Det kan gis  gaver i arbeidsforhold skattefritt innenfor rammer og beløpsgrenser fastsatt av Finansdepartementet.   Generell ordning Det er ikke noen vilkår for skattefrihet at gavene gis etter en generell ordning i bedriften.    Naturalytelse Gaven må i utgangspunktet bestå av en naturalytelse.    Gavekort som ikke kan løses inn i kontanter, likestilles med gaver ytet i form av naturalytelser. Det samme gjelder gaver som i utgangspunktet består i penger, men hvor den ansatte leverer kvittering til arbeidsgiveren for kjøpet av gaven.   Styremedlemmer Skattefritaket omfatter gaver til både ansatte og styremedlemmer.   Skattefritaket gjelder også hvor den ansatte/styremedlemmet er aksjonær, og selv om det ikke er andre ansatte i selskapet.    Et styremedlem kan motta skattefri gave fra hvert av de selskapene som man har verv i. Dette gjelder også styremedlemmer for selskaper i en konsernstruktur.   Gaver fra kunder/leverandører Nedenfor finner du en tabell med satser for skattefrie gaver. Verdien av gaver fra kunder og leverandører inngår i de maksimale fordelsbeløpene.   Arbeidsgiver ansvarlig Som arbeidsgiver er du ansvarlig for å fange opp, vurdere og eventuelt rapportere i a-meldingen skattepliktige fordeler. I tillegg skal du også beregne forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift av gaver som kunder/leverandører gir til dine ansatte når de skattefrie beløpsgrensene er passert.   Interne reglement Arbeidsgiver kan i sine interne reglement bestemme at ansatte ikke kan motta gaver fra kunder eller leverandører, eller at de ansatte kun har lov til å motta gaver av bagatellmessig verdi, som for eksempel blomster, konfekt eller en rimelig flaske med vin.   I de tilfeller arbeidsgiver ikke setter slike begrensninger, bør det lages rutiner for hvordan ansatte skal forholde seg når de mottar gaver fra kunder og leverandører. Vi mener det er viktig at arbeidsgiver informerer sine ansatte om regelverket.   Satser Type anledning Verdi, sammenlagt fra arbeidsgiver og kunde/leverandør Ved ansettelse i bedriften i 20 år, deretter hvert tiende år 8.000 kroner Årlige gaver, f eks julekurv 5.000 kroner Dersom bedriften har bestått i 25 år, eller et antall år som er delelig med 25 4.000 kroner Ansatt gifter seg 4.000 kroner Ansatt slutter i bedriften etter minst 10 år, eller ansatt går av med pensjon 4.000 kroner Ansatte fyller 50 år, deretter ved runde år 4.000 kroner   Eksempel på gaver fra arbeidsgiver/leverandør Ansatt som fyller 50 år mottar gave fra sin arbeidsgiver til en verdi av 3.000 kroner. I tillegg mottar vedkommende også gave fra arbeidsgiverens leverandør til en verdi av 2.000 kroner. Totalt har gavene da en verdi på 5.000 kroner. Skattefri grense er 4.000 kroner. Det overskytende av den skattefrie grensen er skattepliktig. Arbeidsgiver må her lønnsinnberette en skattepliktig fordel på 1.000 kroner, og beregne forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.   Flere vilkår samme inntektsår Det kan skattefritt gis flere gaver når jubileer skjer samme inntektsår.   Eksempel:      Ansatt fyller 50 år, gifter seg og har vært i bedriften i 20 år.  Skattefrie gaver dette året: 8.000 kroner - ansatt i 20 år 4.000 kroner - gifter seg 4.000 kroner - fyller 50 år 5.000 kroner - generelle gaver uten spesiell anledning 21.000 kroner kan mottas som skattefrie gaver i dette eksempelet   Oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi Oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi, for eksempel blomster, konfekt, vinflaske mv. innenfor et vanlig prisnivå, anses i praksis ikke som skattepliktig for mottaker. Dette gjelder både i og utenfor ansettelsesforhold. Slike gaver er skattefrie, selv om det samme året ved andre anledninger mottas andre skattefrie gaver innenfor gjeldende beløpsgrenser.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud.  RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør Regelpod her: høre podcast     ... Vis mer

Julebordsesongen nærmer seg, og vi får stadig spørsmål om hvilke skatteregler som gjelder for de ansatte.   Julebord – hvilke skatteregler gjelder? I Norge er det tradisjon for å bruke “noen kroner” på velferdstiltak for de ansatte, og det er mange som gir arbeidstakerne påkostede julebord. Ofte dekker også arbeidsgiver utgifter for ledsagere. Norske skatteregler bygger på at norske bedrifter kan «gjøre stas» på de ansatte, og at tradisjonelle julebord med jobben er skattefrie.   Arbeidsgiver bør likevel være litt på vakt med hensyn til de skattemessige fellene man kan gå i. Et velferdstiltak for eksempel i form av julebord er skattefritt dersom:   Alle eller en betydelig gruppe av de ansatte får tilbud om å være med Det dreier seg om naturalytelser Tiltaket er «rimelig» De totale kostnadene for velferdstiltak på årsbasis er innenfor grensen «rimelig» Alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften må få tilbud Begrunnelsen for skattefritaket er at slike arrangementer kan skape bedre samhold, motivasjon og arbeidsglede. Det er derfor en forutsetning at alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften får tilbud om å være med på julebordet. Dette innebærer imidlertid ikke at alle ansatte i bedriften må tilbys et velferdstiltak av samme type på samme tidspunkt, forutsatt at tiltakene er noenlunde likeverdige.   Hva om partnere er med? Tradisjonelle julebord med jobben er skattefrie, som nevnt over. Det er også skattefritak for utgifter som dekkes for ektefeller/partnere/ledsagere.   Pensjonister Skattefritaket omfatter også tidligere ansatte som har gått av med pensjon.   Overnattingsreiser Velferdstiltak med overnatting, både i Norge og i utlandet, med eller uten partner kan også være skattefritt.   Arbeidsgiver kan dekke maksimalt to overnattinger, for eksempel fra fredag til søndag. Det har ingen betydning om turen er lagt til midtuke, det må ikke være i helgen (det var et krav tidligere). Ved opphold i utlandet bør man sjekke at prisen ikke overstiger kostnaden på et tilsvarende opphold i Norge. Normalt aksepteres det inntil to slike turer i året.   Bedriften kan gjerne legge opp til lengre opphold enn to overnattinger, men da må resten av oppholdet ha et faglig opplegg. Det faglige opplegget må dokumenteres. Deltar ledsagere/partnere på en slik forlenget tur blir det skatteplikt for andelen av kostnader som faller på ledsageren for hele turen.   Praksisendring skatte-abc 2023 Når reisen er mer enn 2 overnattinger er utgangspunktet skatteplikt for kostnadene til hele reisen. Dette gjelder selv om oppholdet med reise blir billigere enn innenfor grensen på to overnattinger.    Dersom den ansatte selv dekker kostnadene ved det forlengede oppholdet, eller arbeidsgivers dekning av kostnadene til det forlengede oppholdet behandles som lønn, eventuelt etter reglene om skattefri gave, kan den første delen av oppholdet likevel behandles som skattefritt velferdstiltak hvis vilkårene for det ellers er oppfylt.   Hold et øye med de totale kostnadene Selv om det kan dekkes relativt høye kostnader, må arbeidsgiver likevel ha et øye på de totale kostnadene. Summen av velferdstiltakene må være «rimelig». Det er ikke gitt noen klare grenser, men begrepet rimelig må måles mot hva som til enhver tid er vanlig i arbeidslivet.   Vær klar over at det ikke er noen skattemessige begrensninger når det gjelder servering av alkohol. Likevel setter de fleste arbeidsgivere en grense for dette.   Hva om det deltar andre enn egne ansatte på julebordet? De gunstige reglene om skattefrie velferdstiltak gjelder for de som er knyttet til bedriften. Som tilknyttet bedriften anses i tillegg til den ansatte også den ansattes familie, eiere, styremedlemmer, aksjonærer som jobber i bedriften, deltidsansatte og korttidsansatte. Valgt revisor anses også i denne sammenheng som knyttet til bedriften.   Forretningsforbindelser anses ikke som tilknyttet bedriften. Dette kan for eksempel være; ekstern regnskapsfører, konsulenter, forhandlere, leverandører og selgere. Kostnadene for disse anses som representasjon, og er ikke fradragsberettiget for bedriften. Det gis fradrag for den forholdsmessige delen av utgiftene som faller på de som er knyttet til bedriften.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også   Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... Vis mer

