Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel. Nye regler fra 2019 Fra 1. januar 2019 er det nye regler og grenser for trekkfrie gaver i arbeidsforhold.   Generell ordning/naturalytelse Vilkåret om at gaver i arbeidsforhold må gis som ledd i en generell ordning videreføres i 2019. Dette vilkåret vil imidlertid ikke gjelde for gaver som gis av en tredjepart, dvs fra kunder eller leverandører. At gavene må være naturalytelser (ikke kontanter) vil fortsatt gjelde.   Gaver fra kunder/leverandører En viktig endring er at verdien av gaver fra kunder og leverandører inngår i de maksimale fordelsbeløpene. Arbeidsgiver ansvarlig Som arbeidsgiver blir du fra 2019 ansvarlig for å fange opp, vurdere og eventuelt lønnsrapportere skattepliktige fordeler. I tillegg skal du også beregne forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift av gaver som kunder/leverandører gir til dine ansatte når de skattefrie beløpsgrense er passert.   Eksempel på gaver fra både arbeidsgiver og leverandør Ansatt som fyller 50 år mottar gave fra sin arbeidsgiver til en verdi av kr 3 000,- I tillegg mottar vedkommende også gaver fra en av arbeidsgivers leverandører til en verdi av kr 2 000,-. Til sammen har gavene da en verdi på kr 5 000,-. Skattefri grense er kr 4 000,-. Det overskytende av den skattefrie grensen er skattepliktig. Arbeidsgiver må her lønnsinnberette fordel på kr 1 000,- , og beregne forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.   Interne reglement Arbeidsgiver kan i sine interne reglement bestemme at ansatte ikke kan motta gaver fra kunder eller leverandører, eller at de ansatte kun har lov til å motta gaver av bagatellmessig verdi, som f eks blomster, konfekt eller en rimelig flaske med vin.   I de tilfeller arbeidsgiver ikke setter slike begrensninger, bør det lages rutiner for hvordan ansatte skal forholde seg når de mottar gaver fra kunder og leverandører. Vi mener det er viktig at arbeidsgiver informerer sine ansatte om det nye regelverket.   Nedenfor har vi laget en tabell hvor du finner vilkår og satser som gjelder fra 1. januar 2019.   Type anledning Verdi, sammenlagt fra arbeidsgiver og kunde/leverandør Ved ansettelse i bedriften i 20 år, deretter hvert tiende år kr  8 000 NB! (Egen sats for gullklokke med inskripsjon gjelder ikke i 2019) Årlige gaver, f eks julekurv Kr  2 000 Dersom bedriften har bestått i 25 år, eller et antall år som er delelig med 25 Kr  4 000 Ansatt gifter seg Kr  4 000 Ansatt slutter i bedriften etter minst 10 år Kr  4 000 Ansatt går av med pensjon Kr  4 000 Ansatte fyller 50 år, deretter ved runde år Kr  4 000 Dersom bedriften har bestått i 50 år eller et antall år som er delelig med 50 NB! Gjelder ikke i 2019 Forslag til forbedring av organisasjon og arbeidsmetoder i bedriften NB! Gjelder ikke i 2019     Satser som gjaldt til og med 2018 Jubileumsgaver Det er andre beløpsgrenser når det gjelder jubileumsgaver. I tabellen nedenfor ser du vilkår og satser for 2018.   Type anledning Verdi, gave gitt av arbeidsgiver Ved ansettelse i bedriften i 25, 40, 50 eller 60 år kr  8 000 Ved ansettelse i bedriften i 25, 40, 50 eller 60 år Kr 12 000 for gullklokke med inskripsjon Dersom bedriften har bestått i 25 år, eller et antall år som er delelig med 25 Kr  3 000 Ansatt gifter seg Kr  3 000 Slutter i bedriften etter minst 10 år Kr  3 000 Går av med pensjon Kr  3 000 Ansatte fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år Kr  3 000 Dersom bedriften har bestått i 50 år eller et antall år som er delelig med 50 Kr  4 500 Forslag til forbedring av organisasjon og arbeidsmetoder i bedriften Kr  2 500 Årlige gaver f eks julekurv kr 1 000 pr år pr ansatt.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Trekkfrie grense for diett Avtalen innebærer nok en gang lavere skattefri diettgodtgjørelse. Denne gangen gjelder det for reiser til utlandet. Etter dagens regler kan ansatte motta landets (eller byens sats, jf statens særavtale for reiser utenlands) skattefritt når de har bodd på hotell. I Norge er denne grensen i år på kr 569,-.   Fra 2019 blir grensen for trekkfri diett ved overnatting på hotell i Norge også gjeldende for reiser til utlandet. Denne satsen er enda ikke fastsatt av Skattedirektoratet.   Veldedige organisasjoner - grenser arbeidsgiveravgift Beløpsgrensene for når veldedige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift øker fra kr 70 000 per ansatt til kr 80 000 og fra kr 700 000 for hele organisasjonen til kr 800 000.   Endring i trinnskatten Innslagspunktet i trinn 4 reduseres med kr 28 500 til kr 964 800   Her er lenke til avtalen. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Har du oversikt over alle naturalytelsene som din bedrift gir de ansatte? Manglende rapportering av skattepliktige ytelser kan få konsekvenser, både for arbeidsgiver og den ansatte.   