Mange arbeidsgivere mener at fornøyde arbeidstakere er en viktig ressurs for selskapet. Gratis treningsordninger gitt av arbeidsgiver kan gi en slik positiv effekt. Men er det skattefritt eller skattepliktig?   Rimelig velferdstiltak Tilgang til trimrom i bedriftens lokaler anses som et skattefritt velferdstiltak. Dette gjelder også for ansatte på treningssentre som kan benytte treningssenterets fasiliteter.    Det anses også som et skattefritt velferdstiltak når bedriften leier lokaler i et treningssenter for bestemte tidsrom til bruk for bedriftens ansatte.    Det samme gjelder hvor det leies inn instruktører og det arrangeres treningsopplegg i bedriftens egne eller leide lokaler, eventuelt i et treningssenter.   NB! Treningen må tilbys for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften for at det skal anses å være et velferdstiltak som er skattefritt.    Eksempel - skattefri fordel: Arbeidsgiver har inngått avtale med et treningssenter om faste treningstider for sine ansatte. Mandager og torsdager fra kl 18.00 til kl 20.00 har alle ansatte i bedriften fått tilbud om å delta på treningsopplegget. Allment tilgjengelig pris er kr 1 000 pr måned som arbeidsgiver betaler. Ansatte betaler ingen egenandel. Dette vil da være et skattefritt velferdstiltak fordi det er fellestreninger til avtalte tider.   Personlig medlemskap Arbeidsgivers dekning av personlig medlemskap som gir de ansatte rett til fri bruk av helsestudio eller treningssenter, anses ikke som et rimelig velferdstiltak og er dermed en skattepliktig fordel.    Verdien av naturalytelser, hvor det ikke er fastsatt sats for beregningen av den skattepliktige fordelen, skal som hovedregel settes til omsetningsverdi.   Generelle treningsordninger uten spesialtilpasset treningsprogram for den enkelte ansatte og uten aktiv oppfølging av fysioterapeut eller lignende under treningen, vil falle utenfor skattefritaket. Slike tilbud må anses å ivareta den ansattes egne behov og ønske om å trene.   Eksempel - skattepliktig fordel: Arbeidsgiver har inngått avtale med et treningssenter om rabatt på medlemskap med mulighet for de ansatte til å trene når de selv ønsker. Allment tilgjengelig pris er kr 1 000 pr måned. Arbeidsgiver betaler kr 500 pr måned, og ansatte betaler en egenandel på kr 200. Skattepliktig fordel vil da være kr 500 som arbeidsgiver betaler og kr 300 som er fremforhandlet rabatt fra en forretningsforbindelse.   Høstens Fagkonferanse 2023 med årsavslutning  Lær mer om dette på høstens fagkonferanse - der oppdaterer vi deg også på nye og endrede regler i 2023 og 2024 og hvordan du håndterer årsavslutning korrekt. Les mer her.   Forebygge skader Når arbeidsgiver iverksetter trening som har til hensikt å forebygge skader eller å forebygge belastningslidelser blant de ansatte i bedriften, og det gjennomføres i samarbeid med for eksempel fysioterapeut, vil dette kunne gjennomføres uten fordelsbeskatning for de ansatte.   Det er en forutsetning at det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjonen og treningsopplegget for at slike ordninger ikke skal innebære skattepliktig fordel.   Treningen kan ikke omfatte mer eller flere treningsformer enn det som er nødvendig for å forebygge arbeidsfremkalte skader hos de ansatte.   Eksempel - massasje: Massasje som er rettet mot å redusere for eksempel muskelspenninger vil, i konkrete tilfeller, kunne være tiltak for å forebygge skader og belastningslidelser som er forårsaket av selve arbeidssituasjonen, og derved være skattefrie tiltak. Massasjen må foregå i arbeidsgivers lokaler.   Bedriftsidrett Arbeidsgivers dekning av kostnader til anskaffelser og drift i tilknytning til bedriftens fotballag eller håndballag vil normalt være et rimelig velferdstiltak. Dette gjelder også treningstøy som brukes ved fellesarrangementer. Privat bruk av dette treningstøyet omfattes ikke av reglene om skattefrie velferdstiltak. Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... View more

Når du har ansatte og foretar lønnsutbetalinger har du en del lovpålagte rapporteringsplikter å forholde deg til. Manglende oppfyllelse av disse pliktene kan føre til tvangsmulkt.   Plikt til levering av opplysninger i a-meldinger Som arbeidsgiver har du blant annet plikt til å: Melde start, endring og opphør av arbeidsforhold til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret).  Rapportere lønn og andre ytelser til Skatteetaten og NAV.  Levere opplysninger til Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse opplysningene skal du rapportere gjennom a-meldingen, jf a-opplysningsloven med tilhørende forskrift.    Frist for levering Fristen for å levere a-meldingen er den 5. i hver måned. Hvis den 5. er helg eller helligdag, er fristen første påfølgende hverdag.   Høstens Fagkonferanse 2023 med årsavslutning  Lær mer om dette på høstens fagkonferanse - der oppdaterer vi deg også på nye og endrede regler i 2023 og 2024 og hvordan du håndterer årsavslutning korrekt. Les mer her.   Tvangsmulkt A-ordningen bruker tvangsmulkt for å få inn riktige opplysninger innen fristen.    Det er svært viktig at du rapporterer riktig og innen fristen for at dine ansatte skal få riktig skattekort og skattemelding, eller korrekt utbetaling fra NAV.   Alle virksomheter som er opplysningspliktige om egne eller andres forhold, kan bli ilagt tvangsmulkt hvis de ikke leverer opplysningene de har plikt til innen fristen.   Hva kan du få tvangsmulkt for? Når du ikke har levert a-melding innen fristen organisasjonsnummer, D-nummer eller fødselsnummer for opplysningspliktige, organisasjonsnummer, fødselsnummer eller D-nummer for inntektsmottaker, opplysninger om leveransen etter forskriften § 1-4, opplysninger etter a-opplysningsloven § 3. Leverer a-melding uten opplysninger om arbeidsforhold som var rapportert aktive måneden før (F108) Oppga en permisjon eller permittering i forrige måned som du ikke har tatt med for denne måneden (F231) Ikke utsatt frist for levering av a-melding Skatteetaten har ikke anledning til å innvilge utsatt frist for de som leverer a-melding. Opplysningene brukes av etatene kort tid etter fristen for levering. Det er derfor viktig at fristen overholdes for alle tilgjengelige opplysninger.   Hvordan unngå tvangsmulkt Sjekk at du har levert a-melding for alle måneder. Sjekk Tilbakemeldingen etter hver a-melding og rett opp i feilene innen frist. Husk å rette på den a-meldingen som har feil Bestill gjerne Avstemmingsinformasjon (A06) for å sjekke hva du har rapportert. Les om hvordan du skal rapportere arbeidsforhold og inntekter i veiledningen. Aktivèr varslinger i Altinn for å motta varsler på SMS eller e-post når det har kommet brev til Innboks i Altinn. Har du fått brev om vedtak om tvangsmulkt i a-meldingen Dette må du gjøre: Sjekk hva mulkten gjelder. Rett opp feilen eller rapporter opplysningene som mangler innen fristen som står i brevet. Ring Skatteetaten på telefon 800 80 000 hvis du har spørsmål.   Klage på vedtak om tvangsmulkt Skattedirektoratet er klageinstans for klager som gjelder tvangsmulkt etter a-opplysningsloven.   Klagefristen er 6 uker fra du har mottatt vedtaket.   Hvis du ikke leverer eller retter innen fristen som står i brevet om tvangsmulkt, får du en faktura fra Skatteetaten. Fakturaen kommer til Innboks i Altinn. Informasjon om betaling og frist står på fakturaen.   Sats for tvangsmulkt Tvangsmulkten er 124 kroner (1/10 av ett rettsgebyr) per inntektsmottaker med feil per dag. Husk at tvangsmulkten løper til opplysningene er sendt inn eller feilen er rettet.    Maksimalt tak for tvangsmulkten er 1 000 x 1 243 kroner (ett rettsgebyr) = 1 243 000 kroner.   Bli en Regel-LYTTER du også Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... View more

