Den skattepliktige fordelen for privat bruk av arbeidsgivers bil omfatter alle bilkostnader pådratt i forbindelse med både tjenstlig og privat kjøring. Dette gjelder for eksempel kostnader til forsikring, reparasjon av skader og drivstoff, som bensin, diesel og lading av elbiler.    Når arbeidsgiver dekker kostnader til lading av elbil, vil denne kostnaden være omfattet av standardtillegget som utgjør den skattepliktige fordelen ved firmabilen. Dette gjelder både kostnader til abonnement og hurtigladning, også når arbeidstaker får refundert kostnadene eller arbeidsgiver betaler lading i skattyters hjem.    Krav til dokumentasjon Det må sannsynliggjøres at strømutgiftene kun er knyttet til lading av firmabilen, f.eks. ved egen strømmåler eller egen app i tilknytning til ladestasjonen hvor antall kWh brukt til lading kan avleses. Hvis ladestasjonen også brukes til lading av andre biler, må arbeidstaker utarbeide en utgiftsoppgave hvor strømkostnadene viser pris pr kWh og hvor mange kWh som har gått med til lading av firmabilen.    Det kan legges til grunn gjennomsnittlig strømpris pr måned pr kWh. Det må gjøres fratrekk av en eventuell strømstøtte. Arbeidstaker må kunne dokumentere eller sannsynliggjøre hva gjennomsnittsprisen er, for eksempel med kopi av strømregningen.    Ladestasjon hjemme Arbeidsgivers kostnader til anskaffelse og installasjon av ladestasjon hjemme hos arbeidstaker anses som en privat fordel for arbeidstakeren og omfattes ikke av standardtillegget for firmabil. Denne kostnaden er dermed en skattepliktig fordel som kommer i tillegg.    Lading av arbeidstakers elbil på arbeidsplassen Når arbeidsgiver stiller ladestasjon til elbil ved arbeidsstedet til disposisjon for arbeidstaker, skattlegges ikke dette i praksis. Dette gjelder selv om arbeidstakeren ikke har behov for bil i arbeidet/yrket.    Hvis arbeidstaker selv betaler for bruken av ladestasjon, og arbeidsgiver refunderer kostnadene, er refusjonsbeløpet skattepliktig.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også   Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD på soundcloud her: høre podcast ... View more

Reglene om minstelønn finner du i lov om allmenngjøring av tariffavtaler. I denne loven er det bestemt at innen spesifikke bransjer skal tariffavtalens bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår gjelde for alle som utfører arbeid innenfor dette området. Reglene gjelder altså selv om arbeidsgiver ikke er bundet av tariffavtalen.​   Det er fastsatt nye satser i minstelønnen fra 15. juni 2023. Satsene gjelder alle arbeidstakere som arbeider innenfor de ni bransjene der det er innført minstelønn.   I følgende bransjer er det inngått avtaler om ny minstelønn (lenke til aktuell forskrift på Lovdata sine sider): Bygg Renhold Overnatting, servering og catering Skips- og verftsindustrien Jordbruk og gartnerier Fiskeindustribedrifter Elektro Godstransport på vei Persontransport med turbil   Andre bransjer I Norge er det ikke minstelønn for ansatte i andre bransjer enn de ni som er listet opp ovenfor. Lønn skal avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som en del av den skriftlige arbeidsavtalen. Her kan du les mer om minstelønn på Arbeidstilsynet sine sider.    Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... View more

Du har kanskje hørt på vår RegelPOD nummer 100 allerede? Visste du at denne episoden også finnes som video? Har du lyst til å se de som snakker på podcasten, så har du muligheten her:   RegelPOD 100 - del I - Vi snakker om hva som må slettes av personopplysninger, sikkerhet i skyen, ChatGPT og hvordan fremtiden ser ut for deg som jobber med lønn og personal.   RegelPOD 100 - del II . Vi har NAV på besøk som gir oss en innsikt i hvordan NAV arbeider, og hvorfor det er så viktig at opplysninger arbeidsgiver innrapporterer er korrekt. Vi ser også nærmere på i hvilke situasjoner grunnbeløpet har betydning for arbeidsgiver. ... View more

I siste episode av RegelPOD før sommeren snakker vi om flere spennende tema. Hvordan foreta ferietrekk for deltidsansatte, kan arbeidstaker utsette ferie ved sykdom, og kan arbeidsgiver ensidig endre fastsatt ferie. Vi snakker også om hvordan feriepenger skal utbetales når arbeidsforholdet opphører, og i de tilfellene der arbeidstaker dør. I tillegg ser vi på nye regler i arbeidsmiljøloven vedrørende trakassering i arbeidslivet. Vi avslutter med å gi deg informasjon om et brev som er sendt ut fra Altinn i juni til opplysningspliktige i Altinn.   Hør RegelPOD her ... View more