Er det halv skatt på lønnen i november eller desember, og gjelder dette egentlig for alle arbeidstakere? Vi ser nærmere på hvordan dette gjøres korrekt. I januar 2024 kommer det nye regler innen HMS, som blant annet innebærer at flere virksomheter må ha verneombud og AMU. Vi avslutter med en gjennomgang av den nye prinsipputtalelsen fra SKD om ny praksis når det gjelder refusjon av arbeidsgiveravgift på stønader fra NAV.   Hør RegelPOD her ... Vis mer

Som hovedregel skal fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold skattlegges dersom renten arbeidstaker betaler er lavere enn en normrentesats som fastsettes av Skattedirektoratet, og lånet er: – gitt av nåværende eller tidligere arbeidsgiver, eller – gitt av andre og arbeidsgiver har formidlet lånet, eller – lånet er foranlediget av arbeidsforholdet.   Det har ingen betydning om arbeidsgiver selv har lånt pengene til lavere rente. Det har heller ingen betydning om skattyteren kunne fått like rimelige lån hos andre utenfor arbeidsforhold.   Skattepliktig fordel Skattepliktig fordel er forskjellen mellom den satsen arbeidstaker betaler i renter og gjeldende normrentesats.   Unntak for fordelsbeskatning Det er ingen skattemessig fordel når arbeidstaker betaler en rentesats på lånet som er lik normrenten eller høyere.    Det vil ikke være noen skattemessig fordel dersom arbeidsgiver gir lån på samme vilkår utenfor arbeidsforhold og arbeidstaker ville ha fått lån på samme vilkår uten å være ansatt.   Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold regnes ikke som skattepliktig inntekt når lånet på utbetalingstidspunktet – ikke overstiger 60 % av grunnbeløpet i folketrygden, og – tilbakebetalingstiden er på høyst ett år.   Grensen på 60 % av grunnbeløpet gjelder for hvert enkelte arbeidsforhold. Hvis det opprinnelige lånet utgjør mindre enn 60 % av grunnbeløpet, kan det tas opp ytterligere lån innenfor beløpsgrensen. Dette forutsetter at summen av opprinnelig lånesaldo for samtlige lån ikke overstiger 60 % av grunnbeløpet.   Som lån i denne sammenheng anses all gjeld i arbeidsforhold uavhengig av hvordan gjelden er oppstått. Det vil for eksempel omfatte – regulære lån utbetalt i penger – forskottering av private kostnader – betalingsutsettelse f.eks. ved kjøp av bil fra arbeidsgiver – forskudd fra arbeidsgiver, f.eks. utbetaling av forskudd på lønn (se unntak) og – forskuddsbetaling av vederlag ved salg av formuesobjekt til arbeidsgiver   Ingen del av lønn som er utbetalt i løpet av en normal oppgjørsperiode anses som lån etter reglene om rimelige lån i arbeidsforhold. Når oppgjørsperioden er en kalendermåned og utbetalingen foretas den 15., altså forskuddsvis for den siste halvpart av kalendermåneden, regnes dette forskuddet ikke som lån i.   Forskudd på utgiftsgodtgjørelser anses ikke som lån når forskuddet er trekkpliktig. Det samme gjelder når forskuddet ikke er trekkpliktig og kredittiden ikke er lengre og forskuddet ikke større enn det praktiske hensyn gjør nødvendig.   Normrenten Skattedirektoratet fastsetter normrenten forskuddsvis for tomåneders-perioder. Gjeldende sats for normrente finner du her på skatteetaten sine sider.   Personalrabatt / Gaver i arbeidsforhold Skattelovens regler om rimelige lån i arbeidsforhold er en spesialbestemmelse som går foran reglene om skattefritak for personalrabatter. Reglene om rimelig lån i arbeidsforhold kan imidlertid kombineres med reglene om gaver i arbeidsforhold.   Les på Visma blogg om:  Når er gaver gitt av arbeidsgiver skattefrie?  Spar kostnader ved å gi skattefrie gaver   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også   Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... Vis mer

Dagens regler Når arbeidsgiver forskutterer sykepenger, foreldrepenger mm. kan grunnlaget for arbeidsgiveravgift tidligst reduseres i den måneden refusjonen mottas.    Nye regler  Skatteetaten gir i en prinsipputtalelse arbeidsgiver nå mulighet til å redusere grunnlaget for arbeidsgiveravgift allerede den måneden ytelsen forskutteres.   Som arbeidsgiver kan du fortsatt velge å redusere grunnlaget for arbeidsgiveravgift først når du mottar refusjonen fra NAV.   Forutsetninger for fritak i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget på det tidspunkt arbeidsgiver forskutterer er: at det faktisk er forskuttert en ytelse  at arbeidsgiver kan sannsynliggjøre beløpet som reduserer avgiftsgrunnlaget  at det kreves refusjon fra NAV Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at grunnlaget for arbeidsgiveravgift er riktig.   Når arbeidsgiver unntar det forskutterte beløpet for arbeidsgiveravgift i den måned de forskutterer ytelsen fra NAV, skal rapporteringen gjøres slik: Ytelsen skal inngå som avgiftspliktig lønn m.v. på inntektsmottaker  Ytelsene tas med i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for lønn og godtgjørelse  Ytelsene som arbeidsgiver forskutterer og krever refundert, oppgis i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for refusjon av sykepenger mv.   Når refusjonen mottas fra NAV, må arbeidsgiver kontrollere om tidligere beregnet redusert grunnlag i arbeidsgiveravgiften stemmer med beløpet som er refundert.   Lenke til prinsipputtalelsen på skatteetaten.no.   Høstens fagkonferanse med årsavslutning Oppdater deg på nye og endrede regler i 2023 og 2024 og hvordan du håndterer årsavslutning korrekt på høstens fagkonferanse. Les mer og meld deg på her.   ... Vis mer

