Hva kan ansatte motta i gave fra arbeidsgiver eller forretningsforbindelse før det utløser skatteplikt?   Alle gaver som en arbeidstaker mottar i et arbeidsforhold skal i utgangspunktet regnes som skattepliktig fordel. Dette gjelder både når gaven gis av arbeidsgiver og av arbeidsgivers forretningsforbindelser.   Det finnes imidlertid enkelte unntak. Jubileumsgaver og gaver uten noen spesiell anledning, kan være skattefrie.   Gaver fra forretningsforbindelser Selv om gaven ikke gis direkte fra arbeidsgiver, vil verdien av gaven inngå i beløpsgrensen for skattefrie gaver når gaven har klar en sammenheng med arbeidsforholdet.   Ville det ikke ha vært sannsynlig at gaven hadde vært gitt om vedkommende ikke hadde vært ansatt der han er eller hatt det oppdraget han har, har gaven en klar sammenheng med arbeidsforholdet.   Styremedlemmer Skattefritaket omfatter gaver til styremedlemmer. Skattefritaket gjelder også hvor den ansatte/styremedlemmet er aksjonær, og selv om det ikke er andre ansatte i selskapet   Generell ordning - gjelder ikke fra januar 2021 Gaven(e) må IKKE gis som en generell ordning for å omfattes av skattefritaket. Det betyr at arbeidsgiver eller en forretningsforbindelse kan gi forskjellige gaver, eller at noen ansatte får gave andre ikke.   Naturalytelse Gaven må være en gjenstand, en tjeneste, en opplevelse (f eks teaterbilletter). Gavekort som ikke kan veksles i kontanter, likestilles med gaver gitt i form av naturalytelser. Det samme gjelder gaver som i utgangspunktet består i penger, men hvor den ansatte leverer kvittering til arbeidsgiveren for kjøpet av gaven.   Kontantytelse - ikke levert kvittering Gaven er ikke skattefri når den gis som kontanter og det ikke leveres kvittering.   5.000 kroner Så lenge verdien av gaven(e) ikke overstiger 5.000 kroner pr ansatt pr inntektsår, utløses ikke skatteplikt. Denne beløpsgrensen gjelder den samlede verdien av gaver fra arbeidsgiver og forretningsforbindelser i løpet av et inntektsår. Er verdien av gaver høyere enn 5.000 kroner, er den overskytende verdien trekkpliktig.   Nye muligheter fra 2021 Eksempler på naturalytelser som fra 2021 kan inngå i fribeløpet på 5.000 kroner   Elektronisk kommunikasjonstjeneste (fri telefoni) Elektronisk kommunikasjonstjeneste – private innholdstjenester utover 1.000 kroner Skattepliktige gaver fra tredjeparter (forretningsforbindelser) Skattepliktige rabatter fra tredjeparter Personalrabatter utover fribeløpet på 8.000 kroner Personalforsikringer Skattepliktig fordel ved firmabil Verdien av varen/tjenesten Det er verdien av varen/tjenesten i sluttbrukermarkedet som skal legges til grunn ved vurderingen av om gaven er innenfor den skattefrie satsen. Ikke hva arbeidsgiver har betalt for varen/tjenesten, men den prisen som er allment tilgjengelig.   Eksempler Eksempel nr 1: Arbeidsgiver har fått rabatt på kjøp av gaver til ansatte og betalt 5.000 kroner pr gave pr ansatt. Allment tilgjengelig pris er 7.500 kroner. De ansatte har ikke mottatt andre gaver i løpet av året. Skattepliktig fordel vil i dette eksemplet være 2.500 kroner pr ansatt.   Eksempel nr 2.: Arbeidsgiver har kjøpt gaver til en verdi av 4.800 kroner pr ansatt. I tillegg har enkelte ansatte mottatt gave fra en forretningsforbindelse til en verdi av 1.500 kroner. Ansatte som har mottatt gave både fra arbeidsgiver og forretningsforbindelsen vil da ha en skattepliktig fordel på 1.300 kroner.   Eksempel nr 3.: Ansatte har arbeidsgivers abonnement på mobiltelefon og får dekket kostnader til bredbånd hjemme etter bilag. Skattemessig fordel pr år er 4.392 kroner. Arbeidsgiver gir ek-tjeneste som skattefri gave til sine ansatte. Av det skattefrie beløpet på 5.000 kroner er det igjen 618 kroner til f eks julegave.   Gaver ved andre anledninger Generelle gaver kan gis i tillegg til jubileumsgaver eller f eks når ansatte "går av med pensjon".   Type anledning Verdi, sammenlagt fra arbeidsgiver og forretningsforbindelse Ved ansettelse i bedriften i 20 år, deretter hvert tiende år kr  8.000 Dersom bedriften har bestått i 25 år, eller et antall år som er delelig med 25 Kr  4.000 Ansatt gifter seg Kr  4.000 Ansatt slutter i bedriften etter minst 10 år, eller går av med pensjon Kr  4.000 Ansatte fyller 50 år, deretter ved runde år Kr  4.000   Oppmerksomhetsgaver - bagatellmessig verdi Oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi, for eksempel blomster, konfekt, (rimelig) vinflaske mv. anses i praksis ikke som skattepliktig for mottaker. Slike gaver er skattefrie, selv om det samme år ved andre anledninger mottas andre skattefrie gaver innenfor gjeldende beløpsgrenser.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD   ... View more

Ferieåret 2020 var sterkt preget av covid-19. Fordi mange ikke avviklet all ferien i 2020, oppstår det spørsmål knyttet til trekkgrunnlaget for feriepenger som er overført og utbetales i 2021.    Er feriepenger trekkpliktig? Hovedvilkåret for at feriepenger kan utbetales trekkfritt, er at de utbetales i ferieåret. Når ferie ikke avvikles i ferieåret og ferie og feriepenger overføres til neste ferieår, vil feriepengene derfor være trekkpliktige når de utbetales.   Når utbetales feriepenger? Feriepenger skal utbetales siste lønningsdag før ferien skal avvikles. Deles feriene, skal feriepengene fordeles tilsvarende. Hvis du har fem uker ferie og 25.000 kroner i feriepenger, og skal avvikle tre uker ferie i juli og to uker i oktober, skal det utbetales 15.000 kroner i feriepenger i juli og 10.000 kroner i oktober.   Antall feriedager per år Mange arbeidstakere i Norge har fem uker ferie. Det er ferielovens 4 uker + 1 dag og i tillegg 4 dager som da er avtalefestet, enten i tariffavtale eller bedriftsintern avtale. Ansatte over 60 år har i tillegg én ferieuke ekstra.   Overføring av ferie Ferieloven gir adgang til å overføre inntil to uker ferie basert på skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette gjelder ferielovens dager, og inkluderer også den ekstra uken ferie som ansatte over 60 år har. I tillegg kan de avtalefestede dagene avtales overført til neste ferieår. Det er fordi disse fire dagene ikke reguleres av ferieloven.   Brukertips Huldt & Lillevik Lønn Kjørejournal feriepenger Praktisk gjennomgang for utbetaling av feriepenger til fastlønnede Frikort og feriepenger Utbetale feriepenger når ansatte er permittert Visma.net Payroll Utbetale feriepenger i Visma.net Payroll Utbetale feriepenger til ansatte som er permittert Visma Lønn Utbetaling av feriepenger Utbetale feriepenger når ansatte er permittert   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD   ... View more