Kontantprinsippet Kontantprinsippet er et rettsprinsipp i norsk skatterett for tidfesting av skattepliktig inntekt eller fradragsberettiget kostnad. Prinsippet gjelder hovedsakelig for arbeidsinntekt. Regelen gjelder ikke bare kontantytelser eller utgiftsgodtgjørelser, men også skattepliktige naturalytelser.   Prinsippet er at en inntekt skal tidfestes når «beløpet utbetales eller ytelsen erlegges, eller i tilfelle på det tidligere tidspunkt da det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt». Den skattepliktige fordelen tidfestes altså enten på det tidspunkt hvor det blir utbetalt eller på det tidspunkt utbetalingen forfaller.   Det betyr at det er utbetalingsdato for lønn og godtgjørelser som er avgjørende for hvilken måned ytelsen tilhører. Dette gjelder både fastlønn, timelønn, overtidsgodtgjørelse, bonuser, andre variable tillegg og utgiftsgodtgjørelser. Videre fører det til at skattepliktige naturalytelser skal tas med trekkgrunnlaget i den måneden de er tilgjengelige for arbeidstaker.   Eksempel. Arbeidstaker mottar i september et reisegavekort som en bonus for strålende arbeid, mens reisen skal foretas i februar året etter. Fordelen skal da innberettes i september når gavekortet er “mottatt”.    Dette følger av skatteloven § 14-3 og skatteforvaltningsloven § 7-2.   Visma.net Payroll Du som er vant til å bruke Visma Lønn eller Huldt & Lillevik Lønn, vet hvor tidkrevende korreksjonene på lønn og naturalytelser kan være. Payroll er et unikt dato-styrt system, som ivaretar regelverket og korrigerer a-meldinger automatisk.    Korreksjoner Utbetalt for lite/etterbetaling Hvis du skal etterbetale, oppgi utbetalingen i den kalendermåneden du utbetaler beløpet.   Utbetalt for mye Har du utbetalt for mye og oppgitt et for høyt beløp i a-meldingen, må du rette når inntektsmottaker har betalt tilbake eller inngått en bindende avtale om å betale tilbake.   Netto tilbakebetaling Hvis avtalen om tilbakebetaling eller tilbakebetaling skjer før 31. januar i året etter inntektsåret, kan inntektsmottakeren betale tilbake nettobeløpet. Det samme gjelder hvis avtalen inngås etter at skatteoppgjøret er foretatt for det året feilutbetalingen gjelder. Endre brutto inntekt og forskuddstrekk på den eller de månedene feilen ble gjort.   Brutto tilbakebetaling Hvis avtalen om tilbakebetaling eller tilbakebetaling skjer etter 31. januar i året etter inntektsåret og før skatteoppgjøret, må inntektsmottaker betale tilbake bruttobeløpet. Endre brutto inntekt på den eller de månedene feilen ble gjort. Du skal ikke endre forskuddstrekket. Inntektsmottakeren får godskrevet forskuddstrekket i skatteoppgjøret.   Naturalytelser  Skal du korrigere tidligere innsendte opplysninger om naturalytelser, må du rette i a-meldingen for den eller de kalendermåneder som inneholder feil eller mangler.   Eksempel 1: Feil tilleggsinformasjon Har du oppgitt riktig beløp og riktig beskrivelse på lønn eller ytelse, men feil tilleggsinformasjon, f.eks. feil listepris på bil eller registreringsnummer, må du rette i a-meldingen for den eller de kalendermåneder som inneholder feil eller mangler.    Eksempel 2: Endre fordel ek-tjeneste Har du innberettet fordel ved elektronisk kommunikasjon hver måned siden januar og firmaet ønsker å gi det som skattefri gave i forbindelse med jul, må du rette i a-meldingene for hver måned fra og med januar.   A-ordningen Veiledning til a-meldingen Rette feil i lønn og andre ytelser   Community - Payroll Du kan lese mer om: Hva er retro og hvorfor får jeg det? “Rapporteringsperiode” Gaver (naturalytelser som gaver) Korrigere lønn tilbake i tid / Rapportere ytelser i tidligere år / periode   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... View more

Kravet på overtidsmat Arbeidstaker som jobber overtid har ikke en lovfestet rett til dekning av overtidsmat.    Noen tariffavtaler har bestemmelser om matpenger/overtidsmat, og da må arbeidsgiver oppfylle sine forpliktelser etter avtalen.    Vi ser at mange arbeidsgivere som ikke er bundet av tariff, også dekker overtidsmat og har gode ordninger for dette. Reglene for beskatning av overtidsmat gjelder alle arbeidsgivere, både de som er bundet av en tariffavtale og ikke.   Matpenger (uten bilag) Når det betales ut "matpenger" uten at det leveres bilag, enten det er tariffavtale eller ikke, er matpengene skattepliktig fordel selv om arbeidstaker har mer enn 10 timer fravær fra hjemmet.   Skattefri dekning av overtidsmat Hvis arbeidsgiver dekker et måltid inntil 200 kroner for ansatte som jobber minst 10 timer sammenhengende utenfor hjemmet sitt, kan dekningen skje skattefritt hvis arbeidsgiver kjøper inn måltidet. Det er også skattefritt når arbeidsgiver dekker arbeidstakerens kostnader etter bilag (maks kr 200).    Måltidet kan spises før den ansatte har arbeidet 10 timer, så lenge den totale arbeidstiden oppfyller kravet til varighet på minst 10 timer.   Skattepliktig  Ved fravær fra hjemmet 10 timer eller mer, er kostnader utover 200 kroner skattepliktig.   Hvis arbeidstaker ikke jobber minst 10 timer sammenhengende, vil kostnader til overtidsmat i sin helhet være skattepliktig.    Hjemmekontor Ansatte kan ikke få skattefri dekning av kostnader til overtidsmat når de jobber på hjemmekontor.   Dagsreiser Arbeidstaker som er på dagsreise, f eks selger eller sjåfør, har etter skattereglene ikke merkostnader til mat, og kan derfor ikke få skattefri kostgodtgjørelse eller refusjon av utgifter til mat skattefritt.    Reglene for overtidsmat vil også gjelder for denne gruppen. Er de fraværende fra hjemmet 10 timer eller mer, kan de også få refundert kostnader til mat inntil kr 200 skattefritt.   Rapportering i a-meldingen Skattefri dekning av overtidsmat skal ikke rapporteres. Skattepliktig overtidsmat rapporteres som “Naturalytelse - Annet”. Skattepliktig refusjon av overtidsmat rapporteres som “Kontantytelse - Annet”.   Brukertips Lønnsart i Visma lønn finner du her. Lønnsart i Huldt & Lillevik finner du her. Oversikt lønnsarter Visma.net Payroll   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... View more

Hva får man egentlig i feriepenger, er det feriepenger på bonus, og hva betyr det at feriepengene er trekkfrie? Vi oppdaterer deg også om revidert nasjonalbudsjett.   Hør RegelPOD her ... View more

