de forvaltes i, virkningene av overføringen for medlemmet, herunder om kostnader og mulige investeringsvalg for den del av midlene som knytter seg til tidligere opptjent pensjonskapital, at medlemmet får informasjon om sine kostnader, investeringsvalg mv. knyttet til pensjonskapitalbevisene fra institusjonene som forvalter disse, at medlemmet har adgang til å inngå avtale med en selvvalgt institusjon adgangen til å flytte midlene knyttet til tidligere opptjent pensjonskapital.   12-måneders regelen fjernes Fra 1. januar 2021 skal arbeidstaker som slutter i bedrifter som har innskuddspensjonsordninger, ha rett til å få med seg sin opptjente pensjonskapital uavhengig av lengden på arbeidsforholdet, bl.a. fordi pensjonskapital fra kortvarige arbeidsforhold nå i mange tilfeller vil kunne samles på egen pensjonskonto i stedet for å forvaltes i små enkeltstående pensjonskapitalbevis. Mer info finner du på; Regjeringen.no Forskrift om endring i forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold Forskrift om overgangsregler til lov 3. mai 2019 nr. 14 om endringer i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto)   Lønnsforum Høst 2020 OTP er et av temaene på Lønnsforum Høst 2020 - årets viktigste arena for oppdatering for deg som jobber med lønn og personal.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for januar og februar 2021 er fastsatt til 1,5 %.   Rentesatsen er uendret fra november/desember. Normrente for mars/april 2021 fastsettes i begynnelsen av januar.   Periode i 2021 Sats Januar - februar 1,5 prosent Mars - april   Mai - juni   Juli - august   September - oktober   November - desember   ... View more

For ansatte som har: månedslønn kan du velge om du vil beregne halv skatt i lønn enten for november eller desember 14 dagers lønn kan du velge siste avlønning i november eller første i desember uten forskuddstrekk betaling pr time, dag eller uke gjelder trekkfritaket for følgende opptjeningsperioder: for 2 uker i siste halvdel av november eller siste uke i november og første uke i desember pensjon gjelder trekkfritaket for forskuddstrekk for hele november eller desember. Hvilke ytelser kan inngå i grunnlaget for redusert forskuddstrekk? I tillegg til ordinær lønn skal fritaket også omfatte tilleggsytelser som blir utbetalt sammen med lønnen, selv om tilleggsytelsene helt eller delvis er opptjent i et annet tidsrom. Dette gjelder likevel bare så langt den samlede ytelsen ikke overstiger arbeidstakerens gjennomsnittsfortjeneste hos arbeidsgiveren i denne del av inntektsåret.   Naturalytelser Det er også redusert forskuddstrekk på løpende skattepliktige naturalytelser som f eks firmabil, ek-tjenester og forsikringsordninger.   Ansatt ønsker ordinært forskuddstrekk Når ansatte ønsker at det skal trekkes ordinært forskuddstrekk, og kravet om det kommer i god tid før trekket foretas, plikter du som arbeidsgiver å trekke det høyere beløpet enn det som følger av skattekortet.   Skattekort etter tabell eller prosent Trekkfritaket gjelder både ansatte med tabellkort og prosentkort.   Når det ikke er innhentet skattekort Skattepliktige som det ikke er innlest skattekort på, og som skal trekkes med den lovbestemte prosenten, 50 %, omfattes også av halv skatt ordningen.   Frikort Halv skatt før jul gjelder også de med frikort når frikortbeløpet er passert.   Nyansatte/ekstrahjelper Halv skatt gjelder også skattepliktige som som blir ansatt i løpet av inntektsåret, eller f eks kun arbeider i november eller desember.   OBS! Kildeskattekort For utenlandske arbeidstakere som har kildeskattekort er det ikke trekkfritak i lønnsutbetalinger før jul.   Forskuddstrekk for sjøfolk skattemessig bosatt i utlandet For sjøfolk som er skattepliktige etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, er det fastsatt egne trekktabeller. Tabellen er regnet ut etter jevnt trekk gjennom 12 måneder og gir av den grunn reduserte trekkbeløp gjennom året. Det skal derfor ikke gis trekkfritak i ferietiden og før jul.   Hvordan beregne halv skatt i lønnssystemet? Visma.net Payroll Huldt & Lillevik Visma Lønn   ... View more

Det er bedriftens ansvar å innrapportere i a-meldingen skattepliktig fordel ved fri bil, fri mobiltelefon, forsikringsordninger og andre skattepliktige naturalytelser. Eventuell skattepliktig fordel skal tas med i trekk- og avgiftsgrunnlaget i den måneden fordelen oppstår. Det er allikevel viktig nå når 2020 nærmer seg slutten, at du skaffer deg en oversikt over hvilke regler som gjelder, og derved får korrigert eventuelle manglende innrapporterte fordeler slik at dette kommer med på de ansatte sin skattemelding for 2020.   Er kostnader til behandling dekket av arbeidsgiver alltid skattepliktig for de ansatte - eller finnes det unntak? Vi ser at det ikke er uvanlig at arbeidsgiver dekker ansattes utgifter til behandling eller til trening. Arbeidsgivers dekning av ansattes kostnader til behandling av sykdom eller skade er skattepliktig som lønn. Fysikalsk behandling for ansatte som arbeidsgiver betaler for, vil derfor som hovedregel også falle inn under opplysnings- og skatteplikt. Det samme gjelder arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikring (helseforsikring).   