Det er bedriftens ansvar å innrapportere i a-meldingen skattepliktig fordel ved fri bil, fri mobiltelefon og forsikringsordninger og andre skattepliktige naturalytelser. Eventuell skattepliktig fordel skal tas med i trekk- og avgiftsgrunnlaget i den måneden fordelen oppstår. Det er allikevel viktig nå når 2018 nærmer seg slutten, at du skaffer deg en oversikt over hvilke regler som gjelder, og derved får korrigert eventuelle manglende innrapporterte fordeler slik at dette kommer med på de ansatte sin skattemelding for 2018.   Er kostnader til behandling dekket av arbeidsgiver alltid skattepliktig for de ansatte - eller finnes det unntak? Vi ser at det ikke er uvanlig at arbeidsgiver dekker ansattes utgifter til behandling eller til trening. Arbeidsgivers dekning av ansattes kostnader til behandling av sykdom eller skade er skattepliktig som lønn. Fysikalsk behandling for ansatte som arbeidsgiver betaler for, vil derfor som hovedregel også falle inn under opplysnings- og skatteplikt. Arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikring (helseforsikring) er skattepliktig og opplysningspliktig.   Arbeidstakers fordel ved å delta i bedriftshelsetjeneste/bedriftslegeordning er ikke skattepliktig når ordningen hovedsakelig omfatter forebyggende helseundersøkelser og ikke behandling av sykdom. Mindre tiltak, f eks utskriving av resepter som ledd i en ellers vanlig forebyggende bedriftshelsetjeneste vil også være skattefrie. Det samme gjelder behandling av yrkesskader.   Treningsordninger Fordel ved at arbeidsgiver finansierer treningsordninger mv. for ansatte er i utgangspunktet skattepliktig som lønn. For bedrifter som har ansatte med spesielt belastende arbeidsoppgaver, vil disse ordningene som skal forebygge skader og belastningslidelser, kunne gjennomføres uten fordelsbeskatning. For at slike ordninger ikke skal innebære skattepliktig fordel, er det en forutsetning at det er en reell sammenheng mellom arbeidssituasjonen og treningsopplegget. Videre er det en forutsetning at ordningen ikke omfatter mer og flere treningsformer enn det som er nødvendig for å forebygge skader og sykdom hos den ansatte enn det som har sammenheng med arbeidet.   Behandling/massasje Behandling/massasje som er rettet mot å redusere muskelspenninger, vil i konkrete tilfeller kunne være tiltak for å forebygge skader og belastningslidelser som er forårsaket av selve arbeidssituasjonen, og derved være skattefrie tiltak.   Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet Her er lenke til en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet i 2006 vedr "Spørsmål om behandling med massasje, kopping og aromaterapi er en skattefri naturalytelse (skatteloven § 5-1, jf. § 5-12)"   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Nedenfor finner du et utvalg av satser som det ikke har vært gitt forskuddssatser for i 2018.   § 1-3-21 Fradragssats for redskaps- og verktøyhold for bygningsarbeidere Når bygningsarbeidere selv må holde verktøy i sitt arbeid uten særskilt godtgjørelse, kan fradraget for håndverktøy fastsettes til kr 2 700 per år. (Uendret fra 2017).   § 1-3-26 Standardfradrag for bruk av bolig i ervervsvirksomhet (hjemmekontor mv.) Benytter eieren minst halvparten av eiendommen til egen bolig regnet etter utleieverdien, kan det fastsettes standardfradrag med kr 1 800 for de kostnader som knytter seg til den del av eiendommen som brukes i eierens ervervsvirksomhet. (Uendret fra 2017). § 2-3-5 Avgrensning av representasjonskostnader Jf. Skattedirektoratets forskrift til skatteloven 22. november 1999 nr. 1160 § 6-21. Fradrag for kostnader til uteservering, som nevnt i forskriftens § 6-21-2 første ledd fjerde punktum, kan ikke overstige kr 474 per person pr. tilfelle. (Økt fra kr 468 i 2017). Fradrag for kostnader til gavegjenstand med firmamerke og/eller firmanavn knyttet til gjenstanden, som nevnt i forskriftens § 6-21-5 første ledd, kan ikke overstige kr 260 per gjenstand. (Uendret fra 2017).   Fradrag for oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser, etter forskriftens § 6-21-6 første punktum, kan ikke overstige kr 260 per tilfelle. (Uendret fra 2017).   Hele meldingen finner du på skattedirektoratets sider. https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/skattedirektoratets-meldinger/takseringsreglene-2018/   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Refusjon - arbeidstakers abonnement Hvis arbeidstaker får dekket bredbånd hjemme av arbeidsgiver, er dette en skattepliktig fordel som reguleres av regelverket for elektronisk kommunikasjon (ek-tjeneste). Den ansattes skattepliktige fordel ved arbeidsgivers dekning av ek-tjeneste begrenses i utgangspunktet til maksimalt kr 4 392,- pr år - uavhengig av antall tjenester.   Hvordan arbeidsgiver i praksis skal fordelsbeskatte avhenger av hvordan arbeidsgiver dekker tjenesten. Hvis abonnementet står i ansattes navn, foreligger det en refusjon. Ved refusjon legges det faktiske refunderte beløpet inn som trekkpliktig fordel når dekningen skjer, inntil den skattepliktige grensen på kr 4 392,- er nådd. Dette gjelder både hvor arbeidstaker dekker fakturaen selv og får beløpet refundert, og hvor arbeidsgiver dekker beløpet direkte.   