Nytt grunnbeløp og reguleringssatser blir formelt fastsatt ved kongelig resolusjon 26. mai 2023.   Nytt Grunnbeløpet (G) er fra 1. mai 2023 kr 118 620,-     1/5 2023 - 30/4  2024 1/5 2022 - 30/04 2023 1 G kr   118 620 kr  111 477 3/5 G kr     71 172 kr    66 886 1,5 G kr   177 930 kr  167 478 6 G kr   711 720 kr  668 862 7,1 G kr   842 202 kr  791 487   Les mer om trygdeoppgjøret på regjeringen.no   Payroll Grunnbeløpet ble oppdatert i Payroll 25. mai.   Ytelser fra NAV Grunnbeløpet (G) har betydning for flere ytelser fra NAV. NAV yter inntil 6 ganger grunnbeløpet i blant annet sykepenger, foreldrepenger og omsorgspenger.   Begrensningen på 6 G gjelder også i arbeidsgiverperioden på sykepenger og omsorgspenger. Enkelte bedrifter har avtale med sine ansatte om at denne begrensningen ikke gjelder.   Etterbetaling fra og med mai Endringen i grunnbeløpet gir økning i flere av ytelsene fra NAV fra 1. mai. Etterbetaling fra mai vil i hovedsak foregå i løpet av juni måned.   Oversikten på NAV sine sider for historiske grunnbeløp.   Feriepenger over 60 år Ansatte over 60 år har rett til en uke ekstra ferie, og 2,3 % feriepenger med maks 6 G som grunnlag. Enkelte bedrifter har i tariffavtale eller bedriftsintern avtale ikke denne begrensningen.   Lån gitt av arbeidsgiver Som hovedregel beskattes fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold dersom renten er lavere enn en normrentesats som fastsettes av Skattedirektoratet.   Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold regnes etter sktl. § 5-12 fjerde ledd ikke som skattepliktig inntekt når lånet på utbetalingstidspunktet: – ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden på utbetalingstidspunktet (ikke årsgjennomsnittet), og – tilbakebetalingstiden er på høyst ett år. Det må finne sted en reell tilbakebetaling innen fristen   Etterlønn ved dødsfall Dette gjelder lønn som er utbetalt etter en persons dødsfall, og som ikke var opptjent før dødsfallet. Beløp under 1,5 G er skattefrie.   Avtalefestet pensjon (AFP) Premie for Privat AFP faktureres i prosent av den enkelte ansattes lønnsutbetaling mellom 1 og 7,1 G. Premiesatsen for 2023 er 2,6 %.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD ... View more

Dette gjelder lønn og annen godtgjørelse som ikke er skattepliktig, men hvor mottaker omfattes av norske trygderegler, som  for eksempel grensegjenger og flypersonell.   Se i a-ordningen sin veiledning for hvilke grupper ansatte dette gjelder.   Nytt fra 2023 Tidligere år har skattekort til grensegjenger blitt skrevet ut med 10 %. Trygdeavgift i 2022 var 8,0 %, slik at feriepenger utbetalt i 2022 var uten trekk av trygdeavgift.   I 2023 er skattekort til grensegjenger skrevet ut med satsen på trygdeavgift, 7,9 %. Det betyr at det skal trekkes trygdeavgift i 12 måneder i 2023.    Feriepenger til grensegjenger er dermed ikke trekkfrie.   Hvem er grensegjenger En grensegjenger er en person som er skattepliktig som bosatt i en kommune som direkte grenser til riksgrensen mellom Norge og Sverige, eller mellom Norge og Finland, og som får lønn for arbeid utført i en kommune som grenser direkte til den samme riksgrensen.   Grensegjenger betaler skatt i sitt hjemland av lønn opptjent i Norge. Dette gjelder uansett om arbeidsgiver er offentlig eller privat. Inntektsmottaker som har dokumentert overfor Skatteetaten at han oppfyller kravet for å være grensegjenger, mottar et skattekort med trygdeavgiften som skal betales. Se i a-ordningen sin veiledning hvordan du skal rapportere "Lønn og annen godtgjørelse som ikke er skattepliktig for en person som er medlem av folketrygden". A-ordningen sin veiledning.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD her: høre podcast   ... View more

Hva får man egentlig i feriepenger, er det feriepenger på bonus, og hva betyr det at feriepengene er trekkfrie? Vi oppdaterer deg også om revidert nasjonalbudsjett.   Hør RegelPOD her. ... View more

Skatteetaten har publisert en artikkel med informasjon til norske arbeidsgivere som har utenlandske ansatte som skal arbeide for seg i utlandet.   Vi gjengir her kort noen av hovedpunktene i artikkelen. På skatteetaten sine sider kan du lese hele artikkelen. Du finner også informasjon på a-ordningen sine veiledningssider.   Rapporteringsplikt Som hovedregel har du som norsk arbeidsgiver rapporteringsplikt i a-meldingen også for utenlandske ansatte som jobber for deg i utlandet.    Hvordan rapportere i a-meldingen Når du sender a-melding for utenlandske ansatte i utlandet, må du oppgi opptjeningsland på inntekten du rapporterer.    For utenlandske ansatte som ikke har et norsk d-nummer eller fødselsnummer, rapporterer du arbeidsforholdet på internasjonal ID.    Ved rapportering på internasjonal ID vil du motta en tilbakemelding med informasjon om at du må oppgi norsk d-nummer eller fødselsnummer. Dette er en retningslinje som du kan se  bort fra så lenge den ansatte ikke har rett eller plikt til å få tildelt norsk d-nummer eller  fødselsnummer.   Forskuddstrekk Når det er innvilget trekkfritak, eller du har dokumentasjon på at den ansatte ikke er skattemessig bosatt i Norge og du har avklart at det ikke vil oppstå skatteplikt i Norge for den aktuelle inntekten, kan du unnlate å beregne forskuddstrekk.   Trygde- og arbeidsgiveravgift Arbeidsgiver kan være fritatt for å betale arbeidsgiveravgift i Norge. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift avhenger av om den ansatte er norsk eller utenlandsk statsborger, og om den ansatte er pliktig eller frivillig medlem av norsk folketrygd.   Hjemmekontor Hvis dine ansatte jobber for deg fra hjemmekontor i utlandet bør du være oppmerksom på at hjemmekontor i enkelte tilfeller kan bli regnet som et fast driftssted, og at ditt foretak på bakgrunn av dette kan få skatteplikt i landet hvor arbeidstakeren jobber.   I Skatteinfo 03/2022 ble det publisert en artikkel om hjemmekontor og fast driftssted i Norge, denne informasjonen kan også være relevant i forhold til vurdering av fast driftssted ved hjemmekontor i utlandet.   Plikter i arbeidsstaten Husk at du som arbeidsgiver kan være pliktig til å rapportere inn lønn, foreta forskuddstrekk, betale arbeidsgiveravgift med mer i arbeidslandet.    Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD   ... View more