Det har kommet nye presiseringer fra Skatteetaten vedrørende 5 % arbeidsgiveravgift på inntekt over 750 000 kroner. Hvordan skal dette nå gjøres korrekt ved refusjoner fra NAV? Vi ser også nærmere på når arbeidsgiver kan få fritak for arbeidsgiverperioden for sykepenger, og hvordan dette håndteres i praksis.   Hør RegelPOD her ... Vis mer

Hva er foreslått i statsbudsjett for 2024? Vi ser nærmere på forslagene som påvirker deg som jobber med lønn og HR. I tillegg avslører vi en vanlig feil arbeidsgivere gjør ved egenmeldinger før vi avslutter med litt informasjon om AFP.   Hør Regelpod her eller der du pleier å høre podcast     ... Vis mer

Året 2023 nærmer seg slutten, og vi skal snart starte på et nytt og spennende 2024. Mange av dere har konvertert fra Visma Lønn, Huldt & Lillevik eller et annet lønnssystem til Payroll i løpet av dette året og skal dermed utføre årsavslutningen for første gang i Payroll.    Trygghet er et viktig ord for oss i Visma. Vi ønsker at alle som nå skal igjennom årsavslutningen for første gang i payroll føler seg trygge på at “dette skal gå bra”.    I tillegg til å være trygg på overgang til nytt år for første gang i Payroll, ønsker vi at du også skal være trygg på at du har oversikt over alle regelendringer innenfor lønn og HR som har vært i 2023 og som kommer i 2024.    Vi har derfor satt opp en-dags fysiske seminarer i Visma sine lokaler på Skøyen, som vi har kalt “Høstens Fagkonferanse 2023 med årsavslutning”.    Før lunsj oppdaterer Monica, Sven Ivar og Ivar deg på nyheter innen lønn og HR og årsavslutning med gjennomgang av naturalytelser og korreksjoner i a-meldinger på lønnsområdet. Det blir selvfølgelig en gjennomgang av hva du må tenke på om feriepenger og feriedager, avspasering og flexitid, omsorgsdager og overtidstimer i forbindelse med overgang til nytt år, i tillegg til rett til fri i forbindelse med jul og nyttår.   Etter lunsj er det visning i Payroll: Årsavslutning - overgang til nytt år Halv skatt Korrigeringer Korrigere naturalytelser Naturalytelse som gave Korrigere firmabil Korrigere etter overgang til nytt år Sende sammenstillingsoppgave Avstemming Klikk her for å lese mer detaljert om hva du får oppleve på “Høstens Fagkonferanse 2023 med årsavslutning” og hvilke dager det er fagkonferanse.   Digital konferanse - tilgang til opptak Hvis det ikke passer for deg å reise til Skøyen på våre fysiske fagkonferanser, har du selvfølgelig mulighet til å delta digitalt. Vi har satt opp en hel dag med lover og regler, 15. november, og en hel dag med gjennomgang i Payroll den 16. november. Klikk her for å lese mer om det digitale arrangementet.   De som deltar på den fysiske fagkonferansen vil få tilgang til opptak av den digitale konferansen i etterkant.   ... Vis mer

Det er flere varianter hvor arbeidsgiver dekker kostnader til parkering for sine ansatte. Det kan være på bedriftens eget eller leide område, i forbindelse med pendleropphold, når arbeidstakere er på tjenestereise eller der arbeidstaker bor privat.    Egen bil eller firmabil Reglene nedenfor om parkering dekket av arbeidsgiver, gjelder både når arbeidstaker benytter egen bil og når firmabil disponeres.   Arbeidsstedet - arbeidsgiver eier/leier Når arbeidsgiver stiller parkeringsplass ved arbeidsstedet til disposisjon for arbeidstaker, skattlegges ikke dette i praksis. Dette gjelder både når arbeidsgiver eier og leier parkeringsplass. Selv om arbeidstakeren ikke har behov for bil i arbeidet/yrket vil fri parkeringsplass være skattefri. Skattefri parkeringsplass ved arbeidsstedet innberettes ikke i a-meldingen.   Arbeidsstedet - ansatt leier Hvis arbeidstaker selv betaler for parkeringen og arbeidsgiveren refunderer kostnadene, er refusjonsbeløpet skattepliktig lønnsinntekt. Refusjonen innberettes i a-meldingen som “Kontantytelse - Annet”.   Hjemme Dekker arbeidsgiver kostnader til parkering hjemme hos arbeidstaker, er slik dekning skattepliktig fordel. Innberettes som “Kontantytelse - Annet” i a-meldingen.   Yrkes- og tjenestereiser Arbeidsgivers dekning av kostnader til parkering når ansatte er på yrkes- eller tjenestereise er skattefritt. Slik dekning er ikke opplysningspliktig i a-meldingen når de refunderes etter bilag eller er parkometer-kostnader som fremgår av reiseregning. Skattefri refusjon/dekning skal ikke innberettes i a-meldingen.   Pendlerreisen Arbeidsgivers dekning av parkeringskostnader på besøksreiser er skattepliktig som lønn. Dette gjelder for eksempel dekning av parkeringskostnader på flyplass når pendleren benytter bil mellom hjemmet og flyplassen. Fordelen innberettes i a-meldingen som “Kontantytelse - Annet”.   Pendleroppholdet Kostnader til parkering i tilknytning til pendlerboligen, behandles som en del av losji- eller bolig-kostnadene. Skattefri fordel ved fri parkering i tilknytning til pendlerboligen innberettes i a-meldingen sammen med skattefri bolig/losji.   Rapportering i a-meldingen Fri bolig -  “Naturalytelse - Bolig” Fritt losji - “Naturalytelse - Losji”       ... Vis mer