I denne episoden snakker Monica, Sven Ivar og Ivar om hva ny arbeidsgiver må vite om ansattes tidligere arbeidsforhold, ny praksisendring når det gjelder skatteplikt på firmaturer, og arbeidstaker og arbeidsgivers rettigheter og plikter når arbeidsforholdet blir påvirket av ekstremvær.   Hør RegelPOD her ... View more

For arbeidstaker som er på tjenestereise eller er på pendleropphold og bor på pensjonat, brakke eller hybel uten kokemulighet er den trekkfrie satsen fra og med 1. september endret til:   Kr 250 pr døgn (økt fra kr 177) Hva er hybel med kokemulighet Det må være mulig å oppbevare og tilberede mat for at kravet til kokemuligheter skal være oppfylt. Tilberedning av mat må være forsvarlig, både med hensyn til hygiene og oppbevaring. I praksis forutsettes det at arbeidstaker må ha tilgang til rennende vann og elektrisitet. Hvis hybelen ikke har tilgang til elektrisitet, men er utstyrt med gassdrevet kjøleskap og komfyr, anses det å være “med kokemuligheter" dersom det også er tilgang til rennende vann (utover i baderommet).   Kokemuligheter anses å foreligge også om arbeidstaker har tilgang til, men må dele kjøkkenet med andre beboere.   Pensjonat og brakke Når arbeidstaker bor på pensjonat eller brakke  kan “pensjonatsatsen” gis skattefritt selv om det er kokemuligheter på pensjonatet eller brakka. Da har det altså ingen betydning om det er kokemuligheter eller ikke.   Langtransportsjåfør For langtransportsjåfør som overnatter i bilen er den trekkfrie satsen fra og med 1. september endret til:   Kr 350 pr døgn (økt fra kr 300)   Lovdata Forskrift om endring i forskrift fastsatt av Skattedirektoratet om satser mv. til bruk for forskudd og skattefastsetting for 2023   Høstens Fagkonferanse 2023 med årsavslutning  Lær mer om dette på høstens fagkonferanse - en dag fylt med nyheter og spennende innhold innen lønn, skatt, personal og årsavslutning.   Bli en Regel-LYTTER du også Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast ... View more

Som arbeidsgiver er du ansvarlig for å trekke riktig skatt ved utbetaling av lønn.    Hovedarbeidsgiver Det er kun hovedarbeidsgiver som kan trekke etter tabell. Hvis du er i tvil om du er hoved- eller biarbeidsgiver må du avklare dette med den ansatte.   Får du inn nyansatte i løpet av året, bør det å avklare om du er hoved- eller biarbeidsgiver for den du skal ansette, være en del av ansettelsesrutinen.   Dersom du ikke får avklart om du er hovedarbeidsgiver, skal du trekke etter prosent.   Tabellkort Tabelltrekk skal beregnes etter trekktabell med det tabellnummeret som er oppgitt i skattyterens skattekort.   Tabellkortet inneholder dagtabell, uketabell, 14-dagers tabell og månedstabell. Du kan se i Skattebetalingsforskriften § 5-10-2 når de forskjellige tabellene skal benyttes. Eksempel: I lønn for 18 til 24 dager skal arbeidsgiveren bruke uketabellen på en tredjedel av lønnsbeløpet og multiplisere trekkbeløpet med 3.   Avlønningsperiode Når du skal avgjøre hvor langt tidsrom godtgjørelsen gjelder for, skal alle dager i tidsrommet regnes med, også fraværsdager (når ikke utbetaling fra NAV-kontoret erstatter lønnen), lørdager og søndager, hellig- og høytidsdager.   Eksempel: Per jobber 3 dager i uken, 60 % stilling for sin hovedarbeidsgiver. Lønn gjelder for hele måneden og fridagene teller da med i beregningen, og månedstabellen skal da benyttes.   Eksempel: Ansatt jobber 2 dager i uken, 40 % stilling. Lønn gjelder for hele måneden og fridagene teller da med i beregningen. Her må det avgjøres om utbetaler i dette tilfellet er hovedarbeidsgiver.  Hovedarbeidsgiver - månedstabell skal benyttes Biarbeidsgiver - Prosenten skal benyttes   Når det utbetales trekkfrie feriepenger for deler av lønnsperioden, skal disse dagene ikke medregnes. Eksempel: Per har 1 uke ferie med trekkfrie feriepenger i juli, og lønn for resten av måneden. Lønnsperioden som skal legges til grunn for tabelltrekk blir da: 31 dager minus 7 dager = 24 dager  Her skal uketabellen benyttes på en tredjedel av lønnen for 24 dager og multiplisere trekkbeløpet med 3.   Slutter/begynner i løpet av måneden Når ansatt begynner eller slutter i løpet av lønningsperioden skal kun dagene som vedkommende har vært ansatt medregnes. Eksempel: Per er ansatt i 100 % stilling fra 21. august. Lønnsperioden blir da fra 21. til 31. august, som er 11 dager. Jfr skattebetalingsforskriften skal lønn for 11 til 17 dager trekkes etter 14-dagers-tabellen.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast ... View more