Mange arbeidsgivere forskutterer sykepenger eller foreldrepenger og får dette refundert av NAV. Ved utbetalingen fra arbeidsgiver til de ansatte skal det beregnes arbeidsgiveravgift av sykepengene, foreldrepengene eller omsorgspengene på samme måte som ved utbetaling av ordinær lønn.   Refusjon sykepenger mm Når arbeidsgiver får refundert sykepenger, foreldrepenger eller omsorgspenger fra NAV, skal grunnlaget for arbeidsgiveravgift reduseres med det refunderte beløpet.   Brukertips Payroll Visma Lønn Huldt & Lillevik   Refusjon feriepenger De samme reglene gjelder også for feriepengene av sykepenger m.m. som arbeidsgiver forskutterte i 2022. NAV refunderer disse feriepengene til arbeidsgivere i mai 2023.    På samme måte som du har redusert grunnlaget for arbeidsgiveravgift når du fikk refundert sykepenger m.m. i 2022, skal du redusere arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget av refunderte feriepenger i mai 2023.   Rapport K27 Feriepenger av sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, pleiepenger og omsorgspenger beregnes i mai året etter opptjeningsåret. Informasjon om refusjon av feriepenger finner du på rapport K27 - Utbetaling av refusjoner til arbeidsgiver.   Ordinære refusjoner og feriepenger K27 for mai inneholder refusjon av feriepenger opptjent i fjor i tillegg til de ordinære refusjonene for mai.   Kodeverdier for feriepenger på K27 E: Foreldrepenger adopsjon feriepenger  F: Foreldrepenger fødsel feriepenger  G: Svangerskapspenger feriepenger  H: Sykepenger feriepenger  I: Forsikret i arbeidsgiverperioden feriepenger  J: Stort sykefravær feriepenger  K: Gravide feriepenger  M: Omsorgs og pleiepenger feriepenger   Du kan lese mer i artikkelen på NAV sine sider.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD   ... View more

I denne episoden snakker vi om planlegging av ferie. Er det arbeidsgiver eller arbeidstaker som bestemmer når ferie skal avvikles? Hvilke frister gjelder for fastsettelse av feriedager? Kan arbeidstaker si nei takk til ferie? Vi ser også nærmere på reglene for diett. Hva kan arbeidstaker kreve, hva er skattefritt for påfølgende døgn, og må det alltid trekkes for frokost på hotell? Til slutt informerer vi om hvordan tipssaken i Høyesterett endte.   Hør RegelPOD her. ... View more

Det nærmer seg tiden da mange bedrifter arrangerer sommerfest for de ansatte før de skiller lag til en velfortjent ferie.   Det kan være en enkel sammenkomst i bedriftens lokaler med enkel servering, både med og uten alkohol, eller det kan være at arbeidsgiver slår litt ekstra på stortromma og inviterer de ansatte på utenlandstur.    Hva er velferdstiltak etter skatteloven Velferdstiltak i skattelovens forstand er ytelser som henvender seg innad til de personer som er knyttet til foretaket/bedriften, og har til hensikt å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen og tilknytning til den, oftest i form av fellesarrangement   Eksempler på velferdstiltak: tilgang til avis på arbeidsstedet tilgang på og bruk av bedriftshytte bedriftsidrett bedriftskantine forestillinger, idrettsarrangementer helsestudio, treningssentre tilstelninger, hotellopphold Hvilke personer er “knyttet til bedriften” Som knyttet til bedriften anses eiere, ansatte, styremedlemmer i aksjeselskap og aksjonærer. Ledsagere som ektefeller, samboere, partnere eller familiemedlemmer anses også å falle inn under det “å være knyttet til bedriften”. Valgt revisor anses i denne forbindelse som knyttet til bedriften.    Eksterne aktører, som f.eks. regnskapsførere, konsulenter, forhandlere, leverandører og selgere, anses som utgangspunkt ikke som knyttet til bedriften.   Skattefritaket omfatter alle ansatte i bedriften. Videre kan skattefritaket også omfatte aksjonær i aksjeselskap når vedkommende arbeider i selskapet. Fritaket omfatter også deltidsansatte, korttidsansatte og tidligere ansatte som har gått av med pensjon. Videre vil skattefritaket også omfatte styremedlemmer.   Utgangspunkt er skatteplikt Fordel i form av velferdstiltak i arbeidsforhold er som utgangspunkt skattepliktig for de ansatte. Unntak fra skatteplikt gjelder dersom tiltaket består i en naturalytelse og anses som rimelig velferdstiltak.   Vilkår for skattefritak Tiltaket er for alle, eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften. Dette innebærer imidlertid ikke at alle ansatte i bedriften må tilbys et velferdstiltak av samme type på samme tidspunkt, forutsatt at tiltakene er noenlunde likeverdige Det må være i form av naturalytelse.  Tiltaket må være rimelig  Ved vurderingen av om velferdstiltaket er rimelig må en bl.a. legge vekt på om velferdstiltaket er vanlig i arbeidslivet verdien av det enkelte velferdstiltak for den ansatte, og om summen av de enkelte velferdstiltak i året som tilflyter en skattyter/som ytes fra en arbeidsgiver er av mindre økonomisk verdi Sommerfest med hotellopphold Enkeltstående tilstelninger som kombineres med kortere opphold på hotell, kan anses som velferdstiltak. Dette gjelder opphold med inntil to overnattinger. Det er uten betydning om oppholdet er lagt til virkedager eller en helg.   Består en reise av både velferdstiltak og tjenestereise (fagseminar e.l.), må du vurdere hver del isolert. Dersom kravene til skattefritak for henholdsvis velferdstiltaket og tjenestereisen er oppfylt, må utgangspunktet være at hele turen er skattefri.   Skattefritaket for kortere opphold på hotell gjelder også for ansattes familie, innenfor rammen av hva som er rimelig. Dersom reisen medfører mer enn to overnattinger på hotell, vil familiens deltakelse i sin helhet bli skattepliktig for den ansatte. Dette gjelder selv om den ansattes egen deltakelse er skattefri, fordi denne er på tjenestereise (fagseminar eller lignende) før/etter velferdstiltaket.   Ved vurderingen av om slike tiltak skal anses som rimelige, legges arbeidsgivers totale kostnader for reisen til grunn. Også opphold i utlandet kan være rimelig velferdstiltak dersom kostnadene ikke overstiger det som er vanlig i arbeidslivet for et tilsvarende opphold i Norge.    Videre må det ses på antall tilstelninger i året under ett når det skal vurderes om fordelen ved slike tilstelninger er rimelig. Flere enn to slike hotellopphold i løpet av ett år vil normalt være skattepliktig. Dette innebærer likevel ikke at ett eller to helgeopphold alltid kan anses som rimelig velferdstiltak.   Lengre opphold enn to netter anses som ferie og ikke som velferdstiltak. Fordelen ved slike forlengede opphold er i utgangspunktet skattepliktig selv om oppholdet skjer samlet for de ansatte i bedriften. Det gjelder selv om oppholdet med reise blir billigere enn innenfor grensen på to overnattinger. Arbeidsgivers dekning av kostnader til det ekstra oppholdet behandles som lønn, eventuelt etter reglene om skattefri gave.   Fagkonferansen våren 2023 Vårens fagkonferanse er en dag fylt med nyheter og spennende tema. Vi tar blant annet opp feriedager og utbetaling av feriepenger. Fagkonferansen arrangeres både digitalt, og i lokalene til Visma på Skøyen.   Les mer om hva vi skal snakke om på konferansen og meld deg på her.   Ivar inviterer til Fagkonferanse.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... View more