Når ansatte dør, og det skal utbetales lønn og feriepenger, er det viktig å skille på lønn/feriepenger som er opptjent før dødsfallet, og etterlønn som gjelder ytelser som ikke var opptjent før dødsfallet.   Lønn etter dødsfall Lønn, bonus, feriepenger og andre ytelser som avdøde hadde opptjent før dødsfallet, men som ikke var utbetalt før dødsfallet, skal oppgis som “Lønn etter dødsfall” i a-meldingen.   Det skal ikke beregnes forskuddstrekk av utbetalingen og den skal heller ikke inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.    Husk: Tilbakefør avsatt arbeidsgiveravgift av avsatte feriepenger i regnskapet   Etterlønn All lønn utbetalt etter dødsfallet og som ikke var opptjent ved dødsfallet, regnes som etterlønn.    Om det skal utbetales lønn for dager etter dødsfallet er ikke regulert i lov eller forskrift, men følger av tariffavtaler, interne avtaler i bedriftene/arbeidsavtaler.   Etterlønn tilsvarende 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden er skattefritt. Etterlønn utover dette er skattepliktig. (G = grunnbeløpet i folketrygden)   A-meldingen Skattefri etterlønn inntil 1,5 G skal innberettes slik: Type lønn eller ytelse:  Kontantytelse, etterlønn Trekkplikt: Nei Grunnlag for arbeidsgiveravgift: Nei   Skattepliktig etterlønn utover 1,5 G skal innberettes slik: Type lønn eller ytelse: Kontantytelse, etterlønn og etterpensjon Trekkplikt: Ja Grunnlag for arbeidsgiveravgift: Nei   Eksempel Lønnsutbetaling i bedriften er den 20. i hver måned. Ansatt dør den 15. I følge bedriftens personalhåndbok utbetales det full månedslønn for dødsmåneden.    Som “Lønn etter dødsfall” anses: Alle Lønn opptjent til og med den 14. Alle opptjente feriepenger til og med den 14. Alle opptjente bonuser og andre variabler som f eks overtid til og med den 14.   Som “Etterlønn - skattefritt” anses: Alle ytelser som gjelder fra og med den 15. Inntil 1,5 G   Som “Etterlønn - skattepliktig” anses: Alle ytelser som gjelder fra og med den 15. Utover 1,5 G   Brukertips Huldt & Lillevik Lønnsarter ved dødsfall   Visma Lønn Utbetaling ved dødsfall Etterlønn ved dødsfall   Visma.net Payroll Utbetaling ved dødsfall Etterlønn ved dødsfall   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD   ... View more

I forbindelse med covid-19 pandemien har mange blitt pålagt å ha hjemmekontor og mange har også ønsket å ha det.   Dekning av kostnader i forbindelse med hjemmekontor er todelt. Det ene er kostnader til selve lokalet, det andre er kostnader til utstyr, som f eks skrivebord, kontorstol, skrivebordslampe, headset til telefon mv.   Lokaler Det er 3 måter å dekke hjemmekontor på. Hjemmekontor-godtgjørelse Dekke faktiske kostnader Arbeidsgiver leier lokaler   Hjemmekontor-godtgjørelse Dersom arbeidstaker har et rom i boligen sin som utelukkende benyttes til hjemmekontor, kan arbeidsgiver utbetale en skattefri hjemmekontor-godtgjørelse på 1 850 kroner årlig til den ansatte. Utbetales mer enn den skattefrie godtgjørelsen må overskuddet skattemessig behandles som lønn.   Faktiske kostnader Ansatt kan som et alternativ få dekket faktiske kostnader knyttet til hjemmekontoret. Det kan imidlertid være vanskelig å fastslå hvor stor andel av strøm, forsikring, husleie, kommunale avgifter mv. som kun relaterer seg til bruken av hjemmekontor. Her må det eventuelt gjøres en skjønnsmessig vurdering.   Arbeidsgiver leier lokaler av ansatte Hvis arbeidsgiver leier et rom i boligen til den ansatte som kun skal brukes til hjemmekontor, kan det avtales leie på markedsmessige vilkår. Det vil si at leien kan fastsettes til hva en uavhengig tredjemann ville ha betalt i leie for kontoret (til markedsleie).   Markedsverdi kan være vanskelig å anslå. I vurderingen av om kontoret har markedsverdi er det viktig hvorvidt kontoret er integrert i boligen eller ikke. Kontor i sokkelen av en enebolig med egen inngang vil ha markedsverdi, mens kontor i en eneboligs soveromsfløy vil neppe ha markedsverdi.   Momenter i vurderingen av om det foreligger en reell leieavtale Det foreligger en skriftlig leieavtale. Arbeidsgiveren/selskapet har en eksklusiv disposisjonsrett til lokalene. Omfanget av arbeid som utføres for arbeidsgiver/selskapet i lokalene står i forhold til leiekostnadene. Lokalene kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren/aksjonæren/deltakeren til boligformål. Lokalene har sanitæranlegg som kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren/aksjonæren/deltakeren til boligformål. Lokalene er laget spesielt for arbeidsgivers/selskapets formål og kan ikke lett ominnredes til boligformål mv. Arbeidsgiveren/selskapet eier inventar og driftsmidler i lokalene av betydning, eller bruker lokalene som lager i noe omfang. Lokalene brukes av andre som er ansatt hos arbeidsgiveren/selskapet. Lokalene brukes til å motta arbeidsgivers/selskapets kunder eller utlevere varer. Lokalene er markert utad, f.eks. ved skilt, oppføring i telefonkatalog, oppføring på arbeidsgivers/selskapets brevark eller internettsider. Lokalene er i bruk i vanlig arbeidstid og ikke bare ved overtidsarbeid. Arbeidsgiveren/selskapet har ikke annet kontor i området. En reell avtale om leie av et rom til hjemmekontor hos den ansatte skal ikke rapporteres i a-meldingen.   Skatteetaten Her er lenke til Skatteetaten sin prinsipputtalelse “Hjemmekontor og skatt”.   Utstyr til hjemmekontoret Arbeidsgiver kan enten låne ut kontorutstyr eller gi det til den ansatte.   Utlån av utstyr Arbeidsgiver kan låne ut utstyr til hjemmekontor skattefritt til den ansatte, forutsatt at hovedformålet med utlån av utstyr er til bruk i arbeidet. Dette vil for eksempel gjelde skrivebord, kontorstol, skrivebordslampe, headset til telefon mv. Det er viktig å påpeke at stol eller skjerm som er spesielt egnet til “gaming eller underholdning” ikke vil komme inn under reglene for skattefritak, da denne type utstyr vil trekke i retning av at hovedformålet er privat og ikke arbeid.   Kjøp av solskjerming, panelovner/oppvarmings-/klimaanlegg, klær eller utstyr man normalt har i en privat husholdning, vil ha et privat hovedformål og kan ikke dekkes skattefritt.   Fordel ved arbeidstakers private bruk av datautstyr utplassert av arbeidsgiver er spesielt regulert i skattereglene og er skattefritt når utplasseringen er begrunnet med bruk i arbeidet. Skattefritaket gjelder «datautstyr» som datamaskin (stasjonær/bærbar/nettbrett), programvare og tilleggsutstyr som skriver eller skanner, tastatur og mus.   Arbeidsgiver gir utstyr til den ansatte (den ansatte blir eier) Ved vurderingen av om arbeidsgiver kan gi bort kontorutstyr til den ansatte skattefritt, må det gjøres en vurdering av om arbeidstakeren ville hatt fradragsrett dersom han hadde kjøpt utstyret selv.   Skattefritaket må bero på en vurdering av hva som er hovedformålet med anskaffelsen av kontorutstyret. Dersom det etter en slik vurdering kommer frem til at hovedformålet med kjøp av kontorutstyret er bruk i arbeidet, vil arbeidsgiver kunne dekke kostnaden skattefritt. Det kan eksempelvis gjelde skrivebord, kontorstol, skrivebordslampe, headset til telefon mv.   Følgende momenter vil kunne være relevante å vektlegge ved ved vurderingen av hovedformålet: Prisen på utstyret Egnetheten for privat bruk Utstyrets beskaffenhet, f. eks. hvor vanlig det er å ha denne typen utstyr i private husholdninger eller om det er utstyr som typisk er arbeidsrelatert Antatt varighet og intensitet på bruk av utstyret i jobbsammenheng fremover Grunnen til at arbeidsgiver velger å overdra eiendomsretten til utstyret fremfor å låne det bort Når arbeidstakeren for det meste bruker hjemmekontor vil hovedformålet lettere være oppfylt. Det vil også kunne være oppfylt når arbeidstakeren har hjemmekontor jevnlig. Mer sporadisk hjemmearbeid vil trekke i retning av at arbeidet ikke kan anses som hovedformålet.   Anbefaling Vår anbefaling er at arbeidsgiver låner ut kontorutstyr.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD   ... View more