Skattedirektoratet har oppdatert skatte-abc med endret praksis på skattlegging av firmaturer som varer mer enn 2 overnattinger.   Firmaturer med kortere opphold på hotell kan anses som velferdstiltak. Dette gjelder opphold med inntil to overnattinger. Det er uten betydning om oppholdet er lagt til virkedager eller en helg.   Kombinert tur Er firmaturen både et velferdstiltak og en tjenestereise (fagseminar e.l.), må hver del vurderes for seg. Er kravene til skattefritak for både velferdstiltaket og tjenestereisen oppfylt, vil utgangspunktet være at hele turen er skattefri.    Skatte-abc - praksisendring Lengre opphold enn 2 overnattinger uten faglig innhold anses som ferie og ikke som skattefritt velferdstiltak. Selv om oppholdet skjer samlet for ansatte, vil slike forlengede opphold i utgangspunktet være skattepliktig fordel. Dette gjelder selv om oppholdet med reise blir billigere enn innenfor grensen på to overnattinger.   Hvis ansatte selv dekker kostnadene ved et forlenget opphold, vil den delen av oppholdet som varer i 2 overnattinger allikevel anses som et skattefritt velferdstiltak. Det samme gjelder når arbeidsgivers dekning av kostnadene til det forlengede oppholdet behandles som lønn. Her kan også reglene om skattefri gaver benyttes slik at den første delen av oppholdet likevel behandles som skattefritt velferdstiltak hvis vilkårene for det ellers er oppfylt.   Eksempel Bedriften AS arrangerer firmatur uten faglig innhold for alle sine ansatte til København. De reiser på torsdag og kommer hjem på mandag, og overnatter da 4 netter. Kostnadene pr person for 4 overnattinger er 9 500 kroner, hvorav de 2 siste døgnene utgjør 4 500 kroner. Før praksisendringen i skatte-abc ville 9 500 kroner vært skattepliktig fordel.   Praksisendringen medfører at de 2 første døgnene allikevel er skattefri hvis: De ansatte betaler 4 500 kroner i egenandel for turen, eller Arbeidsgiver innberetter 4 500 kroner som skattepliktig fordel i a-meldingen, eller Arbeidsgiver gir “ekstrakostnaden” på 4 500 kroner i skattefri gave innenfor beløpsgrensen på 5 000 kroner pr person pr inntektsår  (kan også gi skattefri gave inntil 4 000 kroner i verdi når bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25)   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... View more

Har arbeidstaker rett på fri med lønn ved skole- og barnehagestart, hva er de nye reglene som er vedtatt i arbeidsmiljøloven, og hva skjer egentlig med innleiereglene som trådte i kraft i april 2023. Vi gir deg også svaret på om vi har minstelønn i Norge, i tillegg til å se nærmere på hvordan arbeid på hjemmekontor i utlandet kan påvirke ditt trygdemedlemskap - visste du at her har det kommet en ny avtale som kan gi bedre valgmuligheter? Vi gir også et utsendt brev om feilrapportering i a-meldingen litt oppmerksomhet før vi avslutter med å se på skatteplikten når arbeidsgiver betaler for lading av el-bil.    Hør RegelPOD her  ... View more

Den skattepliktige fordelen for privat bruk av arbeidsgivers bil omfatter alle bilkostnader pådratt i forbindelse med både tjenstlig og privat kjøring. Dette gjelder for eksempel kostnader til forsikring, reparasjon av skader og drivstoff, som bensin, diesel og lading av elbiler.    Når arbeidsgiver dekker kostnader til lading av elbil, vil denne kostnaden være omfattet av standardtillegget som utgjør den skattepliktige fordelen ved firmabilen. Dette gjelder både kostnader til abonnement og hurtigladning, også når arbeidstaker får refundert kostnadene eller arbeidsgiver betaler lading i skattyters hjem.    Krav til dokumentasjon Det må sannsynliggjøres at strømutgiftene kun er knyttet til lading av firmabilen, f.eks. ved egen strømmåler eller egen app i tilknytning til ladestasjonen hvor antall kWh brukt til lading kan avleses. Hvis ladestasjonen også brukes til lading av andre biler, må arbeidstaker utarbeide en utgiftsoppgave hvor strømkostnadene viser pris pr kWh og hvor mange kWh som har gått med til lading av firmabilen.    Det kan legges til grunn gjennomsnittlig strømpris pr måned pr kWh. Det må gjøres fratrekk av en eventuell strømstøtte. Arbeidstaker må kunne dokumentere eller sannsynliggjøre hva gjennomsnittsprisen er, for eksempel med kopi av strømregningen.    Ladestasjon hjemme Arbeidsgivers kostnader til anskaffelse og installasjon av ladestasjon hjemme hos arbeidstaker anses som en privat fordel for arbeidstakeren og omfattes ikke av standardtillegget for firmabil. Denne kostnaden er dermed en skattepliktig fordel som kommer i tillegg.    Lading av arbeidstakers elbil på arbeidsplassen Når arbeidsgiver stiller ladestasjon til elbil ved arbeidsstedet til disposisjon for arbeidstaker, skattlegges ikke dette i praksis. Dette gjelder selv om arbeidstakeren ikke har behov for bil i arbeidet/yrket.    Hvis arbeidstaker selv betaler for bruken av ladestasjon, og arbeidsgiver refunderer kostnadene, er refusjonsbeløpet skattepliktig.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også   Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD på soundcloud her: høre podcast ... View more

Reglene om minstelønn finner du i lov om allmenngjøring av tariffavtaler. I denne loven er det bestemt at innen spesifikke bransjer skal tariffavtalens bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår gjelde for alle som utfører arbeid innenfor dette området. Reglene gjelder altså selv om arbeidsgiver ikke er bundet av tariffavtalen.​   Det er fastsatt nye satser i minstelønnen fra 15. juni 2023. Satsene gjelder alle arbeidstakere som arbeider innenfor de ni bransjene der det er innført minstelønn.   I følgende bransjer er det inngått avtaler om ny minstelønn (lenke til aktuell forskrift på Lovdata sine sider): Bygg Renhold Overnatting, servering og catering Skips- og verftsindustrien Jordbruk og gartnerier Fiskeindustribedrifter Elektro Godstransport på vei Persontransport med turbil   Andre bransjer I Norge er det ikke minstelønn for ansatte i andre bransjer enn de ni som er listet opp ovenfor. Lønn skal avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som en del av den skriftlige arbeidsavtalen. Her kan du les mer om minstelønn på Arbeidstilsynet sine sider.    Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... View more