Hvilke konsekvenser har streik for arbeidsforholdet? Hvordan er reglene for rett til fri og lønn på 1. og 17. mai? Dette er temaene for denne episoden. Årets lønnsforhandlinger er i gang, og streik fører med seg en rekke problemstillinger. I dagens episode snakker vi blant annet om arbeidsgiver kan trekke arbeidstaker i lønn som er utbetalt for en streikeperiode, hva skjer med naturalytelser, avvikles ferie som ordinært og hva hvis den ansatte blir syk når det er streik? Vi ser også nærmere på retten til lønn 1. og 17. mai   Hør RegelPOD her. ... View more

Skatteetatens trekkfrie satser og statens særavtale sine satser for diettgodtgjørelse på reiser med påfølgende døgn er forskjellige.   Hva er påfølgende reisedøgn? Et reisedøgn varer i 24 timer fra reisens start. Reisedøgn følger dermed ikke ordinært døgnskille. Påfølgende reisedøgn er de timene av reisens siste del som er etter siste hele reisedøgn. Eksempel. Reisen starter mandag klokken 09.00 og avsluttes dagen etter klokken 18.00. Reiser varer dermed i ett døgn pluss 9 timer. Disse 9 timene er påfølgende reisedøgn.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   Statens særavtale for reiser Statens særavtale for reiser er en tariffavtale om dekning av reisekostnader for ansatte i staten. Mange private virksomheter følger også statens særavtaler.   Følgende satser er gjeldende: 872 kroner er døgnsatsen 637 kroner er dagsatsen over 12 timer 342 kroner er dagsatsen 6 - 12 timer   For reiser som varer ut over hele døgn, gis dagsatsene når påfølgende døgn er 6  - 12 timer eller over 12 timer.   Eksempel 1: Ansatt på reise med overnatting fra mandag kl 08.00 – tirsdag kl 16.00 Reisens varighet: 1 døgn + 8 timer Krav på diett etter statens satser: kr 872 + kr 342   Eksempel 2: Ansatt på reise med overnatting fra mandag kl 08.00 – tirsdag kl 21.00 Reisens varighet: 1 døgn + 13 timer Krav på diett etter statens satser: kr 872 + kr 637   For påfølgende døgn som er under 6 timer, gis det ikke godtgjørelse.   Skattedirektoratets trekkfrie satser Den trekkfrie satsen for reiser som varer 6 timer eller mer inn i det påfølgende døgnet, er den samme satsen som for siste hele kostdøgn.  Hvis den ansatte har overnattet på hotell, vil den trekkfrie diettsatsen for både overnattingsdøgnet og det påfølgende døgnet være hotellsatsen 634 kroner. Hvis den ansatte har overnattet på pensjonat, brakke eller hybel uten kokemulighet, vil den trekkfrie diettsatsen for både overnattingsdøgnet og det påfølgende døgnet være 177 kroner. Hvis den ansatte har overnattet privat eller på hybel med kokemulighet, vil den trekkfrie diettsatsen for både overnattingsdøgnet og det påfølgende døgnet være 98 kroner. Eksempel 1 - privat overnatting uten måltidsfradrag Ansatt på reise med overnatting privat fra mandag kl 08.00 – tirsdag kl 21.00. Bedriften følger statens særavtale for reiser. Reisens varighet: 1 døgn + 13 timer Krav på diett 872 kroner +  637 kroner = 1 509 kroner Trekkfri diettgodtgjørelse =  98 kroner + 98 kroner = 196 kroner Trekkpliktig diettgodtgjørelse = 774 kroner + 539 kroner = 1 313 kroner   Eksempel 2 - hotell med måltidsfradrag Ansatt på reise med overnatting på hotell fra mandag kl 08.00 – tirsdag kl 21.00. Bedriften følger statens særavtale for reiser. Reisens varighet: 1 døgn + 13 timer. Påspandert lunsj på tirsdag. Krav på diett  872 kroner - (20 % for frokost) 174 kroner = 698 kroner 637 kroner - (30 % for lunsj) 191 kroner = 446 kroner Totalt krav  1 144 kroner  Trekkfri diettgodtgjørelse   634 kroner - (20 % for frokost) 127 kroner = 497 kroner 634 kroner - (30 % for lunsj) 190 kroner = 444 kroner Totalt trekkfritt 941 kroner Trekkpliktig diettgodtgjørelse 1 144 kroner - 941 kroner = 203 kroner   Innberetning Antall døgn som skal rapporteres skal tilsvare antall dager/døgn med krav på diett. Varer reisen 1 døgn og 6 timer skal du oppgi 2 døgn Varer reisen i 1 døgn og mindre enn 6 timer inn i det neste døgn skal du oppgi 1 døgn Selv om påfølgende døgn godtgjøres etter dagsatser, skal altså antallet inngå i døgndietten.   ... View more