Arbeidstakers fordel ved å delta i bedriftshelsetjeneste/bedriftslegeordning er ikke skattepliktig når ordningen hovedsakelig omfatter forebyggende helseundersøkelser og ikke behandling av sykdom. Mindre tiltak, f eks resept utstedelse som ledd i en ellers vanlig forebyggende bedriftshelsetjeneste vil også være skattefrie. Det samme gjelder behandling av yrkesskader.   Treningsordninger Fordel ved at arbeidsgiver finansierer treningsordninger mv. for ansatte er i utgangspunktet skattepliktig som lønn. For bedrifter som har ansatte med spesielt belastende arbeidsoppgaver, vil disse ordningene som skal forebygge skader og belastningslidelser, kunne gjennomføres uten fordelsbeskatning. For at slike ordninger ikke skal innebære skattepliktig fordel, er det en forutsetning at det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjonen og treningsopplegget. Videre er det en forutsetning at ordningen ikke omfatter mer og flere treningsformer enn det som er nødvendig for å forebygge skader og sykdom hos den ansatte som har sammenheng med arbeidet.   Behandling/massasje Behandling/massasje som er rettet mot å redusere muskelspenninger, vil i konkrete tilfeller kunne være tiltak for å forebygge skader og belastningslidelser som er forårsaket av selve arbeidssituasjonen, og derved være skattefrie tiltak.   Skattedirektoratets vurdering Skattedirektoratet legger til grunn at massasje som utføres på profesjonelt grunnlag, av en utdannet massør, og skjer i nær tilknytning til arbeidssituasjonen når den utføres i arbeidsgivers lokaler, kan gis som en skattefri ordning av arbeidsgiver. Dette vil da ikke fremstå som et ensidig tilbud til arbeidstakerne, men like mye i arbeidsgivers interesse. Et slikt tilbud vil erfaringsmessig forebygge/helbrede belastningsplager og dermed forebygge mer langvarige skader og sykefravær.   Med grunnlag i de erfaringer man har med langvarige sykefravær, synes Skattedirektoratet at tilbudet om regelmessig massasje som skal redusere muskelspenninger og den smerte disse forårsaker, berolige nervesystemet og øke sirkulasjonen i kroppen, som et egnet middel til å forebygge belastnings- og andre stressrelaterte lidelser.   For enkelte ansatte vil massasje forebygge belastningsplager, for andre ansatte som allerede har pådratt seg plager, vil massasje kunne forebygge videre utvikling og forhindre mer varige skader som kan føre til langvarig sykefravær.   Lønnsforum Høst 2020 Naturalytelser er et av temaene på Lønnsforum Høst 2020 - årets viktigste arena for oppdatering for deg som jobber med lønn og personal.   ... View more

Etter dagens regler må arbeidstaker som slutter ha vært ansatt i minst 12 måneder for å ha krav på å få med seg sin opptjente pensjonskapital (12-måneders regelen).   12-måneders regelen Lovendringer som opphever den såkalte 12-måneders regelen i innskuddspensjonsordninger er vedtatt og skal tre i kraft 1. januar 2021.    Endringene medfører at arbeidstaker i bedrifter som har innskuddspensjonsordning skal få med seg sin opptjente pensjonskapital uavhengig av lengden på arbeidsforholdet. Finansdepartementet vil fastsette nærmere overgangsregler.   Digitalt førstevalg Det er også besluttet at lovendring som innfører digitalt førstevalg i innskuddspensjonsordninger trer i kraft straks.    Innføring av digitalt førstevalg innebærer at pensjonsleverandører og bedrifter kan sende informasjon til arbeidstakerne elektronisk, med mindre arbeidstakeren reserverer seg.   Egen pensjonskonto Reglene om egen pensjonskonto går ut på at arbeidstakere i bedrifter som har innskuddspensjonsordning, skal få samlet sine pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold på en egen pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning eller hos en selvvalgt leverandør.    Før egen pensjonskonto kan innføres, må både tekniske løsninger og utfyllende forskrifter til loven være på plass. Det arbeides fortsatt med disse spørsmålene med mål om ikrafttredelse fra 1 . januar 2021.    Det er imidlertid ikke endelig besluttet om reglene om egen pensjonskonto vil tre i kraft fra 1. januar 2021.   Kilde: Regjeringen.no  ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Lønnstilskuddet gjelder for foretak som har tatt permitterte tilbake i jobb i juli og/eller august. Fristen for å søke er 5. november 2020.   