Du har kanskje hørt på vår RegelPOD nummer 100 allerede? Visste du at denne episoden også finnes som video? Har du lyst til å se de som snakker på podcasten, så har du muligheten her:   RegelPOD 100 - del I - Vi snakker om hva som må slettes av personopplysninger, sikkerhet i skyen, ChatGPT og hvordan fremtiden ser ut for deg som jobber med lønn og personal.   RegelPOD 100 - del II . Vi har NAV på besøk som gir oss en innsikt i hvordan NAV arbeider, og hvorfor det er så viktig at opplysninger arbeidsgiver innrapporterer er korrekt. Vi ser også nærmere på i hvilke situasjoner grunnbeløpet har betydning for arbeidsgiver. ... View more

I siste episode av RegelPOD før sommeren snakker vi om flere spennende tema. Hvordan foreta ferietrekk for deltidsansatte, kan arbeidstaker utsette ferie ved sykdom, og kan arbeidsgiver ensidig endre fastsatt ferie. Vi snakker også om hvordan feriepenger skal utbetales når arbeidsforholdet opphører, og i de tilfellene der arbeidstaker dør. I tillegg ser vi på nye regler i arbeidsmiljøloven vedrørende trakassering i arbeidslivet. Vi avslutter med å gi deg informasjon om et brev som er sendt ut fra Altinn i juni til opplysningspliktige i Altinn.   Hør RegelPOD her ... View more

Kontantprinsippet Kontantprinsippet er et rettsprinsipp i norsk skatterett for tidfesting av skattepliktig inntekt eller fradragsberettiget kostnad. Prinsippet gjelder hovedsakelig for arbeidsinntekt. Regelen gjelder ikke bare kontantytelser eller utgiftsgodtgjørelser, men også skattepliktige naturalytelser.   Prinsippet er at en inntekt skal tidfestes når «beløpet utbetales eller ytelsen erlegges, eller i tilfelle på det tidligere tidspunkt da det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt». Den skattepliktige fordelen tidfestes altså enten på det tidspunkt hvor det blir utbetalt eller på det tidspunkt utbetalingen forfaller.   Det betyr at det er utbetalingsdato for lønn og godtgjørelser som er avgjørende for hvilken måned ytelsen tilhører. Dette gjelder både fastlønn, timelønn, overtidsgodtgjørelse, bonuser, andre variable tillegg og utgiftsgodtgjørelser. Videre fører det til at skattepliktige naturalytelser skal tas med trekkgrunnlaget i den måneden de er tilgjengelige for arbeidstaker.   Eksempel. Arbeidstaker mottar i september et reisegavekort som en bonus for strålende arbeid, mens reisen skal foretas i februar året etter. Fordelen skal da innberettes i september når gavekortet er “mottatt”.    Dette følger av skatteloven § 14-3 og skatteforvaltningsloven § 7-2.   Visma.net Payroll Du som er vant til å bruke Visma Lønn eller Huldt & Lillevik Lønn, vet hvor tidkrevende korreksjonene på lønn og naturalytelser kan være. Payroll er et unikt dato-styrt system, som ivaretar regelverket og korrigerer a-meldinger automatisk.    Korreksjoner Utbetalt for lite/etterbetaling Hvis du skal etterbetale, oppgi utbetalingen i den kalendermåneden du utbetaler beløpet.   Utbetalt for mye Har du utbetalt for mye og oppgitt et for høyt beløp i a-meldingen, må du rette når inntektsmottaker har betalt tilbake eller inngått en bindende avtale om å betale tilbake.   Netto tilbakebetaling Hvis avtalen om tilbakebetaling eller tilbakebetaling skjer før 31. januar i året etter inntektsåret, kan inntektsmottakeren betale tilbake nettobeløpet. Det samme gjelder hvis avtalen inngås etter at skatteoppgjøret er foretatt for det året feilutbetalingen gjelder. Endre brutto inntekt og forskuddstrekk på den eller de månedene feilen ble gjort.   Brutto tilbakebetaling Hvis avtalen om tilbakebetaling eller tilbakebetaling skjer etter 31. januar i året etter inntektsåret og før skatteoppgjøret, må inntektsmottaker betale tilbake bruttobeløpet. Endre brutto inntekt på den eller de månedene feilen ble gjort. Du skal ikke endre forskuddstrekket. Inntektsmottakeren får godskrevet forskuddstrekket i skatteoppgjøret.   Naturalytelser  Skal du korrigere tidligere innsendte opplysninger om naturalytelser, må du rette i a-meldingen for den eller de kalendermåneder som inneholder feil eller mangler.   Eksempel 1: Feil tilleggsinformasjon Har du oppgitt riktig beløp og riktig beskrivelse på lønn eller ytelse, men feil tilleggsinformasjon, f.eks. feil listepris på bil eller registreringsnummer, må du rette i a-meldingen for den eller de kalendermåneder som inneholder feil eller mangler.    Eksempel 2: Endre fordel ek-tjeneste Har du innberettet fordel ved elektronisk kommunikasjon hver måned siden januar og firmaet ønsker å gi det som skattefri gave i forbindelse med jul, må du rette i a-meldingene for hver måned fra og med januar.   A-ordningen Veiledning til a-meldingen Rette feil i lønn og andre ytelser   Community - Payroll Du kan lese mer om: Hva er retro og hvorfor får jeg det? “Rapporteringsperiode” Gaver (naturalytelser som gaver) Korrigere lønn tilbake i tid / Rapportere ytelser i tidligere år / periode   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... View more