Påskeferien har for mange startet og du har kanskje ansatte som benytter bedriftens firmahytte i påsken.   Firmahytte/leilighet Firmahytte eller leilighet er hytte/fritidsbolig som arbeidsgiveren har anskaffet eller leid til bruk for de ansatte i fritiden. Likestilt med bedriftshytte er tidsparter knyttet til en bestemt fritidsbolig eller et bestemt fritidsboliganlegg som de ansatte har adgang til å benytte.   Leie av fritidsbolig til bruk for en enkelt ansatt anses ikke som et skattefritt velferdstiltak som en bedriftshytte kan være.   Norge eller utlandet Bruken av hytter/fritidsboliger eller leiligheter i utlandet vurderes på samme måte som bruken av tilsvarende typer hytter/leiligheter i Norge i forhold til om det er et skattefritt velferdstiltak.   Velferdstiltak Dersom bedriftens hytte er disponibel for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, i tillegg til at alle ansatte har lik rett til å disponere firmahytta eller leiligheten, vil en slik ordning anses som en skattefri naturalytelse.   Vedtekter Det bør være vedtekter som viser hvem som kan benytte hytta og hvordan bruken fordeles mellom de ansatte. I tillegg bør den faktiske bruken av firmahytta loggføres.   Bedrifter med få ansatte Dersom bedriften har få ansatte, vil bruksretten for hver enkelt ansatt være så stor at fordelen for den enkelte vil anses som skattepliktig. Som utgangspunkt kan det legges til grunn at fordelen vil være skattepliktig dersom det er færre enn ti personer som har disposisjonsrett.    Det betyr imidlertid ikke at mindre bedrifter ikke har mulighet til å tilby sine ansatte bruk av firmahytte. I bedrifter med færre enn ti ansatte, kan en firmahytte eies eller leies sammen med en eller flere andre bedrifter, slik at det til sammen vil være ti eller flere personer som har rett til å disponere hytta. De ansattes bruk av hytta er da skattefri når alle eller en betydelig gruppe ansatte har tilgang til bruk av firmahytta.   I enkelte tilfeller kan en bedriftshytte bli et skattefritt velferdstiltak selv om det er færre enn 10 ansatte, dersom bruken for den enkelte ellers fremstår som et rimelig velferdstiltak.   Flere hytter/leiligheter Har bedriften flere hytter eller leiligheter som kan disponeres av ansatte, kreves det som utgangspunkt at forholdstallet mellom hytter og ansatte er én til ti for at bruken skal anses som et rimelig velferdstiltak. Har bedriften for eksempel tre hytter som kan disponeres fritt, må det i utgangspunktet være minst 30 ansatte som har disposisjonsrett for at bruken skal anses som et rimelig velferdstiltak.   Morselskap sin hytte Skattefritaket for bruk av bedriftshytte vil også normalt gjelde der et morselskap stiller en hytte til disposisjon for de ansatte i heleid datterselskap, forutsatt at vilkårene ovenfor er oppfylt.   Attraktive perioder Hvis bruken av firmahytte i hovedsak er forbeholdt f eks bedriftens eiere eller et fåtall ansatte, vil bruken være en skattepliktig fordel for disse. Dette vil også gjelde dersom et fåtall har fortrinnsrett til særlig attraktive perioder, som for eksempel juli måned for sommerhytte ved sjøen eller i påskeferien for en hytte på fjellet.   Skatteplikt, men ikke trekkplikt En eventuell skattepliktig fordel fastsettes mest mulig i overensstemmelse med hva leieverdien anses å være for tilsvarende hytter på stedet i det aktuelle tidsrommet (markedsleie). Verdien vil være skattepliktig, men ikke trekk- eller avgiftspliktig.   Rapportering i a-meldingen Arbeidsgiver innrapporterer en eventuell skattepliktig fordel som: ​Type: Naturalytelse ​Lønnsbeskrivelse: Annet ​Trekkplikt: Nei ​Grunnlag arbeidsgiveravgift: ​Nei   Dersom vilkårene for skattefritak er oppfylt, vil de ansattes bruk av firmahytte være unntatt fra skatte- og rapporteringsplikten.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD   ... View more

Lytt til ukens episoden og lær mer om arbeidslivets påskejuss. Hvilke dager i påsken har man rett på fri, og vil retten til fri også si at man har rett på lønn? Hva har arbeidstaker krav på å få utbetalt dersom det arbeides i påsken, og hvordan teller man feriedager hvis man avvikler påskeferie? Vi ser også på om påskeegg som kommer fra påskeharen arbeidsgiver kan være trekkfri, eller om det vil være en skattepliktig fordel.   Hør episoden her.   Hør andre episoder av Regelpod her eller der du pleier å høre podcast   ... View more