For å kunne søke tilskudd for juli og august, må foretaket oppfylle følgende krav: Ha permitterte ansatte pr. 28 mai Ikke være under konkursbehandling mm. Ha betalt, rapportert og dokumentert Ha omsetningsfall i søkeperioden Være registrert i Aa-registeret og ha rapportert riktig Ta tilbake permitterte ansatte innen inngangen til søknadsmåneden Fortsatt ha de ansatte i arbeid fram til 1. oktober Ikke ha permittert, sagt opp eller redusert arbeidstid til andre ansatte i sammenlignbar stilling Her er lenke til Skatteetaten sin side med utdypende forklaring til alle punktene ovenfor: https://www.skatteetaten.no/lonnstilskudd/krav/   Så mye lønnstilskudd kan foretaket få Tilskuddet avhenger av organisasjonsform, omsetningsfall og ansattes stillingsprosent. Hvis foretaket  tilfredsstiller kravene for lønnstilskudd, kan det få forskjellige beløp avhengig av: Omsetningsfall Den ansattes stillingsprosent ved tidspunktet for permittering og permitteringsgrad per 28. mai 2020 Om du er arbeidsgiver i et skattepliktig foretak eller en skattefri institusjon Om den ansatte er lærling Her er lenke til Skatteetaten sin side med forklaring til alle punktene ovenfor: https://www.skatteetaten.no/lonnstilskudd/beregn-tilskudd/     ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Kravet på overtidsmat Ansatte som jobber overtid har ikke en lovfestet rett til dekning av overtidsmat. Noen tariffavtaler har bestemmelser om matpenger, og da må arbeidsgiver oppfylle sine forpliktelser etter avtalen. Vi ser at mange arbeidsgivere som ikke er bundet av tariff også dekker overtidsmat og har gode ordninger for dette. Fra 2019 ble det innført nye regler for beskatning av overtidsmat som gjelder alle arbeidsgivere.   Trekkfri dekning av overtidsmat Hvis arbeidsgiver dekker et måltid inntil 200 kroner for ansatte som jobber minst 10 timer sammenhengende, kan dekningen skje trekkfritt hvis arbeidsgiver kjøper inn måltidet, eller dekker arbeidstakerens dokumenterte kostnader etter bilag Måltidet kan spises før den ansatte har arbeidet 10 timer, så lenge den totale arbeidstiden oppfyller kravet til varighet. Trekkfri dekning av overtidsmat skal ikke rapporteres.   Matpenger uten bilag Mange tariffavtaler har en bestemmelse om at de ansatte har krav på matpenger uten at kvittering eller bilag leveres. Fra 2019 ble en slik utbetaling skattepliktig og skal inngå i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift. Riktig lønnsbeskrivelse på lønnsarten er “Kontantytelse-annet".   Forslag lønnsart i Visma lønn finner du her. Forslag lønnsart i Huldt & Lillevik finner du her.     VL = Visma Lønn Type ordning Jobber sammen- hengende ti timer eller mer Beløp/verdi Inngå i grunnlaget for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift Rapportering i a-meldingen Refusjon etter bilag Ja Refusjon inntil kr 200 Nei Nei Ja Refusjon overstiger kr 200 Den del av dekningen som overstiger kr 200 Ja “Kontantytelse annet”/  a-meld.nr i VL:1300 Nei Ingen betydning Hele beløpet Ja “Kontantytelse annet”/ a-meld.nr i VL:1300 Naturalytelse (firmakort eller mat servert) Ja Måltidets verdi inntil kr 200 Nei Nei Ja Måltidets verdi overstiger kr 200 Den del av dekningen som overstiger kr 200* Ja** “Naturalytelse annet”/ a-meld.nr i VL:1320 Nei Ingen betydning Hele måltidets verdi* Ja** “Naturalytelse annet”/ a-meld.nr i VL:1320 Utbetalt godtgjørelse uten bilag/matpenger uten bilag Ingen betydning Nei Hele beløpet Ja “Kontantytelse annet”/ a-meldnr a-meld.nr i VL:1300   * Hvis lunsj og overtidsmat serveres fra samme kantine, kan det være vanskelig å skille mellom kostnader knyttet til innkjøp til lunsj og innkjøp knyttet til overtidsmat. Da fastsettes skattepliktig verdi av måltidet etter sats. Satsen for ett måltid i 2020 er kr 47.   ** Hvis skattepliktig fordel fastsettes etter sats rapporteres skattepliktig fordel som "Naturalytelse-kost døgn"   Lønnsforum høst 2020 Ønsker du å lære mer om reglene rundt overtidsmat, anbefaler vi at du melder deg på Lønnsforum høst 2020, hvor overtidsmat er et av flere tema. Les mer og meld deg på her.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Hva er velferdstiltak? I skattelovens forstand er velferdstiltak ytelser som henvender seg innad til de personer som er knyttet til foretaket/bedriften, og har til hensikt å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen og tilknytning til den, oftest i form av fellesarrangement Fordel i form av velferdstiltak i arbeidsforhold er som utgangspunkt skattepliktig inntekt for den ansatte. Unntak fra skatteplikt gjelder dersom tiltaket består i en naturalytelse og anses som rimelig velferdstiltak.   Enkeltstående tilstelninger, som julebord, årsfest, jubileumsfest for runde år i bedriften mv. vil være velferdstiltak for de ansatte. Fordelen er skattefri hvis den er rimelig og tilbys alle eller en betydelig gruppe ansatte.   Mange bedrifter ønsker, som tidligere år, å gi sine ansatte en trivelig kveld med god julemat. Med de smitteverntiltak som nå gjelder, er det vanskelig, for ikke å si umulig for flere bedrifter å gjennomføre tradisjonelle julebord og samtidig oppfylle vilkårene for skattefrie velferdstiltak.   Denne utfordringen er blitt lagt fram for Finansministeren som har uttalt følgende:   Finansminister Jan Tore Sanner: I nåværende situasjon kan det ikke kreves at alle ansatte i en virksomhet deltar på et felles julearrangement – i så fall ville det ikke være mulig for mange virksomheter å gjennomføre et slikt tiltak. Det er derfor ikke noe i veien for at de ansatte går ut og spiser julemiddag i mindre grupper, innenfor helsemyndighetenes retningslinjer for avstand og antall personer som kan samles. Dette vil gjelde uavhengig av om arbeidsgiver dekker middagen i form av gavekort eller ved refusjon av utgifter. Vilkåret om at velferdstiltaket må være rimelig for at dette skal være skattefritt, vil gjelde som ellers.   