Kravet på overtidsmat Arbeidstaker som jobber overtid har ikke en lovfestet rett til dekning av overtidsmat.    Noen tariffavtaler har bestemmelser om matpenger/overtidsmat, og da må arbeidsgiver oppfylle sine forpliktelser etter avtalen.    Vi ser at mange arbeidsgivere som ikke er bundet av tariff, også dekker overtidsmat og har gode ordninger for dette. Reglene for beskatning av overtidsmat gjelder alle arbeidsgivere, både de som er bundet av en tariffavtale og ikke.   Matpenger (uten bilag) Når det betales ut "matpenger" uten at det leveres bilag, enten det er tariffavtale eller ikke, er matpengene skattepliktig fordel selv om arbeidstaker har mer enn 10 timer fravær fra hjemmet.   Skattefri dekning av overtidsmat Hvis arbeidsgiver dekker et måltid inntil 200 kroner for ansatte som jobber minst 10 timer sammenhengende utenfor hjemmet sitt, kan dekningen skje skattefritt hvis arbeidsgiver kjøper inn måltidet. Det er også skattefritt når arbeidsgiver dekker arbeidstakerens kostnader etter bilag (maks kr 200).    Måltidet kan spises før den ansatte har arbeidet 10 timer, så lenge den totale arbeidstiden oppfyller kravet til varighet på minst 10 timer.   Skattepliktig  Ved fravær fra hjemmet 10 timer eller mer, er kostnader utover 200 kroner skattepliktig.   Hvis arbeidstaker ikke jobber minst 10 timer sammenhengende, vil kostnader til overtidsmat i sin helhet være skattepliktig.    Hjemmekontor Ansatte kan ikke få skattefri dekning av kostnader til overtidsmat når de jobber på hjemmekontor.   Dagsreiser Arbeidstaker som er på dagsreise, f eks selger eller sjåfør, har etter skattereglene ikke merkostnader til mat, og kan derfor ikke få skattefri kostgodtgjørelse eller refusjon av utgifter til mat skattefritt.    Reglene for overtidsmat vil også gjelder for denne gruppen. Er de fraværende fra hjemmet 10 timer eller mer, kan de også få refundert kostnader til mat inntil kr 200 skattefritt.   Rapportering i a-meldingen Skattefri dekning av overtidsmat skal ikke rapporteres. Skattepliktig overtidsmat rapporteres som “Naturalytelse - Annet”. Skattepliktig refusjon av overtidsmat rapporteres som “Kontantytelse - Annet”.   Brukertips Lønnsart i Visma lønn finner du her. Lønnsart i Huldt & Lillevik finner du her. Oversikt lønnsarter Visma.net Payroll   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... View more

Hva får man egentlig i feriepenger, er det feriepenger på bonus, og hva betyr det at feriepengene er trekkfrie? Vi oppdaterer deg også om revidert nasjonalbudsjett.   Hør RegelPOD her ... View more

Nytt grunnbeløp og reguleringssatser blir formelt fastsatt ved kongelig resolusjon 26. mai 2023.   Nytt Grunnbeløpet (G) er fra 1. mai 2023 kr 118 620,-     1/5 2023 - 30/4  2024 1/5 2022 - 30/04 2023 1 G kr   118 620 kr  111 477 3/5 G kr     71 172 kr    66 886 1,5 G kr   177 930 kr  167 478 6 G kr   711 720 kr  668 862 7,1 G kr   842 202 kr  791 487   Les mer om trygdeoppgjøret på regjeringen.no   Payroll Grunnbeløpet ble oppdatert i Payroll 25. mai.   Ytelser fra NAV Grunnbeløpet (G) har betydning for flere ytelser fra NAV. NAV yter inntil 6 ganger grunnbeløpet i blant annet sykepenger, foreldrepenger og omsorgspenger.   Begrensningen på 6 G gjelder også i arbeidsgiverperioden på sykepenger og omsorgspenger. Enkelte bedrifter har avtale med sine ansatte om at denne begrensningen ikke gjelder.   Etterbetaling fra og med mai Endringen i grunnbeløpet gir økning i flere av ytelsene fra NAV fra 1. mai. Etterbetaling fra mai vil i hovedsak foregå i løpet av juni måned.   Oversikten på NAV sine sider for historiske grunnbeløp.   Feriepenger over 60 år Ansatte over 60 år har rett til en uke ekstra ferie, og 2,3 % feriepenger med maks 6 G som grunnlag. Enkelte bedrifter har i tariffavtale eller bedriftsintern avtale ikke denne begrensningen.   Lån gitt av arbeidsgiver Som hovedregel beskattes fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold dersom renten er lavere enn en normrentesats som fastsettes av Skattedirektoratet.   Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold regnes etter sktl. § 5-12 fjerde ledd ikke som skattepliktig inntekt når lånet på utbetalingstidspunktet: – ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden på utbetalingstidspunktet (ikke årsgjennomsnittet), og – tilbakebetalingstiden er på høyst ett år. Det må finne sted en reell tilbakebetaling innen fristen   Etterlønn ved dødsfall Dette gjelder lønn som er utbetalt etter en persons dødsfall, og som ikke var opptjent før dødsfallet. Beløp under 1,5 G er skattefrie.   Avtalefestet pensjon (AFP) Premie for Privat AFP faktureres i prosent av den enkelte ansattes lønnsutbetaling mellom 1 og 7,1 G. Premiesatsen for 2023 er 2,6 %.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD ... View more

Dette gjelder lønn og annen godtgjørelse som ikke er skattepliktig, men hvor mottaker omfattes av norske trygderegler, som  for eksempel grensegjenger og flypersonell.   Se i a-ordningen sin veiledning for hvilke grupper ansatte dette gjelder.   Nytt fra 2023 Tidligere år har skattekort til grensegjenger blitt skrevet ut med 10 %. Trygdeavgift i 2022 var 8,0 %, slik at feriepenger utbetalt i 2022 var uten trekk av trygdeavgift.   I 2023 er skattekort til grensegjenger skrevet ut med satsen på trygdeavgift, 7,9 %. Det betyr at det skal trekkes trygdeavgift i 12 måneder i 2023.    Feriepenger til grensegjenger er dermed ikke trekkfrie.   Hvem er grensegjenger En grensegjenger er en person som er skattepliktig som bosatt i en kommune som direkte grenser til riksgrensen mellom Norge og Sverige, eller mellom Norge og Finland, og som får lønn for arbeid utført i en kommune som grenser direkte til den samme riksgrensen.   Grensegjenger betaler skatt i sitt hjemland av lønn opptjent i Norge. Dette gjelder uansett om arbeidsgiver er offentlig eller privat. Inntektsmottaker som har dokumentert overfor Skatteetaten at han oppfyller kravet for å være grensegjenger, mottar et skattekort med trygdeavgiften som skal betales. Se i a-ordningen sin veiledning hvordan du skal rapportere "Lønn og annen godtgjørelse som ikke er skattepliktig for en person som er medlem av folketrygden". A-ordningen sin veiledning.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD her: høre podcast   ... View more