Vi ser nærmere på reglene for bilgodtgjørelse, hva har arbeidstaker krav på og hva er forskjellen på avtalt bilgodtgjørelse og trekkfri bilgodtgjørelse? Vi snakker også om arbeidsgivers plikt til å sørge for at det registreres arbeidstid, og ser på hvilke virksomheter som må føre personallister. Vi avslutter med noen ord om vedtatte endringer i arbeidsmiljøloven. Visste du at fra april er det en bransje som ikke lenger har lov til å leie inn arbeidstakere?   Hør RegelPOD her ... View more

Det er ingen lov eller forskrift som regulerer dekning av bilgodtgjørelse til arbeidstaker som bruker egen bil på reise for arbeidsgiver.    Arbeidstakers krav på utgiftsdekning må derfor som hovedregel være regulert i avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Ofte er det derfor sagt noe om utgiftsdekning i den ansattes arbeidsavtale, gjerne med henvisning til bedriftens personalhåndbok. For virksomheter som er tariffbundet så kan tariffavtalen ha bestemmelser om bilgodtgjørelse.   Ansattes krav på bilgodtgjørelse vil derfor avhenge av hvilken forpliktelse arbeidsgiver har påtatt seg i de tilfeller man ikke er bundet av tariffavtale.   Statens særavtaler Statens særavtaler (eller statens reiseregulativ) regulerer hvilken utgiftsdekning de ansatte i staten har krav på ved reiser for staten som arbeidsgiver. Satsene i særavtalene betegnes som «statens satser».   Mange private arbeidsgivere har forpliktet seg gjennom avtale med de ansatte å følge reglene og/eller satsene i statens særavtaler.   Type reiser etter særavtalen det gis bilgodtgjørelse for:  Når utgangs- og endepunkt for reisen er egen bolig beregnes kilometergodtgjørelse for hele reisen. Når utgangs- og endepunkt for reisen er arbeidsstedet beregnes kilometergodtgjørelse fra arbeidsstedet og tilbake til arbeidsstedet. For reisen tur/retur egen bolig tilstås det kilometergodtgjørelse for inntil 20 km hver vei. Når utgangspunkt for reisen er egen bolig og endepunkt arbeidsstedet, beregnes ordinær kilometergodtgjørelse for hele reisen. frem til arbeidsstedet. For reisen fra arbeidsstedet og til egen bolig tilstås det kilometergodtgjørelse for inntil 20 km. Arbeidstakere som blir kjørt til eller hentet på flyplass og lignende, får dekket kilometer tur/retur. Skatteregler Ett av vilkårene for at bilgodtgjørelse kan utbetales skattefritt er at arbeidstaker er på yrkesreise.    Yrkesreise er: Reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted. Reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted. Reise der arbeidstaker av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet. Dette gjelder likevel ikke besøksreise (pendlerreiser) til hjemmet. Reise fra bolig til fast arbeidssted før en yrkesreise påbegynnes fra arbeidsstedet dersom arbeidstaker oppholder seg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet. Det samme gjelder tilsvarende returreise. Reise mellom bolig og fast arbeidssted når arbeidet regelmessig gjør det påkrevet å frakte arbeidsutstyr med bil. Reise fra det sted arbeidstaker oppholder seg til fast arbeidssted når reisen foretas på grunn av nødvendig tilkalling utenom ordinær arbeidstid. Det samme gjelder returreisen. Fast arbeidssted Sted hvor arbeidstaker normalt utfører sitt arbeid. Dersom det i samme arbeidsforhold arbeides på flere arbeidssteder, anses bare det arbeidsstedet hvor det meste av arbeidstiden tilbringes i den enkelte kalendermåned som stedet hvor arbeidstaker normalt utfører sitt arbeid i kalendermåneden. Eksempel:  Januar: Hjemmekontor 12 dager og 10 dager på bedriftens kontor. Hjemmekontor er da fast arbeidssted i januar. Februar: Hjemmekontor 8 dager og 9 dager på bedriftens kontor. Bedriftens kontor er da fast arbeidssted i februar. Sted hvor arbeidstaker ikke normalt utfører sitt arbeid, for eksempel ute hos kunde, men som likevel er det samme i en periode på mer enn to uker. Eksempel: Arbeidstaker skal 4 uker sammenhengende arbeide ute på kontoret til en kunde. Kontoret hos kunden blir da fast arbeidssted fra første dag.  Kombinert arbeids- og yrkesreise Ved reise til eller fra fast arbeidssted via ikke fast arbeidssted, regnes merreise utover avstanden mellom bolig og fast arbeidssted som yrkesreise. Eksempel: Det er 30 km mellom arbeidstakers hjem og kontoret. Arbeidstaker kjører til kontoret, jobber 2-3 timer og reiser 40 km ut til kunde. Fra kunde og hjem er det 55 km. Merkjøring denne dagen = Totalt kjørt 125 km minus hjem/kontor/hjem 60 km = 65 km Satser for bruk av egen bil Hvis arbeidstaker etter avtale i bedriften skal ha statens sats, vil differansen mellom den avtale satsen og den trekkfrie satsen være trekkpliktig.   kr 4,48 pr km = sats i statens særavtale kr 3,50 pr km = trekkfri sats kr 0,98 pr km = trekkpliktig  Reiseregning Reiseregningen skal minst ha følgende innhold for å kunne utbetales trekkfritt: arbeidstakerens navn og adresse og underskrift, dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller tjenestereise, formålet med reisen, hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på, fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangs- og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer, totalt utkjørt distanse i forbindelse med yrkes- eller tjenestereise, for eksempel beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller, GPS-basert elektronisk kjørebok eller nettbasert kartprogram, og navn på passasjer det kreves passasjertillegg for. Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... View more

Mange arbeidstakere får dekket telefon og bredbånd av sin arbeidsgiver, men hvordan skal dette skattmessig håndteres? Fleksitid er et mye brukt begrep, men hva er egentlig dette, kan det kreves, og hvordan påvirker slike ordninger overtid? Til slutt ser vi nærmere på hvordan arbeidstaker skal dokumentere fravær fra arbeidet, og hvilken konsekvens det kan få hvis man ikke dokumenterer korrekt.   Hør RegelPOD her ... View more