Lønnsforum høst 2020 Vil du vite mer om hjemmekontor og naturalytelser i forbindelse med covid-19 situasjonen bør du delta på Lønnsforum høst. Se agenda og meld deg på her. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Ansettelsesform Fra januar 2021 skal arbeidsgiver gjennom a-meldingen gi opplysninger om arbeidstaker er fast eller midlertidig ansatt.   Arbeidsavtalen til ansatte skal blant annet inneholde opplysninger som angir om arbeidstaker er fast eller midlertidig ansatt, jf arbeidsmiljøloven § 14-6. Det som oppgis i a-meldingen må samsvare med dette.   Eksempler på stillinger der det etter nærmere vilkår kan ansettes midlertidig: Sesongarbeid Ekstrahjelp Prosjektarbeid Vikariater Åremålsstilling Det skal oppgis ansettelsesform for alle ordinære og maritime arbeidsforhold. Det skal ikke oppgis ansettelsesform for frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorarer eller for pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforhold.   Opplysninger om ansettelsesform for ordinære og maritime arbeidsforhold overføres til Aa-registeret. NAV deler opplysninger om arbeidsforhold fra Aa-registeret til private og offentlige aktører som har lov til å motta dem. Eksempler på dette er Skatteetaten og Arbeidstilsynet. NAV bruker videre opplysningene til statistikk over ansettelsesforhold.   Årsak til sluttdato Årsaken til at et arbeidsforhold avsluttes skal oppgis når det settes sluttdato i et arbeidsforhold.   Følgende alternativer som årsak til sluttdato kan velges: Arbeidstaker har sagt opp selv Arbeidsgiver har sagt opp arbeidstaker Kontrakt, engasjement eller vikariat er utløpt Arbeidsforholdet skulle aldri vært rapportert Endring i organisasjonsstruktur eller byttet jobb internt Byttet lønnssystem eller regnskapsfører Lønnsforum høst 2020 Dette er ett av flere viktige temaer på Lønnsforum høst -se agenda og meld deg på her   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Velferdstiltak Det nærmer seg høstferie og du har kanskje ansatte som ønsker å benytte bedriftens firmahytte? Dersom bedriftens hytte er disponibel for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, i tillegg til at alle ansatte har lik rett til å disponere firmahytta, vil en slik ordning anses som en skattefri naturalytelse.   Det skal lages vedtekter som viser hvem som kan benytte hytta og hvordan bruken fordeles mellom de ansatte. I tillegg må det føres en oversikt over den faktiske bruken av firmahytta.   Bedrifter med få ansatte Dersom bedriften har få ansatte, vil bruksretten for hver enkelt ansatt være så stor at fordelen for den enkelte vil anses som skattepliktig. Som utgangspunkt kan det legges til grunn at fordelen vil være skattepliktig dersom det er færre enn ti personer som har disposisjonsrett. Det betyr imidlertid ikke at mindre bedrifter ikke har mulighet til å tilby sine ansatte bruk av firmahytte. I bedrifter med færre enn ti ansatte, kan en firmahytte eies eller leies sammen med en eller flere andre bedrifter, slik at det til sammen vil være ti eller flere personer som har rett til å disponere hytta. De ansattes bruk av hytta er da skattefri.   Attraktive perioder Hvis bruken av firmahytte i hovedsak er forbeholdt bedriftens eiere eller et fåtall ansatte, vil bruken være en skattepliktig fordel for disse. Dette vil også gjelde dersom et fåtall har fortrinnsrett til særlig attraktive perioder, som for eksempel juli-måned for sommerhytte ved sjøen eller i påskeferien for en hytte på fjellet.   Skatteplikt, men ikke trekkplikt En eventuell skattepliktig fordel fastsettes mest mulig i overensstemmelse med hva leieverdien anses å være for tilsvarende hytter på stedet i det aktuelle tidsrommet (markedsleie). Verdien vil være skattepliktig, men ikke trekk- eller avgiftspliktig.   Rapportering i a-meldingen Arbeidsgiver innrapporterer en eventuell skattepliktig fordel som: ​Type: Naturalytelse ​Lønnsbeskrivelse: Annet ​Trekkplikt: Nei ​Grunnlag arbeidsgiveravgift: ​Nei   (For de som benytter Visma Lønn er a-meldingsnummeret 1320).   Dersom vilkårene for skattefritak er oppfylt, vil de ansattes bruk av firmahytte være unntatt fra skatte- og rapporteringsplikten.   Lønnsforum høst 2020 Lønnsforum høst er fylt med aktuelle tema innen lønn, skatt og personal for 2020 - kombinert med smart og effektiv bruk av lønnssystemet. Kurset gir deg en totalpakke, der du får en oppdatering på både regler og system. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Den første runden med lønnsstøtte ble vedtatt av Stortinget i juni og gjaldt for månedene juli og august. Forutsetningen for å få støtte var at den ansatte var permittert per 28. mai 2020 og hentet tilbake i jobb ved inngangen til måneden det gis støtte for.   Runde to vil gjelde for oktober, november og desember. Forutsetningen for å få støtte er at den ansatte var permittert per 31. august 2020 og blir hentet tilbake i jobb ved inngangen til måneden det gis støtte for.   Du kan lese hele pressemeldingen på Finansdepartementets sider. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for november og desember er fastsatt til 1,5 %.   