I forbindelse med covid-19 pandemien har mange blitt pålagt å ha hjemmekontor, men må også arbeide på sitt ordinære arbeidssted. Kan disse reisene dekkes skattefritt?   Når ansatte har hjemmekontor og i tillegg har fast kontorplass i arbeidsgivers lokaler, oppstår spørsmålet om de kan kreve og få utbetalt kjøregodtgjørelse eller dekket reisekostnader skattefritt de dagene de reiser til sitt ordinære arbeidssted.   Avtale Om ansatte skal få dekket kjøring mellom hjem og kontorsted i slike tilfeller, er ikke regulert i lov eller forskrift. Det følger av avtaler i bedriften, enten tariffavtale, bedriftsinterne avtaler eller i ansatt sin arbeidsavtale.   Skatterett I skatte-ABC uttales flg når arbeidstakere har 2 eller flere steder som de normalt utfører arbeidet: Som fast arbeidssted anses, jf. FSFIN § 6-44-11: “Sted hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid. Har skattyter flere arbeidssteder i samme arbeidsforhold, anses han normalt å utføre sitt arbeid på det stedet hvor han tilbringer det meste av arbeidstiden i en kalendermåned” Har den ansatte flere dager på hjemmekontoret enn på arbeidsplassen, vil hjemmekontoret være et “fast arbeidssted” og arbeidsplassen være et “ikke-fast arbeidssted”. Reisene klassifiseres dermed som yrkesreiser. Dekning av kostnader til yrkesreiser er skattefrie.    Vilkår for trekkfri utbetaling av bilgodtgjørelse ved yrkesreiser Inntil kr 3,50 pr km Reiseregning som minst inneholder følgende: arbeidstakerens navn og adresse og underskrift, dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller tjenestereise, formålet med reisen, hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på, fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangs- og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer, totalt utkjørt distanse i forbindelse med yrkes- eller tjenestereise, for eksempel beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller, GPS-basert elektronisk kjørebok eller nettbasert kartprogram, og navn på passasjer det kreves passasjertillegg for. I tillegg kan kostnader til passering av bom og parkering dekkes trekkfritt. Vilkår for trekkfri utbetaling av bilgodtgjørelse ved yrkesreiser Opplysninger om formålet med utgiftsdekningen og navnet på arbeidstakeren skal fremgå av bilaget eller av vedlegg til dette.Ved refusjon av reiseutgifter skal det også fremgå hvem utgiftene omfatter, og hvilke arrangementer den reisende har deltatt på.    Som utgangspunkt skal billetter eller kvittering leveres for at refusjonen skal være trekkfri. Kostnader til kollektivtransport som f eks ordinær tog, trikk, t-bane eller buss kan dekkes trekkfritt når det av reiseregningen fremgår hvilket transportmiddel som er benyttet og billettpris på strekningen.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD     ... View more

Det er ikke uvanlig at ansatte som er i foreldrepermisjon beholder skattepliktige naturalytelser. Det kan f eks være firmabil, ek-tjeneste (mobiltelefon/bredbånd) eller personalforsikringer.   Arbeidsgiver forskutterer foreldrepenger Når arbeidsgiver forskutterer foreldrepenger, vil det være lønnsmidler å beregne forskuddstrekk av naturalytelsene på “vanlig måte”.   Arbeidsgiver forskutterer ikke foreldrepenger Når NAV overtar betalingen av ytelser under foreldrepermisjon, vil arbeidsgiver mangle kontante midler å gjennomføre forskuddstrekket for naturalytelser i.   Arbeidsgivers trekkansvar knyttet til naturalytelser Når det ikke er mulig å gjennomføre forskuddstrekk av trekkpliktige naturalytelsere etter skattebetalingsloven § 5-10 tredje ledd, plikter arbeidsgiver å gi beskjed til Skatteetaten som da vil vurdere om den skattepliktiges skattekort skal endres eller om forskuddsskatt skal skrives ut.   Kontaktskjema til Skatteetaten “Kontaktskjema for bedrifter og organisasjoner”, RF-1306 kan benyttes for å gi beskjed. Opplysningene som skal gis: Ansatt sitt navn og fødselsnummer Verdien på naturalytelsen(e) og at det ikke er lønnsmidler å trekke forskuddstrekk i   Lenke til skjema RF-1306: https://www.skatteetaten.no/skjema/rf-1306-kontaktskjema-skatteetaten-bedrift/   Lønnsrapportering  Når arbeidstaker fortsetter å motta skattepliktige naturalytelser under permittering, skal fordelen rapporteres på vanlig måte i a-meldingen.   Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiver plikter å beregne og betale arbeidsgiveravgift på ytelsene.   Brukertips  Her finner du lenker til hvordan du kjører lønn i lønnssystemet som du bruker når ansatte har naturalytelse, men ikke har utbetaling av lønn som det kan gjøres forskuddstrekk i.   Huldt & Lillevik Håndtering av naturalytelser uten lønnsutbetaling   Visma Lønn Lønnskjøring med halvt skattetrekk eller trekkfri lønnskjøring   Visma.net Payroll Hvordan håndterer Visma.net Payroll forskuddstrekk i naturalytelser når det ikke er noe å trekke i   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD   ... View more

Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for mai og juni 2021 er fastsatt til 1,5 %.   Rentesatsen er uendret fra mars/april. Normrente for juli/august fastsettes i begynnelsen av mai.   Periode i 2021 Sats Januar - februar 1,5 prosent Mars - april 1,5 prosent Mai - juni 1,5 prosent Juli - august   September - oktober   November - desember     ... View more

Pensjonskapitalen skal i utgangspunktet samles og forvaltes i arbeidsgivers pensjonsordning. Reglene om egen pensjonskonto går ut på at arbeidstakere i bedrifter som har innskuddspensjonsordning, skal få samlet sin pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold (pensjonskapitalbevis) og forvalte denne sammen med den pensjonskapital arbeidstaker tjener opp hos sin nåværende arbeidsgiver, med mindre arbeidstakeren reserverer seg mot slik samling.   Egen pensjonsleverandør Arbeidstaker kan i stedet velge å forvalte sin pensjonskonto hos en pensjonsleverandør som arbeidstaker velger selv. Arbeidstaker kan alternativt velge å ikke samle sine tidligere pensjonskapitalbevis, men beholde dem der de forvaltes i dag.   Plikt til å informere Arbeidsgiver skal før medlemmet tas opp i pensjonsordningen og gjennom medlemstiden gi ansatte informasjon om det investeringsvalget som er gjort for pensjonsordningen. Dette gjelder risiko, forventet avkastning og kostnader. I tillegg skal medlemmene før opptak i pensjonsordningen og gjennom medlemstiden gis tilstrekkelig informasjon til at de kan foreta velfunderte investeringsvalg. Det skal bl.a. gis informasjon om betydningen av gjenstående tid til uttak av alderspensjon. Når medlemmet har få år igjen til uttak av pensjon, skal foretaket gi informasjon om risikoreduserende tiltak. Pensjonsleverandøren skal på anmodning fra medlemmet gi råd om sammensetningen av investeringsporteføljen.   Før overføring av medlemmets pensjonskapitalbevis til foretakets pensjonsordning skal foretaket skriftlig opplyse medlemmet om:   at overføringen vil bli gjennomført med mindre medlemmet reserverer seg mot dette, hvilke pensjonskapitalbevis som vil bli overført, størrelsen på midlene og den institusjon de forvaltes i, virkningene av overføringen for medlemmet, herunder om kostnader og mulige investeringsvalg for den del av midlene som knytter seg til tidligere opptjent pensjonskapital, at medlemmet får informasjon om sine kostnader, investeringsvalg mv. knyttet til pensjonskapitalbevisene fra institusjonene som forvalter disse, at medlemmet har adgang til å inngå avtale med en selvvalgt institusjon adgangen til å flytte midlene knyttet til tidligere opptjent pensjonskapital. 12-måneders regelen er fjernet Fra 1. januar 2021 skal arbeidstaker som slutter i bedrifter som har innskuddspensjonsordninger, få med seg sin opptjente pensjonskapital uavhengig av lengden på arbeidsforholdet, bl.a. fordi pensjonskapital fra kortvarige arbeidsforhold nå i mange tilfeller vil kunne samles på egen pensjonskonto i stedet for å forvaltes i små enkeltstående pensjonskapitalbevis.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD   ... View more

Endringene i reglene om gaver i arbeidsforhold, som trådte i kraft fra 1. januar i år gir deg som arbeidsgiver muligheter til å spare kostnader.   Generelt om gaver i arbeidsforhold Gaver i arbeidsforhold er i utgangspunktet en skattepliktig fordel, men det følger av (FSFIN), § 5-15 at gaver i arbeidsforhold er skattefrie når nærmere vilkår er oppfylt. Gaven må blant annet bestå av noe annet enn kontante penger eller gavekort som kan veksles inn i penger. Refusjon av ansattes kjøp av gave til seg selv vil også kunne være innenfor reglene.   Vilkåret om at gaver fra arbeidsgiver må gis som ledd i en generell ordning i bedriften er fjernet fra 1. januar 2021. At dette vilkåret nå ikke gjelder lenger gir deg som arbeidsgiver mer fleksibilitet enn tidligere. Nå kan du skattefritt gi naturalytelser som gaver uten at alle i bedriften må få den samme ytelsen på samme tid.   Nye muligheter Eksempler på naturalytelser som nå kan inngå i fribeløpet på 5 000,- kroner Elektronisk kommunikasjonstjeneste (fri telefoni) Elektronisk kommunikasjonstjeneste - private innholdstjenester utover 1 000,- kroner Skattepliktige gaver fra tredjeparter (forretningsforbindelser) Skattepliktige rabatter fra tredjeparter Personalrabatter utover fribeløpet på 8 000,- kroner Treningsavgift Personalforsikringer Fordel fri bil (firmabil) Elektronisk kommunikasjon Når ansatte disponerer arbeidsgivers abonnement skal denne fordelen beskattes med 366,- kroner pr måned, hvor maksimal skattemessig verdi er 4 392,- kroner pr inntektsår.   Nå har Skattedirektoratet uttalt at de nye reglene på gaver i arbeidsforhold kan benyttes til bruk av ek-tjeneste som gave. Skatte-ABC: Det samme gjelder gaver som i utgangspunktet består i penger, men hvor den ansatte leverer kvittering til arbeidsgiveren for kjøpet av gaven. Det betyr at refusjon av ansattes kostnader til bredbånd hjemme som refunderes etter bilag, følger samme reglene som ved arbeidsgivers abonnement.   I de tilfeller ansatt kun får refundert kostnader til eget abonnement, er faktisk refundert beløp skattepliktig fordel, men maksimalt 4 392,- kroner. Eks. Ansatt får refundert 2 000,- kroner på eget mobilabonnement. Skattepliktig fordel utgjør da 2 000 kroner. Når arbeidsgiver gir dette som gave, er 2 000,- kroner av grensen på 5 000 kroner i skattefrie gaver benyttet.   Når skattepliktig fordel på 4 392,- kroner er gitt som gave vil det da gjenstå 608,- kroner som kan benyttes til å gi f eks julegave.   Sparte kostnader  Når arbeidsgiver allerede dekker kostnader til ek-tjeneste som er skattepliktig, vil en ordning med at ek-tjeneste gis som gave til ansatte, medføre besparelse både for arbeidsgiver og arbeidstaker.    Eksempel på besparelse i skatt for ansatte: Arbeidstaker slipper beskatning av fordelen. For en ansatt med inntekt på 500 000 kroner vil spart skatt på fordel ved ek-tjeneste utgjøre ca 1 500,- kroner pr år. Ved inntekt på 750 000 kroner vil spart skatt på ek-tjeneste utgjøre ca 1 900,- kroner pr år.    Eksempel på besparelse i arbeidsgiveravgift: Spart arbeidsgiveravgift pr ansatt når fordelen er 4 392 kroner:   Avgiftssone Kroner I -      14,1% 619,- II -     10,6 % 465,- III -      6,4 % 281,- IV -      5,1 % 224,- IVa -    7,9 % 347,- V -          0 %     0,-   Hvis bedriften har 300 ansatte som beskattes med 4 392,- kroner pr år for fri ek-tjeneste vil arbeidsgiveravgift i sone I (14,1 %) tilsvare  ca 185 000,- kroner.   Ved å gi ansatte ek-tjeneste som gave, vil altså arbeidsgiver i dette tilfellet spare ca 185 000,- kroner i arbeidsgiveravgift.    Jubileumsgaver Satsene for gaver til ansatte med lang tjenestetid i bedriften og jubileums- eller oppmerksomhetsgaver er ikke endret. Disse kommer i tillegg til de 5000 over.   20 års tjenestetid, deretter hvert 10’ende år kr 8 000 Bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25 kr 4 000 Ansatt gifter seg kr 4 000 Ansatt fyller 50 år, og deretter hvert 10’ende år kr 4 000 Ansatt går av med pensjon eller slutter etter minst 10 år kr 4 000   Brukertips Klikk her for å se brukertips i Visma Lønn. Klikk her for å se brukertipset i Visma.net Payroll   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD   ... View more