Tjenstlig behov En forutsetning for at beskatningen stopper ved kr 4 392,- er at den ansatte har tjenstlig behov for ek-tjenesten.   Hvis det ikke foreligger et tjenstlig behov for å ha bredbånd hjemme, vil hele beløpet arbeidsgiver refunderer være skattepliktig. Beløpet innberettes da som lønn og ikke som ek-tjeneste.   Dokumentasjon - elektronisk bilag Refusjon av utgifter til bredbånd må dokumenteres med bilag. Når den ansatte er abonnent, kan elektronisk bilag leveres på vanlig måte.   Hva gjelder når arbeidsgiver mottar et bilag hvor abonnenten er f eks samboer/ektefelle? (Arbeidsgiver kan si at det er en forutsetning for refusjonen at fakturaen står i den ansattes navn). For at dekningen skal anses som ek-tjeneste i skattemessig forstand, og beskatningen stoppe ved kr 4 392,-, må arbeidsgiver be om en bekreftelse fra samboer/ektefelle om at han/hun ikke har dekning hos sin arbeidsgiver, eventuelt at arbeidsgiveren til samboeren/ektefellen bekrefter dette. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har nå publisert kommentarer til “Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands” og “Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge”.   Måltidstrekk Etter endringene i statens særavtaler fra 22. juni i år, hvor måltidstrekk alltid skal beregnes ut i fra full døgnsats på kr 754, har det vært uklart om måltidstrekket kan være høyere enn satsen for den aktuelle dagen.   Dersom enkeltmåltider er dekket av andre enn arbeidstaker selv, foretas det måltidstrekk​ tilsvarende 20% for frokost, 30% for lunsj og 50% for middag.   Eksempel: Ansatt har vært på reise fra mandag kl 12.00 til tirsdag kl 22.00. dvs 1 døgn + 11 timer, Vedkommende kan da etter avtalen kreve kr 754 for første døgnet og kr 297 for 11 timer i påfølgende døgn. Når det er påspandert middag i det påfølgende døgnet, skal det i utgangspunktet trekkes 50 % av full sats, kr 754, som vil gi et måltidstrekk på kr 377. Siden satsen for påfølgende døgn er kr 297, vil måltidstrekket ikke kunne gjennomføres fullt ut, og det skal kun trekkes kr 297 i måltidsfradrag for det påfølgende døgnet, ikke kr 377. Ansatt kan dermed kreve kr 754 i kostgodtgjørelse.   Måltidstrekket kan ikke overstige kostsatsen for den aktuelle dag.   Trekkregler Skattedirektoratet har uttalt at måltidstrekk skal trekkes fullt ut, uavhengig av når på reisen måltidene har vært. Vi antar at denne uttalelsen vil bli endret, slik at måltidstrekk i de trekkfrie satsene følger avtalens prinsipper.   Vi kommer tilbake med mer informasjon når dette er avklart.   Passasjertillegg Teksten i “Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands” vedr. passasjertillegg ble endret fra 22. juni. I § 6 "Bruk av egen bil" pkt 3 bokstav c) står det: Kr 1,00 pr. km når det tas med arbeidstakere​ på oppdrag i bilen. I tidligere avtale skulle det godtgjøres 1 kr. pr. passasjer pr. km. Det har vært uklart hvordan denne nye teksten skulle tolkes. 1 kr. pr. km uavhengig av antall passasjerer, eller 1 kr. pr. km pr. passasjer.   Dette er nå avklart: Det gis kr 1,00 pr. passasjer pr. kilometer.   Trekkregler Når vilkår ellers er oppfylt, vil kr. 1,00 pr. km pr. passasjer kunne utbetales trekkfritt som tidligere.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Hvilken avlønning? Avlønningen du kan beregne halv skatt på avhenger av hvilken utbetalingstype de ansatte har. Det er forskjellige regler i forhold til om det er måneds- 14-dagers eller annen time-avlønning.   For ansatte som har: månedslønn kan du velge om du vil beregne halv skatt i lønn enten for november eller desember. 14 dagers lønn kan du velge siste avlønning i november eller første i desember uten forskuddstrekk. betaling pr time, dag eller uke gjelder trekkfritaket for følgende opptjeningsperioder: for 2 uker i siste halvdel av november eller siste uke i november og første uke i desember. pensjon gjelder trekkfritaket for forskuddstrekk i november eller desember. Hvilke ytelser kan inngå i grunnlaget for redusert forskuddstrekk? I tillegg til ordinær lønn skal fritaket også omfatte tilleggsytelser som blir utbetalt sammen med lønnen for tidsrommet, selv om tilleggsytelsene helt eller delvis er opptjent i et annet tidsrom. Dette gjelder likevel bare så langt den samlede ytelsen ikke overstiger arbeidstakerens gjennomsnittsfortjeneste hos arbeidsgiveren i denne del av inntektsåret.   Det er også redusert forskuddstrekk på løpende skattepliktige naturalytelser som f eks firmabil, ek-tjenester og forsikringsordninger.   Skattekort Skattekortene er skrevet ut basert på forskuddstrekk i 10,5 måneder. Det er trekkfritak på feriepenger, og det er halv skatt på lønn før jul. Det finnes unntak, blant annet for sjøfolk bosatt i utlandet som har trekk i 12 måneder.   Ansatt ønsker ordinært forskuddstrekk Når ansatte ønsker at det skal trekkes ordinært forskuddstrekk, og kravet om det kommer i god tid før trekket foretas, plikter du som arbeidsgiver å trekke det høyere beløpet enn det som følger av skattekortet.   