Fri telefon er en av de mest brukte naturalytelsene i norsk arbeidsliv. Måten  arbeidsgiver dekker kostnadene på, har betydning for hvordan fordelen skal beskattes.   Disponering av mobiltelefonen Når arbeidstaker kun disponerer arbeidsgivers mobiltelefon i arbeidstiden og på reiser for arbeidsgiver, og ikke tar mobiltelefonen med hjem, utløses det ikke beskatning.    Arbeidstakere som “legger igjen” mobiltelefonen på arbeidsstedet når de reiser hjem skal dermed ikke beskattes for bruk av mobiltelefon.   Mobiltelefonen Er det arbeidsgivers mobiltelefon som arbeidstaker benytter, er selve lånet av telefonen skattefritt når det er tjenstlig behov for bruk av mobiltelefon.   Maksimal skattemessig fordel Når arbeidsgiver dekker kostnadene til den ansattes bruk av mobiltelefon, er maksimal skattepliktig fordel begrenset til et sjablongbeløp hvert inntektsår. Maksimal skattepliktig fordel er 4.392 kroner. Dette gjelder uavhengig av hvor mange tjenester den ansatte får dekket og om det er arbeidsgivers eller arbeidstakers abonnement.    Det skal ikke tas hensyn til hvilken skattemessig fordel som er beregnet på ek-tjeneste hos andre arbeidsgivere.   Arbeidsgivers abonnement Hvis abonnementet står i arbeidsgivers navn, er skattepliktig fordel for den ansatte 366 kroner for hver måned vedkommende har tilgang til å bruke abonnementet. Fordelen er uavhengig av faktisk bruk, og det spiller derfor ingen rolle om den ansatte ringer mye eller lite. Det er også uten betydning om arbeidsgiver dekker hele regningen eller om den ansatte må dekke noe selv. Skattepliktig fordel er uansett 366 kroner hver måned. Dette kan i noen situasjoner virke urimelig, fordelen skal beskattes med 366 kroner hver måned selv om bruken ikke hadde vært på mer enn 200 kroner.   Eksempel:  Arne, Per og Jan har avtalt med sine arbeidsgivere at de skal få benytte arbeidsgivers mobilabonnement. Arnes telefonregning er på 1.454 kroner, mens Per sin telefonregning er på 199 kroner. Jan har i sin avtale at arbeidsgiver trekker i lønn hvis regningen overstiger 300 kroner pr måned. Jan har ringt for 399 og er trukket for 99 kroner i henhold til avtale.   Arne 1.454 kroner – trekkpliktig fordel 366 kroner Per 199 kroner – trekkpliktig fordel 366 kroner Jan 299 kr (99 kr er trukket i lønn) – trekkpliktig fordel 366 kroner   Arbeidstakers abonnement Refunderer arbeidsgiver kostnadene til mobiltelefon eller bredbånd etter bilag, er skattepliktig fordel det faktiske refunderte beløpet den enkelte måned begrenset oppad til 4.392 kroner per år.    Faktisk forbruk har med denne modellen betydning for skattepliktig fordel den enkelte måned inntil maksimal skattepliktig fordel er nådd.    Eksempel: Anne og Turid har avtalt med sin arbeidsgiver at de skal få refundert sine utgifter til mobilabonnement av arbeidsgiver. Anne sin telefonregning er på 599 kroner, mens Turid sin telefonregning er på 249 kroner. Ingen har nådd maksimal skattepliktig fordel ennå.   Anne 599 kroner – trekkpliktig fordel 599 kroner Turid 249 kroner – trekkpliktig fordel 249 kroner Beskatning av elektronisk kommunikasjon stanser når dekningen når 4.392 kroner.   Bilag leveres ikke Leveres ikke bilag, er hele beløpet ansatt mottar fra arbeidsgiver skattepliktig. Også det som gis utover 4.392 kroner blir da skattepliktig fordel.   Både arbeidsgivers og arbeidstakers abonnement Arbeidstaker disponerer arbeidsgivers mobilabonnementet og får i tillegg refundert kostnader til bredbånd hjemme etter bilag.   Eksempel: Jonas og Trine har begge avtalt med arbeidsgiver at de skal få benytte arbeidsgivers mobilabonnement og få refundert kostnader til bredbånd hjemme. Faktura for mobilabonnement står i arbeidsgivers navn, mens kostnadene til bredbånd dekker de først selv og får beløpet refundert over lønn.    Jonas har ringt for 599 kroner i februar og 200 i mars og har bredbånd som koster 899 kroner per måned.      Trine har ringt for 750 kroner i februar og 250 kroner i mars og har et bredbånd som koster 699 kroner pr måned, men glemte å levere bilaget i februar og derfor fått dobbelt refundert i mars. Fordel i februar Jonas ringt for 599 kroner – trekkpliktig fordel 1.265 kroner (366 + 899) Trine ringt for 750 kroner – trekkpliktig fordel 366 kroner   Fordel i mars Jonas ringt for 200 kroner – trekkpliktig fordel 1.265 kroner (366 + 899) Trine ringt for 250 kroner – trekkpliktig fordel 1.764 kroner (366 + 699 + 699)   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... View more

I denne episoden snakker vi om hvem som bestemmer når ferie skal avvikles, om det er mulig for arbeidsgiver å endre fastsatt ferie, og hva som skjer hvis arbeidsgiver endrer på ferie uten å ha hjemmel for det. Vi ser også nærmere på avklaringer som har kommet i forbindelse med 5 % ekstra arbeidsgiveravgift på inntekt over 750 000, og hva skjer egentlig når arbeidstaker slutter før all ferie er avviklet. Får man da kompensert ekstra for de feriedagene som ikke er avviklet? Vi avslører også noe spennende som skjer i starten av juni...   Hør RegelPOD her  ... View more