Rentesatsen er uendret fra september/oktober. Normrente for januar/februar 2021 fastsettes i begynnelsen av november.   Periode i 2020 Sats Januar - februar 2,6 prosent Mars - april 2,6 prosent Mai - juni 2,6 prosent Juli - august 2,2 prosent September - oktober 1,5 prosent November - desember 1,5 prosent ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   4. termin Det er ikke gitt utsettelse for innbetaling av arbeidsgiveravgift for 4. termin (juli/august). Betalingsfristen er 15. september.   3. termin Det er gitt utsettelse for innbetaling av arbeidsgiveravgift for 3. termin (mai(juni). Betalingsfristen er 15. oktober.   Skattedirektoratet Tiltakspakker i forbindelse med korona-situasjonen   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Arbeidsforholdet opphører Når arbeidsforholdet opphører, skal arbeidstakeren ha utbetalt alle opptjente feriepenger, jf ferieloven § 11 nr 3. Som hovedregel skal utbetalingen skje siste lønningsdag før fratreden. Dersom deler av feriepengene ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet, kan dette beløpet utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret. Det følger av lovverket at tariffavtale og bedriftsintern avtale kan åpne for annet utbetalingstidspunkt av opptjente feriepenger. Utbetaling av feriepenger og trekk i lønn for ferie Ferie er i utgangspunktet fri uten lønn hvor feriepengene skal erstatte lønnsbortfallet. Derfor stopper ordinær lønn opp den tiden man tar ferie. Mange arbeidsgivere foretar imidlertid feriepengeoppgjøret i juni for alle månedslønnede ansatte. Det betyr at alle feriepengene utbetales i juni, og at det trekkes for full ferie selv om ferien avvikles på andre tider av året. Når ferien avvikles utbetales lønnen som ble holdt tilbake i juni. Lønn for ikke avviklet ferie Det er ikke uvanlig at noen arbeidstakere ber om å få betalt for den ferien som ikke er avviklet når ansettelsesforholdet avsluttes. Enkelte tror det er snakk om en ekstra betaling for ikke avviklet ferie, men det dreier seg egentlig om at man får igjen det som arbeidsgiver har trukket i lønn i forbindelse med utbetaling av feriepengene i juni. Problemstillingen "lønn for ikke avviklet ferie" oppstår ikke når det gjelder timelønnede ansatte. De leverer timelister og får lønn for arbeidede timer. Vi skal med 2 eksempler illustrere problemstillingen med fastlønnede. Eks 1 Ansatt arbeider og får utbetalt månedslønn i januar, februar og mars. Har ikke avviklet noe ferie i år. Slutter 1. april. Vedkommende har fått lønn for det vedkommende har vært på arbeid, og har ingen lønn til gode for ikke avviklet ferie. Arbeidstaker får utbetalt opptjente feriepenger til gode når han slutter. Eks 2 Ansatt slutter 1. september. Har arbeidet hele januar, februar, mars, april, mai og juni, avviklet 3 uker ferie i juli og arbeidet hele august. Har fått utbetalt månedslønn i januar - mai og juli - august. I juni ble det utbetalt feriepenger og trukket i lønn for 5 uker ferie. Vedkommende har da i perioden januar - august vært fraværende fra arbeidet på grunn av ferie i 3 uker, men er trukket 5 uker i lønn. Det er da 2 uker vedkommende har vært i arbeid som det ikke er utbetalt lønn for. Lønnen som ble trukket for disse 2 ukene i juni, har ansatt tilgode i sitt sluttoppgjør.   Så, når ansatte som slutter etter at feriepengeoppgjøret er gjort i juni og sier de skal ha utbetalt "lønn for ikke avviklet ferie", kan du si at de får "lønn for utført arbeid".   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Årspremien for 2021 er satt til 2,5 prosent av innberettet lønn. Det betyr at satsen er uendret fra 2020.   Det betales premie av den delen av lønnsutbetalingene til den enkelte som ligger mellom 1 G og 7,1 G, og kun for ansatte i aldersgruppen 13 til 61 år.   Premie faktureres kvartalsvis.   Klikk her for mer informasjon om AFP-ordningen.   Hvilke lønnselementer som inngår i premiegrunnlaget fremgår i vedtektenes vedlegg 7.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Skattereglenes behandling av arbeidstøy skiller mellom hva slags type tøy arbeidsgiver dekker, og på hvilken måte det dekkes.   Det skilles mellom: Spesielt arbeidstøy/verneutstyr Uniform Annet arbeidstøy (herunder privat tøy)   Spesielt arbeidstøy/verneutstyr Spesielt arbeidstøy eller verneutstyr omfatter blant annet klær som arbeidsgiver gir arbeidstaker pga stor slitasje, smuss, eller av hygieniske årsaker. Når arbeidsgiver gir slikt arbeidstøy til ansatte, vil det ikke være noen skattepliktig fordel.   Eksempler på spesielt arbeidstøy: Kjeledresser og varmedresser Hjelmer, arbeidshansker og vernesko Oljehyre Frakker på sykehus mv   Uniform Arbeidsgiver kan dekke ansattes uniform uten at dette blir skattepliktig for den ansatte. Men hvilke typer arbeidsantrekk er omfattet av begrepet uniform? Spørsmålet må vurderes konkret hvor det blant annet legges vekt på utforming, farge og hvor mange som bruker antrekket. Arbeidstøy som bare brukes i arbeidet og er lite egnet til privat bruk, er utstyrt med godt synlig logo som ikke uten videre kan fjernes, vil normalt bli ansett som uniform. Slikt arbeidstøy som er pålagt brukt, er godtatt som uniform.   Skattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse fra 2007 kommet til at også bankansatte kan komme inn under regelen om skattefri uniform fra arbeidsgiver. Denne vurderingen vil også kunne gjelde for andre kontoransatte.   I Skattedirektoratet sin vurdering er det lagt vekt på at firmaets merke er påsydd/trykket på arbeidstøyet slik at det ikke kan fjernes. Merket er plassert på de enkelte hoveddeler av antrekket (jakke, bukse, skjørt, bluse og skjorte) på en slik måte at det vil være lett synlig. Samtlige ansatte i firmaet, bortsett fra vaktmester og kantinemedarbeidere, skal bruke arbeidsantrekket hvor formålet er å profilere selskapet og gi et enhetlig inntrykk av de ansatte. Antrekket skal ikke brukes utenfor jobbsammenheng.   Ut i fra disse forutsetningen anså Skattedirektoratet at arbeidstøyet kunne anses som uniform, og at det derved kunne deles ut til de ansatte uten at det medførte skattepliktig fordel. Eksempel på at Skattedirektoratet ved konkrete henvendelser har lagt til grunn at arbeidstøy er uniform: Bindende forhåndsuttalelse avgitt 06.10.2006 til et privat selskap hvor sko ble ansett som en del av uniformen.   Vask eller rens av tøy Dersom tøyet anses som spesialtøy eller uniform, kan arbeidsgiver dekke kostnader til rens eller vask skattefritt.   Annet tøy Fordelen med at arbeidsgiver dekker kostnader til arbeidstøy som ikke er spesialtøy eller uniform er skattepliktig. Dette gjelder f eks skjorter, bluser, jakker eller jeans hvor det ikke er logo på klærne.   Tøy som gave Tøy som gis ansatte kan i noen sammenhenger være skattefritt etter reglene om gaver i arbeidsforhold. Verdien av gaver ansatte kan få er kr 2 000 pr inntektsår pr ansatt.   Har ansatte krav på å få arbeidstøy dekket? Som hovedregel er arbeidsklær og spørsmålet om utgiftsdekning basert på avtale. Noen bedrifter har bestemmelser om dette i tariffavtale, personalreglementet eller at det er interne avtaler i bedriften.   I enkelte bransjer og yrker krever regelverket at arbeidsgiver sørger for arbeidsklær til arbeidstaker. Dette gjelder i bransjene renhold, bygg og skips- og verftsindustrien gjennom delvis allmenngjøring av tariffavtaler. Kravet i de tre bransjene er at arbeidsgiver skal holde nødvendig arbeidstøy og skotøy tilpasset arbeidsplassen og arbeidet.   Innrapportering i a-meldingen Nedenfor finner du en tabell som viser hvordan fordelene skal/ikke skal innberettes i a-meldingen.   A-melding   Type fordel Lønnsbeskrivelse Trekkplikt Arbeidsgiveravgift Fri uniform eller spesialtøy, innkjøpt av arbeidsgiver Ingen innberetning - - - Fri uniform eller spesialtøy, utgiftsgodtgjørelse fastsatt i tariffavtale Utgiftsgodtgjørelse Annet Nei Nei Fri uniform eller spesialtøy, utgiftsgodtgjørelse ikke fastsatt i tariffavtale Utgiftsgodtgjørelse Annet Ja Ja Uniform eller spesialtøy, refusjon Ingen innberetning - - - Annet tøy, refusjon Kontantytelse Annet Ja Ja Annet tøy, innkjøpt av arbeidsgiver Naturalytelse Annet Ja Ja     ... View more

Forslaget innebærer at bedriften får et kontanttilskudd per ansatt som tas tilbake fra permittering, slik at folk kommer raskere tilbake i jobb. Ordningen gjelder for foretak, ideelle organisasjoner og stiftelser som har permittert ansatte som følge av virusutbruddet.   Ordningen vil gjelde for alle ansatte som tas tilbake fra permittering ved inngangen til juli og august, forutsatt at den ansatte:   ble permittert fra bedriften som søker støtte tas tilbake i minst like høy stillingsbrøk som før permitteringen var registrert hos NAV som helt eller delvis permittert per 28. mai 2020 før ordningen ble lansert Personer det søkes støtte for, kan ikke permitteres på ny i støtteperioden, og virksomheten kan heller ikke permittere andre ansatte i perioden.   Kontanttilskuddet til bedriften beregnes utfra omsetningsfall sammenlignet med samme måned i 2019.   Bedrifter med minst 30 prosent omsetningsfall får støtte på 15 000 kroner per person som er tatt tilbake. Bedrifter med mindre enn 30 prosent omsetningsfall får avkortet støtten i forhold til omsetningsfallet. Det gis ikke støtte for omsetningsfall under enn 10 prosent. Omsetningsfall mindre enn 30 prosent får avkortet støtten.   Departementet tar sikte på at søknadsportalen blir åpnet i løpet av september. Bedriftene vil da kunne søke om støtte for juli og august samlet. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Omsorgspengekvotene nullstilles Regjeringen forslår nå å «nullstille» alle omsorgspengeperioder fra 1. juli. Dette vil gi de fleste foreldre 10 dager hver for perioden juli til desember. Foreldre med mer enn to barn vil få 15 dager. I tillegg gis det 10 ekstra dager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn, mens enslige forsørgere får dobbelt antall dager.   Normal arbeidsgiverperiode Arbeidsgiverperioden ble midlertidig redusert fra ti til tre dager da skoler og barnehager ble stengt. Nå foreslår regjeringen å gå tilbake på dette.   