Dekning av kostnader til hjemmekontor er todelt. Det ene er kostnader til selve kontoret/rommet. Det andre er kostnader til utstyr, som skrivebord, kontorstol og for eksempel headset.   Det er vanligvis to måter å dekke kostnader til hjemmekontor på.   Hjemmekontor - godtgjørelse Arbeidsgiver leier et rom hos arbeidstaker   Godtgjørelse Når arbeidstakere har et rom i boligen som de kun bruker til hjemmekontor, kan arbeidsgiver utbetale en skattefri hjemmekontor-godtgjørelse. Den årlige summen er 2050 kroner (takseringsreglene 2022). Hvis den ansatte mottar mer enn dette, skal overskuddet skattemessig behandles som lønn.    Innberetning av godtgjørelse - veiledning til a-meldingen Skattefri godtgjørelse inntil 2050 kroner innberettes som  "Utgiftsgodtgjørelse - Annet” - Trekkpliktig: Nei, grunnlag arbeidsgiveravgift: Nei Skattepliktig godtgjørelse innberettes som  “Utgiftsgodtgjørelse - Annet” - Trekkpliktig: Ja, grunnlag arbeidsgiveravgift: Ja   Arbeidsgiver leier et rom i boligen Hvis arbeidsgiver leier et rom i boligen til den ansatte som kun skal brukes til hjemmekontor, kan det avtales leie på markedsmessige vilkår. Men har hjemmekontoret markedsverdi? Det kan være vanskelig å anslå.   Hvis hjemmekontoret er en integrert del av hjemmet (for eksempel en sokkel i en enebolig), vil det ha markedsverdi. Er kontoret derimot “et ledig” soverom, vil det neppe ha det.   Når kan arbeidsgiver skattefritt leie et rom i boligen til den ansatte?   Det foreligger en skriftlig leieavtale Arbeidsgiveren har en eksklusiv disposisjonsrett til rommet i boligen Mengden arbeid som utføres i rommet står i forhold til leiekostnadene Rommet i boligen kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren til boligformål. Lokalene er markert utad, f.eks. ved skilt, oppføring i telefonkatalog, oppføring på arbeidsgivers/selskapets brevark eller internettsider. Lokalene er i bruk i vanlig arbeidstid og ikke bare ved overtidsarbeid Det er mer hensiktsmessig at den ansatte jobber hjemme på grunn av avstand til kontoret Innberetning En reell avtale om leie av et eller flere rom til hjemmekontor hos den ansatte skal ikke rapporteres i a-meldingen, og den er skattefri for den ansatte.   Utstyr til hjemmekontoret Arbeidsgiver låner ut utstyr Arbeidsgiver kan låne ut utstyr skattefritt til hjemmekontoret, så lenge hovedformålet er å bruke det til jobben. Eksempler her kan være skrivebord, kontorstol, skrivebordslampe, headset og så videre. Skattefritaket gjelder også «datautstyr» som datamaskin (stasjonær/bærbar/nettbrett), programvare og tilleggsutstyr som skriver eller skanner, tastatur og mus.   Viktig å påpeke: En stol eller skjerm spesielt egnet for “gaming eller underholdning” vil ikke gi skattefritak. Dette fordi hovedformålet vil trekke i retning av privat og ikke arbeid.   Her finner du Skatteetaten sin prinsipputtalelse om hjemmekontor og skatt.    Arbeidsgiver gir utstyr til den ansatte (den ansatte blir eier) Kan arbeidsgiver gi bort utstyr (gratis og skattefritt? Her må arbeidsgiver vurdere om arbeidstakeren ville hatt fradragsrett hvis han eller hun hadde kjøpt det selv.    Hvis hovedformålet med utstyret er å bruke det i jobben, kan arbeidsgiver dekke kostnaden skattefritt. Her må arbeidsgiver også vurdere:   Prisen på utstyret Egnetheten for privat bruk Utstyrets beskaffenhet, for eksempel hvor vanlig det er å ha denne typen utstyr i private husholdninger eller om det er utstyr som typisk er arbeidsrelatert Antatt varighet og intensitet på bruk av utstyret i jobbsammenheng fremover Grunnen til at arbeidsgiver velger å gi bort utstyret, fremfor å låne det bort Hvordan vurdere? Når arbeidstakeren for det meste bruker hjemmekontor, vil hovedformålet lettere være oppfylt. Det vil også kunne være oppfylt når arbeidstakeren har hjemmekontor jevnlig. Mer sporadisk hjemmearbeid vil trekke i retning av at arbeidet ikke kan anses som hovedformålet.   Les også:  Nye regler om hjemmekontor for arbeidstakere innenfor EØS og Sveits Er du yrkesskadedekket på hjemmekontor? Overtidsmat og hjemmekontor - skattepliktig eller skattefritt? Hjemmekontorreglene trer i kraft 1. juli - er du klar?   Høstens fagkonferanse med årsavslutning I år arrangerer vi fysiske seminarer på Skøyen, hvor halve dagen tar for seg lover og regler og halve dagen er satt av til årsavslutning i Payroll. Det er kun et begrenset antall med plasser på disse fysiske seminarene. Se datoer og mer informasjon her       ... Vis mer