Innen 1. februar 2021 skal arbeidsgiver gi en oversikt til arbeidstaker over opplysninger som er innrapportert i a-meldinger gjennom inntektsåret 2020. Unntak: For opplysninger om lott eller part ved fiske- eller fangstvirksomhet, er fristen 20. februar.   Sammenstillingen skal inneholde summerte opplysninger av innrapporterte ytelser som fremgår av § 7-2-9 i skatteforvaltningsforskriften.   Det skal gis opplysninger om: a. feriepengegrunnlaget, jf. ferieloven § 10 første ledd b. summerte opplysninger om innrapportert forskuddstrekk c. ansattnummer eller annet nummer som er brukt til å identifisere inntektsmottakeren i arbeidsgivers systemer. Skatteforvaltningsforskriften § 7-2-9 Det skal gis opplysninger om: a. ytelser som det skal svares arbeidsgiveravgift av, herunder lønn og annen godtgjørelse og trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser b. pensjoner, uføreytelser og lignende c. engangsutbetaling etter individuell pensjonsavtale og engangsutbetaling etter innskuddspensjonsloven d. trekk ved utbetaling av trygdepremier, premier til pensjonsordninger og fradragsberettiget fagforeningskontingent e. særskilt fradrag for sjøfolk f. merutgifter til losji, når arbeidstaker av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet og brakkeleie mv. er trukket i lønn eller er betalt direkte av arbeidstakeren g. forskuddstrekk h. ytelser som det ikke skal svares arbeidsgiveravgift av, herunder 1. trekkfri godtgjørelse til overnatting og kost, med antall døgn og beløp 2. trekkfri godtgjørelse til kost ved reiser uten overnatting, med antall dager og beløp 3. trekkfri bilgodtgjørelse, med antall kilometer og beløp 4. andre trekkfrie utgiftsgodtgjørelser 5. utbetalinger til næringsdrivende, eksklusiv merverdiavgift i. andre lønnsopplysningspliktige ytelser.   Flere innrapporteringer av samme type ytelse kan summeres og oppgis samlet. Med samme type ytelse menes ytelser som har like egenskaper i innrapporteringen. Der ytelsene består av en trekkpliktig og en trekkfri del skal hver del spesifiseres.   Her finner du lenker til brukertips i lønnssystemet: Visma Lønn Visma.net Payroll Huldt & Lillevik ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for mars og april 2021 er fastsatt til 1,5 %.   Rentesatsen er uendret fra januar/februar. Normrente for mai/juni fastsettes i begynnelsen av mars.   Periode i 2021 Sats Januar - februar 1,5 prosent Mars - april 1,5 prosent Mai - juni   Juli - august   September - oktober   November - desember   ... View more

Reglene om ambulerende virksomhet gjelder begge veier fra 2021, slik det var før 2016. Dette betyr at i de tilfeller virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende virksomhet), benyttes likevel satsen i denne andre sonen på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet når hoveddelen av arbeidstakerens arbeid utføres her i en kalendermåned. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av kalendermåneden.   Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2021 Her kan du lese Stortingsvedtaket.   Redusert arbeidsgiveravgift for visse utenlandske sjømenn For sjømann som er ansatt på norsk skip registrert i NOR i utenriksfart, og som er medlem av norsk trygd i henhold til folketrygdloven § 2-6, skal arbeidsgiveren svare arbeidsgiveravgift etter en månedssats på kr 464,- for 2021 (økt fra kr 457,- i 2020). Satsen skal betales uten hensyn til antall tjenestedager i måneden. Lovdata Forskrift om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2021   Utsendte arbeidstakere fra USA og Canada For godtgjørelse til utsendte arbeidstakere fra USA og Canada, som i henhold til artikkel 5 nr 2 i avtalen om sosial trygd med USA (avtale fra 01.09.2003) og artikkel 7 og punkt 6(b) og 9 i sluttprotokollen i avtalen om sosial trygd med Canada er pliktig medlem i folketrygdens sykestønadsdel under arbeid i Norge, er arbeidsgiveravgiftssatsen 7,0 % for 2021 (uendret fra 2020).   Lovdata Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2021 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada ... View more

Kost og losji Fritt opphold pr. døgn (kost og losji) kr 132 pr. døgn (+4 fra 2020) Kost (alle måltider) kr 94 (+3 fra 2020) Kost (to måltider) kr 73 (+2 fra 2020) Kost (ett måltid) kr 48 (+1 fra 2020) Losji (eget rom eller delt rom) kr 38 (+ 1 fra 2020)   Fri bolig: inntil 40 kvm kr 2 900 pr. måned (+50 fra 2020) 41–65 kvm kr 4 100 pr. måned (+50 fra 2020) 66–90 kvm kr 6 500 pr. måned (+100 fra 2020) 91–125 kvm kr 7 400 pr. måned (+150 fra 2020) over 125 kvm kr 8 500 pr. måned (+150 fra 2020)   Dersom arbeidsgiver subsidierer den skattepliktiges bokostnader skal det foretas beskatning dersom den faktiske husleie er lavere enn fordelssatsen for fri bolig. Skattepliktig fordel fastsettes til differansen mellom fordelssatsen for fri bolig og faktisk husleie.   Fri bil kr 2 000 pr. måned (+ 50 fra 2020)   Elektronisk kommunikasjon Ved beregning av fordel ved arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon skal det legges til grunn de samme regler og satser som gjelder på fastlandet for 2021. (uendret fra 2020)   Lovdata Forskrift om takseringsregler til bruk ved beskatning ved trekk i lønn mv. (lønnstrekkordningen) av personer som skattlegges på Svalbard i inntektsåret 2021 etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.   ... View more