Lovhjemler Skattebetalingsloven §§ 5-7 (1) a) og 5-5 (2) Skattebetalingsforskriften § 5-7-2 ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Fagforeningsfradraget Regjeringen foreslår å holde fagforeningsfradraget uendret på kr. 3 850,-.   Finansskatt Satsene for finansskatt foreslås uendret, med henholdsvis 5 % og 25 % på lønn og overskudd i finansnæringen.   Frikort Det foreslås at frikortgrensen på kr. 55 000,- videreføres.   Frivillige organisasjoner For frivillige organisasjoner gjelder fritak for beregning av arbeidsgiveravgift inntil fastsatte beløpsmessige begrensninger. Det har vært uavklart hvorvidt de beløpsmessige begrensningene gjelder for hele organisasjonen, eller per enhet innenfor organisasjonen. Regjeringen sier at dagens praksis videreføres inntil videre, som betyr at den beløpsmessige begrensningen før plikten til å beregne arbeidsgiveravgift inntreffer, gjelder per enhet i organisasjonen. Eksempelvis per fotballgruppe, skigruppe osv. i et idrettslag.   Personalrabatter Beløpsgrensen for verdien av skattefrie personalrabatter settes til 7 000 kroner. Overtidsmat Beløpsgrensen for skattefri overtidsmat settes til 200 kroner.   Skattefri kostgodtgjørelse Regjeringen foreslår å nedjustere de skattefrie satsene for dekning av merutgifter på innenlandsreiser uten overnatting. For reiser mellom 6-12 timer foreslås en sats på 200 kroner (297 kroner i 2018). For reiser over 12 timer foreslås en sats på 400 kroner (552 kroner i 2018).   Det vil fortsatt være mulig å få skattefri dekning for høyere, dokumenterte kostutgifter.   Kildeskatt I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018 vedtok Stortinget enklere regler for arbeidstakere som er bosatt i utlandet og arbeider i Norge. Reglene, som vil tre i kraft fra 1. januar 2019, innebærer at lønnsmottakere kan bli skattlagt etter en bruttometode med en fast sats. Stortingets flertall sluttet seg til en sats på 25 prosent, og regjeringen fremmer forslag om en sats på 25 prosent.   Reisefradrag Det gis fradrag i alminnelig inntekt for arbeidsreiser og ved besøksreiser til hjemmet for ansatte som er skattemessig pendlere. Regjeringen foreslår å innføre en øvre beløpsgrense på kr. 97 000,- som skal gjelde samlet for arbeidsreiser og besøksreiser til hjemmet. Beløpsgrensen skal gjelde for reiser både innenfor og utenfor EØS. Grensen vil i tillegg gjelde utgifter til bom, ferge og flybilletter på besøksreiser. Bunnbeløpet i reisefradraget foreslås å økes fra kr. 22 350 til kr. 22 700 i 2019.   Sjømannsfradrag Regjeringen foreslår at det særskilte fradraget for sjømenn holdes uendret på 80 000 kroner.   Tips Regjeringen foreslår å innføre plikt for arbeidsgiver til å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av tips slik at skatteplikten overholdes.   Etter gjeldende regelverk betales ikke arbeidsgiveravgift av lønn i form av tips, unntatt for prosentlønnet serveringspersonale. Det gir bedrifter hvor tips er utbredt, en konkurransefordel sammenlignet med andre bedrifter. Innføring av alminnelig plikt til å betale arbeidsgiveravgift av tips innebærer at avgiften skal beregnes av et høyere beløp enn før.   Arbeidsgiver må etter de nye reglene holde oversikt over pengestrømmen for tips innad i virksomheten, hvilket innebærer en økt byrde sammenlignet med gjeldende regler. De nye reglene må antas å påføre arbeidsgiver noe økt ressursbruk også sammenlignet med det som allerede følger av de vedtatte endringene i bokføringsforskriften, som følge av at arbeidsgiver må ha oversikt over tips mottatt av den enkelte ansatte, og ikke bare over samlet mottatt tips. Permitteringsregelverket Arbeidsledigheten har gått betydelig ned og etterspørselen etter arbeidskraft stiger. Regjeringen foreslår derfor endringer i reglene for dagpenger ved permittering. Det foreslås at maksimal periode med fritak fra lønnsplikt under permittering reduseres fra 49 til 26 uker for nye tilfeller fra 1.januar 2019. Samtidig foreslås det å fjerne arbeidsgiverperiode II.   Permitteringsperioden uten lønn er pr. i dag begrenset til 49 uker innenfor en 18-månedersperiode. Arbeidsgiver plikter å betale lønn i et bestemt antall dager i løpet av en permittering, dette kalles arbeidsgiverperiode. Arbeidsgiverperiode I løper f.o.m. den første dagen arbeidstaker ikke er på arbeid, eller arbeider redusert, fordi han/hun er permittert, denne varer i 10 arbeidsdager. Etter 30 uker med dagpenger ved permittering har arbeidsgiver lønnsplikt i 5 arbeidsdager, dette er arbeidsgiverperiode II. Personvern I forbindelse med ny personvernlovgivning foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Datatilsynet med 2 millioner kroner for at tilsynet skal kunne tilrettelegge egen virksomhet og veilede publikum og de som behandler personopplysninger på best mulig måte.   Klageorganet Personvernnemnda styrkes med 300 000 kroner. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 17,25 millioner kroner i 2019, beregningsteknisk anslått til om lag 200 plasser. Bevilgningen gir rom for å gjennomføre om lag 10 300 tiltaksplasser i VTA i 2019.   Tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) gir tilbud om varig arbeid til uføretrygdede med varig eller vesentlig nedsatt arbeidsevne. Økningen i antall plasser for 2019 foreslås med sikte på å redusere ventetiden for personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for en plass i dette tiltaket.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Det betales premie av den delen av lønnsutbetalingene til den enkelte som ligger mellom 1 G og 7,1 G, og kun for ansatte i aldersgruppen 13 til 61 år.   Du kan lese mer om premieberegning og fakturering på hjemmesidene til Fellesordningen for AFP. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   I revidert budsjett som ble lagt frem 15. mai har regjeringen foreslått flere endringer i reglene for skattlegging av naturalytelser.   Skattepliktig Som utgangspunkt er barnehageplass dekket av arbeidsgiver en naturalytelse som er skattepliktig. I forskrift til skatteloven § 5-15-5 er det på nærmere vilkår likevel gitt skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til bedriftsbarnehage for de ansattes barn.   Bedriftsbarnehage Det er ingen beløpsgrense for tilskudd fra arbeidsgiver til bedriftsbarnehage, og beløpet kan også dekke utgifter til mat og andre aktiviteter. Det er heller ikke noe krav om egenbetaling fra de ansatte.   Annen barnehage Det er også gitt skattefritak for tilskudd til annen barnehage enn bedriftsbarnehage. Fritaket er avgrenset oppover til 3 000 kroner pr måned pr plass, og gjelder så lenge egenbetalingen fra den ansatte minst utgjør maksimalprisen.   Skattefritaket oppheves I dag er det tilnærmet full barnehagedekning. Departementet mener derfor at ordningen ikke lenger har samme funksjon som tidligere.   Departementet vil derfor oppheve skattefritaket i forskrift til skatteloven § 5-15-5.   Videreføring allikevel?? Departementet viser til at skattefritaket for bedriftsbarnehager kan bli videreført ved at de ansatte betaler maksimalpris og eventuelt tillegg for mat og aktiviteter til barnehagen. Ordninger med tilskudd til annen barnehage kan også bli videreført ved at arbeidsgiver rapporterer inn en tilsvarende fordel som skattepliktig inntekt for den ansatte. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Kortvarige opphold i Norge Den nye ordningen vil i hovedsak være knyttet til utenlandske arbeidstakere på kortvarige opphold i Norge. Personer som har inntekt fra næring, kan ikke inngå i ordningen. Sokkelarbeidere og utenlandske sjøfolk inngår heller ikke i den nye ordningen.   Fast sats på 25 % Forslaget går i korte trekk ut på at lønnsinntekter skal skattlegges etter en bruttometode med en fast sats. Det er foreslått at satsen blir satt til 25 % i Stortingets skattevedtak for 2019. Skattyter får ingen fradrag i skattegrunnlaget, og det samme gjelder i utregnet skatt. Skatten blir fastsatt fortløpende ved at arbeidsgiver trekker 25 % etter skattekortet og sender a-melding. Departementet foreslår et tak for inntekter i ordningen for å motvirke at høye inntekter blir særdeles gunstig skattlagt. I forslaget vil en skattyter som har årlig lønnsinntekt over trinn 3  i trinnskatten (kr 598 050,- i 2018), ikke kunne være i ordningen. De som tjener over dette taket, vil i stedet bli skattlagt etter de ordinære reglene i skatteloven.   Frivillig ordning Det foreslås at ordningen skal være frivillig. Det betyr at skattyter i stedet kan velge skattlegging etter vanlige regler. Det er særlig hensynet til EØS-avtalen og forbudet mot diskriminering som ligger bak valgfriheten.   Alle skattepliktige ytelser For deg som arbeidsgiver betyr dette at når en utenlandsk ansatt får skattekort med “kildeskatt utland”, skal du trekke 25 % forskuddstrekk av alle skattepliktige ytelser, også feriepenger.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   I revidert budsjett som ble lagt frem 15. mai, har regjeringen foreslått flere endringer i reglene for skattlegging av naturalytelser.   Hvorfor endringer? Finansdepartementet ønsker å modernisere og forenkle skattereglene om fri avis. Det er i praksis tungvint at arbeidsgiver må undersøke om de ansatte selv betaler for eget abonnement på dagsavis, for å kunne vite om vilkåret for skattefri avis er oppfylt. Utviklingen med elektroniske aviser gjør det også mer uklart når en faktisk får dekket et abonnement som ikke innebærer en privat fordel. Når det gjelder bedriftsabonnement er det uklart om det er tilgangen eller den faktiske bruken som skal avgjøre om ansatte kan få abonnementet dekket skattefritt. Det er heller ikke klart hvordan arbeidsgiver skal verdsette fordelen av bedriftsabonnement. Det er også uklart hva som ligger i kravet om «et spesielt informasjonsbehov» på grunn av arbeid.   Når vil endringene gjelde fra? For at arbeidsgivere skal få tid til å gå gjennom regler og rutiner for ytelser til de ansatte, legger regjeringen opp til at endringene skal gjelde fra inntektsåret 2019.   