Her er en kort oversikt over de viktigste forslagene innenfor lønn og HR i statsbudsjettet for 2024. Du kan lese mer om statsbudsjettet på regjeringens nettsider.   Lønn   Arbeidsgiveravgift - differensiert  Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 500 000 til 850 000 kroner. Bakgrunnen er at Europakommisjonen har foreslått nye regler for bagatellmessig støtte. Støtte som faller inn under reglene for bagatellmessig støtte, omfattes ikke av EØS-avtalens generelle forbud mot offentlig støtte. Begrunnelsen er at mindre støttebeløp antas å ikke påvirke konkurransen i markedet.   Arbeidsgiveravgift -ekstra Regjeringen innførte ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 750 000 kroner i 2023. I 2024 starter regjeringen utfasingen av den midlertidige arbeidsgiveravgiften ved å heve beløpsgrensen til 850 000 kroner.   Fagforeningsfradrag Regjeringen foreslår at maksimalt fradrag for fagforeningskontingent prisjusteres fra 7 700 til 8 000 kroner.   Finnmarksfradraget Regjeringen foreslår å øke finnmarksfradraget fra 20 550 kroner til 30 000 kroner. Dette kommer skattytere i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms til gode.   Frikortgrense for skatt Regjeringen foreslår at frikortgrensen videreføres på 70 000 kroner.   Kostsats for langtransportsjåfører Sats for fradrag og skattefri dekning av kost for langtransportsjåfører ved fravær fra hjemmet i 24 timer, økes fra 350 kroner til 400 kroner per døgn.   Marginalskatt Marginalskattesatsen er den skatten man betaler av den sist tjente kronen.   Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiften på lønn og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet, samtidig som trinnskattesatsene på inntekt over 670 000 kroner økes med 0,1 prosentenhet. Det gir lavere marginalskatt på lønn og næringsinntekt under 670 000 kroner og uendret marginalskatt på inntekt over dette.   Pensjon - særskilt skattefradrag Regjeringen foreslår at maksimalt fradrag for pensjonsinntekt og innslagspunktene for nedtrapping justeres med pensjonsvekst.   Personfradrag Regjeringen foreslår å øke personfradraget fra 79 600 kroner til 88 250 kroner.   Reisefradrag Regjeringen foreslår å prisjustere kilometersatsen og bunnbeløpet i reisefradraget. Kilometersatsen økes fra 1,70 til 1,76 kroner, og bunnbeløpet fra 14 400 til 14 950 kroner.   Sats for dekning av kost på brakker og pensjonat mv Satsen for fradrag og skattefri dekning av kost for opphold på brakker og pensjonat, og hybel uten kokemuligheter, økes fra 250 kroner til 400 kroner.   Sjøfolkfradraget Regjeringen vil lempe på kravet til utseilt distanse på 30 nautiske mil i sjøfolkfradraget. Sjøfolk som seiler i kystfart og har avtalt turnusordning med minst 3 ukers opphold om bord vil også få rett til fradrag.   Skatt på alminnelig inntekt Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt, som videreføres på 22 prosent.   Trinnskatt Regjeringen foreslår at satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten videreføres uendret, mens satsene i trinn 3 til 5 økes med 0,1 prosentenhet. Satsen i trinn 3 i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms blir den samme som i resten av landet, samtidig som finnmarksfradraget økes (se finnmarksfradraget).   Innslagspunktene i trinn 1 og 2 øker med forventet lønnsvekst. Innslagspunktene i trinn 3 og 4 øker til henholdsvis 670 000 kroner og 937 900 kroner. Innslagspunktet i trinn 5 øker med forventet lønnsvekst.   Trygdeavgift Regjeringen foreslår å redusere satsen for trygdeavgift på lønn og trygd til 7,8 prosent og på næringsinntekt til 11,0 prosent. Satsen for pensjon videreføres på 5,1 prosent. Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås videreført uendret på 69 650 kroner. HR   Dagpenger Regjeringen foreslår også å endre reglene om ventetid for dagpenger. Ventetiden på tre dager innenfor de første 15 dagene etter at dagpenger er innvilget, erstattes med en egenandel tilsvarende tre dager med dagpenger, som trekkes ved første dagpengeutbetaling.    Regjeringen foreslår å videreføre ordningen fra 2023 med ferietillegg til dagpenger i 2024.   Foreldrepenger - forlengelse av foreldrepengeperioden ved 80% inntektsdekning Regjeringen foreslår å øke fleksibiliteten i foreldrepengeordningen ved å forlenge foreldrepengeperioden med 80 prosent inntektsdekning, slik at foreldrene får utbetalt tilnærmet like mye ved å velge 80 prosent som ved å velge 100 prosent dekning. Den samlede utbetalingen av foreldrepenger ved valg av 80 prosent inntektsdekning er i dag lavere enn ved valg av 100 prosent. Forslaget innebærer å utvide stønadsperioden ved 80 prosent inntektsdekning med 11 dager. Se pressemelding fra Barne- og familiedepartementet   Foreldrepenger - utvide fedres selvstendige uttaksrett med to uker Regjeringen foreslår å utvide fedres selvstendige uttaksrett med to nye uker fra 2. august 2024. Dette innebærer at alle fedre vil ha mulighet til å ta ut totalt 10 foreldrepengeuker uten at det stilles krav om mors aktivitet. For å finansiere utvidelsen med to uker, foreslår regjeringen å redusere nivået på ytelsen til 90 prosent for åtte av disse ti ukene. Se pressemelding fra Barne- og familiedepartementet Kunstig intelligens og fremtidens databehandling Regjeringen foreslår å bruke én milliard på forskning på kunstig intelligens, digital sikkerhet og samfunnskonsekvenser av teknologiutviklingen. Satsingen skal ha et omfang på minst én milliard kroner fordelt over fem år fra og med 2024. Satsingen vil bidra til større innsikt om hvilke konsekvenser teknologiutviklingen har for samfunnet. Den vil også gi mer kunnskap om nye digitale teknologier, og den skal skape muligheter for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. Satsingen vil bli finansiert innenfor handlingsrommet på Kunnskapsdepartementets budsjettposter for Norges forskningsråd. Se pressemelding fra Kunnskapsdepartementet   Likestillingsløft Regjeringen ønsker et samlet løft for likestillingsarbeidet, og foreslår å øke bevilgningene på likestillingsområdet med 18 millioner kroner. Pengene skal blant annet gå til å: etablere en landsdekkende struktur for likestillingsarbeidet og opprettelse og drift av et femte likestillingssenter. styrke arbeidet med den kommende strategien for likestilling mellom kvinner og menn, og til tiltak i arbeidet mot seksuell trakassering. øke tilskuddene til organisasjoner som arbeider med å fremme likestilling på ulike diskrimineringsgrunnlag med 3,5 millioner kroner. øke bevilgingen til Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda med 3,5 millioner kroner. Økningen skal bidra til å sikre et godt diskrimineringsvern og skal redusere saksbehandlingstiden i nemnda. Se pressemelding fra Kultur- og likestillingsdepartementet   Sykepenger Regjeringen foreslår å bevilge 54,4 milliarder kroner til sykepenger for arbeidstakere i 2024. Dette er en økning på 8,6 milliarder kroner. Økningen skyldes i hovedsak høyere sykefravær og lønnsvekst. Utgiftene til sykepenger påvirkes også av utviklingen i sysselsettingen. Se pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet   Uføretrygd Regjeringen foreslår å bevilge 125,6 milliarder kroner til uføretrygd i 2024. Dette er en økning på 7,2 milliarder kroner. Hovedårsaken til at utgiftene øker er forventet vekst i grunnbeløpet. Regjeringen foreslår å bevilge 82,5 millioner kroner til NAV for å dekke utgiftene til utforming og igangsetting av et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for uføre under 30 år, som ellers ville fått 100 prosent uføretrygd. Målet er å få flere uføre over i jobb. De som får arbeidsorientert uføretrygd, skal få tett oppfølging av NAV og mulighet for ansettelse med trygdejustert lønn.   Varig tilrettelagt arbeid Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til VTA med 82,4 millioner kroner. Det vil gi rom for om lag 500 nye plasser i 2024. Regjeringen foreslår en fireårig opptrappingsplan for VTA (2024-2027), der VTA styrkes med om lag 2 000 nye plasser innen utgangen av 2027. Den samlede bevilgningen til VTA vil med den foreslåtte styrkingen utgjøre 2,1 milliarder kroner. Se pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet   Høstens fagkonferanse med årsavslutning På høstens fagkonferanse snakker vi mer om foreslåtte endringer i statsbudsjettet og oppdaterer deg på nye og endrede regler i 2023 og 2024 samt hvordan du håndterer årsavslutning korrekt. Les mer her.   ... Vis mer