For fravær fra og med 1. juli, må alle arbeidsgivere dekke det som gjenstår av den normale arbeidsgiverperioden før de igjen kan få refusjon fra folketrygden. Maksimal arbeidsgiverperiode vil i 2020 være ti dager, som i normalår. De dagene som er dekket av arbeidsgiver første halvår og ikke er refundert av NAV inngår i de 10 dagene som er arbeidsgiverperioden.   Særlig smittevernhensyn De som har barn som ikke skal i barnehage/skole pga. særlige smittevernhensyn, har fått rett til ubegrenset antall omsorgspengedager frem til 30. juni. Denne ubegrensede retten for særlig smitteutsatte barn vil fortsatt gjelde, og er forlenget til 31. desember.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Rammer for trekkfritaket Feriepengene kan ikke overstige 12,34 % av arbeidsvederlaget som er utbetalt i opptjeningsåret, dersom trekkfritaket skal gjelde. Velger arbeidsgiver å benytte høyere feriepengeprosent, vil det overskytende av 12,34 % anses som en trekkpliktig fordel, uavhengig av om utbetalingen skjer i opptjeningsåret eller ferieåret.   Opptjeningsår og ferieår Skattereglene skiller på opptjeningsår og ferieår. Dersom feriepengene utbetales i det året de opptjenes skal det beregnes ordinært forskuddstrekk av beløpet.   Utbetales feriepengene i ferieåret, altså året etter opptjeningsåret, vil trekkfritaket som hovedregel gjelde.   Dersom en ansatt f.eks. slutter i virksomheten i løpet av 2020, og arbeidsgiver utbetaler feriepengene som er opptjent fra januar og fram til sluttdato, vil feriepengene være trekkpliktig og forskuddstrekk skal beregnes. Avventer arbeidsgiver med å utbetale feriepengene til 2021 vil trekkfritaket gjelde.   Månedslønnede   Dersom ansatte med månedslønn har naturalytelser, som f.eks. fri bil, elektronisk kommunikasjon, forsikringsordninger osv., kan trekkfritaket omfatte disse ytelsene. Dette fordrer at den ansatte har full opptjeningsår, dvs. at vedkommende har vært ansatt i arbeidsforholdet gjennom hele opptjeningsåret. Har den ansatte vært i arbeidsforholdet deler av opptjeningsåret skal det beregnes ordinært forskuddstrekk av naturalytelsen ved feriepengeutbetalingen.   Trekkfritaket gjelder ikke variable ytelser. Utbetales overtid, bonus, provisjon ol. sammen med feriepengene, skal ordinært forskuddstrekk beregnes av disse ytelsene. Trekkfritaket gjelder heller ikke for trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser. Det betyr at bilgodtgjørelse eller kostgodtgjørelse utover skattedirektoratets forskuddssatser, eller andre trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser som utbetales, skal inngå i trekkgrunnlaget også i feriemåneden.   Timelønnede       Ansatte med uke-, dag- eller timebetaling har trekkfritak kun på ordinære feriepenger. Trekkfritaket på naturalytelser i feriemåneden gjelder ikke for timelønnede, selv om de har full opptjening. Har den ansatte tabelltrekk anbefales det at tabelltypen endres fra tabell- til prosenttrekk, avhengig av opptjeningsperioden ved beregning av forskuddstrekk, i den måneden ferien tas ut.   Feriepenger til arbeidstakere som har fylt 60 år Ferieloven gir arbeidstakere som fyller 60 år eller mer i ferieåret, rett på en ekstra ferieuke. På grunn av en ekstra ferieuke vil disse ansatte få utbetalt 2,3 % ekstra i feriepenger. Denne delen av feriepengene omfattes ikke av trekkfritaket og vil være trekkpliktige selv om de utbetales i ferieåret.   Frikort Det er viktig å være oppmerksom på at for ansatte med frikort, omfattes feriepengene av fribeløpet på samme måte som lønn. Det betyr at feriepengene medregnes i frikortbeløpet. Overstiger feriepengene frikortbeløpet, skal det derfor beregnes forskuddstrekk av beløpet, selv om feriepengene utbetales i ferieåret.   Kildeskattekort Trekkfritak for feriepenger gjelder ikke for utenlandske ansatte som har skattekort med kildeskatt.   Utbetaling av feriepenger etter dødsfall Feriepenger som utbetales til avdødes bo er trekkfritt og inngår ikke i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Innberettes som: Kontantytelse - Lønn etter dødsfall.   A-melding   Husk å sende a-melding også i feriemåneden! Selv om enkelte ytelser er trekkfrie i forbindelse med feriepengeutbetalingen, er de ikke fritatt fra rapporteringsplikten. Det betyr at a-melding skal sendes på ordinær måte, også denne måneden.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Det ble gitt nye regler for verdsettelse av fordel ved privat bruk av yrkesbiler med virkning fra og med 2016. Med yrkesbil menes varebiler klasse 2 (grønne skilt) og lastebiler med totalvekt under 7 501 kg. Det er et vilkår for å kunne benytte de særskilte reglene for yrkesbiler istedenfor sjablongreglene for firmabil, at det foreligger tjenstlig behov for en slik bil.   Hovedregel - sjablongbeskatning med bunnfradrag Den private fordelen ved bruk av yrkesbiler verdsettes etter sjablongmetoden for ordinære firmabiler. Yrkesbiler er i mindre grad egnet til privat bruk enn ordinære firmabiler. Det gis derfor en reduksjonen i listeprisen med 50 %, begrenset oppad til kr 150 000 for yrkesbiler. Reduksjonen for yrkesbiler gjelder ikke el-biler som allerede har redusert listeprisen etter reglene for elbiler.   