Dagens regler Når arbeidsgiver dekker avis/tidsskrift som leveres hjemme hos ansatte, er dette i utgangspunktet en skattepliktig fordel. For ansatte som fyller vilkåret om å ha “et spesielt informasjonsbehov”, skattlegges kun ett av abonnementene. Kan ansatt dokumentere at han har eget abonnement på dagsavis, er alle abonnementene arbeidsgiver dekker skattefrie.   Nytt regelverk Vilkåret om at den ansatte må holde eget abonnement på en dagsavis blir opphevet. Ansatte som har tjenestlig behov for en eller flere aviser eller nyhetstjenester på grunn av sitt arbeid, vil få disse abonnementene dekket skattefritt av arbeidsgiver.   Det skal være en lav terskel for å anse kravet om «tjenestlig behov» for å være oppfylt. Det er tilstrekkelig at det er relevant for ansatt sin stilling å holde seg oppdatert på nyhetsbildet, eller den eller de avisene eller nyhetstjenestene arbeidsgiver dekker.   Dagens regler, hvor ansattes tilgang til aviser på arbeidsplassen normalt blir ansett som rimelige velferdstiltak når avisene er tilgjengelige for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, videreføres.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   I revidert budsjett som ble lagt frem 15. mai har regjeringen foreslått flere endringer i reglene for skattlegging av naturalytelser.   Skattepliktig I utgangspunktet er gaver mottatt i arbeidsforhold skattepliktig inntekt. Skatteplikten gjelder uavhengig av om gaven blir gitt direkte fra arbeidsgiver eller fra en tredjepart, så lenge mottakeren får gaven som følge av sitt arbeidsforhold.   Skattefrie gaver Enkelte gaver i arbeidsforhold er fritatt for skatt innenfor rammer og beløpsgrenser som er fastsatt i Finansdepartementets forskrift til skatteloven, § 5-15-1. Det kommer endring i denne forskriften fra 2019.   Gaver fra tredjepart Nedenfor finner du en tabell med dagens regler og nye regler fra 2019. En viktig endring er at verdien av gaver fra tredjeparter inngår i de maksimale fordelsbeløpene. Som arbeidsgiver blir du fra 2019 ansvarlig for å fange opp, vurdere og eventuelt lønnsrapportere, beregne forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift av gaver fra tredjeparter.   Generell ordning/naturalytelse Vilkåret om at interne gaver må gis som ledd i en generell ordning videreføres. Dette vilkåret vil ikke gjelde for gaver som gis av en tredjepart. At gavene må være naturalytelser (ikke kontanter) vil fortsatt gjelde.   Tabell over dagens regler og de nye regler fra 2019     Dagens regler Nye regler fra 2019   Kun gaver fra arbeidsgiver. Gaver fra arbeidsgiver og tredjepart. Ansettelsestid Kr   8 000 Kr 12 000 - Gullklokke m/inskripsjon Ansettelsestid: 25, 40, 50 og 60 år Kr  8 000 Ansettelsestid: 20 år og deretter hvert 10. år Bedriften er 25 år eller delelig med 25 Kr  3 000 Kr  4 000 Bedriften er 50 år eller delelig med 50 Kr  4 500 Foreslått opphevet i høring. Ikke nevnt i prop.86 LS Ansatt fyller 50, 60, 75 eller 80 år Kr  3 000 Kr  4 000 Ansatt fyller 50 år og deretter ved runde år Ansatt slutter etter minst 10 år i bedriften Kr  3 000 Kr  4 000 Ansatt går av med pensjon Kr  3 000 Kr  4 000 Ansatt gifter seg Kr  3 000 Kr  4 000 Forslags-premie Kr  2 500 Oppheves Andre gaver (julekurv, sommergave etc.) Kr  1 000 Kr  1 000 Oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi (rimelig flaske vin, blomster og konfekt) Skattefritt Skattefritt Verdi over beløpsgrensene Skattepliktig Skattepliktig     ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Utenriksdepartementet (UD) ville pålegge sine ansatte å forskuttere kostnader til flybilletter og hotellovernattinger når de var på tjenestereise. Norsk Tjenestemannslag (NTL) mente at staten som arbeidsgiver ikke kunne pålegge ansatte å forskuttere slike kostnader. Løpende belastet Kostnader til flybilletter og hotellovernattinger kunne dreie seg om betydelige beløp, og utgiftene til flybilletter ble løpende belastet den enkelte ansatte ved forfall, mens reiseregningen først inngis etter at tjenestereisen er avsluttet. I sum var dette forhold som innebar at mange opplevde at den personlige økonomien ble uoversiktlig. Det var ikke innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme en slik ordning, mente NTL.   Tingretten/Lagmannsretten Saken ble brakt inn for rettsapparatet. Dom ble avsagt i Oslo tingrett i 2015, og i Borgarting lagmannsrett i 2018, hvor NTL/LO i begge instanser fikk medhold i at det ikke er innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme at ansatte skal forskuttere kostnader til flybilletter og hotellovernattinger. Høyesteretts ankeutvalg Staten ved UD anket Borgarting lagmannsretts dom av 30. april 2018. Høyesteretts ankeutvalg har 10. juli i år avvist anken. Dermed er lagmannsrettens dom rettskraftig.   Betydning for deg som arbeidsgiver? Dette vil også ha betydning for private virksomheter. Arbeidsgiver kan, etter denne dommen, ikke kreve at de ansatte forskutterer kostnader til flybilletter og hotellovernattinger på tjenestereiser. Selvfølgelig kan bedriften og de ansatte bli enige om en ordning der de ansatte forskutterer slik kostnader.   