Hva er egentlig arbeidstid, er det forskjell på pålagt og frivillig overtid, og hvordan rapporter man overtidstillegg korrekt i a-meldingen? I dagens episode av RegelPOD er arbeidstid tema. Vi ser også nærmere på en vanlig myte om fleksitid og overtid.   Hør RegelPOD her  ... Vis mer

Fellesordningen for AFP administrerer fakturering av premie for tre forskjellige ordninger. Ikke alle bedrifter er omfattet av alle tre ordningene. Dette avhenger av hvilke overenskomster man er omfattet av.   Premie for Fellesordningen AFP Årspremien i 2024 er satt til 2,7 prosent av innberettet lønn. Det betyr at satsen er økt  fra 2,6 % i 2023. Premie beregnes av den delen av lønnsutbetalingene til den enkelte som ligger mellom 1 G og 7,1 G, og kun for ansatte i aldersgruppen 13 til 61 år.   Her finner du mer informasjon om premie til Fellesordningen for AFP.   Premie for Sliterordningen For Sliterordningen er premiesatsen den samme som gjaldt for Sluttvederlagsordningen til og med 2018. Premieplikten gjelder ut 2023.   Arbeidstid per uke Premiesatser per mnd (13 – 67 år) 0 - 19 timer Kr 12 20 - 29 timer Kr 16 Mer enn 30 timer Kr 20   Mer om sliterordningen finner du her.   OU-samordningen Premien utgjør en timesats pr ansatt basert på arbeidstid per uke.   Arbeidstid pr. uke Premiesats pr måned 0 - 19 timer Kr 17 20 - 29 timer Kr 27 Mer enn 30 timer Kr 46   OU-avtalene inneholder en bestemmelse om at arbeidsgiver kan foreta trekk i arbeidstakers lønn for å dekke deler av bedriftens utgifter til OU-fond. Se den enkelte tariffavtale for nærmere detaljer om trekket arbeidsgiver kan foreta. Trekket er hjemlet i arbeidsmiljølovens § 14-15.   Mer om OU-samordningen finner du her.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også   Følg gjerne vår RegelPOD  for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast ... Vis mer

Vi ser nærmere på den nye inntektsmeldingen som har kommet for sykepenger, hvilke ferierettigheter en nyansatt har, og hva som skjer med feriedager og feriepenger når arbeidstaker slutter. Til slutt avklarer vi hvordan arbeidsgiver skal rapportere arbeidsgiveravgift av tilskudd og premie til kollektive pensjonsordninger i a-meldingen.   Hør RegelPOD her. ... Vis mer

Skatteetaten har via a-ordningen presisert hvordan arbeidsgivere skal rapportere om arbeidsgiveravgift av tilskudd og premie til kollektive pensjonsordninger i a-meldingen.    Avgiftsgrunnlaget Arbeidsgivers tilskudd til individuelle og kollektive tjenestepensjonsordninger inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget.   Som avgiftspliktig tilskudd anses også betaling som skal dekke kostnader til  administrasjon av ordningen.    Honorar til megler eller øvrige kostnader knyttet til formidling av tjenestepensjonsordning inngår ikke i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift.   Kostnader til å flytte en pensjonsavtale fra en pensjonstilbyder til en annen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift.   Kalendermåneden premien er betalt Arbeidsgiver skal beregne arbeidsgiveravgift av tilskudd og premie til kollektive pensjonsordninger i a-meldingen i den kalendermåneden det er betalt premie.   En gang i året Det er fortsatt arbeidsgivere som beregner og betaler arbeidsgiveravgift på feil tidspunkt. De betaler premie til OTP hver måned eller hvert kvartal, men beregner arbeidsgiveravgift først i desember. Det er ikke i henhold til regelverket. I slike tilfeller blir arbeidsgiveravgift beregnet og innbetalt for sent, og skatteetaten kan beregne renter av for sent innbetalt avgift.   Flere avgiftssoner Er avgiftspliktige ytelser i bedriften fordelt på flere avgiftssoner, skal grunnlaget for premie til obligatorisk tjenestepensjon fordeles på aktuelle avgiftssoner etter samme forhold som de øvrige avgiftspliktige ytelsene i samme kalendermåned.   Når ansatte trekkes egenandel Hvis arbeidsgiver trekker arbeidstaker for egenandel til pensjonsordningen i lønn og egenandelen innbetales til pensjonsordningen, skal arbeidsgiveren kun beregne arbeidsgiveravgift av bedriftens tilskudd, ikke av ansatte sin andel.    Lønnsarten for pensjonstrekk skal ikke redusere arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Ved innbetaling av total premie må ansattes andel da holdes utenfor grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift.   Premie- og innskuddsfond Bedriftens innbetaling til pensjonsordningens premiefond eller innskuddsfond omfattes også av arbeidsgiveravgiftsplikten.   Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift når midler fra premie- eller innskuddsfondet, herunder renter, benyttes til å betale premie.   Ved tilbakeføring til arbeidsgiveren av midler fra premiefond eller innskuddsfond, skal det ikke foretas noen tilbakeføring av arbeidsgiveravgiften.   5 % ekstra arbeidsgiveravgift Arbeidsgivers tilskudd/premie til kollektiv pensjonsforsikring skal ikke inngå i grunnlaget for 5 % ekstra arbeidsgiveravgift.   Eksempel: Bedriften AS har i august beregnet en premie på 110.000 kroner. I tillegg har de ansatte blitt trukket 40.000 kroner. Det innbetales 150.000 kroner til pensjonstilbyder i september. Arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget i august skal ikke påvirkes av premien til pensjonsordningen. I september skal grunnlaget for arbeidsgiveravgift justeres med arbeidsgivers tilskudd, det vil si: 110.000 kroner. Det er ikke anledning til å vente til desember med å beregne arbeidsgiveravgiften i dette eksempelet.   Høstens fagkonferanse med årsavslutning På høstens fagkonferanse  er blant annet “Digitale plattformer - hva kan arbeidsgiver bestemme?” og “ESG - Hva er det?” tema og vi oppdaterer deg også om nye og endrede regler i 2023 og 2024 og hvordan du håndterer årsavslutningen korrekt.   Brukertips Visma.net Payroll Registrere OTP / AFP premie for å få beregnet arbeidsgiveravgift Visma Lønn Arbeidsgiveravgift av OTP / AFP Huldt & Lillevik Pensjonsrapportering via A-melding   Følg RegelPOD Her finner du alle RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud.    RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle Regel POD ... Vis mer