Kontantprinsippet Hovedregelen med kontantprinsippet er at lønn og andre ytelser som er utbetalt i januar skal innberettes i a-meldingen for januar, med frist for innsendelse 5. februar, selv om opptjeningsperioden er desember. Det betyr at det er dato for utbetaling av lønn og godtgjørelser som er avgjørende for hvilken måned ytelsen tilhører. Dette gjelder både fastlønn, timelønn, overtidsgodtgjørelse, bonuser, andre variable tillegg og utgiftsgodtgjørelser.   Reiseoppgjør Ansatte som er på reise i arbeidsgivers tjeneste kan ha krav på både bil- og diettgodtgjørelse. Hvilke satser som skal utbetales er avhengig av avtaler i bedriften. Enten følger det av tariffavtaler eller bedriftsinterne avtaler.   Avtalen Det er satsene på reisetidspunktet som ansatte kan kreve etter avtalen. Hvis bedriften følger statens særavtale for reiser, vil ansatte kunne kreve kr 801 i døgndiett.   Utbetales godtgjørelsen først i januar, vil ansatte fortsatt kunne kreve kr 801 i kostgodtgjørelse.   Trekkregler Har ansatt bodd på hotell og godtgjørelsen utbetales i desember er den trekkfrie grensen kr 589 i kostgodtgjørelse.   Ved utbetaling av reiseoppgjøret i januar kan det trekkfritt utbetales kr 609 som er den trekkfrie satsen som er gjeldende fra 1. januar, og ikke den trekkfrie satsen som var gjeldende på reisetidspunktet.   ... View more

Regjeringen foreslår, i tillegg til Prop. 1 LS, at reglene om ambulerende virksomhet skal gjelde begge veier fra 2021, slik det var før 2016.   Dette betyr at i de tilfeller virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende virksomhet), benyttes likevel satsen i denne andre sonen på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet når hoveddelen av arbeidstakerens arbeid utføres her i en kalendermåned.   Eksempel: Firma AS er registrert i sone I. Ansatt arbeider 70% av sin arbeidstid på et anlegg i sone III, 15 % i sone II og 15 % i sone I i en kalendermåned. I lønn for arbeid i sone III beregnes det arbeidsgiveravgift etter satsen i sone III. I lønn for arbeid i sone II og I beregnes det arbeidsgiveravgift etter satsen i sone I.   Prop. 1 LS Tillegg 1 (2020–2021)   ... View more

Hjemmekontor Arbeidsgiver kan utbetale inntil kr 1 850 pr år trekkfritt når ansatt har eget værelse til hjemmekontor. Satsen er dermed uendret fra 2019.   Verktøygodtgjørelse Når bygningsarbeidere selv må holde verktøy i sitt arbeid kan arbeidsgiver dekke inntil kr 2 800 pr år trekkfritt (uendret fra 2019).   Avgrensning av representasjonskostnader Fradrag for kostnader til uteservering kan ikke overstige kr 500 pr person pr tilfelle (økt fra kr 488 i 2019).   Fradrag for kostnader til gavegjenstand med firmamerke og/eller firmanavn knyttet til gjenstanden kan ikke overstige kr 275 pr gjenstand (økt fra kr 270 i 2019).   Fradrag for oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser kan ikke overstige kr 275 pr tilfelle (økt fra kr 270 i 2019).   ... View more

Godtgjørelse til kost og losji ved yrkes-/tjenestereiser eller arbeidsopphold med overnatting – innenlands og utenlands   Reiser uten overnatting   Reisens varighet Sats Fra og med 6 timer og til og med 12 timer Kr 200 (uendret) Reiser over 12 timer Kr 400 (uendret)   Reiser med overnatting   Type overnatting Sats Hotell Kr 609 (økt fra kr 589) Pensjonat eller hybel/brakke uten kokemuligheter Kr 170 (økt fra kr 164) Privat eller hybel/brakke med kokemuligheter Kr   94 (økt fra kr   91) Måltidsfradrag Gjelder både reiser med og uten overnatting. Fradraget gjøres i aktuell sats. Godtgjørelsen reduseres med:  20 prosent for frokost,  30 prosent for lunsj og  50 prosent for middag (beløpene skal rundes av til nærmeste hele krone).   Nattillegg   Type reiser Sats Yrkes-/tjenestereiser Kr 435 (uendret) Kostbesparelse Har arbeidstakeren under pendleropphold fri kost eller får kost dekket etter regning, verdsettes den trekk- og skattepliktige kostbesparelsen til kr 94 pr døgn (økt fra kr 91) Fordel fri kost og losji   Type Sats pr dag Fritt opphold (kost og losji) Kr 132 (økt fra kr 128) Fri kost (alle måltider) Kr   94 (økt fra kr   91) Fri kost (to måltider) Kr   73 (økt fra kr   71) Fri kost (ett måltid) Kr   48 (økt fra kr   47) Fritt losji (eget eller delt rom) Kr   38 (økt fra kr   37) Bruk av eget fremkomstmiddel    Kilometergodtgjørelse   Type fremkomstmiddel Sats pr km Bil Kr 3,50 (uendret) Motorbåt Kr 7,50 (uendret) Snøscooter og ATV Kr 7,50 (uendret) Tung motorsykkel (over 125 ccm Kr 2,95 (uendret) Lett motorsykkel (opp til 125 ccm) og andre motoriserte fremkomstmidler Kr 2,00  (uendret)   Tillegg til kilometergodtgjørelsen   Type tillegg Sats pr km Passasjertillegg, pr passasjer Kr 1,00 (uendret) Tilhengertillegg Kr 1,00 (uendret) Tillegg for kjøring på skogs- og anleggsveier Kr 1,00 (uendret) Bil stilt til disposisjon fra arbeidsgiver Firmabil   Type bil Sats Grunnlag for sjablong-beregning av fri bil​ 30 % av første kr 325.400 av listepris som ny. Over kr 325.400 beregnes det 20 %​​​. (Økt fra kr 314.400) Ved klart misforhold mellom bilens listepris og fordel ved privat bruk​​ Kr 58.000 pr år. (kr 4 833 pr måned) Økt fra kr 56.000 pr år) Yrkesbiler etter sjablongregel Fradrag på 50 %, maks kr 150.000,- (uendret) 30 % av første kr 325.400 av listepris som ny. Over kr 325.400 beregnes det 20 %​​​. (Økt fra kr 314.400) ​​Yrkesbiler, faktisk bruk Kr 3,40 pr km (uendret) Lastebiler med totalvekt på 7.500 kg eller mer og busser med mer enn 15 passasjerplasser. Biler som det i lov eller i medhold av lov er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn arbeidsreise. Biler som er registrert for ni passasjerer eller mer såfremt de brukes i kjøreordning organisert av arbeidsgiver for transport av ansatte på arbeidsreise og ikke brukes privat utover arbeidsreise. ​​Kr 3,40 pr kilometer (uendret) Kr 1,50 pr kilometer for arbeidsreiser utover 4 000 km (uendret) El biler ​Ta utgangspunkt i 60 % av listeprisen (uendret). Deretter: 30 % av første kr 325.400 av listepris som ny. Over kr 325.400 beregnes det 20 %​​​. (Økt fra kr 314.400)   ... View more