Individuell verdsettelse som alternativ til sjablongbeskatning Istedenfor sjablongmodellen kan verdsettelse av den private fordelen gjøres basert på faktisk bruk (kilometersats).   Det forutsetter at det føres en elektronisk kjørebok som administreres av arbeidsgiver. Den elektronisk kjøreboken skal dokumentere total kjørelengde samt total lengde for yrkeskjøring. Differansen utgjør antall kilometer bilen er benyttet privat. Muligheten for å fastsette fordel etter kilometersats gjelder for all privatkjøring, og ikke bare reiser til og fra jobb.   For 2020 er satsen for beregning av privat fordel basert på faktisk privat bruk kr 3,40 pr. km, uansett kjørelengde.   Valget mellom sjablong og faktisk bruk For arbeidsgiver vil sjablongmetoden være den enkleste løsningen. Velger arbeidsgiver verdsettelse basert på elektronisk kjørebok, vil installasjon av kjørebok også medføre en ekstra kostnad.   Denne kostnaden kan arbeidsgiver “spare inn” ved at den skattemessige fordelen verdsatt etter kilometersats blir vesentlig lavere enn etter sjablongmetoden. Dette medfører at arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget også blir lavere.   “Hva lønner seg?” - Eksempler Eksempel 1: Varebil klasse 2 med listepris kr 290 000 2020 modell Ansatt kjører totalt 22 000 km. Yrkeskjøring iflg elektronisk kjørebok er 19 000 km. Privat kjøring blir differansen, altså 3 000 km.   Skatte- og avgiftspliktig fordel etter sjablongmetoden i inntektsåret: Kr 290 000 - kr 145 000 = kr 145 000 x 30 % → kr 43 500 Arbeidsgiveravgift i sone I utgjør kr 6 134   Skatte- og avgiftspliktig fordel etter kilometer-metoden 3 000 km x kr 3,40 → kr 10 200 Arbeidsgiveravgift i sone I utgjør kr 1 438   En besparelse i arbeidsgiveravgiften i dette eksempelet på kr 4 696 “Skjæringspunktet” i dette eksempelet: kr 43 500 / kr 3,40 pr km → 12 794 privat kjørte km   Eksempel 2: Varebil klasse 2 med listepris kr 380 000 2020 modell Ansatt kjører totalt 22 000 km. Yrkeskjøring iflg elektronisk kjørebok er 19 000 km. Privat kjøring blir differansen, altså 3 000 km.   Skatte- og avgiftspliktig fordel etter sjablongmetoden i inntektsåret: Kr 380 000 - kr 150 000 = kr 230 000 x 30 % → kr 69 000 Arbeidsgiveravgift i sone I utgjør kr 9 729   Skatte- og avgiftspliktig fordel etter kilometer-metoden 3 000 km x kr 3,40 → kr 10 200 Arbeidsgiveravgift i sone I utgjør kr 1 438   En besparelse i arbeidsgiveravgiften i dette eksempelet på kr 8 291 “Skjæringspunktet” i dette eksempelet: kr 69 000 / kr 3,40 pr km → 20 294 privat kjørte   Som vi ser av eksemplene over vil det ved lite privat kjøring være en økonomisk fordel i form av lavere skatt for ansatt og mindre arbeidsgiveravgift for bedriften å benytte kilometer-metoden i stedet for sjablongmetoden. Velger arbeidsgiver å benytte sjablongmetoden, spares kostnader til installasjon av elektronisk kjørebok. I tillegg er det også tidsbesparende for lønningskontoret, da sjablong-fordelen ligger som faste opplysninger i lønnssystemet hver måned. Den skattepliktige fordelen når sjablong-metoden benyttes er altså den samme uavhengig av hvor mye eller lite den ansatte har brukt bilen privat. Da er det bare å finne fram kalkulatoren og beregne hva som lønner seg for din bedrift.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Ordningen med lønnskompensasjon ble gjort gjeldende fra 20 mars 2020 og opphørte pr. 01.september 2020. Tema i denne artikkelen er derfor ikke gjeldende etter 01.09.20.   Ordningen som sikrer permitterte full lønn i 20 dager, skal være på plass i første halvdel av juni.   Pengene for de aller fleste være på konto to-tre dager etter at ordningen er på plass.   Det forutsetter imidlertid at arbeidsgiverne fyller inn nødvendig informasjon når ordningen er klar. Det er nemlig gjort en endring mot hvordan den egentlig var tenkt:   Permitterte skal ikke behøve å søke selv. Isteden skal Nav hente inn opplysninger fra arbeidsgiverne og betale ut penger basert på dette.   Foreløpig er det ikke gitt informasjon om hvordan arbeidsgiver skal gi opplysningene.   Her finner du mer informasjon på NAV sine sider. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Skattedirektoratet har lagt ut informasjon om utbetaling av feriepenger og redusert arbeidsgiveravgift i 3. termin: Ferielovens utgangspunkt er at feriepenger skal utbetales når ferien avvikles, jf. ferieloven § 11. Mange arbeidsgivere avregner likevel feriepengene samlet i mai eller juni og trekker arbeidstakeren i lønn for alle feriedagene slik at de kan utbetale vanlig lønn resten av året. En slik praksis er vurdert å være innenfor loven dersom ferietrekket foretas samtidig med at feriepengene utbetales, slik at feriepengene kan benyttes til ferieformål når ferien faktisk tas, jf. formålsbestemmelsen i § 1.   Arbeidsgivere kan flytte samlet avregning av feriepenger til 3. termin (mai eller juni) for å få redusert arbeidsgiveravgiften med 4 pst., hvis det er i tråd med de avtaler virksomheten er bundet av. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke velge å bare flytte utbetalingen av feriepengene, uten å samtidig flytte lønnstrekket.   ... View more