Blir bedriften og de ansatte ikke enige om en slik ordning, kan altså ikke arbeidsgiver pålegge de ansatte å forskuttere slike kostnader. Enten må faktura da sendes direkte til arbeidsgiver, eller de ansatte må få disponere firmakort. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   I revidert budsjett som ble lagt frem 15. mai har regjeringen foreslått flere endringer i reglene for skattlegging av naturalytelser.   Hvorfor endringer? Endringene skal bl.a. bidra til en klargjøring av arbeidsgivers plikter når ansatte i arbeidsforholdet mottar naturalytelse fra andre enn arbeidsgiver selv. Etter departementets vurdering vil det også gi en klarere avgrensning slik at det blir lettere for arbeidsgiver å vite når det foreligger skattepliktige rabattordninger.   Når vil endringene gjelde fra? For at arbeidsgivere skal få tid til å gå gjennom regler og rutiner for ytelser til de ansatte, legger regjeringen opp til at endringene skal gjelde fra inntektsåret 2019.   Naturalytelser Naturalytelser er alle ytelser i et arbeidsforhold som ikke er kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler. Fordel i form av naturalytelser i arbeidsforhold er som hovedregel skattepliktig inntekt.   Personalrabatter Når det gjelder skattefrie personalrabatter er det foreslått at rabattene skal verdsettes ut fra omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet. Det betyr at en fordel på personalrabatter vil være lik for alle, uavhengig av hvor i produksjons- eller salgskjeden arbeidstaker er ansatt.   Skattefri personalrabatt kan ikke overstige 50 prosent av prisen på varen eller tjenesten. I tillegg vil det bli innført en øvre beløpsgrense for hvor mye den samlede verdien av slike rabatter arbeidstaker kan motta skattefritt i løpet av året. Denne beløpsgrensen vil bli fastsatt i tilknytning til statsbudsjettet for 2019.   Nytt for deg som arbeidsgiver Det nye forslaget pålegger deg som arbeidsgiver å foreta forskuddstrekk, betale arbeidsgiveravgift og rapportere skattepliktige fordeler som ansatte får gjennom arbeidsforholdet fra andre, som f.eks. dine leverandører, kunder mv.. Her må du som arbeidsgiver ha oversikt over alle rabatter ansatte får, både i din bedrift og rabatter gitt av kunder/leverandører. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Fellesordningens vedtekter må endres for at dette trekket skal redusere premiegrunnlaget. Når dette er tatt med i vedtektene, vil faktura for neste kvartal bli redusert med trekket i lønn som ble gjort i forbindelse med utbetalingen av feriepenger. Premiemodellen vil sørge for at samlet premie for 2018 blir korrekt.   Kilde: Fellesordningen for AFP ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Sluttvederlagsordningen stenges fra og med 01.01.2019 og skal avvikles.   Sluttvederlagsordningen skal omdannes til et slitertillegg. Slitertillegget gis arbeidstakere som tar ut Privat AFP ved 62, 63 eller 64 år, og som ikke har arbeidsinntekt ved siden av pensjonsutbetalingene. Denne ordningen etableres fra 01.01.2019 for årskullene fra og med 1957.   Informasjon om etableringen av slitertillegget vil bli gitt på www.afp.no ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Når du avgjør tidsrommet lønnen gjelder for, skal alle dager i tidsrommet regnes med, også fraværsdager som lørdager, søndager og hellig- og høytidsdager. For ansatte som jobber deltid, og hvor avregningsperioden er en måned, skal måneds-tabell benyttes.   Når ansatte avvikler ferie, skal feriedagene ikke regnes med i avregningsperioden.   Eksempel: Lønn avregnes en gang hver måned, og månedstabell benyttes. I juni skal den ansatte avvikle 12 dager ferie, og ha lønn for to uker. Ved utbetaling av lønn for disse to ukene, må du endre fra månedstabell til 14-dagers-tabell.   Trekk-tabellene skal benyttes slik:   Antall dager det betales lønn for Tabelltype Minst 25 dager - maks 1 måned og 3 dager Månedstabell 18 til 24 dager Uketabell for 3 uker 11 til 17 dager 14-dagers-tabell 5 til 10 dager Uketabell Inntil 4 dager passende dag-tabell   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Det er altså forbudt å kjøpe renholdstjenester fra virksomhet som ikke er godkjent. Dette gjelder og virksomhet uten ansatte (enkeltpersonforetak).   Alle renholdere skal ha HMS-kort Alle renholdere som jobber i godkjente renholdsvirksomheter skal være utstyrt med HMS-kort fra Arbeidstilsynet. HMS-kortet skal bæres synlig når de er på jobb. Hensikten er å identifisere hvem man er, hvem man arbeider for, og at dette er en godkjent renholdsvirksomhet   Hvilke regler gjelder for deg som kjøper renholdstjenester? Du plikter å sjekke at firmaet du kjøper renholdstjenester fra står oppført som godkjent i renholdsregisteret. Du plikter å informere renholdsleverandøren i dine kontrakter om at renholderne minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter. Dersom du driver næringsvirksomhet, og dersom det ikke brukes underleverandører, har du en plikt til å påse at allmenngjøringsforskriften etterleves. Innleide renholdsarbeidere fra bemanningsforetak skal likebehandles. Dette betyr at de skal gis lønn og feriepenger og arbeidstid/ arbeidstidsordninger som om de hadde vært ansatt hos innleier. Du kan bli holdt økonomisk ansvarlig for brudd på reglene om likebehandling. Innkjøp av renholdstjenester fra ulovlig renholdsholdsvirksomhet kan medføre straffeansvar for din virksomhet (foretaksstraff) og for enkeltpersoner.   