Refusjon - arbeidstakers abonnement Hvis arbeidstaker får dekket bredbånd hjemme av arbeidsgiver, er dette en skattepliktig fordel som reguleres av regelverket for elektronisk kommunikasjon (ek-tjeneste). Den ansattes skattepliktige fordel ved arbeidsgivers dekning av ek-tjeneste begrenses i utgangspunktet til maksimalt kr 4 392,- pr år - uavhengig av antall tjenester.   Hvordan arbeidsgiver i praksis skal fordelsbeskatte avhenger av hvordan arbeidsgiver dekker tjenesten. Hvis abonnementet står i ansattes navn, foreligger det en refusjon. Ved refusjon legges det faktiske refunderte beløpet inn som trekkpliktig fordel i den måneden dekningen skjer, inntil den skattepliktige grensen på kr 4 392,- er nådd. Dette gjelder både hvor arbeidstaker dekker fakturaen selv og får beløpet refundert, og hvor arbeidsgiver dekker beløpet direkte.   Tjenstlig behov En forutsetning for at beskatningen stopper ved kr 4 392,- er at den ansatte har tjenstlig behov for ek-tjenesten.   Hvis det ikke foreligger et tjenstlig behov for å ha bredbånd hjemme, vil hele beløpet arbeidsgiver refunderer være skattepliktig. Beløpet innberettes da som lønn og ikke som ek-tjeneste.   Dokumentasjon - elektronisk bilag Refusjon av utgifter til bredbånd må dokumenteres med bilag. Når den ansatte er abonnent, kan elektronisk bilag leveres på vanlig måte. Arbeidsgiver kan i bedriftsintern avtale sette som vilkår for refusjon at ansatt er abonnent.   Hva gjelder når arbeidsgiver mottar et bilag hvor abonnenten er f eks samboer/ektefelle?  For at dekningen skal anses som ek-tjeneste i skattemessig forstand, og beskatningen stoppe ved kr 4 392,-, må arbeidsgiver be om en bekreftelse fra samboer/ektefelle om at han/hun ikke har dekning hos sin arbeidsgiver, eventuelt at arbeidsgiveren til samboeren/ektefellen bekrefter dette.   ... View more

Anledning til privat bruk Når ansatte har anledning til å bruke arbeidsgivers bil privat, utløser dette en skattepliktig fordel. Dette gjelder både vanlige personbiler og yrkesbiler. Vanlige personbiler beskattes etter en sjablonmodell hvor bilens listepris er utgangspunktet for beregning av fordelen.   Det finnes i tillegg særregler for beskatning av yrkesbiler. Disse bilene beskattes også etter en sjablonmodell, men med et fradrag på 50 % av listepris. Maksimalt fradrag er 150 000 kroner.   Beskatning av yrkesbiler kan også gjennomføres etter “individuell verdsettelse”. Det er da krav om elektronisk kjørebok, og privatkjøring beskattes med kr 3,40 pr km.   Sporadisk bruk Sporadisk bruk av arbeidsgivers bil(er) er en skattefri fordel. Med sporadisk bruk menes bruk av firmabiler maksimalt 10 dager pr inntektsår, og maksimalt 1 000 kilometer kjørt privat. Denne grensen gjelder ikke bare for privat bruk av en bil, men samlet for de bilene som ansatt benytter. Begge vilkår må være oppfylt for at fordelen skal være skattefri.   Loggføring og kontroll Når ansatte gis anledning til å låne firmabiler til sporadisk bruk, er det viktig at arbeidsgiver loggfører og har god kontroll på bruken av bilene.   Hvis grensen brytes? Hvis en eller begge grensene brytes, skal beskatningen skje etter ordinære regler for alle månedene arbeidsgivers bil(er) har blitt lånt i inntektsåret.   Eksempel nr 1: Per benytter bedriftens varebil på tjenesteoppdrag. Bilen parkeres på bedriftens biloppstillingsplass når han er ferdig med dagens arbeid. Han har lånt varebilen, som ikke har elektronisk kjørebok, første gang i mars og flere ganger i løpet av våren og sommeren. I oktober har han hittil i år lånt bilen 9 dager og kjørt 800 km privat. I november låner han bilen 3 dager og kjører 100 km. Han har da brutt grensen for sporadisk bruk siden han nå har lånt bilen 12 dager selv om han har holdt seg innenfor grensen på 1 000 km privatkjøring.   Fordel yrkesbil må derfor etterberegnes og innberettes for de månedene bilen er benyttet. Hvis bilens listepris er kr 300 000, tilsvarer det en månedlig skattepliktig fordel på 3 750 kroner. Hvis elektronisk kjørebok hadde vært installert, ville skattegrunnlaget for hele inntektsåret vært 900 km x 3,40 kr/km → 3 060 kroner.   Eksempel nr 2: Bedriften AS har 1 ordinære firmabil. Ole har ikke tilgang til daglig bruk av firmabilen. Arbeidsgiver har gitt ansatte adgang til å låne bilen til privat bruk. Ole har lånt bil 1 dag i februar, 3 dager i mars og 5 dager i juli og kjørt 800 km. I september låner han bilen 3 dager og kjører 150 km. Han har da brutt grensen for sporadisk bruk siden han nå har lånt bilen 12 dager selv om han har holdt seg innenfor grensen på 1 000 km privatkjøring.   Fordel firmabil må derfor etterberegnes og innberettes for de månedene bilen er benyttet. Hvis bilens listepris er kr 500 000, tilsvarer det en månedlig skattepliktig fordel på 10 904 kroner. For inntektsåret blir fordelen, 4 måneder x 10 904 kroner → 43 616 kroner. Hadde Ole holdt seg innenfor grensene for sporadisk bruk, ville lånet av bilen vært skattefri sporadisk bruk. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Skattytere som hadde utleggstrekksaker som ble avsluttet i løpet av 5. termin er ikke med på de preutfyllte oppgjørslistene.   Beløp som er trukket i 5. termin på utleggstrekksaker som er avsluttet, må derfor manuelt registreres inn på oppgjørslistene.   Altinn.no ... View more