Hva får man egentlig i feriepenger, er det feriepenger på bonus, og hva betyr det at feriepengene er trekkfrie? Vi oppdaterer deg også om revidert nasjonalbudsjett.   Hør RegelPOD her. ... View more

Skatteetaten har publisert en artikkel med informasjon til norske arbeidsgivere som har utenlandske ansatte som skal arbeide for seg i utlandet.   Vi gjengir her kort noen av hovedpunktene i artikkelen. På skatteetaten sine sider kan du lese hele artikkelen. Du finner også informasjon på a-ordningen sine veiledningssider.   Rapporteringsplikt Som hovedregel har du som norsk arbeidsgiver rapporteringsplikt i a-meldingen også for utenlandske ansatte som jobber for deg i utlandet.    Hvordan rapportere i a-meldingen Når du sender a-melding for utenlandske ansatte i utlandet, må du oppgi opptjeningsland på inntekten du rapporterer.    For utenlandske ansatte som ikke har et norsk d-nummer eller fødselsnummer, rapporterer du arbeidsforholdet på internasjonal ID.    Ved rapportering på internasjonal ID vil du motta en tilbakemelding med informasjon om at du må oppgi norsk d-nummer eller fødselsnummer. Dette er en retningslinje som du kan se  bort fra så lenge den ansatte ikke har rett eller plikt til å få tildelt norsk d-nummer eller  fødselsnummer.   Forskuddstrekk Når det er innvilget trekkfritak, eller du har dokumentasjon på at den ansatte ikke er skattemessig bosatt i Norge og du har avklart at det ikke vil oppstå skatteplikt i Norge for den aktuelle inntekten, kan du unnlate å beregne forskuddstrekk.   Trygde- og arbeidsgiveravgift Arbeidsgiver kan være fritatt for å betale arbeidsgiveravgift i Norge. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift avhenger av om den ansatte er norsk eller utenlandsk statsborger, og om den ansatte er pliktig eller frivillig medlem av norsk folketrygd.   Hjemmekontor Hvis dine ansatte jobber for deg fra hjemmekontor i utlandet bør du være oppmerksom på at hjemmekontor i enkelte tilfeller kan bli regnet som et fast driftssted, og at ditt foretak på bakgrunn av dette kan få skatteplikt i landet hvor arbeidstakeren jobber.   I Skatteinfo 03/2022 ble det publisert en artikkel om hjemmekontor og fast driftssted i Norge, denne informasjonen kan også være relevant i forhold til vurdering av fast driftssted ved hjemmekontor i utlandet.   Plikter i arbeidsstaten Husk at du som arbeidsgiver kan være pliktig til å rapportere inn lønn, foreta forskuddstrekk, betale arbeidsgiveravgift med mer i arbeidslandet.    Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD   ... View more

Mange arbeidsgivere forskutterer sykepenger eller foreldrepenger og får dette refundert av NAV. Ved utbetalingen fra arbeidsgiver til de ansatte skal det beregnes arbeidsgiveravgift av sykepengene, foreldrepengene eller omsorgspengene på samme måte som ved utbetaling av ordinær lønn.   Refusjon sykepenger mm Når arbeidsgiver får refundert sykepenger, foreldrepenger eller omsorgspenger fra NAV, skal grunnlaget for arbeidsgiveravgift reduseres med det refunderte beløpet.   Brukertips Payroll Visma Lønn Huldt & Lillevik   Refusjon feriepenger De samme reglene gjelder også for feriepengene av sykepenger m.m. som arbeidsgiver forskutterte i 2022. NAV refunderer disse feriepengene til arbeidsgivere i mai 2023.    På samme måte som du har redusert grunnlaget for arbeidsgiveravgift når du fikk refundert sykepenger m.m. i 2022, skal du redusere arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget av refunderte feriepenger i mai 2023.   Rapport K27 Feriepenger av sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, pleiepenger og omsorgspenger beregnes i mai året etter opptjeningsåret. Informasjon om refusjon av feriepenger finner du på rapport K27 - Utbetaling av refusjoner til arbeidsgiver.   Ordinære refusjoner og feriepenger K27 for mai inneholder refusjon av feriepenger opptjent i fjor i tillegg til de ordinære refusjonene for mai.   Kodeverdier for feriepenger på K27 E: Foreldrepenger adopsjon feriepenger  F: Foreldrepenger fødsel feriepenger  G: Svangerskapspenger feriepenger  H: Sykepenger feriepenger  I: Forsikret i arbeidsgiverperioden feriepenger  J: Stort sykefravær feriepenger  K: Gravide feriepenger  M: Omsorgs og pleiepenger feriepenger   Du kan lese mer i artikkelen på NAV sine sider.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD   ... View more

I denne episoden snakker vi om planlegging av ferie. Er det arbeidsgiver eller arbeidstaker som bestemmer når ferie skal avvikles? Hvilke frister gjelder for fastsettelse av feriedager? Kan arbeidstaker si nei takk til ferie? Vi ser også nærmere på reglene for diett. Hva kan arbeidstaker kreve, hva er skattefritt for påfølgende døgn, og må det alltid trekkes for frokost på hotell? Til slutt informerer vi om hvordan tipssaken i Høyesterett endte.   Hør RegelPOD her. ... View more