I dagens episode snakker Sven Ivar, Monica og Ivar om plikten til å ha en oversikt over arbeidstiden til ansatte. De ser også nærmere på om ansatte har krav på fri til å trene i arbeidstiden og når arbeidsgiver kan dekke trening skattefritt, før de avslutter med hvordan sykdom i ferien påvirker feriesaldoen.   Hør RegelPOD her  ... Vis mer

Høstens Digitale Fagkonferanse med årsavsluttning er fylt med faglig innhold for deg som jobber med lønn og personal🍁   Den digitale Fagkonferansen går over 2 dager fylt med nyheter og aktuelle temaer innenfor lover og regler, samt ditt lønnsystem - Payroll, Visma Lønn, Visma Contracting eller Huldt&Lillevik Lønn.   Her er et utdrag av agenda (DIGITALT):   DAG 1  Tema: Lover og Regler Nyheter - Lover og regler Reise - diett brakke og besøksreise Arbeidsgiveravgift - 5 % ekstra på lønn over kr 750 000 Ferieloven må endres - hva, hvorfor og hvordan? Nye regler i arbeidsmiljøloven som trer i kraft 2023 og 2024 Sykmelding etter e-konsultasjon - nye regler fra 1. juli 2023 ESG - Hva er det? Hvordan angår ESG DEG og din bedrift? Åpenthetsloven? Årsavslutning Naturalytelser i arbeidsforhold Korreksjoner a-meldinger - hvordan og hvorfor Overføring av feriedager og feriepenger Avspasering/timebank/timer til gode - overføres eller slettes? Overtid - kan dette beregnes på årsbasis? Viktige dommer Digitale plattformer - hva kan arbeidsgiver bestemme? Kan arbeidsgiver nekte nedlasting av apper, f.eks. Tik Tok? Hvilke begrensninger kan arbeidsgiver sette i bruken av sosiale medier Statsbudsjett 2024 Spørsmål og svar   DAG 2 Tema: System (PAYROLL, Visma Lønn, Visma Contrtacting, H&L) Vi kjører fire parallelle scener på kursplattformer på dag to. Alle deltakere skal inn i Auditoriet og der er det mulig å velge Hovedscene for Payroll, Scene 2 for Visma Lønn, Scene 3 for Visma Contracting, eller Scene 4 for Hudlt&Lillevik. **Merk at innholdet til Huldt&Lillevik er opptak.   Payroll Årsavslutning - overgang til nytt år  Halv skatt Korrigeringer Korrigere naturalytelser Naturalytelse som gave Korrigere firmabil Korrigere etter overgang til nytt år Sende sammenstillingsoppgave Avstemming Effektiv bruk av systemet Masseoppdatering Import Registreringsbilde Nyheter i systemet Visma Lønn Årsavslutning - opprett nytt år og overføre feriedager Halv skatt – kildeskatt / 12 mnd skattetrekk Korrigeringer Korrigere naturalytelser Diettgodtgjørelse Rentefordel Naturalytelser som gaver Avstemming Avstemming per termin Avstemming generelt Ekstra arbeidsgiveravgift Sende sammenstillingsoppgave Pensjonstilbyder i a-melding GDPR – slette ansattinformasjon Ny versjon – migrasjonsverktøy: Flytt til Payroll Intro Dottie   Visma Contracting Årsavslutning Klargjøring for neste år, lønn/regnskap Regler lønn tilpasset Contracting Kontroll før siste A-melding Årsoppgave lønn Kontroll lønn/regnskap Årsavslutning Kontroll og avstemming regnskap Versjon 18.00 Boligmappa 5% ekstra arbeidsgiveravgift Forbedringer i VC 18.00   Huldt & Lillevik - innholdet i denne sesjonene er opptak Årsavslutning *Merk at dette webinaret er et opptak og ligger tilgjengelig her (dette er allerede inkludert i programvare abonnementet til kunder av Visma Software AS)   OTP i Huldt & Lillevik - parallelt med Payroll og VL Legge til pensjonstilbyder Hva får pensjonsselskapene tilgang til og kontroll av lønnsarter Firmaer uten pensjonstilbyder Sikkerhet og rapporter i Huldt & Lillevik - parallelt med Payroll og VL Sletterutiner Info om opplysninger Logg A-melding i Huldt og Lillevik - parallelt med VL og H&L Kjente problemstillinger Åpne arbeidsforhold Positiv skatt Avstemmingsinformasjon Overgang til nytt lønnssystem *Huldt& Lillevik temaene som er listet opp etter årsavsluttning er opptak fra fagkonferansen som ble avholdt november 2022. Innhold i opptaket fagkonferansen i fjor og årsavsluttning webinaret er fortsatt gjeldende for 2023. Ved å melde deg på høstens fagkonferanse har du mulighet å stille spørsmål under hele dagen til vår produkteksperter på Huldt&Lillevik.     Pris for den digitale konferansen er kr. 3750,- for 2 hele dager. Du kan melde deg på HER👈🏼     Fysisk konferanse på Skøyen🌟 Vi arrangerer også noen fysiske konferanser på Skøyen. Merk at dette er en komprimert versjon av vår digitale fagkonferanse hvor halve dagen tar for seg lover og regler og halve dagen er satt av til årsavslutning i Payroll (ikke Visma Lønn, Visma Contracting eller Huldt&Lillevik Lønn). Merk at det er begrenset med plasser. Se datoer og mer informasjon for de fysiske konferansene her. ... Vis mer