Det vil gi bedre oversikt over pensjonssparingen når pensjonskontoen følger arbeidstaker gjennom forskjellige arbeidsforhold.   Arbeidsgivers pensjonsordning Pensjonskapitalen skal i utgangspunktet samles og forvaltes i arbeidsgivers pensjonsordning. Reglene om egen pensjonskonto går ut på at arbeidstakere i bedrifter som har innskuddspensjonsordning, skal få samlet sin pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold (pensjonskapitalbevis) og forvalte denne sammen med den pensjonskapital arbeidstaker tjener opp hos sin nåværende arbeidsgiver, med mindre arbeidstakeren reserverer seg mot slik samling.   Egen pensjonsleverandør Arbeidstaker kan i stedet velge å forvalte sin pensjonskonto hos en pensjonsleverandør som arbeidstaker velger selv. Arbeidstaker kan alternativt velge å ikke samle sine tidligere pensjonskapitalbevis, men beholde dem der de forvaltes i dag.   Informasjon om egen pensjonskonto I løpet av februar 2021 vil arbeidstaker få informasjon fra bedriftens pensjonsleverandør om hvilke pensjonskapitalbevis arbeidstakeren har som vil bli overført til egen pensjonskonto, og hvilken pensjonsleverandør som forvalter disse. Arbeidstakeren vil også få informasjon fra andre pensjonsleverandører som forvalter pensjonskapitalbevis for arbeidstakeren. I informasjonen fra pensjonsleverandørene vil det fremgå at arbeidstakeren kan logge inn på Norsk Pensjon for å få nærmere informasjon om pensjonskapitalbevisene.   Plikt til å informere Arbeidsgiver skal før medlemmet tas opp i pensjonsordningen og gjennom medlemstiden gi medlemmet informasjon om det investeringsvalget som er gjort for pensjonsordningen, herunder om risiko, forventet avkastning og kostnader. I tillegg skal medlemmene før opptak i pensjonsordningen og gjennom medlemstiden gis tilstrekkelig informasjon til at de kan foreta velfunderte investeringsvalg. Det skal bl.a. gis informasjon om betydningen av gjenstående tid til uttak av alderspensjon. Når medlemmet har få år igjen til uttak av pensjon, skal foretaket gi informasjon om risikoreduserende tiltak. Pensjonsleverandøren skal på anmodning fra medlemmet gi råd om sammensetningen av investeringsporteføljen.   Før overføring av medlemmets pensjonskapitalbevis til foretakets pensjonsordning skal foretaket skriftlig opplyse medlemmet om: at overføringen vil bli gjennomført med mindre medlemmet reserverer seg mot dette, hvilke pensjonskapitalbevis som vil bli overført, størrelsen på midlene og den institusjon de forvaltes i, virkningene av overføringen for medlemmet, herunder om kostnader og mulige investeringsvalg for den del av midlene som knytter seg til tidligere opptjent pensjonskapital, at medlemmet får informasjon om sine kostnader, investeringsvalg mv. knyttet til pensjonskapitalbevisene fra institusjonene som forvalter disse, at medlemmet har adgang til å inngå avtale med en selvvalgt institusjon adgangen til å flytte midlene knyttet til tidligere opptjent pensjonskapital.   12-måneders regelen fjernes Fra 1. januar 2021 skal arbeidstaker som slutter i bedrifter som har innskuddspensjonsordninger, ha rett til å få med seg sin opptjente pensjonskapital uavhengig av lengden på arbeidsforholdet, bl.a. fordi pensjonskapital fra kortvarige arbeidsforhold nå i mange tilfeller vil kunne samles på egen pensjonskonto i stedet for å forvaltes i små enkeltstående pensjonskapitalbevis. Mer info finner du på; Regjeringen.no Forskrift om endring i forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold Forskrift om overgangsregler til lov 3. mai 2019 nr. 14 om endringer i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto)   Lønnsforum Høst 2020 OTP er et av temaene på Lønnsforum Høst 2020 - årets viktigste arena for oppdatering for deg som jobber med lønn og personal.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Alle gaver som en arbeidstaker mottar i et arbeidsforhold skal i utgangspunktet regnes som skattepliktig fordel. Dette gjelder både når gaven gis av arbeidsgiver og av arbeidsgivers forretningsforbindelser.   Det finnes imidlertid enkelte unntak. Jubileumsgaver og gaver uten noen spesiell anledning, som for eksempel julegaver, kan være skattefrie.    Skattereglene setter flere vilkår for skattefritaket.   Generell ordning Gaven må gis som en generell ordning for å omfattes av skattefritaket. Det betyr at julegaven må gis til alle ansatte.   Dette vilkåret gjelder ikke når gaven gis av en kunde eller leverandør.   Naturalytelse Gaven må være en gjenstand, en tjeneste, en opplevelse (f eks teaterbilletter) eller gavekort som ikke kan veksles i kontanter. Gaven er ikke skattefri når den gis som kontanter.   2 000 kroner Så lenge verdien av gaven(e) ikke overstiger 2 000 kroner pr ansatt pr inntektsår, utløses ikke skatteplikt. Denne beløpsgrensen gjelder den samlede verdien av gaver fra arbeidsgiver og forretningsforbindelser i løpet av et inntektsår. Er verdien av gaver høyere enn 2 000 kroner, er den overskytende verdien trekkpliktig.   Verdien av varen/tjenesten Det er verdien av varen/tjenesten i sluttbrukermarkedet som skal legges til grunn ved vurderingen av om gaven er innenfor den skattefrie satsen. Ikke hva arbeidsgiver har betalt for varen/tjenesten, men den prisen som er allment tilgjengelig.   Eksempel nr 1: Arbeidsgiver har fått rabatt på kjøp av julegaver til ansatte og betalt 2 000  kroner pr gave pr ansatt. Allment tilgjengelig pris er 2 500 kroner. De ansatte har ikke mottatt andre gaver i løpet av året. Skattepliktig fordel vil i dette eksemplet være 500 kroner pr ansatt.   Eksempel nr 2.: Arbeidsgiver har kjøpt julegaver til en verdi av 1 800  kroner pr ansatt. I tillegg har enkelte ansatte mottatt gave fra en forretningsforbindelse til en verdi av 1 000 kroner. Det er ingen skattepliktig fordel for ansatte som kun har mottatt gave fra arbeidsgiver. Ansatte som også har mottatt gave fra forretningsforbindelsen har til sammen mottatt julegaver til en verdi av 2 800 kroner, og har derved en skattepliktig fordel på 800 kroner.   Gaver ved andre anledninger Julegaver kan gis i tillegg til jubileumsgaver eller f eks gaver når ansatt slutter eller "går av med pensjon".   Type anledning Verdi, sammenlagt fra arbeidsgiver og kunde/leverandør Ved ansettelse i bedriften i 20 år, deretter hvert tiende år kr  8 000 Dersom bedriften har bestått i 25 år, eller et antall år som er delelig med 25 Kr  4 000 Ansatt gifter seg Kr  4 000 Ansatt slutter i bedriften etter minst 10 år Kr  4 000 Ansatt går av med pensjon Kr  4 000 Ansatte fyller 50 år, deretter ved runde år Kr  4 000   Oppmerksomhetsgaver Oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi, for eksempel blomster, konfekt, (rimelig) vinflaske mv. anses i praksis ikke som skattepliktig for mottaker. Slike gaver er skattefrie, selv om det samme år ved andre anledninger mottas andre skattefrie gaver innenfor gjeldende beløpsgrenser.   Nytt fra 2021 Det er i statsbudsjettet for 2021 foreslått at beløpsgrensen for skattefrie gaver i arbeidsforhold øker fra 2 000 kroner til 5 000 kroner. Det er også foreslått å fjerne vilkåret om at gaver må være etter en generell ordning i bedriften for å kunne gis skattefritt. Det er ikke foreslått endringer i beløpsgrensene på jubileums- eller oppmerksomhetsgaver.   Lønnsforum Høst 2020 Naturalytelser er et av temaene på Lønnsforum Høst 2020 - årets viktigste arena for oppdatering for deg som jobber med lønn og personal. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Normrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold for januar og februar 2021 er fastsatt til 1,5 %.   Rentesatsen er uendret fra november/desember. Normrente for mars/april 2021 fastsettes i begynnelsen av januar.   Periode i 2021 Sats Januar - februar 1,5 prosent Mars - april   Mai - juni   Juli - august   September - oktober   November - desember   ... View more