Det nærmer seg tiden da mange bedrifter arrangerer sommerfest for de ansatte før de skiller lag til en velfortjent ferie.   Det kan være en enkel sammenkomst i bedriftens lokaler med enkel servering, både med og uten alkohol, eller det kan være at arbeidsgiver slår litt ekstra på stortromma og inviterer de ansatte på utenlandstur.    Hva er velferdstiltak etter skatteloven Velferdstiltak i skattelovens forstand er ytelser som henvender seg innad til de personer som er knyttet til foretaket/bedriften, og har til hensikt å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen og tilknytning til den, oftest i form av fellesarrangement   Eksempler på velferdstiltak: tilgang til avis på arbeidsstedet tilgang på og bruk av bedriftshytte bedriftsidrett bedriftskantine forestillinger, idrettsarrangementer helsestudio, treningssentre tilstelninger, hotellopphold Hvilke personer er “knyttet til bedriften” Som knyttet til bedriften anses eiere, ansatte, styremedlemmer i aksjeselskap og aksjonærer. Ledsagere som ektefeller, samboere, partnere eller familiemedlemmer anses også å falle inn under det “å være knyttet til bedriften”. Valgt revisor anses i denne forbindelse som knyttet til bedriften.    Eksterne aktører, som f.eks. regnskapsførere, konsulenter, forhandlere, leverandører og selgere, anses som utgangspunkt ikke som knyttet til bedriften.   Skattefritaket omfatter alle ansatte i bedriften. Videre kan skattefritaket også omfatte aksjonær i aksjeselskap når vedkommende arbeider i selskapet. Fritaket omfatter også deltidsansatte, korttidsansatte og tidligere ansatte som har gått av med pensjon. Videre vil skattefritaket også omfatte styremedlemmer.   Utgangspunkt er skatteplikt Fordel i form av velferdstiltak i arbeidsforhold er som utgangspunkt skattepliktig for de ansatte. Unntak fra skatteplikt gjelder dersom tiltaket består i en naturalytelse og anses som rimelig velferdstiltak.   Vilkår for skattefritak Tiltaket er for alle, eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften. Dette innebærer imidlertid ikke at alle ansatte i bedriften må tilbys et velferdstiltak av samme type på samme tidspunkt, forutsatt at tiltakene er noenlunde likeverdige Det må være i form av naturalytelse.  Tiltaket må være rimelig  Ved vurderingen av om velferdstiltaket er rimelig må en bl.a. legge vekt på om velferdstiltaket er vanlig i arbeidslivet verdien av det enkelte velferdstiltak for den ansatte, og om summen av de enkelte velferdstiltak i året som tilflyter en skattyter/som ytes fra en arbeidsgiver er av mindre økonomisk verdi Sommerfest med hotellopphold Enkeltstående tilstelninger som kombineres med kortere opphold på hotell, kan anses som velferdstiltak. Dette gjelder opphold med inntil to overnattinger. Det er uten betydning om oppholdet er lagt til virkedager eller en helg.   Består en reise av både velferdstiltak og tjenestereise (fagseminar e.l.), må du vurdere hver del isolert. Dersom kravene til skattefritak for henholdsvis velferdstiltaket og tjenestereisen er oppfylt, må utgangspunktet være at hele turen er skattefri.   Skattefritaket for kortere opphold på hotell gjelder også for ansattes familie, innenfor rammen av hva som er rimelig. Dersom reisen medfører mer enn to overnattinger på hotell, vil familiens deltakelse i sin helhet bli skattepliktig for den ansatte. Dette gjelder selv om den ansattes egen deltakelse er skattefri, fordi denne er på tjenestereise (fagseminar eller lignende) før/etter velferdstiltaket.   Ved vurderingen av om slike tiltak skal anses som rimelige, legges arbeidsgivers totale kostnader for reisen til grunn. Også opphold i utlandet kan være rimelig velferdstiltak dersom kostnadene ikke overstiger det som er vanlig i arbeidslivet for et tilsvarende opphold i Norge.    Videre må det ses på antall tilstelninger i året under ett når det skal vurderes om fordelen ved slike tilstelninger er rimelig. Flere enn to slike hotellopphold i løpet av ett år vil normalt være skattepliktig. Dette innebærer likevel ikke at ett eller to helgeopphold alltid kan anses som rimelig velferdstiltak.   Lengre opphold enn to netter anses som ferie og ikke som velferdstiltak. Fordelen ved slike forlengede opphold er i utgangspunktet skattepliktig selv om oppholdet skjer samlet for de ansatte i bedriften. Det gjelder selv om oppholdet med reise blir billigere enn innenfor grensen på to overnattinger. Arbeidsgivers dekning av kostnader til det ekstra oppholdet behandles som lønn, eventuelt etter reglene om skattefri gave.   Fagkonferansen våren 2023 Vårens fagkonferanse er en dag fylt med nyheter og spennende tema. Vi tar blant annet opp feriedager og utbetaling av feriepenger. Fagkonferansen arrangeres både digitalt, og i lokalene til Visma på Skøyen.   Les mer om hva vi skal snakke om på konferansen og meld deg på her.   Ivar inviterer til Fagkonferanse.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   ... View more

Hvilke konsekvenser har streik for arbeidsforholdet? Hvordan er reglene for rett til fri og lønn på 1. og 17. mai? Dette er temaene for denne episoden. Årets lønnsforhandlinger er i gang, og streik fører med seg en rekke problemstillinger. I dagens episode snakker vi blant annet om arbeidsgiver kan trekke arbeidstaker i lønn som er utbetalt for en streikeperiode, hva skjer med naturalytelser, avvikles ferie som ordinært og hva hvis den ansatte blir syk når det er streik? Vi ser også nærmere på retten til lønn 1. og 17. mai   Hør RegelPOD her. ... View more