Kilde: Arbeidstilsynet.no ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Feriepenger av sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, pleiepenger og omsorgspenger beregner NAV i mai året etter opptjeningsåret.   Ordinære refusjoner og feriepenger K27 for mai inneholder refusjon av feriepenger opptjent i fjor i tillegg til de ordinære refusjonene for mai. Perioden som benyttes på feriepenger er 1. til 31. mai i år.   K27 inneholder ikke informasjon om hvilke perioder som inngår i grunnlaget for feriepengeberegningen.   Ny beregning ved endring i grunnlaget Dersom ytelsen for perioder som inngår i grunnlaget blir endret etter hovedkjøringen i mai, vil tilfellet inngå i ny beregning av feriepenger på et senere tidspunkt. Utbetaling eller trekk av for mye utbetalt vil komme på K27 den måneden ny beregning er gjort. Perioden som benyttes på feriepenger er den samme som ved hovedkjøringen.   Kodeverdier for feriepenger på K27 E: Foreldrepenger adopsjon feriepenger F: Foreldrepenger fødsel feriepenger G: Svangerskapspenger feriepenger H: Sykepenger feriepenger I: Forsikret i arbeidsgiverperioden feriepenger J: Stort sykefravær feriepenger K: Gravide feriepenger M: Omsorgs og pleiepenger feriepenger   Kilde: Nav.no   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Det nye grunnbeløpet (G) øker fra kr 93 634,- til kr 96 883,- fra 1. mai 2018. Dette er en økning på kr 3 249,- , som tilsvarer 3,47 %.   3/5 G                    =   kr    58 130,- 2 G                        =   kr  193 766,- 6 G                        =   kr  581 298,- Gjennomsnitts G  =   kr    95 800,-   Her har du oversikt over grunnbeløpet (G) fra 1967 til i dag. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Refusjon - arbeidstakers abonnement Hvis arbeidstaker får dekket bredbånd hjemme av arbeidsgiver, er dette en skattepliktig fordel som reguleres av regelverket for elektronisk kommunikasjon (ek-tjeneste). Den ansattes skattepliktige fordel ved arbeidsgivers dekning av ek-tjeneste begrenses i utgangspunktet til maksimalt kr 4 392,- pr år - uavhengig av antall tjenester.   ​Hvordan arbeidsgiver i praksis skal fordelsbeskatte avhenger av hvordan arbeidsgiver dekker tjenesten. Hvis abonnementet står i ansattes navn, foreligger det en refusjon. Ved refusjon legges det faktiske refunderte beløpet inn som trekkpliktig fordel når dekningen skjer, inntil den skattepliktige grensen på kr 4 392,- er nådd. Dette gjelder både hvor arbeidstaker dekker fakturaen selv og får beløpet refundert, og hvor arbeidsgiver dekker beløpet direkte.   Tjenstlig behov En forutsetning for at beskatningen stopper ved kr 4 392,- er at den ansatte har tjenstlig behov for ek-tjenesten.   Hvis det ikke foreligger et tjenstlig behov for å ha bredbånd hjemme, vil hele beløpet arbeidsgiver refunderer være skattepliktig. Beløpet innberettes da som lønn og ikke som ek-tjeneste.   Dokumentasjon - elektronisk bilag Refusjon av utgifter til bredbånd må dokumenteres med bilag. Når den ansatte er abonnent, kan elektronisk bilag leveres på vanlig måte. Hva gjelder når arbeidsgiver mottar et bilag hvor abonnenten er f eks samboer/ektefelle? (Arbeidsgiver kan si at det er en forutsetning for refusjonen at fakturaen står i den ansattes navn). For at dekningen skal anses som ek-tjeneste i skattemessig forstand, og beskatningen stoppe ved kr 4 392,-, må arbeidsgiver be om en bekreftelse fra samboer/ektefelle om at han/hun ikke har dekning hos sin arbeidsgiver, eventuelt at arbeidsgiveren til samboeren/ektefellen bekrefter dette. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Norske myndigheter arbeider for tiden med å innlemme EUs personvernforordning (GDPR) i EØS-avtalen og gjennomføre forordningen i en ny norsk personopplysningslov.   Justis- og beredskapsdepartementet jobber for at den nye personopplysningsloven skal kunne settes i kraft så snart som mulig etter at Stortinget har fattet lovvedtak.   Stortinget har satt opp saken til debatt og vedtak 22. mai. Det kan ikke påregnes at loven vil kunne settes i kraft allerede den 25. mai, som er tidspunktet forordningen begynner å gjelde i EU.   Før loven kan settes i kraft må personvernforordningen ha trådt i kraft i EØS-avtalen. Dette forutsetter igjen at EU har ferdigbehandlet EØS-komiteens beslutning, og at alle EØS/EFTA-landene har vedtatt komitebeslutningen og opphevet eventuelle konstitusjonelle forbehold.   Når tidspunktet for EØS-komiteens beslutning er klart vil et mer nøyaktig ikrafttredelsestidspunkt i Norge kunne angis. ... View more