Mange arbeidsgivere mener at fornøyde arbeidstakere er en viktig ressurs for selskapet. Gratis treningsordninger gitt av arbeidsgiver kan gi en slik positiv effekt. Men er det skattefritt eller skattepliktig?   Rimelig velferdstiltak Tilgang til trimrom i bedriftens lokaler anses som et skattefritt velferdstiltak. Dette gjelder også for ansatte på treningssentre som kan benytte treningssenterets fasiliteter.    Det anses også som et skattefritt velferdstiltak når bedriften leier lokaler i et treningssenter for bestemte tidsrom til bruk for bedriftens ansatte.    Det samme gjelder hvor det leies inn instruktører og det arrangeres treningsopplegg i bedriftens egne eller leide lokaler, eventuelt i et treningssenter.   NB! Treningen må tilbys for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften for at det skal anses å være et velferdstiltak som er skattefritt.    Eksempel - skattefri fordel: Arbeidsgiver har inngått avtale med et treningssenter om faste treningstider for sine ansatte. Mandager og torsdager fra kl 18.00 til kl 20.00 har alle ansatte i bedriften fått tilbud om å delta på treningsopplegget. Allment tilgjengelig pris er kr 1 000 pr måned som arbeidsgiver betaler. Ansatte betaler ingen egenandel. Dette vil da være et skattefritt velferdstiltak fordi det er fellestreninger til avtalte tider.   Personlig medlemskap Arbeidsgivers dekning av personlig medlemskap som gir de ansatte rett til fri bruk av helsestudio eller treningssenter, anses ikke som et rimelig velferdstiltak og er dermed en skattepliktig fordel.    Verdien av naturalytelser, hvor det ikke er fastsatt sats for beregningen av den skattepliktige fordelen, skal som hovedregel settes til omsetningsverdi.   Generelle treningsordninger uten spesialtilpasset treningsprogram for den enkelte ansatte og uten aktiv oppfølging av fysioterapeut eller lignende under treningen, vil falle utenfor skattefritaket. Slike tilbud må anses å ivareta den ansattes egne behov og ønske om å trene.   Eksempel - skattepliktig fordel: Arbeidsgiver har inngått avtale med et treningssenter om rabatt på medlemskap med mulighet for de ansatte til å trene når de selv ønsker. Allment tilgjengelig pris er kr 1 000 pr måned. Arbeidsgiver betaler kr 500 pr måned, og ansatte betaler en egenandel på kr 200. Skattepliktig fordel vil da være kr 500 som arbeidsgiver betaler og kr 300 som er fremforhandlet rabatt fra en forretningsforbindelse.   Høstens Fagkonferanse 2023 med årsavslutning  Lær mer om dette på høstens fagkonferanse - der oppdaterer vi deg også på nye og endrede regler i 2023 og 2024 og hvordan du håndterer årsavslutning korrekt. Les mer her.   Forebygge skader Når arbeidsgiver iverksetter trening som har til hensikt å forebygge skader eller å forebygge belastningslidelser blant de ansatte i bedriften, og det gjennomføres i samarbeid med for eksempel fysioterapeut, vil dette kunne gjennomføres uten fordelsbeskatning for de ansatte.   Det er en forutsetning at det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjonen og treningsopplegget for at slike ordninger ikke skal innebære skattepliktig fordel.   Treningen kan ikke omfatte mer eller flere treningsformer enn det som er nødvendig for å forebygge arbeidsfremkalte skader hos de ansatte.   Eksempel - massasje: Massasje som er rettet mot å redusere for eksempel muskelspenninger vil, i konkrete tilfeller, kunne være tiltak for å forebygge skader og belastningslidelser som er forårsaket av selve arbeidssituasjonen, og derved være skattefrie tiltak. Massasjen må foregå i arbeidsgivers lokaler.   Bedriftsidrett Arbeidsgivers dekning av kostnader til anskaffelser og drift i tilknytning til bedriftens fotballag eller håndballag vil normalt være et rimelig velferdstiltak. Dette gjelder også treningstøy som brukes ved fellesarrangementer. Privat bruk av dette treningstøyet omfattes ikke av reglene om skattefrie velferdstiltak. Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... Vis mer

Når du har ansatte og foretar lønnsutbetalinger har du en del lovpålagte rapporteringsplikter å forholde deg til. Manglende oppfyllelse av disse pliktene kan føre til tvangsmulkt.   Plikt til levering av opplysninger i a-meldinger Som arbeidsgiver har du blant annet plikt til å: Melde start, endring og opphør av arbeidsforhold til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret).  Rapportere lønn og andre ytelser til Skatteetaten og NAV.  Levere opplysninger til Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse opplysningene skal du rapportere gjennom a-meldingen, jf a-opplysningsloven med tilhørende forskrift.    Frist for levering Fristen for å levere a-meldingen er den 5. i hver måned. Hvis den 5. er helg eller helligdag, er fristen første påfølgende hverdag.   Høstens Fagkonferanse 2023 med årsavslutning  Lær mer om dette på høstens fagkonferanse - der oppdaterer vi deg også på nye og endrede regler i 2023 og 2024 og hvordan du håndterer årsavslutning korrekt. Les mer her.   Tvangsmulkt A-ordningen bruker tvangsmulkt for å få inn riktige opplysninger innen fristen.    Det er svært viktig at du rapporterer riktig og innen fristen for at dine ansatte skal få riktig skattekort og skattemelding, eller korrekt utbetaling fra NAV.   Alle virksomheter som er opplysningspliktige om egne eller andres forhold, kan bli ilagt tvangsmulkt hvis de ikke leverer opplysningene de har plikt til innen fristen.   Hva kan du få tvangsmulkt for? Når du ikke har levert a-melding innen fristen organisasjonsnummer, D-nummer eller fødselsnummer for opplysningspliktige, organisasjonsnummer, fødselsnummer eller D-nummer for inntektsmottaker, opplysninger om leveransen etter forskriften § 1-4, opplysninger etter a-opplysningsloven § 3. Leverer a-melding uten opplysninger om arbeidsforhold som var rapportert aktive måneden før (F108) Oppga en permisjon eller permittering i forrige måned som du ikke har tatt med for denne måneden (F231) Ikke utsatt frist for levering av a-melding Skatteetaten har ikke anledning til å innvilge utsatt frist for de som leverer a-melding. Opplysningene brukes av etatene kort tid etter fristen for levering. Det er derfor viktig at fristen overholdes for alle tilgjengelige opplysninger.   Hvordan unngå tvangsmulkt Sjekk at du har levert a-melding for alle måneder. Sjekk Tilbakemeldingen etter hver a-melding og rett opp i feilene innen frist. Husk å rette på den a-meldingen som har feil Bestill gjerne Avstemmingsinformasjon (A06) for å sjekke hva du har rapportert. Les om hvordan du skal rapportere arbeidsforhold og inntekter i veiledningen. Aktivèr varslinger i Altinn for å motta varsler på SMS eller e-post når det har kommet brev til Innboks i Altinn. Har du fått brev om vedtak om tvangsmulkt i a-meldingen Dette må du gjøre: Sjekk hva mulkten gjelder. Rett opp feilen eller rapporter opplysningene som mangler innen fristen som står i brevet. Ring Skatteetaten på telefon 800 80 000 hvis du har spørsmål.   Klage på vedtak om tvangsmulkt Skattedirektoratet er klageinstans for klager som gjelder tvangsmulkt etter a-opplysningsloven.   Klagefristen er 6 uker fra du har mottatt vedtaket.   Hvis du ikke leverer eller retter innen fristen som står i brevet om tvangsmulkt, får du en faktura fra Skatteetaten. Fakturaen kommer til Innboks i Altinn. Informasjon om betaling og frist står på fakturaen.   Sats for tvangsmulkt Tvangsmulkten er 124 kroner (1/10 av ett rettsgebyr) per inntektsmottaker med feil per dag. Husk at tvangsmulkten løper til opplysningene er sendt inn eller feilen er rettet.    Maksimalt tak for tvangsmulkten er 1 000 x 1 243 kroner (ett rettsgebyr) = 1 243 000 kroner.   Bli en Regel-LYTTER du også Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... Vis mer