Skatteetatens trekkfrie satser og statens særavtale sine satser for diettgodtgjørelse på reiser med påfølgende døgn er forskjellige.   Hva er påfølgende reisedøgn? Et reisedøgn varer i 24 timer fra reisens start. Reisedøgn følger dermed ikke ordinært døgnskille. Påfølgende reisedøgn er de timene av reisens siste del som er etter siste hele reisedøgn. Eksempel. Reisen starter mandag klokken 09.00 og avsluttes dagen etter klokken 18.00. Reiser varer dermed i ett døgn pluss 9 timer. Disse 9 timene er påfølgende reisedøgn.   Følg RegelPOD - bli en Regel-LYTTER du også  Følg gjerne vår RegelPOD for å holde deg oppdatert på nye og aktuelle fagtema innenfor Lønn og personal. Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Hør RegelPOD  her: høre podcast   Statens særavtale for reiser Statens særavtale for reiser er en tariffavtale om dekning av reisekostnader for ansatte i staten. Mange private virksomheter følger også statens særavtaler.   Følgende satser er gjeldende: 872 kroner er døgnsatsen 637 kroner er dagsatsen over 12 timer 342 kroner er dagsatsen 6 - 12 timer   For reiser som varer ut over hele døgn, gis dagsatsene når påfølgende døgn er 6  - 12 timer eller over 12 timer.   Eksempel 1: Ansatt på reise med overnatting fra mandag kl 08.00 – tirsdag kl 16.00 Reisens varighet: 1 døgn + 8 timer Krav på diett etter statens satser: kr 872 + kr 342   Eksempel 2: Ansatt på reise med overnatting fra mandag kl 08.00 – tirsdag kl 21.00 Reisens varighet: 1 døgn + 13 timer Krav på diett etter statens satser: kr 872 + kr 637   For påfølgende døgn som er under 6 timer, gis det ikke godtgjørelse.   Skattedirektoratets trekkfrie satser Den trekkfrie satsen for reiser som varer 6 timer eller mer inn i det påfølgende døgnet, er den samme satsen som for siste hele kostdøgn.  Hvis den ansatte har overnattet på hotell, vil den trekkfrie diettsatsen for både overnattingsdøgnet og det påfølgende døgnet være hotellsatsen 634 kroner. Hvis den ansatte har overnattet på pensjonat, brakke eller hybel uten kokemulighet, vil den trekkfrie diettsatsen for både overnattingsdøgnet og det påfølgende døgnet være 177 kroner. Hvis den ansatte har overnattet privat eller på hybel med kokemulighet, vil den trekkfrie diettsatsen for både overnattingsdøgnet og det påfølgende døgnet være 98 kroner. Eksempel 1 - privat overnatting uten måltidsfradrag Ansatt på reise med overnatting privat fra mandag kl 08.00 – tirsdag kl 21.00. Bedriften følger statens særavtale for reiser. Reisens varighet: 1 døgn + 13 timer Krav på diett 872 kroner +  637 kroner = 1 509 kroner Trekkfri diettgodtgjørelse =  98 kroner + 98 kroner = 196 kroner Trekkpliktig diettgodtgjørelse = 774 kroner + 539 kroner = 1 313 kroner   Eksempel 2 - hotell med måltidsfradrag Ansatt på reise med overnatting på hotell fra mandag kl 08.00 – tirsdag kl 21.00. Bedriften følger statens særavtale for reiser. Reisens varighet: 1 døgn + 13 timer. Påspandert lunsj på tirsdag. Krav på diett  872 kroner - (20 % for frokost) 174 kroner = 698 kroner 637 kroner - (30 % for lunsj) 191 kroner = 446 kroner Totalt krav  1 144 kroner  Trekkfri diettgodtgjørelse   634 kroner - (20 % for frokost) 127 kroner = 497 kroner 634 kroner - (30 % for lunsj) 190 kroner = 444 kroner Totalt trekkfritt 941 kroner Trekkpliktig diettgodtgjørelse 1 144 kroner - 941 kroner = 203 kroner   Innberetning Antall døgn som skal rapporteres skal tilsvare antall dager/døgn med krav på diett. Varer reisen 1 døgn og 6 timer skal du oppgi 2 døgn Varer reisen i 1 døgn og mindre enn 6 timer inn i det neste døgn skal du oppgi 1 døgn Selv om påfølgende døgn godtgjøres etter dagsatser, skal altså antallet inngå i døgndietten.   ... View more

Påskeferien har for mange startet og du har kanskje ansatte som benytter bedriftens firmahytte i påsken.   Firmahytte/leilighet Firmahytte eller leilighet er hytte/fritidsbolig som arbeidsgiveren har anskaffet eller leid til bruk for de ansatte i fritiden. Likestilt med bedriftshytte er tidsparter knyttet til en bestemt fritidsbolig eller et bestemt fritidsboliganlegg som de ansatte har adgang til å benytte.   Leie av fritidsbolig til bruk for en enkelt ansatt anses ikke som et skattefritt velferdstiltak som en bedriftshytte kan være.   Norge eller utlandet Bruken av hytter/fritidsboliger eller leiligheter i utlandet vurderes på samme måte som bruken av tilsvarende typer hytter/leiligheter i Norge i forhold til om det er et skattefritt velferdstiltak.   Velferdstiltak Dersom bedriftens hytte er disponibel for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, i tillegg til at alle ansatte har lik rett til å disponere firmahytta eller leiligheten, vil en slik ordning anses som en skattefri naturalytelse.   Vedtekter Det bør være vedtekter som viser hvem som kan benytte hytta og hvordan bruken fordeles mellom de ansatte. I tillegg bør den faktiske bruken av firmahytta loggføres.   Bedrifter med få ansatte Dersom bedriften har få ansatte, vil bruksretten for hver enkelt ansatt være så stor at fordelen for den enkelte vil anses som skattepliktig. Som utgangspunkt kan det legges til grunn at fordelen vil være skattepliktig dersom det er færre enn ti personer som har disposisjonsrett.    Det betyr imidlertid ikke at mindre bedrifter ikke har mulighet til å tilby sine ansatte bruk av firmahytte. I bedrifter med færre enn ti ansatte, kan en firmahytte eies eller leies sammen med en eller flere andre bedrifter, slik at det til sammen vil være ti eller flere personer som har rett til å disponere hytta. De ansattes bruk av hytta er da skattefri når alle eller en betydelig gruppe ansatte har tilgang til bruk av firmahytta.   I enkelte tilfeller kan en bedriftshytte bli et skattefritt velferdstiltak selv om det er færre enn 10 ansatte, dersom bruken for den enkelte ellers fremstår som et rimelig velferdstiltak.   Flere hytter/leiligheter Har bedriften flere hytter eller leiligheter som kan disponeres av ansatte, kreves det som utgangspunkt at forholdstallet mellom hytter og ansatte er én til ti for at bruken skal anses som et rimelig velferdstiltak. Har bedriften for eksempel tre hytter som kan disponeres fritt, må det i utgangspunktet være minst 30 ansatte som har disposisjonsrett for at bruken skal anses som et rimelig velferdstiltak.   Morselskap sin hytte Skattefritaket for bruk av bedriftshytte vil også normalt gjelde der et morselskap stiller en hytte til disposisjon for de ansatte i heleid datterselskap, forutsatt at vilkårene ovenfor er oppfylt.   Attraktive perioder Hvis bruken av firmahytte i hovedsak er forbeholdt f eks bedriftens eiere eller et fåtall ansatte, vil bruken være en skattepliktig fordel for disse. Dette vil også gjelde dersom et fåtall har fortrinnsrett til særlig attraktive perioder, som for eksempel juli måned for sommerhytte ved sjøen eller i påskeferien for en hytte på fjellet.   Skatteplikt, men ikke trekkplikt En eventuell skattepliktig fordel fastsettes mest mulig i overensstemmelse med hva leieverdien anses å være for tilsvarende hytter på stedet i det aktuelle tidsrommet (markedsleie). Verdien vil være skattepliktig, men ikke trekk- eller avgiftspliktig.   Rapportering i a-meldingen Arbeidsgiver innrapporterer en eventuell skattepliktig fordel som: ​Type: Naturalytelse ​Lønnsbeskrivelse: Annet ​Trekkplikt: Nei ​Grunnlag arbeidsgiveravgift: ​Nei   Dersom vilkårene for skattefritak er oppfylt, vil de ansattes bruk av firmahytte være unntatt fra skatte- og rapporteringsplikten.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD   ... View more